Leder nr. 10 - 2008  
 

 

Heia Norge!

DET GÅR MOT JUL. Lutefisken glir ned som aldri før. I år spiser vi ca. 3.100 tonn av denne skjelvende delikatessen, som man enten elsker eller hater. Hvor mye øl og akevitt som følger med, over­later vi til Argus å holde styr på. Sesongen starter tidlig. De første lutefisklagene trommes sammen i september, og siden går det slag i slag. Lutefisken er uten tvil den mest populære sjømaten i julesesongen.
Nylig fikk vi vite at det velter en sjømatbølge over middagsbor­dene i Norge. For første gang på 20 år spiste vi ifjor mer fisk til middag. I snitt hadde Ola og Kari 98 fiskemiddager, syv flere enn året før. I sum ga det en økning på hele 30 millioner måltider. Også i jula spiser vi mye fisk. Over 80 prosent har sjømat til middag en eller annen gang i løpet av denne høytiden. Men på selve juleaften må sjømaten fortsatt vike. Ribbe og pin­nekjøtt dominerer fullstendig, og står for nesten 80 prosent. Tar vi med andre kjøttretter blir andelen over 90. Fisken utgjør ynkelige 4 prosent, og består nesten uten unntak av fersk torsk eller lutefisk. En og annen original serverer også kveite eller laks til middag på juleaften.
Men ser vi jula under ett, blir sjømaten stadig mer populær. Som pålegg og til frokost og lunch spiser vi laks og ørret i alle varianter, mye sild og reker, fiskemat, sei, kveite og hummer. Nåja; av det siste blir det kanskje ikke så mye akkurat i denne jula. Men i en måned da vi ellers stapper i oss mye feit og usunn mat, er de fleste nøye med å sette frem også sunn og helseriktig kost. Og da stiller som alle vet sjømaten i en særklasse.

 

DET HAR ALDRI VÆRT fint å selge fisk på hjemmemarkedet. Helst skulle man ha et konsul-skilt på kontordøra fra en eller annen eksotisk stat i Karibien som fortalte at man drev eksport. Alt for lenge har hjemmemarkedet vært et slags dumpingmarked for den fisken som ikke var god nok for kundene i andre land.
Denne holdningen har nok fortsatt sine tilhengere, men de blir stadig færre. Regnet i grossistverdi blir det i år omsatt sjømat i Norge for over 6 milliarder kroner. Det betyr at hjemmemarkedet er næringens desidert største. Til Frankrike, som kommer på en god andreplass, eksporterer vi til sammenligning for 4 milliarder. Som enkeltmarked er altså Norge 50 prosent større enn nummer to. Forbruket av fisk i Norge har økt jevnt og trutt de siste 10-15 årene, med noen få unntak. I dag spiser vi 23 kilo pr. innbygger, regnet i produktvekt. De tre mest populære produktene er reker med skall, laksefilét og fiskepudding. Snittprisen på grossistnivå er nesten 60 kroner. Snittprisen på den fisken vi eksporterer er bare 17 kroner. Til Frankrike er den 30. Uansett hvordan vi regner er altså den sjømaten vi omsetter i Norge vesentlig mer bearbeidet og bedre betalt enn den sjømaten vi eksporterer.
Norge er med andre ord blitt et foregangsmarked. Det er størst, best betalt og mest avansert. Dersom den som skal erobre verden først må lykkes på hjemmemarkedet, skulle med andre ord utgang­spunktet nå være det beste.

REGNET I GROSSISTVERDI har omsetningen av sjømat økt med nesten 6 prosent pr. år siden årtusenskiftet. Det er først og fremst frossenfisken som har fremgang, men også andelen av bearbeidet fisk. Myndighetenes ferskfiskstrategi har hittil gitt magre resultater. Den hele, ferske fisken er nærmest historie. Ingen kjøper lenger torsken som den er. Alle sier riktignok at de vil ha ferske produkter. Men i praksis er frossenfisken lettere å få tak i, har jevnere kvalitet og flere produktvarianter.
De store dagligvarekjedene overgår hverandre med å rose sjømatens fortreffelighet. Alle satser på fisk. Mentaliteten har helt endret seg. Før var fisk ofte lokkemat til lav pris, og hadde status deretter. I dag er fisk trendy og helseriktig. Kort sagt; sjømatmarkedet i Norge har forandret seg kapitalt i løpet av noen få år.
Det er mange årsaker. Den viktigste er sannsynligvis at folk gjerne vil spise mer fisk. Helseaspektet har slått igjennom for fullt. Så har Eksportutvalget for Fisk kommet mer aktivt på banen. Bare fra 2007 til 2009 vil markedsinnsatsen i Norge fordo­bles, fra 10 til 20 millioner kroner. Strukturendringene i lever­andørleddet må også nevnes. Gjennom Lerøy Seafood Group og fusjo­nen mellom Domstein Enghav og Naustvik har vi fått to gigantiske aktører på hjemmemarkedet som er i stand til å møte dagligva­rekjedenes krav. De er landsdekkende og leveringsdyktige, og kan drive produktutvikling og innovasjon. Lerøys «lakseremse» er et godt eksempel. Denne nyvinningen har slått fantastisk godt an, og har ført til at frosset laksefilét er det produktet som øker mest.
Vi har brukt overskriften «Heia Norge!». Må den lærdommen og utviklingen norske fiskeleverandører har opplevd på hjemmemarke­det de siste 6-7 årene også smitte over på eksporten. Men aller først; la oss spise fisk til middag på juleaften. Det er redaktørens budskap til sine lesere midt i desember!