Leder nr. 10/11 - 2012  
 

 

Pelagisk kollaps?

DE ER BLITT BEDRE. Men fortsatt er det mye de ikke vet. Dessuten er de uenige. Ikke bare seg imellom i Norge, men med kollegene både i EU og Russland.
Havforskning er ingen eksakt vitenskap. Den påvirkes av en rekke forhold som forskerne verken kan kontrollere eller forutse. Den er også politikk. Kampen om kvoteandeler dreier seg om milliarder av kroner. Store økonomiske interesser står med andre ord på spill, og det påvirker selvfølgelig de forskningsmessige priori­teringene. Hvorfor bruke mye penger på å forske frem resultater som svekker egne argumenter i de tøffe kvoteforhandlingene? Vi mener selvsagt ikke at det jukses med resultater og metoder. Men de som styrer pengesekkene har klare oppfatninger om hva man har største egennytte av å finne ut.
Vi har fulgt norsk havforskning relativt tett i snart 40 år. På 1970- og 1980-tallet mente vi at mye av forskningen knapt fort­jente karakteristikken «kvalifisert gjetning». Bestandsestimater og årsklassestyrker måtte endres nesten hvert eneste år, og i perioder var Havforskningsinstituttet (HI) totalt ute å kjøre. De siste 10-15 årene kan det synes som om forskerne har fått litt mer orden i sysakene, selv om man åpenbart har slitt både med torsken og kolmula, for å ta to eksempler. Russiske forskere mente torskebestanden var underestimert og hadde sannsynligvis rett. Fiskerne mente kolmula tålte vesentlig større kvoter enn forskerne anbefalte, og beviste at de hadde rett.

 

I DAG ER DET STOR usikkerhet om situasjonen til de pelagiske bestandene i våre farvann. I Norge synes de fleste forskerne å være enige om at makrellbestanden er vesentlig større enn det ICES mener. Det er usikkerhet om kolmula og stor bekymring for bestandsutviklingen til nvg-silda. Erfarne forskere ved HI i Bergen mener faktisk at hele det pelagiske økosystemet er ute av balanse. Beitepresset er blitt for stort, og i kampen om mat er det særlig den store silda som taper. Beregninger viser at silde­bestanden kan være i ferd med å kollapse, og at dette skjer tre ganger raskere enn da bestanden forsvant på slutten av 1960-tallet. Men forskerne er uenige om dramatikken. De mest pessimis­tiske frykter det kan bli nødvendig med et omfattende uttynnings­fiske av makrell og kanskje også kolmule, for å lette beitepres­set og øke bestandene av plankton og raudåte i Norskehavet. Det kan være snakk om å fiske ut mange millioner tonn i løpet av kort tid.
Vi fryser nedover ryggen. Havforskerne har snakket om behovet for flerbestandsforvaltning i snart en liten mannsalder. Til nå har de knapt vært i nærheten av å skaffe seg nok kunnskaper til å gjennomføre en slik strategi. Og så begynner enkelte forskere plutselig å snakke om at det kan bli nødvendig å fiske opp kansk­je halvparten av all makrell i havet som ledd i en slik fler­bestandsforvaltning.
Skummelt, skummelt!

DEN DRAMATISKE HYPOTESEN er med andre ord at sildebestanden kollapser på grunn av en gigantisk makrellbestand som tømmer matfatet. Denne hypotesen har allerede vært med på å halvere aksjekursen til Norway Pelagic. Vi vet ikke om den er rett. Vi vet ikke engang om makrellbestanden er større enn det ICES hevd­er, eller om det er mindre plankton og raudåte i havet enn nor­malt. Skjønt det er ikke så farlig. Det er jo ikke redaktøren i Norsk Fiskerinæring som fastsetter kvotene på pelagisk fisk.
Det dramatiske er at heller ikke havforskerne vet om hypotesen er rett eller gal, og enda verre — at de åpenbart er dypt uenige om situasjonen.
Slik kan vi ikke ha det!
Når forskere krangler går det veldig lett prestisje i det. Vi forventer at den politiske ledelsen i Fiskeri- og kystdepartemen­tet sørger for at intern strid og prestisjehensyn ikke hindrer at Havforskningsinstituttet blir tilført og bruker de ressursene som trengs for å avklare hva som faktisk er i ferd med å skje i de pelagiske bestandene. Her står det utrolig mange penger på spill.
Vi merker oss forøvrig at Fiskebåtredernes Forbund er av samme oppfatning. I desember sendte Forbundet brev til departementet og ba om at man prioriterer forskningen på viktige bestander som makrell og nvg-sild. I følge Fiskebåt er det også nødvendig med økt forskning på ulike bestandsinteraksjoner i økosystemet.
Ledelsen kunne med fordelt ha brukt vesentlig sterkere ord.
2013 kan bli et skjebneår for pelagisk sektor. Vi håper det for all del ikke. Men skyldes det mangel på penger eller uvilje til å følge opp og sjekke en kontroversiell hypotese, vet vi hvor ansvaret skal plasseres.
Godt nytt år!