Leder nr. 10/11 - 2015  
 

Nytt knallår

 

EN GOD NORSK DAG. Etter seks remiser på rad tok Magnus Carlsen enda en gang knekken på erkerival Hikaru Nakamura i London Chess Classic, og i Danmark feide det norske damelandslaget gulvet med Spania i håndball-VM. Men her redaktøren ligger i godstolen foran TV med PC-en på magen, må han for egen del konstatere at 2015 ble et «annus horribilis». Andre halvår har vært et mareritt med ødelagt rygg. Prolapsen kom i juni og siden har han knapt vært ute av huset. Ryggen blir heldigvis bedre, men det går sakte, sakte. Det er som å se seg i speilet hver dag. Man blir litt eldre, men uten å merke det.
For norsk sjømatnæring har 2015 vært et strålende år, mye takket være gunstig kronekurs og lav oljepris. Fiskerne i Råfisklagets distrikter økte inntektene med 20 prosent fra 2013 til 2014, og med nesten like mye i år. Til sammen får de utbetalt nærmere 7,8 milliarder kroner i 2015, hvilket er suveren rekord — 1,3 mil­liarder mer enn i 2014 og 2,3 milliarder mer enn for to år siden. Sildelaget har økt sin omsetning med 7,5 prosent i 2015, på tross av kvotekutt på NVG-sild og makrell. Lakseoppdretterne sliter med lus og sykdom, men økte produksjonen med rundt 40.000 tonn og fikk halvannen krone bedre betalt pr. kilo. Alt i alt blir 2015 et nytt år med rundt 10 milliarder kroner i pluss for denne delen av næringen. Det er nesten ikke til å tro. Den totale eksportverdien av norsk sjømat lander på ca. 75 milliarder kroner, seks milliarder mer enn i 2014. For norsk sjømatnæring blir 2015 noe ganske annet enn et «annus horribilis».
Men nå er det historie.

 

HVA KAN VI SÅ forvente av 2016?
Mye vil avhenge av kronekurs, rentenivå og oljepris. Skal vi tro ekspertene — og hvorfor ikke — er det lite som tyder på dramatiske endringer på disse områdene. Oddsen er sannsynligvis større for at kronekursen svekker seg i året som kommer enn at den stiger. I så fall burde alt ligge til rette for et nytt år med gode priser på norsk sjømat. Lakseproduksjonen vil ikke øke så mye som etterspørselen, det blir ikke mer torsk, litt mer sild og litt mindre makrell og kolmule. Markedsmessig må næringen fortsatt forholde seg til importstopp i Russland og sure kinesere. Konsekvensene på sikt av den omfattende handelsavtalen som nå forhandles frem mellom EU og USA (TTIP) er vanskelig å spå. Men TTIP vil uansett ikke få betydning i 2016. Vår konklusjon er med andre ord at verden fortsatt vil smile bredt til de som lever av produksjon og salg av sjømat i Norge.
Vi håper det gjelder oss også!
På det fiskeripolitiske området vil 2016 bli preget av to dominerende saker. I første halvår behandlingen av stortingsmeldingen om en konkurransedyktig sjømatindustri, i andre halvår Eidesen-utvalgets rapport om kvotesystemet i flåteleddet og innføring av skatt på ressursrenten. Etter planen skal utvalget avgi sin innstilling senest 30. september. Vi tror Stortinget vil avvise alle forslag om endringer i fiskesalslagslova og slutte seg til det regjeringen foreslår om leverings-, bearbeidings- og aktivi­tetsplikter for trålfanget råstoff. Kort sagt; det blir en udra­matisk behandling av den nye stortingsmeldingen til våren. Likeledes har vi vondt for å tro at Eidesen-utvalget vil komme med så mange dramatiske endringsforslag til dagens kvotesystem. Det har vært utviklet over mange år, og har stor oppslutning og legitimitet i næringen. Flertallet i Tveterås-utvalget foreslo å fjerne alle kvotetak, hvilket raskt viste seg å være politisk utopi. Dette har naturligvis Eidesen-utvalget fått med seg. Om tiden er inne for å skattlegge ressursrenten i fiskeriene, noe Høyre vedtok som prinsipp alt i 2001, er tvilsomt. Vi antar at Eidesen-utvalget vil foreslå dette, men en slik gjennomgripende fiskeripolitisk endring vil ikke bli behandlet av våre fremste folkevalgte før i neste stortingsperiode. Om vi får skatt på ressursrenten og i tilfellet hvilken utforming den får, må vi fortsatt vente noen år på å få vite

ANDRE FISKERIPOLITISKE spørsmål som vil prege debatten i 2016 er Havbruksfondets innretning, soneinndelingen i oppdrett og strukturkvoter for fartøy under 11 meter. Vi tror kommunene ender med 70 prosent av inntektene fra salg av nye matfiskkonsesjoner, hvorav noe fordeles likt på alle kommuner med oppdrettsvirksomhet, noe etter hvor stor oppdrettsaktivitet man har fra før. Vi håper myndighetene vi lytte til oppdretternes talsmenn og etablere en soneinndeling næringen kan leve med, og forventer at fiskeriministeren — etter Norges Fiskarlags klare vedtak på Landsmøtet i november — vil foreslå struktur under 11 meter.
Og så håper vi selvfølgelig at den omfattende gjennomgangen av sildeforskningen vil bekrefte at forskerne har tatt feil og at nvg-bestanden er mye større enn ICES og HI har ment til nå. Dette svært etterlengtede svaret bør vi få om noen måneder.
De som lurer på hva som vil skje av strukturering i sjømatnæringen i året som kommer, bør lese artikkelen fra side 101. Redaktøren har lite å tilføye til det som fremkommer her, og avslutter 2015 med å ønske alle lesere et riktig godt nytt år.