Leder nr. 10 - 2017  
 

«Morgenbladet » på farten igjen

«MORGENBLADET» HAR VÆRT frempå igjen. I sommer handlet det om forbannede lakseforskere, denne gangen har Oslo-avisen tatt for seg Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHL). I 2019 fyller «Morgenbladet» 200 år. Avisen, som i dag har NHST Media Group som største aksjonær, og som sådan er en søster av «Fiskeribladet», har hatt en flott opplagsutvikling de senere årene — fra under 6.000 på tampen av 1990-tallet til nærmere 30.000 i dag. Få om noen andre mediebedrifter kan vise til noe lignende. Avisen har rundt 115.000 lesere på papir og nett. Det kan også nevnes at vår redaktør startet sin karriere i «Morgenbladet». Det var i 1978, helt på tampen av smått legendariske major Chr. Christensens redaktørtid -- bedre kjent som CC. Det er ikke så rent få pressefolk i Norge som har hatt «Morgenbladet» som sin første arbeidsplass.
Når man skuer ut over nesten tomme pressebenker på landsmøtene i Norges Fiskarlag og Sjømat Norge — der sitter snart bare «Fiskeribladet» og «Norsk Fiskerinæring», kan man ikke annet enn å applaudere at en riksdekkende og tross alt ganske innflytelsesrik avis som «Morgenbladet» velger å bruke så mye trykksverte på sjømatnæringen. Intensjonene er sikkert gode, men resultatene til nå akk så miserable. Kritisk journalistikk er bra, men har en lei tendens til å tryne dersom resultatet er bestemt på forhånd. Da blir det som kunne vært konstruktiv kritikk som oftest tapre forsøk på å bekrefte egne oppfatninger og fordommer. I sommer brukte «Morgenbladet» rundt 30 misfornøyde lakseforskere som alibi for å hevde at kritiske forskerrøster systematisk blir tiet i hjel. Alle som snakker oppdrettsnæringen i mot, blir motarbeidet og holdt nede. Det er ikke vanskelig å finne misfornøyde forskere i Norge. Men de «Morgenbladet» hadde gravd frem var stor sett forbannet på egne forskningsinstitusjoner som ikke ga dem den oppbackingen, friheten og finansielle støtten som de selv mente å fortjene. Det var altså ikke oppdretterne det var noe i veien med, men egne sjefer. «Morgenbladet»s kritikk av oppdrettsnæringen var således langt på vei skivebom.

NÅ ER DET ALTSÅ FHF som har havnet under «Morgen-bladet»s lupe. Og dommen er hard. «Hundrevis av millioner fordeles uten anbud. Forskere håndplukkes, negative resultater blir forsøkt skjult og prosjekter går til forskere med aksjer i næringen.» Slik innledes artikkelen om FHF, som inngår i «Morgenbladet»s serie om hva som skjer når forskere gjør funn som kan ødelegge for veksten i oppdrettsnæringen.
FHF ble etablert i 2001 på oppfordring fra næringen selv. Mange var misfornøyd med at alt for mye av fiskeriforskningen i Norge skjedde på forskernes premisser — ikke næringens. Omfangsrike artikler på engelsk i prestisjefylte utenlandske forskningspubli­kasjoner var ikke nødvendigvis det næringen hadde mest bruk for og nytte av. Alt for lite av forskningskronene viste seg igjen i håndfaste og nyttige resultater. Både Norges Fiskarlag og FHL ønsket derfor å innføre en lovpålagt avgift til finansiering av relevant FoU. Ved å bruke egne penger kunne man styre innsatsen dit det virkelig var bruk for den. Kall det gjerne næringsvennlig forskning!
Rett nok passerer forskningavgiften statskassa på veien til FHF, og vil således rent juridisk tilhøre staten. Men helt fra start har både næringen og myndighetene oppfattet dette som næringens penger. At FHF er organisert som et statlig forvaltningsorgan eid av Nærings- og fiskeridepartementet endrer ikke på dette. Forskningsavgiften går uavkortet til FHF. Staten plusser ikke på en eneste krone. FHF er heller ikke en del av statsbudsjettet. Samtlige styremedlemmer skal komme fra næringen, herunder også styreleder. Alle fagutvalg, som i praksis bestemmer hvordan pengene skal brukes, styres også av næringen selv.
«Morgenbladet»s innfallsvinkel er at FHF er et rent statlig organ, og at pengene følgelig tilhører det offentlige. Med dette utgangspunktet kan vi langt på vei forstå avisens kritikk av at mange oppdrag fordeles uten anbud, at forskere håndplukkes og at man ikke er så ivrige på å offentliggjøre negative resultater. Men om utgangspunktet er at dette er næringens egne penger, mener vi at FHF står langt friere til å disponere midlene, til å velge forskere man selv har tillit til og forskningsprosjekter som næringen kan ha nytte av. «Morgenbladet»s kritikk faller følgelig på stengrunn fordi utgangspunktet er galt. At det selvsagt finnes mange forskere som er sure over at de ikke får oppdrag fra FHF eller som mener at FHF ikke prioriterer de rette prosjektene, har avisen helt sikkert rett i. At eksperter på forskningsetikk vil hevde at statlige forvaltningsorganer heller ikke kan operere som FHF, tar vi også for gitt. Men igjen; dette er næringens egne penger. Disse må man kunne bruke som man vil! Om næringen er misfornøyd med den måten FHF jobber på, er det bare å velge et nytt styre. Så må man gjerne mene at FHF bør bruke mye mer penger på å avdekke alle uheldige sider ved norsk sjømatnæring. Men det mener altså ikke næringen selv.