Leder nr. 11/12 - 2013  
 

 

Malurt i begeret

I DISSE DAGER kommer eksporttallene for 2013. Norges sjømatråd vil rapportere om en fantastisk ny rekord. Etter et par år med svak nedgang, spratt eksportverdien i 2013 opp med ca. 10 milliarder kroner. Da nyttårsrakettene fløy til himmels hadde vi eksportert fisk og sjømat fra Norge for godt over 60 milliarder kroner. I skrivende stund tipper vi fasiten vil havne et sted mellom 61 og 62 milliarder. Legger vi alle disse kronene oppå hverandre blir den nederste helt flat. Da skulle man tro at champagnen smaker ekstra godt, og at det bare er blide fjes å se der sjømatnæringens folk ferdes.
Vi liker ikke å helle malurt i begeret. 60 milliarder er tross alt 60 milliarder, uansett hvordan man regner og summerer. Men vi kommer ikke bort fra det faktum, at eksportrekorden i 2013 ute­lukkende skyldes oppdrettslaksen — nærmere bestemt en prisop­pgang på ca. 12 kroner pr. kilo. I 2012 eksporterte vi laks for tett på 30 milliarder kroner til en snittpris for alle varianter på kr. 29,72. I 2013 passerer lakseeksporten 40 milliarder. Snittprisen er rundt 41 kroner. Tar vi også med ørreten, kan vi altså konstatere at hele økningen og mer til i eksportverdien skyldes oppdrettsfisken. Så enkelt er det.
Misforstå oss rett. Vi fryder oss selvfølgelig over den fantastiske utviklingen i oppdrettsnæringen. Her hjemme kan man av og til få inntrykk av at det eneste som teller er lakselus og rømming, og negative oppslag i media om alt som finnes av skumle stoffer i oppdrettsfisken. Kurt Oddekalv og hans like får ufortjent mye omtale. I realiteten kan forbrukerne rundt om i verden ikke få nok av den norske laksen. De elsker den. I 2013 solgte vi laks til nesten 100 land og til alle verdenshjørner. Men det er når alle piler peker rett til værs, at man bør være på vakt. Ingen trær vokser inn i himmelen. En prisstigning på nesten 40 prosent fra det ene året til det andre, er kort og godt ikke bra. Så kan vi selvsagt forsøke å overbevise hverandre om at situasjonen i år ikke er den samme som alle de andre gangene lakseprisen har økt kraftig, at det har skjedd et permanent skifte i etterspørselen, at produksjonsveksten ikke lenger vil bli så stor og at laksenæringens sykliske forbannelse følgelig er et tilbakelagt stadium.
Det tror ikke vi. 40 prosent prisøkning på ett år vil før eller siden slå tilbake — og svært ofte før. Det kommer til å skje denne gangen også.

Figur 1: Utviklingen i eksportverdi i faste 2013-kroner, 1993-2014.

Den grønne kurven viser eksportverdien av villfisk som prosentandel av den totale eksportverdien av sjømat fra Norge. Tallene for 2014 er våre estimater.

AT OPPDRETTSFISKEN STÅR for mer enn hele veksten, betyr også at eksportverdien av andre sjømatprodukter faktisk gikk ned i 2013. Det er heller ikke bra. Mens snittprisen på oppdrettslaks økte med 40 prosent, falt med 25 prosent på torsk, 11 prosent på sei og 12 prosent på sild. Ikke spesielt oppløftende, spør noen oss. Eksportverdien av klippfisk og saltfisk falt med over 500 millioner kroner, og av sild med over 1 milliard. Eksporten av reker gikk ned med over 350 millioner kroner, eller med nesten 70 prosent sammenlignet med 2012. Da er det like greit å droppe champagnen.
Faktum er dessverre at vi de siste 20 årene har sett oss litt blinde på den fantastiske utviklingen i oppdrettsnæringen. Vi har jublet over stadig nye rekorder, og glemt — eller kanskje for­trengt, at eksportverdien fra den tradisjonelle delen av næringen har stått omtrent bom stille. Dette har vi prøvd å illustrere i figuren. Den viser eksportverdien i faste 2013-kroner siden 1993. Helt til høyre har vi lagt inn et estimat for 2014, som sier at den totale eksportverdien vil øke til 70 milliarder, hvorav oppdrettsfisken vil stå for 50. Den blå delen av kurven viser eksporten fra den tradisjonelle delen av næringen, og er omtrent helt flat. Den røde viser eksporten av laks og ørret, og har med enkelte unntak bare steget og steget. Den grønne streken er interessant. Den viser hvor mange prosent eksporten av villfisk har utgjort av den totale eksportverdien. I 1993 sto villfisken for ganske nøyaktig 2/3-deler av totalen. I 2013 var andelen bare 30 prosent, og i vår prognose for 2014 vil den falle ytterligere til ca. 28 prosent.
Vi har ingen ønsker om at eksportverdien av oppdrettsfisk skal slutte å vokse. Tvert om. Men vi har et enda større ønske om at eksportverdien fra den tradisjonelle delen av næringen kan få et løft i årene som kommer. Det trenger den sårt!
Og med det setter redaktøren sitt siste punktum for 2013, og ønsker alle lesere et riktig godt og fremgansrikt nytt år.