Leder nr. 11 - 2007  
 

 

Lysende fremtidsutsikter

Å handle på Børsen er et sjansespill. Sålenge verdensøkonomien utvikler seg positivt — og det har den stort sett gjort de siste 50-60 årene, er det riktignok flere vinnere enn tapere. Men å spekulere i aksjer er minst like risikofylt som å spille Lotto. De børsnoterte selskapenes resultater og dagsform er selvsagt viktig, men tro ikke at det holder å studere regnskaper. Psykologi, forventninger, bjellesauer, rentenivå, oljepriser, amerikanske boliglån, naturkatastrofer og terrorisme er bare toppen av det isfjellet som bestemmer om aksjekurser går opp eller ned.
Noen vil si det hjelper med bransjekunnskaper, og det er kanskje riktig. I så fall må nok redaktøren av «Norsk Fiskerinæring» lære seg mer om fisk og havbruk. Våre forsøk på å spå kursutviklingen i fiskeriselskapene på Oslo Børs har ikke vært noen suksess, for å si det forsiktig. Vi sliter med å forstå børsens psykologi. Det begynte alt i 1985 da Jacob Stolt Nielsen tok Sea-Farm på Børs. Gode venner ville vite om fiskeoppdrett og Sea-Farm kunne være noe å satse på. Vi svarte naturlig nok ja. Det var et særdeles dårlig råd på det tidspunktet, og de som kjøpte aksjer tapte masse. Siden har vi voktet oss vel både for å råde andre og for å investere selv i fiskeriselskaper. Det siste mest av prinsipielle årsaker. Et fiskeriøkonomisk tidsskrift bør ikke eie aksjer i selskaper det kan bli aktuelt å skrive om.
Men vi har selvfølgelig gjort oss våre tanker om hvordan kursene vil utvikle seg. Da Pan Fish falt under 20 kroner i januar 2003, var vi f.eks. temmelig sikre på at bunnen var nådd. To måneder senere var kursen 4 kroner og i mai 2005 1 krone!
Aksjekurser er først og fremst betinget av fremtidig inntjening. Det skader selvsagt ikke at et selskap kan vise til gode resultater gjennom mange år, men det er kommende overskudd som teller. Derfor har gjerne de beste aksjemeglerne en nådegitt evne til å argumentere overbevisende og med entusiasme. Av og til er det nesten utrolig hvordan de klarer å hause opp en ide. Før IT-boblen sprakk kunne de mest fantasifulle prosjekter være verdsatt til flere hundre millioner kroner, ja endog milliarder. Og for å holde oss til «vår» bransje, var prisingen av Aker BioMarine til 5-6 milliarder kroner mest et resultat av kløktige meglertunger. I 2006 visste man jo knapt om det var mulig å fiske krill på en lønnsom måte, langt mindre hva man kunne lage av den.

Studer nøye kurven på forsiden av dette bladet. Den viser aksjeindeksen til de 12 fiskeriselskapene på Oslo Børs i 2007. Ifjor høst — fra august til desember — stupte indeksen nesten ut av siden. Papirverdier for over 20 milliarder kroner forsvant opp i røyk. Fra toppunktet i april til bunnpunktet i slutten av november ble verdien av fiskeriselskapene nesten halvert. Mens hovedindeksen steg med 12 prosent i 2007, falt fiskeriindeksen med 20. Fjoråret ble med andre ord et fryktelig år for mange av dem som investerte sine penger i fiskerisektoren. Gjett om de har forbannet fisk og havbruk opp og ned! Det gjelder særlig de som satset på Marine Harvest og John Fredriksen.
Aksjeanalytikerne har sikkert sine gode forklaringer. Lakseprisen falt jo med 4-5 kroner i løpet av året, det var mange utbrudd av PD på laks (pankreassykdom), «Saga Sea» fisket ikke like mye krill som forventet og prisene på fiskemel falt fra 1150 til 830 dollar pr. tonn.
Vi skal ikke gå ekspertene i rette. Spillet på Oslo Børs har vi som nevnt aldri helt skjønt. Det er mulig at fremtiden til fiskeri- og havbruksnæringen fortoner seg atskillig dystrere i dag enn for ett år siden for de som er aktive på børsen. For egen del gjør den overhode ikke det. 2007 var tidenes torskeår i næringen, vi eksporterte laks for mer penger enn noen gang og det var også økning i eksporten av pelagisk fisk. 2007 var kort og godt et knallår for fisk og havbruk. Og det kommer helt sikkert flere. Vi er riktignok litt bekymret for utviklingen i laksenæringen de neste par årene, men bortsett fra at lakseprisene sannsynligvis vil falle i 2008 og 2009, må vi nesten bruke solbriller for ikke å bli blendet av de gode fremtidsutsiktene. Mange av våre viktigste fiskebestander er i god forfatning, det forskes og utvikles nye arter i oppdrett som aldri før og forbrukerne i våre største markeder skriker etter mer fisk og sjømat. Mens Europas egentilførsel av fisk risikerer å bli halvert de neste 15-20 årene, ligger alt til rette for vekst i Norge. Strukturpolitikken har gitt gode resultater og vil gi svært god lønnsomhet i den tradisjonelle delen av næringen, både på sjø og land. At også norsk fiskeoppdrett har en lysende fremtid er vi overhode ikke i tvil om.
På denne bakgrunn blir den blodrøde fiskerihøsten på Oslo Børs en liten parantes i historien. Den forteller bare om kortsiktige spekulanter som ikke evner — eller ønsker — å se lenger enn til neste krusning på overflaten. Vi har sluttet å gi aksjeråd. Men en ting er vi hellig overbevist om; den som er på jakt etter en bransje med fremtiden på sin side og evne til å skape store over-skudd, bør satse på fisk og sjømat. Forøvrig ønskes leserne et fortsatt Godt Nytt År.