Leder nr. 11 - 2008  
 

 

Se lyst på det i valgåret 2009!

VI HAR SJELDEN VÆRT MER USIKRE på hva fremtiden vil bringe enn ved inngangen til 2009. Finanskrisen har satt en skikkelig støkk i oss. Det meste kan i prinsippet skje. Men vi holder fast ved at mye sitter mellom ørene. Dersom man er sterk nok i troen på at det blir krise og blodbad langs kysten, så blir det det. Vårt råd er derfor å se lyst på det. Massiv innsats fra myndighetene i de fleste industrialiserte land vil gi resultater. Folk skal uansett ha mat, og da er sjømat fortsatt det beste alternativet. 2009 kan bli et riktig godt år for norsk fiskeri- og havbruksnæring.
Hva vi vet helt sikkert om året som kommer, er at det skal være Stortingsvalg mandag 14. september. 1. januar hadde de rød-grønne sittet med makten i 1170 dager. Helga Pedersen kan ha rimelig god samvittighet. I fiskeripolitikken har hun stort sett gjort det regjeringen lovet i Soria Moria-erklæringen. Det skal hun ha ros for. Vi er jo ikke akkurat bortskjemt med politikere som gjør det de har sagt at de skal gjøre. Men det betyr ikke at de rød-grønne har ført en politikk vi er fornøyd med. Som alltid har Arbeider­partiet og SV alt for stor tro på offentlig styring og regulering, mens Senterpartiet gjør det som passer bøndene best. Vår næringspolitiske grunnholdning er at markedskreftene må styre utviklingen i fiskeri- og havbruksnæringen. I det ligger kort og godt at bedriftene må få lov å tilpasse seg de kravene kundene stiller. Over tid kan bare konkurransedyktige og lønnsomme bedrifter sikre bosetting og sysselsetting langs kysten. Det kan ikke politikerne «regulere» frem.

 

FISKARLAGSFORMANN REIDAR NILSEN VILLE gjerne stille til Stortingsvalg for Arbeiderpartiet i Finnmark. Han nådde ikke opp i nominasjonen, men fikk iallefall frem hvor han har sine politiske sympatier. FHL-leder Ole-Eirik Lerøy har gitt klar beskjed om at han ønsker et regjeringsskifte til høsten, slik at Høyre igjen kan få en sentral plass rundt Kongen bord. Det er vel omtrent som forventet. Selv om styreledernes personlige oppfatninger nødvendigvis ikke reflekterer hva organisasjonene står for, er det ingen dristig påstand at Norges Fiskarlag alt i alt foretrekker en rød-grønn regjering, mens FHL helst vil ha en borgerlig. Finanskrisen har snudd opp ned på mye, men ikke på dette!
Den første forsmaken på årets valgkamp får vi allerede tirsdag 20. januar under Sjømatdagene på Hell. Da møtes de fiskeripolitiske talsmennene for partiene på Stortinget pluss Roy Waage fra Kystpartiet til duell. Dessverre får vi nok ingen avklaring på borgerlig side. Slik det ser ut i dag vil Høyre vente til etter valget med å avklare forholdet til FrP. Vi tror det er en tabbe, selv om partiets valgstrateger mener det motsatte.
Hva bør så årets valgkamp gi fiskerinæringens aktører svar på?
Plassen tillater bare noen hovedmomenter, først og fremst knyttet til behovet for stabile og forutsigbare rammebetingelser. La oss ta flåteleddet først. Tre sentrale problemstillinger stikker seg frem; strukturpolitikken, ressursforedlingen og Kystfiskeutvalgets innstilling. Valgkampen bør avklare i hvilken grad politikerne vil åpne for ytterligere strukturering i neste Stortingsperiode. Er det aktuelt å heve taket for maksimalt antall basistonn i ringnotflåten og antall konsesjoner man kan slå sammen på trålere, autolinere og kystfiskefartøy? Og hva med evigvarende strukturkvoter; kan det igjen bli aktuelt? Dernest om ressursfordelingen ligger fast mellom kyst og hav de neste fire årene. Vil myndigheten fortsatt følge Norges Fiskarlags ressursforedlingsvedtak? Det spørsmålet opptar hele flåten. Videre har Kystfiskeutvalget foreslått et helt nytt reguleringsregime for Finnmark som bryter med viktige prinsipper. Hvilke av partiene vil gjennomføre utvalgets forslag?

NORSK FISKEINDUSTRI TJENER NESTEN ikke penger. Hva har de ulike regjeringsalternativene tenkt å gjøre med det? FHL-leder Ole-Eirik Lerøy er klokkeklar; Råfiskloven og Deltakerloven må oppheves. Han fortjener et like klart svar. Er dette bare irriterende «hakk i plata», eller er det noen av de politiske partiene som nå faktisk kan tenke seg å ta et oppgjør med disse «hellige» grunnlovene? Begge gjør det vanskelig for industrien å planlegge på sikt og bidrar til å flytte overskudd fra industrien til flåten. Utviklingen siden fiskeristøtten ble fjernet tidlig på 90-tallet, viser at landsiden har tatt nesten hele støyten. Slik kan det ikke fortsette. Mon tro det må et konkursras til langs kysten før politikerne skjønner at fiskeindustrien har for dårlige rammevilkår. La oss ikke håpe det.
I oppdrettsnæringen sliter man også med mangel på forutsigbarhet. Hovedspørsmålet er hvordan politikerne vil at næringen skal vokse i årene som kommer. Skal aktørene fortsatt være prisgitt mer eller mindre tilfeldige vedtak om å tildele 20, 40 eller 60 nye konsesjoner? Aller helst burde myndighetene overlate til aktørene selv å finne ut hvor mye det lønner seg å produsere, men som et minimum bør iallefall næringen få et stabilt «vekstregime» å forholde seg til — f.eks. 3 prosent økning i MTB-en hvert år kombinert med et fast antall nye konsesjoner. Hvorvidt vi får svar på disse spørsmålene allerede på Hell er tvilsomt. Men vi forventer at seriøse regjeringsalternativer for perioden 2009 til 2013 har konkrete svar i god tid før valgdagen.