Leder nr. 11 - 2011  
 

 

AUropa – hva nå?

DE KALTE DET SUBPRIME, og det skjedde i USA. Bankene hadde gitt huslån til folk som aldri burde ha fått det, og som ikke evnet å betale tilbake. Krisen startet i 2007 da eiendomsprisene i USA begynte å falle. Bankene tapte enorme beløp. Ordet subprime kom første gang på trykk i Norge i «Dagens Næringsliv» 26. februar 2007. Siden sto det å lese nesten hver dag i to år.
Siste halvdel av 2008 ble en katastrofe på Oslo Børs. Hele Island gikk konkurs. Krisen i USA hadde spredd seg. Men for egen del var vi ikke spesielt bekymret, selv om også aksjekursene på sjømat­selskapene stupte. Amerikanere som ikke kan betale egne huslån spiser ikke fisk, i alle fall ikke fra Norge. De spiser billig junk-food hos McDonalds og Burger King. Rett nok stupte torske­prisene de første ukene av 2009, men ellers gikk fiskeeksporten så det suste. Etterspørselen etter sjømat i EU og billig norsk pelagisk fisk i Øst-Europa holdt seg godt oppe, og da nyttårsra­kettene eksploderte ved inngangen til 2010 kunne de fleste heve glassene for et strålende år. Førstehåndsverdien i torsksektoren hadde riktignok falt med litt over 10 prosent, men det ble mer enn oppveiet av utviklingen i andre deler av næringen. 2009 ble tidenes eksportår, med nesten 45 milliarder kroner i eksportverdi — opp 15 prosent fra 2008. Ekspertene nikket tilfredse på sine hoder, og konstaterte at de hadde rett. Sjømat fra Norge står seg godt mot problemer i verdensøkonomien.
Så kom 2010, et enda bedre år enn 2009. Subprime var historie. Ved årsskiftet 2010/2011 var den eneste bekymringen at oppdret­terne i Chile igjen skulle få fart på produksjonen. Mange mente nok også at lakseprisene hadde steget vel mye, nærmere bestemt med over 30 prosent gjennom 2010. På den annen side; kanskje hadde det skjedd et permanent løft i etterspørselskurven. Det liker man jo alltid å tro når prisene stiger.
Men akk; i dag vet vi at bekymringen var berettiget. Siden lakse­prisen nådde toppen i slutten av april 2011, har vi hatt et sammenhengende prisfall på nesten 40 prosent. Det som etter første halvår så ut til å bli et nytt fantastisk år med nesten 60 milliarder kroner i eksportverdi, endte ut litt dårligere enn i 2010. At eksportverdien ikke falt med mer enn 650 millioner kron­er, eller med 1,2 prosent, skyldest en flott utvikling i den tradisjonelle delen av næringen. Gode kvoter og tildels suverene priser på førstehånd økte førstehåndsverdien av hvitfisk og pelagisk fisk med nesten 25 prosent. Aldri før har så få fiskere hatt så mye å dele på som i 2011. Vi snakker om tett på 16,4 milliarder kroner.
I året som gikk var subprime definitivt historie!

NÅ SKRIVER VI JANUAR 2012 og redaktøren er vesentlig mer usikker og bekymret enn for tre år siden. Denne gangen er det ikke misligholdte huslån i USA som er problemet. Nå er det glade sjømatelskere i Spania, Portugal, Italia og Hellas som sliter, eller det vi er begynt å kalle PIGS-landene. De har levd over evne i mange år, og har finansiert moroa med lån. At store deler av økonomien er svart, har ikke gjort situasjonen og skatteinntektene bedre for myndighetene. Hellas er verst ute, og kan rett og slett gå konkurs. Da vil det som skjedde på Island fortone seg som en diskret, liten fjert. Også Portugal og Italia må gjennomføre meget tøffe innstramningstiltak for å rette opp skakkjørte økonomier. 25 av 27 ledene økonomer spår resesjon, altså nedgang i Europas samlede brutto nasjonalprodukt i 2012. 20 prosent av dem tror endatil at eurosonen ikke vil overleve i sin nåværende form. Det er ikke uten grunn at de som leker med ord er begynt å skrive AUropa om 2012.
Redaktøren er altså usikker og bekymret.
På den annen side er det ingen grunn til å ta sorgene på for­skudd. Media liker å skrive om kriser, og blåser gjerne opp alt som er negativt. Myndighetene er også opptatt av å få folk til å innse at levevaner og forbruk må endres dersom EU skal få orden på sin økonomi. Da blir gjerne retorikken der etter.
Vi skal ikke uttale oss om andre næringer. Men i fisk og havbruk har vi en lei tendens til å dramatisere når alt ikke går akkurat som vi vil, og holde helt kjeft når verden suser vår vei. Slik vil det helt sikkert også være i 2012. Men uansett hvor ille det måtte gå i EU trenger folk mat. Og sjømat vil fortsatt være noe av det beste og mest helsebringende vi kan putte i munnen. I 2010 sto PIGS-landene for 9,9 prosent av sjømateksporten fra Norge. I fjor, da de økonomiske problemene kom veltende, økte faktisk Italia, Portugal og Spania sin import fra Norge med 9 prosent. Og Hellas, som har balansert på konkursens rand gjennom hele 2011, økt sjømatimporten fra Norge med utrolige 45 prosent.
Vi sier selvsagt ikke at det samme vil skje i 2012. Men selv om vi er bekymret, lønner det seg å holde tunga rett i munnen. Norges Råfisklag og FHL ble nylig enige om vinterens minstepriser på torsk. De går ned med ca. 7 prosent. Det kan norske fiskere leve svært godt med etter historiens desidert beste år. I pelagisk sektor viser de første prognosene at førstehåndsverdien vil falle med rundt 1 milliard kroner, eller med noe over 10 prosent. Også det må vi kunne leve med etter et år der utbetalingene til pelagiske fiskere økte med 25 prosent.
I august 1998, da rubelen kollapset, senket det seg en dommedagsstemning over pelagisk sektor. Helvete var løs, og ingen så noen snarlig løsning på problemen i Russland. Fra 1998 til 1999 ble eksporten til Russland nesten halvvert, og vår gigantiske nabo i øst var bare såvidt inne blant våre 15 største markeder. Men allerede i 2000 var eksporten nesten tilbake på normalt nivå igjen, og i 2001 knuste vi alle tidligere rekorder. Siden har det bare gått en vei. I 2011 var Russland for første gang vårt største marked.
Denne historien bare for å minne om hvor fort verden kan endre seg fra det dypeste mismot til den mest overstadige optimisme. Det gjelder også for norsk oppdrettslaks. Vi sier ikke at laksen skal opp i 60 kroner pr. kilo. I 2012 bør vi kanskje være fornøyde om den holder seg på 25. Men så starter oppturen igjen.
Vær sikker!