Leder nr. 11 - 2014  
 

 

VEL BLÅST!

DET HANDLER OM Å GI sjømatnæringen tillit — om å gi aktørene næringspolitiske rammebetingelser og handlingsrom som gjør det mulig å møte de store utfordringene bransjen står overfor, innledet Ragnar Tveterås. I midten av desember ga han fra seg Tveterås-utvalgets rapport, eller NOU 16: 2014 om sjømatindustriens rammevilkår. Få om noen dokumenter i næringen har vært omfattet med større innteresse og forhåndsomtale. Og utvalget skuffer ikke de som håper på krutt. Tveterås-utvalget kommer med en rekke forslag som både vil skape applaus og avsky-resolusjoner. Om vi skal gi en lynrask oppsummering, må det være at de fleste og mest kontroversielle forslagene først og fremst vil påvirke fiskernes hverdag og arbeidsbetingelser. Det var nok ikke uten grunn at mange av flåtens talsmenn uttrykte bekymring og irritasjon over den retningen utvalgsarbeidet tok etter hvert som det skred frem.
Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har nok også skjønt hvilken vei det bar. Det aller første hun understreket etter å ha mottatt rapporten, var å advare alle mot å stupe i skyttergravene. Om advarselen hjalp, gjenstår å se. Spør noen oss, tror vi Aspaker vil bli skuffet. På viktige områder er nemlig Tveterås-utvalget dypt splittet.
Så til det utvalget kommer med. Og aller først det innlysende. I og med at det er en svært dårlig løsning å redusere lønnsnivået i sjømatnæringen — det vil bare svekke rekrutteringen av glupe hoder, ligger autostradaen til økt lønnsomhet og styrket konkurransekraft i en bredt anlagt satsing på innovasjon — både i produkter og produksjonsmetoder. Her har myndighetene en helt sentral rolle. Videre må det brukes mer tid og ressurser på å styrke næringens markedsadgang. Det hjelper ikke å ha gode og konkurransedyktige produkter dersom man ikke slipper til i markedene. Dernest understreker Tveterås-utvalget hvor viktig det er med like konkurransevilkår. Utvalget advarer myndighetene mot å opprettholde ulønnsomme bedrifter ved hjelp av offentlig støtte, og påpeker nødvendigheten av å slå hardt ned på alle ulovligheter. Alt for mange styrker i dag sin konkurransekraft ved hjelp av urene metoder. Disse må ikke slippe ustraffet fra det. Fleksibilitet og robusthet til å håndtere endringer i markeder og verdikjeder er grunnmuren for lønnsom produksjon. Et samlet Tveterås-utvalg mener derfor at en fiskeripolitikk som legger få restriksjoner på struktur og produksjon vil være mest effektiv over tid. Svært interessant å merke seg. Vi er selvfølgelig enige.


SÅ TIL KRUTTET — og det som har splittet utvalget.
Både FHL og NSL advarte på forhånd Tveterås-utvalget mot å foreslå strukturering i flåten under 11 meter. Utvalget går mye lenger! Flertallet foreslår kort og godt å fjerne alle kvotetak. Det eneste «taket» skal gjelde for konsentrasjon av kvoter på selskapsnivå. Flertallet vil dessuten endre ordningen med at kvoter av ulike fiskeslag tildeles samlet, f.eks. torsk, sei og hyse i en pakke. Hvis hvert fiskeslag tildeles for seg, vil det gi fartøyene større fleksibilitet til å sette sammen økonomisk gunstige kvoteporteføljer. Bare råfisklagsdirektør Trygve Myrvang og LOs Grete Fossli går i mot disse forslagene, som selvfølgelig er alt for kontroversielle til å samle flertall på Stortinget. Man kan være enig eller uenig i å fjerne alle kvotetak. Her sparker Tveterås-utvalget i løse lufta.
Videre foreslår et samlet utvalg helt fri fartøyutforming, fritt redskapsvalg og fritt frem for ombordproduksjon. Det burde ikke være vanskelig å si seg enig i disse forslagene. Utvalget går videre inn for å fjerne leverings-, aktivitets- og bearbeidingspliktene på trålråstoff. Å tro at disse forslagene ikke vil sende folk på hodet i skyttergravene, er i beste fall blåøyd. Det eneste medlemmet som ikke vil avvikle ordningene på direkten, er Grethe Fossli. Hun tar til ordet for mer fleksible løsninger for leverings- og bearbeidingspliktene, som selvsagt er viktige for mange av medlemmene i NNN. Vi tror det er på tide å gjøre som flertallet foreslår.

 

RYKTENE HAR LENGE LØPT om at Tveterås-utvalget har «jaktet» på deltakerloven. Utvalget er delt i fire. Arne Møgster ønsker helt enkelt å fjerne aktivitetskravet i loven. Han mener at hvem som helst bør kunne eie fiskebåter. Flertallet har valgt en mellomløsning som FHL lenge har forfektet, nemlig at også fiskeindustribedrifter bør kunne eie fiskebåter. Jonny Berfjord ønsker i utgangspunktet å beholde deltakerloven som den er. Dersom loven likevel skal endres, advarer Berfjord sterkt mot den løsningen flertallet har landet på. Da støtter han Arne Møgsters krav om at alle må kunne eie fiskebåter. Dette har lenge vært Fiskebåts standpunkt. Trygve Myrvang står for det fjerde alternativet, nemlig å beholde deltakerloven uten å åpne for andre løsninger. Hele utvalget forutsetter at enhver endring av deltakerloven ikke rokker ved gjeldende restriksjoner på utenlandske statsborgeres rett til å eie fiskefartøy og fiskekvoter. Vi avventer med spenning Stortingets behandling av regelverket for hvem som kan eie og drive fiskebåter. Kanskje er tiden omsider moden for å slippe fiskeindustrien til.
Hva gjelder fiskesalgslagsloven går hele utvalget inn for å beholde dagens ordning med organisert omsetning. Flertallet vil at salgslagene skal ha nøytralt eierskap. Om dette betyr at fiskere og kjøpere skal eie lagene sammen, eller om staten skal overta, fremgår ikke. Flertallet anbefaler videre at det innføres en oppmannsordning (voldgift) som kan tre inn ved uenighet om fastsettelse av minstepriser og salgsvilkår. Her legger altså utvalget opp til en omkamp om hvorvidt fiskerne skal ha siste ord. Mindretallet, bestående av Trygve Myrvang, Jonny Berfjord, Grethe Fossli og Aino Olaisen, viser til at fiskesalgslagsloven ble enstemmig vedtatt av Stortinget så sent som i 2013. Disse medlemmene mener at loven må få virke en stund før den evalueres. Mindretallet, herunder også Trygve Myrvang, mener dog at man kan vurdere å ta inn nøytrale eksterne styremedlemmer i salgslagene. Hvor mange og hvordan de skal rekrutteres, må imidlertid utredes.

 

TVETERÅS-UTVALGET FIKK I OPPDRAG å vurdere sjømatindustriens rammevilkår, underforstått å foreslå endringer som kan bidra til økt lønnsomhet. Vi er enig i at mandatet måtte åpne for en bred gjennomgang og evaluering av hele fiskeripolitikken. Distriktspolitiske betraktninger er imidlertid holdt helt utenom. Det er både en styrke og en svakhet. Styrken er at utvalget dermed får tydelig frem hvilke omfattende endringer som faktisk må til dersom vi skal utvikle en lønnsom og konkurransedyktig sjømatindustri i et land med verdens høyeste lønnsnivå. Da nytter det ikke med en politikk som legger sterke føringer både på struktur og effektivitet. Svakheten er at mange av de løsningene som foreslås blir hengende i luften. De vil ikke kunne samle flertall på Stortinget. Slik sett kan Tveterås-utvalget fort bli historien om hva vi kunne og kanskje burde ha gjort — ikke hva vi faktisk gjorde. Men nå har vel redaktøren allerede hoppet ned i en skyttergrav. Måtte debatten gå friskt i månedene som kommer, og måtte Stortinget ha politisk mot og vett til å gjennomføre flest mulig av de mange gode forslagene Tveterås-utvalget faktisk har kommet med.
Vi sier vel blåst!