Leder nr. 11/12 - 2016  
 

Vel blåst !

 

EIDESEN-UTVALGET SNUR IKKE opp ned på alt. Heldigvis. Det norske kvotesystemet er tross alt utviklet gjennom prøving og feiling over tiår. Mange kloke hoder har deltatt. Sannsynligvis har Norge i dag et av verdens beste kvotesystemer. Men det er på ingen måte perfekt. Vår måte å forvalte ressursene på er i mange sammenhenger resultatet av politiske kompromiss som ikke har hatt effektivitet og lønnsomhet som siktemål.
Grunnstrukturen ligger fast også etter at Eidesen-utvalget harsagt sitt. Alt er samlet i NOU 2016:26 «Et fremtidsrettet kvotesystem». Fisket skal fortsatt reguleres med fartøykvoter, kjøpog salg av kvoter er tillatt, dagens «kvotetak» for hvor mye fiskman kan samle på ett enkelt fartøy skal videreføres og det skalvære regler som beskytter de små mot de store. Fisken i havet skal fortsatt tilhøre fellesskapet, men bortsatt fra «åpen gruppe» skal alle fiskerier være steng. Tildeling av nye fisketillatelser bør i utgangspunktet ikke skje.
Likevel er det nok av politisk sprengstoff. Et samlet utvalg ønsker å legge til rette for et mer effektivt og rasjonelt fiske. Idet ligger økt fleksibilitet og flere valgmuligheter for det enkelte fartøy. Fiskeriene skal normaliseres som næring, og i større grad reguleres etter vanlig næringslovgivning. Med andre ordgod høyre-politikk. Tidsbegrensede konsesjoner og deltakeradganger skal byttes ut med fisketillatelser uten tidsbegrensning. Opposisjonen på Stortinget fikk altså rett. Eidesen-utvalget ble en omkamp om tidsbegrensede kontra «evige» kvoter. Utvalget vil også åpne for kjøp og salg av kvoter for fartøy under 11 meter. Dermed slapp også den katta ut av sekken. Eidesenutvalget ønsker en strukturordning for de under 11.
Men alle medaljer har en bakside. For fiskerne er motstykket til «evige» kvoter, økt fleksibilitet og adgang til å effektivisere skatt på ressursrenten. På dette punktet er flertallet helt klar. Fellesskapet må få del i den «superprofitten» som skapes i flåten.

UTVALGET FORESLÅR AT DET innføres en kvotefaktor som felles enhet for alle kvoteregulerte bestander. Dette vil ifølge utvalget innebære en betydelig administrativ forenkling. I stedet for «kvotepakker» bestående av torsk, sei og hyse som i dag, skal hvert fartøy tildeles et bestemt antall kvotefaktorer for hvert enkelt fiskeslag. I praksis betyr altså dette at det enkelte fartøy «eier» en viss prosentandel av hver enkelt bestand. Denne andelen kan selges. Så skuler Eidesen-utvalget til Danmark. Et samlet utvalg anbefaler at det hvert år gis adgang til å leie ut inntil 20 prosent av fartøyets kvotebeholdning. I Danmark er det 25. I utgangpunktet skal utleie bare kunne foregå innenfor de ulike fartøygruppene. Denne handelen kan f.eks. skje på en markedsplass organisert og drevet av fiskesalgslagene. Erfaringene fra Danmark viser at ordningen gir stor fleksibilitet, og at den fungerer aldeles utmerket.
Av øvrige forslag kan vi nevne at utvalget vil redusere fra fire til tre fartøygrupper i kystflåten. Heretter skal gruppeinndelingen være under 11 meter, mellom 11 og 15 meter og over 15 meter. Det skal ikke være mulig å handle kvotefaktorer mellom gruppene. Regionale bindinger for salg av fartøy og kvotefaktorer skal fortsatt kunne brukes. Derimot går utvalget inn for å avvikle alle former for avkorting ved salg av kvotefaktorer og strukturering.

 

EIDESEN-UTVALGET HAR NÅ kommet med sitt. Ventetiden er over. I ukene og månedene fremover vil de mange forslagene bli studert med lupe. Mye er som nevnt kontroversielt og har i øyeblikket neppe politisk flertall på Stortinget.
Eidesen-utvalget har fokus på prinsipper og metoder. Mye må følgelig konkretiseres før det kan bli aktuell forvaltning. Utvalget åpner f.eks. for mer spesialisering, men sier såvidt vi kan se ingen ting om hvor langt det skal være mulig å gå. Flertallet vil avkorte tidsbegrensede strukturkvoter ved konvertering til «evige» kvotefaktorer. Hvilke satser som skal brukes står det ikke noe om. Det samme gjelder for skatt på ressursrenten. Flertallet foreslår å innføre en særskatt på overskuddet i flåten. Hvor stor skattesatsen skal være, eller hvordan overskuddet skal beregnes, er ikke nevnt eller antydet med ett eneste ord.
Eidesen-utvalgets NOU åpner altså for en rekke nye ekspertgrupper og utvalg. Det som bør stå øverst på statsrådensarbeidsplan er å få på plass et utvalg som kan konkretisere hvordan et system med skatt på ressursrenten skal se ut. Her er det mange fallgruver.
Etter vår mening har Eidesen-utvalget gjort en meget solid jobb. I det ligger selvsagt at vi er enige i mye av det som foreslås. Om fiskernes organisasjoner og Stortinget er like enige, gjenstår å se. Etter vår oppfatning bør både Fiskebåt og Norges Fiskarlag kunne omfavne det meste, selv om skatt på ressursrenten i utgangspunktet er en sur pille å svelge. Men realpolitikk er det vanskelig å snu ryggen til. SV og Senterpartiet vil nok raskt vende tommelen ned — som vanlig til alt nytt. Hva Arbeiderpartiet lander på skal bli spennende å se. For Høyre og store deler av FrP bør Eidesen-utvalgets mange forslag være helt uproblematiske.