Leder nr. 1 - 2012  
 

 

Skyer i horisonten

FISKEBÅTREDERNES FORBUND HAR suksess med å avholde årsmøter i Oslo. I år trakk møtet nesten 280 deltakere. I fjor var det 290. Mye av poenget med hovedstaden er å trekke politikere. Men selv om det bare tar halvannet minutt å gå fra Løvebakken til møtesalen på Hotel Bristol, er det på ingen måte gitt at Næringskomi­teens medlemmer dukker opp. De står gjerne på deltakerlistene, men ender ofte som listefyll. Riksmedia glimrer alltid med sitt fravær — uansett hvor i landet fiskerinæringens hovedorganisasjoner velger å avholde sine årsmøter. Og fiskeripresse er det jo snart ikke mer igjen av. «FiskeribladetFiskaren», «Sunnmørspos­ten» og «Norsk Fiskerinæring» var de eneste som dukket opp på møtet i år.
Derimot virker Oslo å være en grei årsmøteadresse for medlemmene. Rundt 60 fartøyer var representert på gjestelisten, i tillegg til de nesten 40 som eies av styremedlemmer og medlemmer av representantskapet. Det betyr at rundt halvparten av medlemsrederiene var til stede. Forøvrig er årsmøter i Fiskebåtredernes Forbund en broket forsamling. I år møtte 30 næringsbyråkrater, 24 fra departement og direktorat, 18 bankfolk, 16 leverandører, 11 for­skere, 10 politikere, 7 fra forsikringsselskapene og 4 advokater.
Fiskeri- og kystministeren holdt som vanlig foredrag. Hun innledet med å henvise til den talen hun holdt i fjor, og som Øystein Sandøy nærmest slaktet i «Norsk Fiskerinæring»:
«I etterkant av fjorårets møte ble det i et fiskeritidsskrift uttalt at min tale bar preg av en «klam byråkratisk hånd». Dere blir kanskje ikke overrasket — men flere i departementet mente at dette var en hedersbetegnelse».
Lisbeth Berg-Hansen har ingen høy stjerne i havflåten. Mange hadde store forventninger til en minister med solid næringsbakgrunn, men sier de er blitt skuffet. Også årets tale fikk hard medfart i etterkant. Den ble karakterisert både som tam og uinteressant, og nesten uten relevans til mange av de problemstillinger havflåten er opptatt av. Til ministerens forsvar vil vi si at hun ble invitert for å snakke om fiskerinæringens omdømme, og at hun holdt seg strengt til saken. Da blir det litt søkt å kritisere henne for ikke å snakke om andre ting, som f.eks. struktur, makrellforhandlinger og forholdet mellom olje og fisk.

HAVFLÅTEN HAR ALDRI HATT det så bra som i dag. Pengene strømmer inn og det kontraheres friskt med nye båter. Bare i 2011 ble det tegnet kontrakter på 9 trålere og 7 ringnotsnurpere. Med et slikt tempo er hele flåten ny i løpet av 10-15 år. Dog er det skyer i horisonten. I følge seniorøkonom Kjersti Haugland i DnB Markets, som var invitert for å snakke om finansuroen, er det 30 prosent sannsynlig at den italienske økonomien bryter sammen i løpet av våren og at Italia trekker seg ut av euro-samarbeidet. De økonomiske konsekvensene av en slik utvikling er dramatiske. Italia er det landet i EU som har den desidert største statsgjelden, og om myndighetene gir seg til å trykke opp lire for å betale kreditorene blir det mange som taper mye penger. Rett nok er eksporttallene for januar absolutt til å leve med, ikke minst for torskeproduktene til Europa. Men etter vår mening er det all grunn til å vokte utviklingen med falkeblikk. I 2011 fikk norske fiskere utbetalt nesten 16 milliarder kroner på deling. Det var suveren rekord, både i faste og løpende kroner. Om finanskrisen løper løpsk, kan det bli mange år til neste gang fiskeflåten setter rekord.
Det kan det forøvrig uansett. Til årsmøtet i Oslo hadde nemlig Fiskebåtredernes Forbund bedt havforskerne om å se i glasskula. Hvordan vil fiskekvotene utvikle seg de neste 5 årene? Forskningsdirektør Ole Arve Misund la hodet på blokka, og serverte den ene kurven etter den andre med pilspissene pekende nedover. Rett nok gjentok han nesten til det kjedsommelige at det er enda vanskeligere å spå om fiskekvoter enn om været — en påstand han som styremedlem i Meteorologisk Institutt bør ha saklig bakgrunn for å komme med. Men alle forbehold tatt blir det i følge havforskerne mindre med sild, mindre med makrell, mindre med kolmule, mindre med øyepål og tobis, mindre med sei og mindre med hyse de neste fem årene. Mest sannsynlig blir det også mindre med lodde. Det bli kanskje litt mer reker og litt mer torsk.
Som fiskebåtreder hadde vi ikke blitt oppløftet av de plansjene Ole Arve Misund presenterte. Men så skal vi også være de aller første til å underskrive på at slike fremskrivninger er svært usikre, ja kanskje ikke engang verdt papiret de er printet ut på.

INGEN HAR DET SÅ BRA AT de ikke kan få det bedre.
Fiskebåtredernes Forbund etterlyser bedre strukturordninger, i første rekke for autolineflåten der strukturtaket bør heves fra 3 til 5 kvoter. Forbundet har etterhvert innsett at det ikke er aktuelt for en rød-grønn regjeringen å heve taket for ringnot, og håper derfor på et regjeringsskifte i 2013. Videre ønsker man at Norges Fiskarlag står hardere på i kampen mot olje- og gassutvinning i Lofoten og på Møre. Man er selvfølgelig sterkt i mot enhver ekstra promille som tilbys Island og Færøyene i makrellforhandlingene, og frykter at Norge enda en gang skal bøye nakken når det virkelig drar seg til. Så har man overhode ingen forståelse for en politisk ferskfiskstrategi som premierer landinger av fersk fisk til bearbeiding i Norge. På dette området er det full skjæring mellom ledelsen i Fiskebåt og Lisbeth Berg-Hansen. Nettolønnsordningen i offshore er en konstant torn i øyet og skaper ulike konkurranseforhold. Deltakerloven gjør det vanskeligere å foreta generasjonsskifter, men her har Fiskebåt havnet i en liten skvis. På den ene siden ønsker man en fiskereid flåte, på den andre et mer liberal tolkning av hva som skal ligge i begrepet «aktiv reder». Dersom søsken, tremenninger og andre familiemedlemmer skal aksepteres som eiere av en fiskebåt, enten de jobber i rederiet eller som tannleger i Oslo, vil det ikke gå så mange generasjonene før Deltakerloven er en illusjon. Det prøvde også fiskeriministeren å fortelle i Oslo. For egen del tror vi Fiskebåt like gjerne kan kalle en spade for en spade, og gå inn for å fjerne hele Deltakerloven.