Leder nr. 2 - 2010  
 

 

Krigserklæring fra Aker Seafoods!

YNGVE MYHRE HAR GITT SEG som konsernsjef i Aker Seafoods ASA. Det ligger ikke nødvendigvis noe dramatikk i det. Yngve har ledet konsernet siden mai 2001, og at han før eller senere kunne tenke seg nye utfordringer, kommer ikke som noen overraskelse. Når det er sagt, ligger det nok mer dramatikk bak det brå lederskiftet i Nord-Norges største fiskeriselskap, enn at konsernsjefen hadde lyst til å finne på noe annet.
For det første har Aker Seafoods tjent for lite penger — ikke bare i 2009, men i mange år. Faktum er at selskapet aldri har vært i nærheten av å gi de økonomiske resultatene Kjell Inge Røkke og Bjørn Rune Gjelsten snakket om da de etablerte forløperen Norway Seafoods AS i 1995, og gikk igang med å kjøpe opp norske fiskeribedrifter. Da fikk vi høre at avkastningskravet var minst 20-25 prosent på investert kapital. Ser vi de siste seks årene under ett, altså perioden fra 2004 til 2009, har Aker Seafoods hatt et samlet resultat før skatt på 202 millioner kroner av en omsetning på 14,7 milliarder. Det gir en resultat­grad på ynkelige 1,38 prosent. I forhold til bokført egenkapital snakker vi om en avkastning på 3,4 prosent, klart mindre enn man hadde fått ved å sette pengene i banken. På papiret er det lett å hevde at Yngve Myhre ikke har levert.
Når vi tar sjansen på å skrive at dette i beste fall bare er en liten del av sannheten bak avgangen, skyldes det erkjennelsen av at norsk fiskeripolitikk og de rammebetingelsene selskaper som Aker Seafoods må forholde seg til, gjør det umulig å oppnå økonomiske resultater på det nivået Røkke og Gjelsten drømte om. De kom fra en fantastisk økonomisk suksess i pollock-fisket i det nordlige Stillehav, og trodde muligens det lot seg gjøre å gjenta bedriften i Norge. Det gjør ingen av dem i dag!

 

DA VI SPURTE KJELL INGE RØKKE for 15 år siden hva han mente om de politiske rammebetingelsene for norsk fiskeindustri, svarte han med et smil at det ikke var noe problem. Han var ikke kommet hjem til Norge for å drive politikk, og hadde ingen problemer med å forholde seg verken til Råfiskloven, Deltakerloven eller resten av norsk fiskerilovgivning.
Yngve Myhres avgang markerer at tålmodigheten er slutt. Han har sikkert ment det lenge, men nå signaliserer Kjell Inge Røkke og Aker Seafoods klart og tydelig at man ikke kan drive fiskeindustri i Nord-Norge med de rammebetingelsene som gjelder. Tallenes tale er klar: mens trålerne har gitt et driftsoverskudd de siste seks årene på 529 millioner kroner av en samlet omsetning på 3,4 milliarder, altså en resultatgrad på 15,5 prosent, har fore­dlingsvirksomheten på land et driftsoverskudd på syltynne 31 millioner av en omsetning på 7,4 milliarder. Kort sagt; foredling og salg er dårligere enn pengebytte. At forretningsmannen Kjell Inge Røkke har stått løpet så lenge som han har gjort, er nesten merkelig.
Vi tolker den pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med Yngve Myhres avgang, som en krigserklæring. Aker Seafoods vil øke verdiskapingen i alle ledd, restrukturere virksomheten og stake ut en ny kurs. Mellom linjene leser vi at 7-8 anlegg i Nord-Norge skal struktureres til tre, toppen fire. Tråldriften skal ytterligere effektiviseres, dvs. at kvotetaket må økes og at det som er av driftspålegg og leveringsbindinger mellom sjø og land må mykes opp eller fjernes helt. Alle med den minste lille kunnskap om hvilken formidabel oppgave som her venter, og hvilke tidligere forsikringer som nå mister verdi, skjønner hvorfor Yngve Myhre hoppet av. Dessuten har vi en sterk mistanke om at styreleder Frank Ove Reite ikke stolte helt på at Myhre hadde den spiriten og gåpå-humøret som trengs for å snu konsernet.

 

ETTER DETTE KOMMER DET selvfølgelig ikke som en overraskelse at Liv Monica B. Stubolt sitter i sentralstyret i Senterpartiet, og at Kjell Inge Røkke har møter med Trond Giske på hotellrom i China. Den nye konsernsjefen i Aker Seafoods kommer til å få det veldig travelt med å overbevise rød-grønne politikere om at Aker Seafoods må få mer armslag til å strukturere. Hvem egner seg bedre til en slik jobb enn et sentralstyremedlem i Senterpartiet? Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen vil være habil i saker som direkte angår Aker Seafoods. Hun kom jo rett fra styret i selskapet. Hvem som overtar? Jo selvfølgelig, Trond Giske!
Midt oppi det hele er Nergård-konsernet kommet på spill. Hvorvidt det gjelder hele eller deler av selskapet er ennå ikke klart. Uansett tviler vi ikke et sekund på at Kjell Inge Røkke kjenner sin besøkelsestid. Han vil nok svært gjerne ha kloa i de 13 trålkonsesjonene til Nergård, og kanskje «indrefileten» av hvit­fiskanleggene også. Men om det skal lykkes, tror vi Liv Monica må trylle.
Og hun må iallefall klare å overbevise omverdenen om at det som nå skal skje ikke bare er et forsøk på å heve verdien av Aker Seafoods før et salg. Hvis målsettingen er å fylle eiernes lommebøker, får hun ikke til noe som helst. Røkke har skaffet seg mye goodwill i fiskerinæringen som langsiktig, investeringsvillig og troverdig aktør. Den goodwillen vil få seg en alvorlig knekk om det blir kjent at han skal selge seg ut.