Leder nr. 3 - 2008  
 

 

Mest bare godord!

«FISKERIFORVALTNINGEN OG NÆRINGENS tette og konstruktive dialog med myndighetene, er en av norsk fiskeri- og havbruksnærings viktigste suksesskriterier», sa styreleder Ole-Eirik Lerøy i sin åpningstale til årsmøtet i FHL i Ålesund i begynnelsen av april. Historisk sett var det en ganske oppsiktsvekkende uttalelse. Vi skal ikke så mange årene tilbake før fiskeindustriens fremste talsmenn ville sukke tungt over den fiskeripolitikken som ble ført i Norge.
Helga Pedersen satt på første benk og nikket ivrig. Det er mulig fiskerne er mer misfornøyd med dagens fiskeriminister enn noen av forgjengerne, men på land kjenner de seg ikke igjen i den sterke kritikken av Helga. Ifjor uttalte daværende Marine Harvest-sjef Atle Eide, at Norge har et fiskerilovverk som både tillater næringen å utvikle effektive strukturer, og som hindrer den enkelte aktør i å bli sin egen verste fiende. Samspillet mellom den friheten næringsaktørene ofte etterlyser og de samfunnsmes­sige hensyn bransjen må ta, er godt balansert, mente Eide. Vi vil tro FHL-ledelsen langt på vei er enig i denne vurderingen. Det er alltid mye som kunne vært bedre, men i sum er norsk fiskeindustri og norske fiskeoppdrettere mer fornøyd enn noen gang med de politiske rammebetingelsene næringen er underlagt.
Ole-Eirik Lerøy brukte det meste av sin åpningstale til å snakke om alle de positive utviklingstrekkene fiskerinæringen opplever. Eksportverdien passerte ifjor for første gang 37 milliarder kroner. Det tilsvarte nesten 30 millioner måltider hver eneste dag året rundt. En bedre og mer slagkraftig markedsføring av Norge finnes ikke. Sjømatnæringen skaper en produksjonsverdi på 100 milliarder kroner pr. år, og gir et vesentlig bidrag til økonomi, arbeidsplasser, infrastruktur og kultur i lokalsamfunn langs hele kysten, poengterte Lerøy. Havbruksnæringen er i god vekst, kampen mot ulovlig fiske gir positive resultater og et­terspørselen etter sjømat bare øker.
Det var med andre ord en godt fornøyd FHL-leder som ønsket velkommen til det 15. årsmøtet i det som etterhvert er blitt næringens viktigste interesseorganisasjon. FHL organiserer ca. 520 bedrifter innen fiskeindustri og fiskeoppdrett. Alle de store er med, og i ryggen har FHL hele NHO-apparatet.
Det er mulig Fiskarlaget og Fiskebåt sliter med å få Helga Pedersen i tale. FHL-leder Ole-Eirik Lerøy gjør ikke det. Han fremhever tvert imot den gode kontakten med de politiske myndighetene — ikke bare fiskeriministeren, men alle sentrale medlemmer av regjeringen.
Verden har jammen endret seg.

OG DET HAR DEN PÅ MANGE OMRÅDER. For 30 år siden lå fiskeindus­trien i Norge i tvangstrøye. Fiskerne, dvs. salgslagene, bestemte hvem som skulle få kjøpe fisk. Norges Råfisklag var en maktfaktor av rang. I flere tiår ble det litt spøkefullt sagt at fiskeriministeren ikke kunne gjøre noe som helst uten Råfisklagets samtykke. I fiskeindustrien følte man seg fullstendig overkjørt av salgslagene. Lagene dikterte prisene og hadde full kontroll over strukturen i kjøperleddet. Myndighetene bestemte i mange tilfeller hva bedriftene skulle få lov til å produsere og hvor de skulle få lov å selge. En rekke viktige markeder var sentralisert, og i de lovbeskyttede eksportorganisasjonene voktet man som hauker over egne privilegier.
I dag er alt dette historie. Bedriftene kan kjøpe, produsere og selge akkurat som de selv vil. Ingen bestemmer hva fisken skal brukes til, og sålenge Konkurransetilsynet ikke reagerer kan Lerøy kjøpe Domstein og Møgster kjøpe begge — eller omvendt. Etterhvert er endog Deltakerloven blitt så møllspist at Fiskeridepartementet i enkelte tilfeller faktisk kan foretrekke at en fiskebåt selges til en industribedrift fremfor til en aktiv fisker.
Ole-Eirik Lerøy har levd så lenge at han husker hvordan det var; f.eks. hvordan ferskfisknæringen ble diskriminert og frossenfisken subsidiert. I dag er dette i ferd med å bikke andre veien. Helga Pedersen vil gi kvotebonus til dem som lander fisken fersk. Akkurat det har kanskje en «gammel» ferskfiskløve som Lerøy sansen for, selv om FHL i prinsippet selvsagt misliker at fiskeripolitikerne gir seg til å detaljregulere hva fisken skal brukes til. At de politiske rammebetingelsene for å drive fiskeindustri og fiskehandel i Norge dramatisk har endret seg til det bedre, har selvsagt ikke fjernet alle bekymringer. Valutakurser, høye toll­satser, dumpinganklager og knallhard konkurranse fra lavkostland, kan fortsatt stjele nattesøvnen fra den mest hardbarkede industrileder. På toppen har mange av dem også fått kursutviklingen på Oslo Børs å bekymre seg over. Men på disse områdene er det begrenset hva en stakkars fiskeriminister kan utrette. Derfor ble Helga Pedersen møtt med mest bare godord da hun kom til FHL i Ålesund.