Leder nr. 4 - 2006  
 

 

100 største gjennom 25 år

HVERT ÅR SIDEN 1981 har «Norsk Fiskerinæring» presentert listen over Norges 100 største fiskeri- og havbruksselskaper rangert etter omsetning. I år kan vi altså feire et aldri så lite 25-årsjubileum for det som lenge har vært den mest populære artikkelen i bladet. For alt vi vet er den fortsatt det. I dag kan man riktignok kjøpe slike oversikter for en billig penge, men ikke før alle regnskaper er levert til Brønnøysund. Vår liste er basert på direkte henvendelser til hvert enkelt firma, og kommer lenge før man kan bestille tilsvarende tall fra CreditInform, Markedsdiagnose eller Dun & Bradstreet.
Enkelte mener slike lister bare er tull og dyneløfting uten mening. Vi er dypt uenig. Nettopp ved å vise mangfoldet og omfanget av fiskeri- og havbruksnæringen i Norge, bidrar man i aller høyeste grad til å skape forståelse og respekt for den imponerende aktiviteten som foregår langs norskekysten basert på marine ressurser. Det er neppe mange som ville tro at fiskerinæringen har 130 bedrifter som omsetter for over 100 millioner kroner pr. år. Ingen andre bransjer kan såvidt vi vet vise til noe lignende. Listen over de 100 største er etter vår mening strålende PR, og bør brukes aktivt i alle fora og sammenhenger der man ønsker positiv omtale av norsk fiskerinæring. Ved å følge utviklingen over tid gir dessuten listene mye interessant informasjon både om strukturprosesser og konjunkturer.

DEN SOM HAR BEGGE bein på jorden, står stille! Kort sagt; verden forandrer seg. Det vet fiskerinæringens aktører bedre enn noen andre. Naturens luner og markedskreftenes ofte uberegnelige spill, har veltet de mest solide byggverk og skapt luftslott over natten. 25 år er ingen lang periode. Men i fiskerinæringen er det en evighet. Av de 100 største bedriftene i 1981 er det bare 13 igjen på listen for 2005. Det sier alt om hvilken bragd det egentlig er å holde koken gjennom en snau mannsalder i fiskerinæringen.
Veksten har vært enorm. For 25 år siden omsatte de 100 største for tilsammen 13 milliarder kroner — ifjor for 57. Da har vi selvsagt regnet i faste kroner. Den voldsomme veksten skyldes primært tre forhold. Oppkjøp og fusjoner, oppdrettslaksen og internasjonalisering. I 1981 omsatte bedrift nr. 100 for 35 millioner 2005-kroner. Ifjor var grensen for å komme med på listen 137 millioner. De store har med andre ord blitt stadig større, og de største har vokst mest. På 80-tallet sto de 10 øverste bedriftene på listen for 36 prosent av den samlede omsetningen til de 100 største. På 90-tallet økte denne andelen til 41 prosent og etter årtusenskiftet til 50 prosent. Trenden er altså ikke til å ta feil av. De store spiser de små.
Oppdrettslaksens betydning kommer tydelig frem. På 80-tallet var det langt mellom store oppdrettsselskaper. Ifjor var laksen hovedprodukt for samtlige av de fire største, og nærmere 40 av de 100 største var primært engasjert i produksjon og salg av oppdrettsfisk.
Graden av internasjonalisering er ikke like lett å vise. Hittil har vi ikke bedt de enkelte firma spesifisere hvor stor del av omsetningen som skapes i utlandet. Men sammenligner vi med den totale fiskevareeksporten, får vi i det minste en god indikasjon. På 80-tallet utgjorde den totale eksportverdien av fisk og sjømat 96 prosent av den samlede omsetningen til de 100 største. Det viser først og fremst at de store handlet mye med hverandre, men også at det meste av verdiskapingen skjedde i Norge. På 90-tallet sank andelen til 71 prosent og siden årtusenskiftet har den bare vært 50 prosent i snitt. Det er altså ingen tvil om at norske fiskeri- og havbruksbedrifter engasjerer seg stadig mer ute.

ÅLESUND ER KANHENDE fortsatt Norges fiskerihovedstad. Vi tar iallefall ikke sjansen på å skrive noe annet. Men glansperioden fra midt på 80-tallet, da de tre største fiskeriselskapene i Norge hadde hovedkontor i byen, er definitivt over. Ifjor må vi helt ned på 13. plass for å finne det første selskapet med hovedsete i Ålesund. Oslo og Bergen har overtatt hegemoniet om vi holder oss til de aller største. Men Sunnmøre setter fortsatt sitt markante preg på listen, med 30 av de 100 bedriftene.
Å være størst er ingen garanti for suksess. Brødr. Aarsæther AS (1981-1987), Skaarfish Group (1988-1990) og Frionor (1991-1995) er alle historie. Norway Seafoods (1996-99) og Pan Fish (2000) er heller ikke hva disse selskapen en gang var. Siden 2001 har statseide Cermaq tronet øverst, basert på fiskefôr og laks. Men nå må også Cermaq vike plassen. Dersom den nye storfusjonen mellom Pan Fish, Marine Harvest og Fjord Seafood kommer regnskapsmessig på plass fra 2006, har vi i år fått et norsk fiskeriselskap som kan spise kirsebær med de virkelig store gigantene innen internasjonal handel med fisk og sjømat. Skjønt etter at John Fredriksen gjorde kypriot av seg, kan man jo diskutere om Pan-Fjord-Marine egentlig er norsk. Men den ballen lar vi ligge død her.
Struktur er et betent tema i norsk fiskeripolitikk. Mange misliker sterkt den trenden som fremgår av listene over de 100 største. Det er likevel ikke noe dristig tips at utviklingen bare vil fortsette i samme spor.