Leder nr. 4 - 2015  
 

Mens vi fortsatt venter

 

OTTO GREGUSSEN GIKK RETT i strupen på Tveterås-utvalget. Det er en myte at norsk fiskeindustri har dårlig lønnsomhet, konstaterte den avtroppende sildelagsdirektøren på årsmøtet i Sildelaget i Bergen 8. mai. Tvert om; avkastningen på totalkapitalen i fiskeindustrien er høyere enn i annen norsk næringsmiddelindustri, og slett ikke så ille om vi sammenligner med andre bransjer heller. Utgangspunktet for Tveterås-utvalgets innstilling er følgelig feil. Dermed mister også mange av utvalgets anbefalinger sin relevans.
Otto Gregussen er uomtvistelig dyktig. Han vet også å ordlegge seg. Men forsøket på å torpedere selve hovedtesen bak etableringen av Tveterås-utvalget, var billig retorikk. Medlemmene i utvalget var uenige om mye, men ikke om situasjonsbeskrivelsen. Norsk fiskeindustri sliter med dårlig lønnsomhet. Det erkjenner både nyvalgt styreleder i Fiskebåt, Jonny Berfjord, og adm. direktør i Norges Råfisklag, Trygve Myrvang. At andre bransjer gjør det enda dårligere, at det er store forskjeller mellom de ulike sektorene i næringen og at enkeltbedrifter tidvis gjør det svært godt, endrer ikke dette faktum. Avkastningen på totalkapitalen er et upresist og lite egnet måltall for næringens lønnsomhet. I en så risikabel bransje som fiskeindustri er heller ikke 5-10 prosent i kapitalavkastning pr. år så mye å skryte av. Det vet også den påtroppende generalsekretæren i Norges Fiskarlag. I løpet av de siste 20 årene har antall bedrifter gått drastisk ned, hvilket ikke skyldes at de har tjent gode penger. Men i krig og kjærlighet er alt lov. Otto Gregussen er fiskernes talsmann, og går nådeløst til krig mot alle forsøk på å underminere fiskernes grunnlover, dvs. deltakerloven og fiskesalslagslova.

 

ALLEREDE FOR ETT ÅR siden mer enn antydet «Norsk Fiskerinæring» at Tveterås-utvalgets innstilling neppe ville føre til store endringer i den måten sjømatnæringen er organisert og regulert på. Ikke fordi regjeringspartiene er fornøyde med tingenes tilstand, men fordi verken KrF eller Venstre ønsker å endre eller utfordre maktbalansen mellom sjø og land. Ingen av partiene ser behov for å endre fiskesalslagslova, og vil heller ikke rokke ved hovedprinsippet om en fiskereid flåte. Høringsfristen for utval­gets innstilling er nå utløpt, og har ettertrykkelig dokumentert at fiskeriorganisasjonenes standpunkter om disse to viktige lovene ikke har endret seg en millimeter som følge av Tveterås-utvalget. Alt tyder på at vår spådom for ett år siden står enda sterkere i dag. Den gangen kalte vi artikkelen «Mens vi venter på Godot». I dag venter vi fortsatt.
Om vi skal prøve oss med en ny spådom, vil følgende skje: Fiskesalslagslova vil bestå som i dag, deltakerloven får i beste fall noen småjusteringer for å lette generasjonsskifter, fylkesbindingene ved salg av kvoter blir opphevet og trålernes leverings- og aktivitetsplikter vil forsvinne. Så vil Stortinget vedta masse flotte formuleringer om hvor viktig det er med like konkurransevilkår, stabile og forutsigbare rammevilkår, mer forskning, produktutvikling og innovasjon, samt markedsføring og styrket markedsadgang.
Selv Ragnar Tveterås virket resignert i Bergen:
«Det er ikke sikkert at næringen i dag er moden for mange av de forslagene vi kommer med. Men om 5, 10 eller 15 år vil de tvinge seg frem. Over tid kan ingen stå seg mot tyngdekraften».


HVA VI MENER ER INGEN hemmelighet. Fiskesalgslagene bør få nøytralt eierskap og all fisk bør i prinsippet omsettes på auksjon. Kjøpere og selgere må stå helt fritt til å inngå langsiktige avtaler. Og når det gjelder deltakerloven tror vi skomakere gjør lurt i å bli ved sin lest. Men det valget overlater vi til skomakerne. Derfor er vi på prinsipielt grunnlag imot at bare aktive fiskere kan eie fiskebåter. Vi har ærlig talt vanskelig for å skjønne logikken i det resonnementet Otto Gregussen prøvde seg på i Bergen. Norske fiskere er blant de dyktigste i verden, og vi har moderne og svært lønnsomme fartøyer. Fiskeflåten i Norge er kort sagt en stor suksess, og mange fiskebåtredere har tjent gode penger. Hvorfor skal man da endre på dagens lovverk, undret Gregussen.
Vi velger å snu på det. Hvorfor trenger verdens beste fiskere lovbeskyttet rett til å eie fiskebåter? Ingen vil jo kunne drive dem bedre. Hadde de derimot vært verdens dårligste kunne vi til nød forstå det — sett med fiskernes øyne!