Leder nr. 4 - 2016  
 

Superprofitt til besvær!

 

SJØMATNÆRINGEN GÅR SÅ DET suser. Oppdrettslaksen er lokomotivet, og har hittil i år nesten alene sørget for en vekst i eksportver­dien på 26 prosent. Inntjeningen er formidabel. Vi snak­ker om over 20 kroner i ren fortjeneste per kilo. Nordeas sjøma­tanalytiker Kolbjørn Giskeødegård spår et overskudd for matfiskoppdretterne totalt på rundt 20 milliarder kroner i 2016. For noen år siden spådde professor Frank Asche, som nå jobber ved University of Florida, laksepriser på rundt 50 kroner per kilo. De fleste trodde han var blitt gal. Hittil i år har snittprisen ligget nesten 57 kroner, og både Giskeødegård og Asche tror den vil holde seg godt over 50 om vi ser året under ett.
Så skulle man kanskje tro at lakseoppdretterne er strålende fornøyde med tingenes tilstand. Det er de aldeles ikke, noe vi har prøvd å illustrere på forsiden. De håver inn milliarder, men er dypt bekymret. Fortjenesten er rett og slett blitt for stor. Det skyhøye prisnivået, som heldigvis ikke er like høyt i dollar og euro som i norske kroner, har begynt å møte motstand i markedet. Foredlingsindustrien rundt om i Europa sliter med å tjene penger. Mange har allerede kastet kortene, og gitt beskjed om at de ikke lenger vil kjøpe norsk laks. Andre signaliserer at de vurderer det samme. Smertegrensen er snart nådd.
Høye laksepriser er litt som å pisse i buksa for å holde varmen. Det funker en stund, men så blir det bare enda kaldere. Når man surfer på en medgangsbølge er det lett å glemme at laksenæringen fortsatt både er ung og sterkt syklisk. Jo høyere bølgetopper, jo dypere er bølgedalene som venter. På kort sikt, la oss si to til fem år, kan det godt hende at laksnæringen er tjent med priser opp mot 60 kroner per kilo og kanskje mer. Selv med dagens prisnivå tror f.eks. Frank Asche at etterspørselen etter norsk laks vil øke med 8-10 prosent. Han mener følgelig at det er rom for en forsiktig produksjonsvekst både i 2016 og 2017, uten at prisene og inntjeningen vil falle. Selv med en produksjonsvekst på 4-5 prosent vil snittprisen krype opp mot og kanskje over 60 kroner, tror økonomiprofessoren som snart tar familien med seg over til USA.

 

SJØMAT NORGE KREVER AT fiskeriminister Per Sandberg snarest hever lusegrensen som gjelder for den siste tildelingsrunden fra 0,2 til 0,5 lus per fisk. Det må nemlig til om oppdretterne skal bli i stand til å øke produksjonen. 0,2 lus per fisk blir for krevende. Sett utenfra, og med tanke på miljøvernorganisasjonenes store skepsis, virker dette kravet i dag nesten absurd. Hvorfor i all verden må man øke produksjonen når man casher inn 20 milliarder kroner i ren fortjeneste, og sannsynligvis enda mer de neste par-tre årene uten å øke slaktekvantumet med ett eneste kilo. Hvor griske er det mulig å bli?
Svaret på spørsmålet er enkelt. Så lenge etterspørselsveksten er større enn veksten i produksjonen, vil priser og fortjeneste fortsette å stige. Isolert sett er det bra. For en monopolist vil det f.eks. alltid lønne seg å øke produksjonen litt mindre enn veksten i etterspørselen. På den måten sikrer han maksimal profitt over tid. Problemet for norsk oppdrettsnæring, for å bruke en slik karakteristikk, er at man slett ikke er alene. For hver krone lakseprisen stiger øker sannsynligheten for at det etableres oppdrettsanlegg i andre land basert på teknologiløsninger som hittil ikke har vært regningssvarende. Det blir litt som i oljeindustrien. Da oljeprisen passerte 100 dollar per fat, gikk USA for alvor i gang med å produsere skiferolje. Det var en kostbar teknologi fra start, men som etterhvert viste seg langt mer konkurransedyktig enn noen hadde trodd. Resultatet behøver vi ikke å utbrodere. Det samme kan fort skje med oppdrettslaksen. Man skal være ganske naiv for å tro at det meste av verdens oppdrettsproduksjon av laks vil foregå i åpne, merdbaserte anlegg om 50 år. Høye laksepriser betyr også at interessen for å dra i gang oppdrett av konkurrerende arter kan eksplodere. Forbrukerne er ofte troløse. Ost er ost, som det blir hevdet i Jarlsberg-reklamen på TV. Derfor er Sjømat Norge så opptatt av å øke produksjonen slik at lakseprisen ikke stiger, men helst faller.
Superprofitt i oppdrettsnæringen kan også ha en annen ubehagelig effekt, i alle fall sett med oppdretternes øyne. Det gjør veien til en særskatt på oppdrett både kort og fristende for dem som har ansvaret for landets økonomi.
Og helt til slutt. Dersom myndighetene ikke er villige til å fire på miljøkrav som i realiteten hindrer videre produksjonsvekst, kan man jo lure på hvor smart det er å bruke hundrevis av millioner kroner hvert år på å markedsføre den norske laksen. Det kan i alle fall få samme effekt som å pisse i buksa!