Leder nr. 4 - 2018  
 

Noe er galt!

 

HAVFORSKERE ER SOM folk flest. De liker dårlig å bli kritisert. Ingen vet det bedre enn oss. Gjennom mer enn tredve år var «Norsk Fiskerinæring» en hissig bulldog i hælene på Havforskningsinstituttet, alltid på jakt etter å finne feil, kritisere og argumentere for at bestandsberegninger og kvoteråd i beste fall var kvalifisert gjettverk. Vi finleste alt som kom av rapporter, og utga egne hefter om hvor mye forskerne hadde endret sine beregninger fra det ene året til det andre. Påstandene om at bestandsestimatene hadde en usikkerhetsmargin på 15-20 prosent var bare tull. Vi kunne dokumentere at feilmarginene var mye større.
Nå skal vi ikke slå alle over en kam. Forskere som Tore Jakobsen, Arvid Hylen og ikke minst havforskningsdirektør Odd Nakken rev seg nok ofte irritert i håret over alt det de oppfattet som usaklig kritikk, men var alltid hyggelige og behjelpelige. Det skal de ha!
På 1990-tallet ble «føre-var»-prinsippet innført i havforsknin­gen. Mens man på 1970-tallet og frem til midten av 1980-tallet kunne få fiskeriministeren til å fastsette større kvoter enn det havforskerne anbefalte ved å hevde at de tok feil, ble dette nå nærmest umulig. Jo mer man kritiserte og påpekte at havforskning var risikosport med store feilmarginer, jo lavere tilsa «føre-var»-prinsippet av fiskekvotene skulle settes. De siste 20 årene har vi derfor bare sporadisk satt kritisk lys på havforskningen, senest i forbindelse med den kraftige overestimeringen av silde­bestanden i 2009 og 2010.
Nå er det igjen nødvendig med et varsko!

 

IFØLGE LEIF NØTTESTAD, SOM leder makrellforskningen ved HI, har makrellbestanden hatt en utrolig vekst i mengde, utbredelse og tetthet de siste ti årene. Forskerne har dokumentert hvordan makrellen gradvis har spredt seg nordover i Norskehavet og tilstøtende hav- og kystområder. I en artikkel i «Naturen» nr. 6/2016, skriver Nøttestad:
«Siden midten av 2000-tallet har gytebiomassen av makrell økt kraftig. Makrellen har økt utbredelsesområdet om sommeren fra 1 million til over tre millioner kvadratkilometre, og har doblet tettheten fra 1,5 til tre tonn per kvadratkilometer. Det har vært en historisk sterk rekruttering de siste ti årene, inkludert fem av de sterkeste årsklassene som noen gang har vært registrert.»
Rett nok ble dette skrevet for snart to år siden, og det har rent noe vann i havet siden den gangen. Blant annet mener forskerne at rekrutteringen har vært svak både i 2015, 2016 og 2017. Men alle pelagiske fiskere vil fortsatt kjenne seg igjen i beskrivelsen fra 2016. Så skulle man kanskje tro at den kraftige veksten også viser seg i bestandsberegningene og kvotene. Men det gjør den ikke! I 2008 beregnet ICES makrellbestanden til 2,8 millioner tonn. I år er den beregnet til 3,1 millioner tonn. Det er noe som ikke stemmer. Havforskerne kan forklare så mye de vil. Vi får ikke den voldsomme økningen i makrellbestandens utbredelse til å henge sammen med at bestanden bare har økt med ti prosent.
Det gjør ingen fiskere heller.

I FORRIGE NUMMER AV «Norsk Fiskerinæring» forklarte Aril Slotte, leder for Pelagisk avdeling ved HI, hvordan ICES foretar sine bestandsberegninger. Fra side 90 i dette nummeret begrunner tidligere havforsker Jens Christian Holst hvorfor han — og mange andre — ikke tror på resultatene. Fra en kontorpult i gjedde­sivet på Eidsvoll Verk er det ikke greit å si hvem som har rett. Holst hevder at HI og ICES manipulerer med toktresultater og mengdeindekser for å få terrenget til å stemme med kartet. Det er knallhard kritikk. Rett nok har vi jobbet lenge nok i media til å vite at alle saker har minst to sider. Men de påstandene som fremsettes av Holst og hans medspillere er uansett oppsiktsvekkende. Om de er riktige, har Norge og norske fiskere tapt milliarder av kroner i fangstinntekter. Hvor mange sykehjemsplasser og barnehager dette utgjør, tør vi ikke engang gjette på. Holst mener at Riksrevisjonen må på banen. Det høres dramatisk ut, men er kanhende ikke så dumt. En sak er at bestandsberegningene av nvg-sild og makrell har enorm økonomisk betydning, og helst bør være rette. Noe annet at en kommisjon eller ekspertgruppe nedsatt av Riksrevisjonen kanskje kan bidra til å gjenopprette tilliten mellom pelagiske fiskere og havforskerne.
I dag er denne tynnslitt. Noe er nemlig galt!