Leder nr. 5 - 2006  
 

 

Oppdrett størst for første gang

FOTBALL-VM I TYSKLAND er årets store sportsbegivenhet. E-coli og bromerte flammehemmere, torskekrisen i Barentshavet og sildas utro vandring stadig lenger mot vest og kravstore islendinger, drukner i spektakulære dribleserier og frisparkmål fra 20 meter. Døgnet har knapt timer nok til å få med seg hvert spark på ballen, og avisene er snart bare sportssider.
Her skal vi ta fatt i en liten pressemelding fra Eksportutvalget for fisk, som helt sikkert forsvant i fotballrusen. Ved utgangen av mai i år passerte eksportverdien av oppdrettet sjømat for første gang eksportverdien av villfanget fisk. Det er en langt større nyhet enn at Sverige bare spilte uavgjort mot Paraguay, og absolutt verd å dvele ved. For hadde noen fortalt fiskerinæringens folk i 1970 at Norge om noen tiår skulle eksportere mer oppdrettsfisk enn villfisk i verdi, ville de blitt stemplet som mentalt tilbakestående. La oss gjerne diskutere lakserømming, lus og oppdrettsfrie fjorder — viktige utfordringer næringen må ta på alvor. Men uansett er dette i våre øyne bare riper i lakken på det fantastiske eventyret som heter norsk oppdrettslaks, og som på en liten mannsalder nå skaper større valuttainntekter enn salget av all annen fisk og sjømat tilsammen.
At oppdrettsfisken før eller senere ville ta igjen villfisken, kommer ikke som noen overraskelse. Alt på tampen av 80-tallet rykket oppdrettslaksen til topps på listen over de fiskeslagene vi eksporterer mest av i verdi, og siden har lederposisjonen aldri vært truet. Ifjor var eksportverdien av laks større enn verdien av torsk, sild, makrell og sei tilsammen. Og i år er det altså første gang oppdrettsnæringen eksporterer for større verdier enn den tradisjonelle delen av næringen.
Forklaringen er enkel. Pr. utgangen av mai har lakseprisen økt med nesten 25 prosent og eksportvolumet med 8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode ifjor. Slikt blir det penger av. Fra januar til slutten av mai i år økte eksportprisen på fersk oppdrettslaks fra 26 til nesten 41 kroner pr. kilo. Det er 60 prosent opp!

VIL SÅ 1. JUNI 2006 markere det endelige tidsskillet mellom oppdrett og tradisjonelt fiskeri i Norge?
Det er umulig å si. Vi skal ikke lenger tilbake enn juli 2003 da lakseprisen var helt nede i 15 kroner. Den som påstår at vi aldri havner der igjen, bør ringe rundt til norske lakseoppdrettere å spørre hvor mye de har tenkt å øke produksjonen i 2007 og 2008. I øyeblikket håver de beste oppdretterne inn 25 kroner pr. kilo i ren fortjeneste. Bare julenisser tror det kan fortsette. På den annen side varsler havforskerne magre år i Barentshavet for torsken, så de neste par årene kan alt skje.
Men spør noen om oppdrettsnæringen vil overta kommandoen på sikt, er vi mindre i tvil. Det gjelder ikke bare i Norge, men like mye globalt. Alle rapporter fra FAO hevder at verdens fiskerier har nådd en grense for hvor mye som kan fanges, og at oppdrettsnæringen må dekke en stadig større andel av etterspørselen etter fisk og sjømat. Erik Hempel er like klar:
«Siden 1970 har verdens oppdrettsproduksjon økt fra 3,5 millioner tonn til 60 millioner tonn, og veksten fortsetter like sterkt. Selvsagt vil oppdrettsfisken etterhvert overta det meste av markedet.»
Hempel bygger blant annet sitt resonnement på at det i dag faktisk er billigere å oppdrette endel arter enn å fiske i havet.

MEN DET ER SKJÆR i sjøen. Miljøvernorganisasjonenes skepsis til oppdrett bare øker. Rømming og lakselus er alt nevnt. Vel så viktig er fôrsituasjonen. Tilgangen på fiskemel og fiskeolje er begrenset, og mange misliker at verdifulle fiskeressurser brukes til å fôre laks og andre oppdrettsarter som stort sett havner på de rikes bord. WWF-sjef Rasmus Hansson ønsker seg ikke et nytt lakseeventyr, og rister oppgitt på hodet over oppdrettere som tror «sky is the limit». Han liker dårlig tanken på at genmanipulerte plantevekster skal løse fôrmangelen, og er heller ikke spesielt entusiastisk over tanken på å høste marine proteiner lenger ned i næringskjeden. Det kan det godt hende at også forbrukerne misliker. I så fall vil vekstkurven i norsk fiskeoppdrett snart flate ut.
For noen år siden ble det lagt frem en rapport fra Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi om den fremtidige verdiskapingen i fiskeri og havbruksnæringen. Forskerne mente at verdiskapingen av laks og nye arter i oppdrett vil øke til nærmere 100 milliarder kroner innen 2030. Verdiskapingen basert på villfisk vil bare øke til 65 milliarder. Om forskerne får rett er altså norsk fiskeoppdrett fortsatt bare barnet.
Til syvende og sist bestemmer politikerne, iallefall i Norge. Fortsatt vekst i norsk oppdrett kan bare skje på politikernes nåde, og forutsetter utvilsomt at næringen løser de miljøutfordringene den står overfor.