Leder nr. 5 - 2007  
 

 

Oppdrett av torsk

NEDGANGEN I TORSKEFISKET på Sørlandet på 1870-tallet fikk havfor-skerne til å satse på et meget oppsiktsvekkende tiltak, nemlig klekking av torskeegg og utsetting av torskelarver. Enkelte år ble det satt ut over 400 millioner larver. Men til tross for det store omfanget var det umulig å måle effekten, og arbeidet med å styrke villfiskbestanden av torsk i Nordsjøen mot slutten av 1800-tallet stoppet etterhvert opp.
Så gikk det 100 år før noen for alvor begynte å tenke på oppdrett av torsk. I 1976 ble det produsert 4.000 torskeyngel ved hav-forskningsinstituttets stasjon i Flødevigen. Året etter det samme. Suksessen med lakseoppdrett fikk enkelte til å tro at det samme kunne skje med torsk. Den første matfiskproduksjonen kom igang tidlig på 80-tallet. Men kunnskapsnivået var for dårlig. Oppdretterne slet med lav og ustabil yngelproduksjon, vibriose, dårlig kvalitet på fisken og mye rømming. Matfiskproduksjonen av torsk nådde en topp i 1990 på ca. 550 tonn, og falt deretter tilbake. I andre halvdel av 90-tallet ble det bare produsert mellom 100 og 200 tonn pr. år.
Av flere årsaker ble interessen for oppdrett av torsk vekket på nytt i 1998. Torskekvotene i Atlanterhavet var på vei ned og torskeprisene på vei opp. Store overskudd i laksenæringen frig-jorde samtidig kapital som mange ville investere i annen hav-bruksvirksomhet. Fra 2000 til 2004 ble det bygget 8 store ynge-lanlegg for torsk i Norge med en kapasitet på mellom 2 og 10 millioner yngel hver. Yngelproduksjonen vokste fra 600.000 i 2000 til ca. 8 millioner i 2005. Ialt ble det fra slutten av 1990-tallet til 2005 satset mellom 600 og 800 millioner kroner i totale drifts- og investeringskostnader. Nesten alt var private midler. Bankene holdt seg unna.
De første 20 årene av historien til norsk torskeoppdrett var som leserne skjønner ingen suksess. Mange tapte mye penger. Mens produksjonen av oppdrettslaks vokste fra 100 til 165.000 tonn i sin første 20-årsperiode, var produksjonen av oppdrettstorsk helt marginal og den samme.
Men nå eksploderer det!

 

DET SISTE HALVANNET året har de store aktørene innen oppdrett av torsk hentet inn ca. 900 millioner kroner i ny kapital. Codfarm-ers har gjennomført tre emisjoner på over 250 millioner kroner tilsammen. Spon Fish har hentet inn 110 millioner, Branco ca. 100 millioner, Grieg Seafood rundt 60 millioner, Skei Marinfisk 50 millioner, Norsk Marin Fisk 40 millioner og Fjord Marin det samme. Investorene har stått i kø for å henge seg på toget. Og pengene får nå sporer å svømme med. Vi står foran en voldsom vekst i produksjonen. Codfarmers planlegger å produsere 15.000 tonn alt i 2009 og rundt 20.000 tonn i 2011. Branco, som ikke er blant de største aktørene, skal produsere 10.000 tonn innen 2010. Og finansieringen er altså på plass.
De største selskapene er Marine Harvest og Spon Fish, hver med ca. 17.000 tonn i maksimalt tillatt biomasse (MTB). Codfarmers har ca. 15.000 tonn og Norwegian Cod/Sagafjord vel 13.000. Kontali tror produksjonen av oppdrettstorsk vil nå 90.000 tonn innen 2015. Aktører i bransjen tror det vil bli mye mer. Selv om det gikk veldig tregt de første 20 årene, er det i dag all grunn til å tro at veksten vil bli formidabel, ikke minst takket være erfaringene fra oppdrett av laks. Ialt er det tildelt 461 konsesjoner for matfiskoppdrett av torsk. De har tilsammen en maksimal tillatt biomasse på 317.500 tonn. Det er med andre ord ikke produksjonskapasiteten det står på. Åpenbart heller ikke optimismen og viljen til å satse.

 

VI ER DESSVERRE redd optimistene forregner seg. Da laksenæringen vokste seg stor på 70- og 80-tallet skjedde det uten å fortrenge noen. Norske fiskere har aldri vært avhengig av laks, og i EU tråkket laksen heller ikke lokalt næringsliv på tærene. Det endret seg riktignok på 90-tallet, men da kom problemene til gangs. Torskeoppdretterne risikerer å møte motstand nesten fra første stund. Noen titalls tusen tonn torsk inn i ferskmarkedet i Europa kan sikkert gå. Men begynner vi å snakke om større kvanta vil de alminnelige markedskreftene gjøre seg gjeldende. Det betyr lavere priser og rasende fiskere - langs norskekysten og på Kontinentet. Alle vet hva franske fiskere er i stand til.
Teknisk er det helt sikkert mulig å øke den årlige produksjonen av oppdrettstorsk i Norge til flere hundre tusen tonn i løpet av noen få år. I praksis vil det skape mye større problemer enn vi tror torskeoppdretterne har tatt høyde for. Å tro at fiskesalg-slagene stilltiende vil akseptere en utvikling som underminerer prisene på villfanget torsk, er i beste fall naivt. Det vil skape nære allianser mellom fiskerne i Norge og EU, og få handelspro-blemene for laks til å fremstå som et liten flis i fingeren.
Så langt har oppdrettet torsk sannsynligvis bidratt til å heve prisen på villfanget. Å være leveringsdyktig med ferske kvali-tetsprodukter hele året blir verdsatt i markedet. Men skal norske oppdrettere inn med 100.000 tonn fersk torsk i EU har det argu-mentet fullstendig mistet sin slagkraft. Da vil fiskerne kun fokusere på ett forhold; hvor mye koster den forbannede oppdrett-storsken oss!
De som fortsatt tror at torskefiskere og torskeoppdrettere kan leve lykkelig side ved side, bør sjekke stemningen mellom lakse-fiskerne og lakseoppdretterne i Canada. Konklusjonen i Norge gir seg nesten selv: nå er det stille før stormen!