Leder nr. 5 - 2011  
 

 

Ny byggeboom på gang

GÅR VI 20-30 ÅR TILBAKE i tid gjorde vi ikke stort annet i «Norsk Fiskerinæring» enn å skrive om rekrutteringssvikt og mangel på fornying av fiskeflåten. Dette var næringens to store utfordring­er, og prognosene fremover var særdeles dystre. Så kom 18. april 1989. Med ett ble det klart for alle at vi hadde for lite fisk og for mange fiskere. Som om ikke det var nok, viste EØS-forhandlin­gene at fiskeristøttens dager var talte. Om Norge fortsatt skulle eksportere fisk til EU kunne vi ikke lenger subsidiere fiskeri­næringen med milliardbeløp hvert år. Dermed kom behovet for fornyning i bakleksa. De siste 15-20 årene har det meste av oppmerksomheten dreid seg om hvordan man kan redusere overkapa­siteten i flåteleddet, med andre ord om strukturering og nedbyg­ging.
Siden 1990 har det gått bare en vei. Antall fiskere i Norge er mer enn halvert, antall fiskebåter har gått ned fra 17.400 til 6.300. Det er en dramatisk utvikling som savner historisk side­stykke. Så skulle man kanskje tro at det er de eldste og minst effektive båtene som er blitt borte. Sannsynligvis er det også det. Men selv om over 11.000 fiskebåter er forsvunnet ut av fartøyregisteret de siste 20 årene, er gjennomsnittsalderen økt med 6,5 år. Snittalderen på fiskefartøy i Norge har aldri vært høyere enn i dag, dvs. 26,2 år.
Det er imidlertid store forskjeller mellom fartøygruppene. Lavest snittalder har flåten over 28 meter med 19,9 år. Her har også alderen holdt seg forbausende stabil de siste 20 årene. Siden 1990 har den faktisk falt med 0,2 år. Høyest snittalder finner vi i flåten mellom 15 og 21 meter, med 34,9 år. Den fartøygruppen som har hatt dårligst utviklingen de siste 20 årene, er sjarkflåten under 10 meter. Her økte snittalderen fra 19 år i 1990 til 27,3 år i fjor.
Forklaringen er enkel. Det bygges for lite nye fiskebåter. Det gjelder særlig i havflåten. Som vi ser av stolpediagrammet i figur 1 er det nesten ikke bygd nye fiskebåter over 34 meter de siste 5 årene. Den siste «byggeboomen» var i perioden 1999-2001, da det i snitt ble bygget vel 70 fiskebåter pr. år, langt de fleste mellom 10 og 34 meter. Antall nybygg pr. år fremgår av den høyre aksen.
Ellers ser vi av kurvene i figuren at fornyingen av fiskebåter i Norge skjer i sykluser på rundt 10 år. Kurvene viser investerin­gene i nye fiskebåter i millioner 2011-kroner, som angitt på venstre akse. I 1978 ble det altså investert for nesten 4,8 milliarder 2011-kroner. Vi hadde kraftige investeringsboomer på tampen av 70-tallet og tampen 80-tallet, og en ny boom rundt årtusenskiftet. De to kurvene viser henholdsvis brutto- og netto­investeringene i nye fiskebåter. Forskjellen er importen og eksporten av brukte fiskefartøy. Frem til 1998 importerte og eksporterte vi brukte båter for omtrent samme beløp. I 1999, og særlig i 2007, var eksporten vesentlig høyere enn importen. I 2007 solgte vi faktisk så mange fiskebåter ut av landet at netto­investeringen ble negativ.

 

 

SELV OM DEN FISKERIPOLITISKE debatten primært har fokusert på strukturordninger, dvs. på muligheten for å samle mest mulig fiskerettigheter på hvert fartøy, har Norges Fiskarlag og Fiske­båtredernes Forbund jevnlig advart mot den lave fornyingstakten. Det er ingen tvil om at gjennomsnittsalderen i dag er alt for høy, og at det må skje et kraftig løft i investeringene. Det fremgår med all tydelighet av figur 1. Investeringsnivået de siste 3-4 årene har vært like lavt som først på 90-tallet. Den gangen var mye av forklaringen små kvoter både i torskesektoren og pelagisk sektor. Den lave fornyingstakten siden 2002 skyldes ikke ressurssituasjonen, men strukturering. I stedet for å bygge nye båter, har fiskebåtrederne kjøpt dyre kvoter. Men nå tyder mye på at vi er på vei inn i en ny byggeboom.
For det første har økonomien i flåteleddet utviklet seg meget positivt de siste par årene. Fra 2009 til 2010 økte førstehånds­verdien med over 1,7 milliarder kroner, eller med nesten 15 prosent. Og veksten bare fortsetter. Pr. 1. juni i år var førstehåndsverdien 15,5 prosent høyere enn på samme tidspunkt i fjor. Mye tilsier at 2011 vil gi den høyeste førstehåndsverdien noen gang målt i faste kroner. Dernest er det blitt færre å dele på. Førstehåndsverdien pr. fisker er nesten fordoblet de siste 10 årene, og passerte i fjor 1,1 millioner kroner. I 1996 var den bare 513.000 kroner, om vi fortsatt regner i dagens kroneverdi.
Et annet viktig moment som tilsier at fiskebåtredernes vilje til å forny øker, er at den verste kontraheringsbølgen har lagt seg i offshore-næringen. Prisnivået for ferdigstilling av fiskebåtskrog ved norske verft har lenge vært skyhøyt. Nå er det mer til å leve med. Derfor rapporteres det om en rekke kontraheringer.
I slutten av mai kunne «FiskeribladetFiskaren» melde at 15 store fiskefartøyer er under bygging eller kontrahert for bygging. Samlet verdi på disse prosjektene er over 2,3 milliarder kroner. Senere er det kontrahert ytterligere tre store trålere, som vil bringe verdien opp i nærmere 3 milliarder. Ryktene forteller at en rekke fiskebåtredere teller på knappene, og det er god grunn til å tro at mange av dem vil telle så langt at de bestiller ny båt. Vårt tips er med andre ord at vi er på vei inn i en ny byggeboom, og at det kan bli gode tider for alle som lever av å konstruere, bygge og utruste fiskebåter i Norge de nærmeste 3-4 årene.
Deretter sier all erfaring at det igjen vil dabbe av. Men da har vi forhåpentligvis klart å redusere snittalderen noe. Så voldsomt mye ned vil den nok neppe gå. Om vi bygger 40 nye fiskebåter over 28 meter de neste 4 årene — altså 10 pr. år — vil snittalderen i havflåten falle fra 20 til ca. 17 år. Det skal med andre ord voldsomme investeringer til for å halvere snittalderen på norske havfiskefartøy. Det er det rett og slett tvilsomt om vi noen gang klarer.