Leder nr. 5 - 2013  
 

 

En drittavis!

VG ER EN DRITTAVIS. Redaktøren kjøper den hver dag, og vet hva han snakker om. På dette området er altså verden rettferdig. Han får som fortjent.
For noen år siden var Harald Heide-Steen jr. gjest i et TV-program. På den tiden reiste han mye mellom Norge og Italia, og programlederen lurte på hva som var den største forskjellen mellom de to landene:
— Avisene. Når jeg ser forsidene til Dagbladet og VG vet jeg med en gang hvor jeg er, svarte Heide-Steen uten å nøle, og klasket 15-20 aviser på bordet med den ene mer fargesprakende forsiden enn den andre. — Se her. Bare tull og tøys. I Norge er været det viktigste. Og selvfølgelig alt som har med helsa å gjøre. Noen saftige mord er heller ikke å forakte. Det som skjer av viktige ting i verden er det ingen av de to avisene som bryr seg om, sa den populære skuespilleren med et tungt sukk. — Det jeg savner minst med Norge er tabloidene.
Å gi seg til å krangle med VG og Dagbladet er bare tull. Det er en kamp man er nødt til å tape. Ingen slutter rekkene tettere enn journalister. Og for å være på den helt sikre siden setter de seg til doms over seg selv. Den beste strategien er derfor å sitte helt stille inntil det går over. Og det skjer heldigvis fort. Få steder er gårdsdagens toppsaker fortere glemt. Forklaringen er åpenbar; Harald Heide-Steen jr. har rett. Tabloidene i Norge lager toppsaker av tull og tøys. Det prøver de å skjule ved å bruke store bokstaver og heftige farger. Resultatet er bare at de ikke lenger klarer å skille mellom hva som er viktig og hva som ikke er det. VG bruker de samme krigsoverskriftene på forsidene enten sola skal skinne eller kongen dør.

OPPVAKTE LESERE HAR selvfølgelig skjønt hvorfor VG og Dagbladet er tema. Mandag 10. juni slo VG til med følgende kraftsalve over hele forsiden: «Ikke gi laks til barna». Inne i avisen var det avsatt tre hele sider til den alarmerende nyheten. Som sannhetsvitne hadde VG kontaktet en kvinnelig barnelege ved Haukeland Universitetssykhus i Bergen, som i dramatiske ordelag kunne fortelle om alle de farlige giftstoffene som finnes i oppdrettslaksen. Hennes råd var klokkeklart: Barn og unge kvinner må ikke spise laks.
I VG ble barnelegen presentert som «uavhengig» ekspert. Det avisen dessverre hadde glemt å sjekke, var om hun kunne ha noen baktanker med det voldsomme angrepet på norsk oppdrettsnæring. Det tok ikke mange timene etter at VG var på gata, før svaret kom: Hun var medlem av stort sett alt som finnes av anti-oppdrettslaks grupper — ikke bare i Norge, men i hele verden. Hun hadde vært i voldsomt klammeri med et oppdrettsanlegg like ved et småbruk hun hadde i Sveio, og mente at oppdrettslaks var like helseskadelig som sigaretter. Kort og godt en laksehater av den mest innbitte sorten.
«Dette burde nok ha kommet bedre frem», sa VG-redaktør Torry Pedersen, da han dagen etter måtte forklare saken. «Bedre frem?», spør vi. Legens innbitte kamp mot lakseoppdrett var ikke nevnt med ett eneste ord i oppslaget. Men hva ellers kunne en stakkarslig redaktør si til sitt forsvar. I alle andre sammenhenger er det jo få, om noen, som er mer opptatt av habilitet enn VG. Bare Lisbeth Berg-Hansen såvidt åpner munnen om norsk fiskeoppdrett, blir hun konfrontert med eierskapet i Sinkaberg-Hansen. Sin egen hovedkilde til det voldsomme forsideoppslaget om at man ikke må gi laks til barn, hadde VG droppet å sjekke.
Drittavis, gjentar vi.

 

SÅ TIL SELVE SAKEN. Bør barn og unge kvinner spise oppdrettslaks? Det spørsmålet skal ikke vi svare på. Det overlater vi til myndighetene, som har ansvaret for ernæringspolitikken i Norge. Og svaret er klart og entydig: Ja, barn og unge kvinner bør spise oppdrettslaks. Den inneholder fettstoffer som er svært viktige for kroppen. Spør vi ernæringsforskere, må man sannsynligvis lete med lys og lykter før man finner noen som stiller seg bak forsideoppslaget til VG. Barnelegen fra Haukeland Universitetssykehus er for alt vi vet den eneste i Norge. De fleste vil si at det finnes farlige stoffer i oppdrettslaks, som man ikke bør spise for mye av. Det gjelder også de forskerne som står bak den offisielle ernæringspolitikken i Norge. Man bør spise fisk 2-3 ganger i uken, hvorav maks halvparten bør være fete fiskeslag som f.eks. laks. Å spise mer enn 2 måltider med fet fisk pr. uke over lang tid kan innebære en moderat overskridelse av de grenseverdiene som er satt for inntaket av farlige giftstoffer. Det bør derfor særlig gravide kvinner unngå.
VG er Norges største avis. Det som står på forsiden bør være gjennomtenkt. Vi velger å tro at det som sto 10. juni var mot bedre vitende. Også VG vet at det knapt finnes ernæringsforskere som mener at barn ikke må spise laks. Forsiden hadde følgelig bare en hensikt: Å selge mer aviser. Hvorvidt oppslaget kunne ramme en viktig distriktsnæring økonomisk eller skape unødig frykt blant forbrukerne, tok VG overhode ikke hensyn til. Egen økonomi gikk foran.
Er det så ingen formidlende omstendigheter?
Det må i så fall være at også VG er klar over at det som står på avisens forsider ikke lenger blir tatt alvorlig. Og da er det jo ikke så farlig hva man skriver. Oslo Børs tok i alle fall VG-oppslaget med et stort gjesp. Mandag 10. juni falt aksjekursen i Marine Harvest med 6 øre. Dagen etter steg den med 8 øre.