Leder nr. 6 - 2006  
 

 

Struktur og distriktskvoter

DET BØR IKKE overraske noen at "Norsk Fiskerinæring" er kritisk til den politikken Helga Pedersen fører. I 25 år hadde bladet blå forside og vi har alltid brukt mye spalteplass på å bekjempe den fiskeripolitikken Arbeiderpartiet står for. På 60- og 70-tallet jobbet venstresiden i norsk politikk for løsninger som etter vår mening ville fått katastrofale følger for fiskerinæringen, ikke minst forslaget om å sentralisere hele norsk fiskevareeksport i store eksportsentraler. Det høres nesten utrolig ut i dag. Fortsatt er det vår oppfatning at Arbeiderpartiets politikk på mange områder ikke vil bidra til å utvikle fiskeri- og havbruksnæringen i riktig retning.
Helga Pedersen er en blid og sjarmerende dame, med åpenbare kvaliteter som politiker. Hun er svært godt likt i Fiskeri- og kystdepartementet, viser en arbeidsmoral det står respekt av og vilje til å følge opp den politikken som ble nedfelt i "Soria Moria"-erklæringen. Det forundrer oss ikke det minste at Helga er en av dem som får det beste skussmålet i regjeringen.
I juni laget som vanlig "Dagbladet" regjeringens karakterbok før sommerferien. Overskriften "Bader i problemer" forteller alt om hva avisens politiske redaksjon mener om Stoltenberg og hans mannskap. Snittkarakteren på terningen var bare 2,84. Men Helga Pedersen var best i klassen med terningkast 4, en karakter hun delte med seks andre statsråder, blant andre "gullgutten" Jonas Gahr Støre. Slik lød "Dagbladets" vurdering, under overskriften "Sprelsk fisk":
"Helga Pedersen har sluppet Fredriksen inn i oppdrettsnæringen hvor problemene står i kø. Norsk lakseoppdrett regnes som miljøversting i Europa. Hun skal også bekjempe det russiske piratfisket i Barentshavet. Tyske bobilturisters overfiske langs kysten blir småtterier i sammenligning. Helga har likevel bestemt at utenlandske fisketurister bare får ta med seg 15 kilo sjølfiska fisk ut av landet." Ingen tung politisk analyse, spør noen oss.

FREDAG 7. JULI tok Helga Pedersen 4 uker sommerferie. Da hadde hun regjert i ganske nøyaktig 264 dager. Hun har sloss tappert mot internasjonale pirater i Barentshavet, kadmium-kåte russiske veterinærer og fiskegale tyske bobilturister. Hun har fartet Europa rundt for å snakke Norges sak, og såvidt vi kan bedømme, gjort en meget respektabel jobb. Forøvrig har hun egentlig ikke gjort så mye, bortsett fra å la John Fredriksen etablere verdens største oppdrettsselskap med hovedkontor i Stavanger. Det hadde hun i realiteten små muligheter til å forhindre, slik regelverket er utformet. Sannsynligvis hadde hun heller ikke siste ord. Vi bør vel også ta med at hun i særdeles klare ordelag har gjort EU oppmerksom på at Norge ikke aksepterer den behandlingen oppdrettslaksen har fått. Helga er en tøff jente!
Når det er sagt; å fronte næringen mot felles ytre fiender er selvsagt en taknemlig oppgave. Men nå kommer større slag. 15. august legger Strukturutvalget frem en innstilling som sannsynligvis spriker i alle retninger. Uansett hvilke råd fiskeriministeren velger å følge, vil hun få bakoversveis. Hittil har hun vært sjarmerende dyktig til å dytte alle vanskelige spørsmål foran seg. 15. august venter de som en betongmur. Vi forventer at hun vil dra i strukturbremsene. Hvor hardt blir avgjort i en vanskelig diskusjon innad i regjeringen, der Senterpartiet og SV frykter å miste ansikt. Frem til november, da Helga Pedersen reiser hjem til Tana for å føde barn, får hun rikelig anledning til å vise hvor tøff hun er.

DEBATTEN OM distriktskvoter og trålernes leveringsplikt vil også prege næringen de nærmeste månedene. I utgangspunktet er vi nødt til å gi Helga honnør. Vi er dypt uenig i bruken av distriktskvoter, men innser at fiskeriministeren på dette området ikke gjør noe annet enn det Soria Moria-erklæringen legger opp til. Vi nøler ikke med å kritisere Arbeiderpartiet for mye av den politikken partiet fører, men kan ikke på toppen hudflette en statsråd som foreslår å gjennomføre det partiet faktisk har lovet.
Som ventet blir forslaget om å øremerke hele distriktkvoten på 3.500 tonn til Nord-Norge, applaudert lengst i nord og slaktet i sør. Vi slutter oss helt og holdent til kritikerne, og tror ikke distriktskvoter vil bidra til å styrke næringens lønnsomhet og konkurranseevne totalt sett. På den annen side er 3.500 tonn fisk ikke all verden å lage revolusjon over. Vi regner faktisk med at erfaringene med distriktskvotene bli så dårlige at hele ordningen avvikles i løpet av kort tid. Ikke minst ser vi for oss et skikkelig kommunalt bikkjeslagsmål og et omfattende byråkrati rundt disse kvotene.
Hva gjelder trålernes leveringsplikt er vi mer på bølgelengde med fiskeriministeren. De fleste trålerne fikk i sin tid konsesjon for å sikre råstoff til industrien i utsatte kommuner i Nord-Norge. Vi har mislikt uthulingen av leveringsplikten, og mener den bør strammes inn. Alternativt får myndighetene avvikle hele systemet med leveringsplikt, hvilket i våre øyne ville være det beste. Enn så lenge ligger imidlertid konsesjonsvilkårene der, og da er det fiskeriministerens plikt å sørge for at de blir over-holdt. Men å kreve at fisken skal omsettes fersk og endatil bearbeides der den landes, går ut over de vilkårene som i sin tid ble satt. Det bør derfor ikke Helga Pedersen gjøre.