Leder nr. 6 - 2011  
 

 

Helslakt!

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS landsforening (FHL) har sagt sitt. Gullestad-utvalgets forslag om en gjennomgripende endring av norsk oppdrettsforvaltning, blir slaktet. Verken mer eller mindre! Begrunnelsen er enkel. For det første har utvalget i følge FHL unnlatt å besvare selve hovedspørsmålet i mandatet, nemlig hvordan man kan bidra til å sikre havbruksnæringen tilstrekkelig tilgang på areal i kystsonen og styrke bransjens konkurransekraft. Det er lansert en rekke til dels dramatiske forslag uten å analysere om disse faktisk fører til målet. For det andre er FHL uenig i nesten alle sentrale forslag. Ikke støtter man forslaget om å inndele kysten i produksjonsområder, ikke vil man ha handlingsregler for å flytte anlegg og justere tildelt MTB om miljøbelastningene blir for store, ikke støtter man forslagene om kollektiv avstraffelse ved rømming og stort produksjonstap, og ikke vil man innføre indikatorer for lakselus og rømming med tilhørende handlingsregler om indikatorene brytes.
FHL mener at mange av forslagene savner faglig begrunnelse, og at de endog er i strid med viktige politiske målsettinger, blant annet at næringen skal bestå både av små, mellomstore og store aktører. Forslagene er heller ikke konsekvensutredet, hvilket kanskje er den største innvendingen fra FHL. Man kan ikke snu opp ned på det bestående, uten å ha noen formeninger om hva det vil få av strukturelle og økonomiske konsekvenser.
Kort sagt; sjelden eller aldri har vel et så omfattende arbeid som det Gullestad-utvalget legger frem, fått så hard medfart av næringen. Når FHL oppsummerer sin høringsuttalelse med å skrive at man støtter de fleste av forslagene og særlig intensjonene bak, er det nesten så vi må trekke på smilebåndet. Det oppfatter vi som ren kosmetikk og et lite forsøk på diplomati. Tross alt ble Gullestad-utvalgen oppnevnt av Fiskeri- og kystministeren, det har vært ledet av tidligere fiskeridirektør Peter Gullestad og har bestått av en rekke premsumptivt fornuftige og dyktige fiskeribyråkrater. Da kan det være smart å pakke et beskt budskap litt forsiktig inn.
Det FHL er enig i, er stort sett selvfølgeligheter. Men OK, også det alle kan enes om viktig å få på plass. Den rosen skal Gullestad-utvalget ha.

 

FOR EGEN DEL ER VI ENIGE i flere av de innvendingene FHL kommer med. Aller først savner vi en konsekvensutredning som favner summen av forslagene. Det er vanskelig å ta stilling til det utvalget kommer med, når man ikke har noen peiling på hva resul­tatet blir til slutt. Det betyr nødvendigvis ikke at forslagene må forkastes. Men de må utredes bedre, noe også Gullestad-utvalget selvfølgelig er klar over og ber om.
Enkelte av forslagene avviser vi med en gang. Det gjelder f.eks. forslaget om kollektiv «straff» ved rømming og store produksjon­stap, som strider mot all vår rettferdighetssans. Dessuten; det at naboen må ta halve straffen om en oppdretter slurver med driften, stimulerer ikke akkurat til aktsomhet og gode rutiner.
Som vi skrev på lederplass i februar i år. Gullestad-utvalgets innstilling lukter for mye offentlig styring og detaljregulering. Skal man følge utvalgets mange forslag blir det voldsomt mye å holde styr på, både for oppdretterne og myndighetene.

 

HVA KOMMER DET SÅ AV AT Gullestad-utvalget i følge FHL bommer så grovt? Det innlysende svaret er naturligvis at utvalget kun besto av byråkater. Næringen var ikke representert, og dermed fikk man heller ikke oppdretternes korrektiver under veis. Så kan man selvsagt si at dette også var meningen fra start. FHLs høringsut­talelse forteller at det kanskje ikke var så lurt å plassere næringsutøverne på gangen.
Så tror vi faktisk at FHL går såpass hardt ut fordi organisasjo­nen føler seg skikkelig på hugget i arbeidet med å løse næringens hovedutfordringer, nemlig lakselus og rømming. I FHL er oppfat­ningen at de tiltakene som allerede er iverksatt eller skal komme, vil være tilstrekkelige. Man trenger ikke et helt nytt forvaltningssystem som ingen kjenner konsekvensene av for å møte myndighetenes forventninger og krav. Vi håper virkelig FHL har rett. Hvis ikke vil bomerangen komme tilbake med stor kraft.
Vi vil heller ikke utelukke at det kan ligge indremedisinske årsaker til at FHL så bryskt avfeier sentrale deler av Gullestad-utvalgets innstilling. Peter Gullestad har selv sagt at en gjennomføring av forslagene vil gjøre hverdagen vanskelig for små og mellomstore oppdrettere, og at det sannsynligvis vil føre til mer strukturering. Om dette er noe av årsaken til FHL’s slakt, har de små og mellomstore i organisasjonen vunnet over de store. Tals­menn for endel av de største oppdrettsaktørene i Norge, med Marine Harvest i spissen, har jo sagt at forslaget om produksjon­sområder er fornuftig.
Selv om FHL vender tommelen ned, er neppe siste ord sagt om Gullestad-utvalgets innstilling og mange kontroversielle forslag.