Leder nr. 6 - 2012  
 

 

Få blir færre!

I GAMLE DAGER STO Trondheim på hodet under fiskerimessa. Alle visste hva som foregikk i utstillerhallene på Nidarø, og om nettene kokte det på byens mange utesteder. Næringens folk strømmet til trønder-hovedstaden og bidro til å sette fiskeri-Norge skikkelig på kartet. Fortsatt er Nor-Fishing og Aqua Nor i Trondheim et faglig og sosialt møtested for alle som jobber med fisk og havbruk. Men det «koker» ikke på samme måte som for 30-40 år siden.
Det har sin meget naturlige forklaring.
Fiskeri og havbruk er ikke som andre næringer. Der vil det jo ofte være slik at jo større verdier som skapes, jo flere mennesker er involvert. I fiskerisektoren er det tilsynelatende omvendt. Mens verdiskapingen bare øker og øker, og valutainntektene setter stadig nye rekorder, går antall direkte sysselsatte ned. Det kalles strukturering, og har pågått mer eller mindre sammenhengende siden 1960-tallet.
Hovedavtalen, som ble inngått mellom staten og Norges Fiskarlag i 1964, var i utgangspunktet ment som en effektiviseringsavtale. I stedet utviklet den seg ganske raskt til en ren støtteavtale, hvis viktigste funksjon var å sikre fiskerne minst like gode inntekter som industriarbeiderne. I løpet av 30 år ble det pumpet inn over 160 milliarder kroner i offentlig støtte, om vi regner i dagens kroner. Man skulle kanskje tro at alle disse pengene ville bidra til å opprettholde sysselsettingen i næringen. Men slik gikk det ikke. Faktum er at strukturprosessen i flåten foregikk nesten like raskt fra 1960 til 1994, da fiskeristøtten ble avvik­let, som fra 1995 til i dag.

 

SIDEN 1980 ER ANTALL fiskere redusert fra 35.000 til 13.000. Antall fiskebåter har gått ned fra 15.000 til 5.400. I fiskeindustrien har man klart seg noe bedre takket være fremveksten av oppdrettsnæringen. I 1980 hadde vi vel 700 fiskeindustribedrifter med vel 15.000 årsverk. I dag har antall bedrifter falt til under 400 om vi også inkluderer lakseslakteriene, og antall årsverk har gått ned fra 15.500 til 10.700. I den tradisjonelle delen av næringen er altså antall sysselsatte mer enn halvert de siste 30 årene, fra vel 50.000 i 1980 til under 25.000 i dag.
I oppdrettsnæringen har det gått motsatt vei. Men de som trodde at norsk fiskeoppdrett en gang skulle sysselsette titusenvis av personer, har hittil tatt grundig feil. I 1980 var det rundt 2.000 mennesker sysselsatt i oppdrettsnæringen. I dag er det i underkant av 6.000, om vi holder utenom alle som jobber med laks og ørret i slakterier og foredlingsindustri.
I en kronikk i «FiskeribladetFiskaren» i sommer undret SINTEFs Trude Olavsen på hvorfor norsk sjømatnæring får så lite nærings­politisk oppmerksomhet. Hun kunne like gjerne ha sagt politisk oppmerksomhet rent generelt. Vi tror mye av forklaringen ligger i den utviklingen vi nettopp har skissert. Politikk er i realiteten jakt på stemmer til neste valg. Sjømatnæringens representanter må gjerne snakke om hvor mange milliarder kroner næringen skaper i valutainntekter, og om hvor mange tonn laks som produseres. Men eksportinntekter og tonn gir ikke stemmer i en valgurne. 30.000 direkte sysselsatte i sjømatnæringen utgjør 0,8 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge. Selv om vi tar med alle ringvirkning­er, snakker vi om under 1,5 prosent.
Det får ingen politiker til å sprette opp i rett!

 

I DETTE NUMMERET AV BLADET har vi tatt sjansen på å spå utviklingen i havflåten de neste 20 årene. Vårt tips er at antall båter vil gå ned med 30 prosent. Antall havfiskere vil ikke gå ned like mye, i og med at det fortsatt er rom for bedre skiftordninger. Men alt tyder på at strukturprosessen i havflåten vil fortsette, og dermed at antall fiskere vil bli redusert. Det samme kommer til å skje i kystflåten. Om noen tror at myndighetene vil dele ut nye konsesjoner i en flåte som allerede ligger store deler av året ved kai, tar de feil. De siste 20 årene er antall fiskere i Norge mer enn halvert. Vårt tips er at antallet vil gå ned med minst 25 prosent de neste 20 årene. Da har vi også aldersstrukturen blant fiskerne i bakhodet. Snittalderen er høy, og stiger. I 1990 var 26 prosent av norske fiskere over 50 år. I dag er denne andelen 41 prosent.
Etter vår oppfatning er det lite som tyder på at det blir flere industribedrifter i sjømatnæringen. Også her synes strukturutvik­lingen å fortsette med full styrke. At det blir færre og større bedrifter behøver imidlertid ikke bety at antall sysselsatte går ned. Men vi merker oss altså at på tross av en hundredobling av oppdrettsproduksjonen siden 1980, har antall industriarbeidere gått ned med en tredjedel. Her hører det dog med til historien at sysselsettingen har holdt seg stabil fra 1990 til i dag, dvs. gjennom en 20-årsperiode da produksjonen av oppdrettsfisk økte fra 160.000 til over 1 million tonn.
Mens vi sannsynligvis har utnyttet potensialet fullt ut i villfiskbestandene, forventer de fleste at produksjonen av laks og ørret vil øke. FHL mener at man bare i løpet av de neste 10-15 årene bør kunne løfte produksjonen fra 1 til 2,7 millioner tonn på årsbasis. Dette vil selvsagt gi grunnlag for flere arbeidsplasser, men neppe så mange som FHL tror. Tiden for tildeling av nye konsesjoner er forbi. Fremtidens regelverk vil gjøre det nesten umulig å drive oppdrettsbedrifter med mindre enn 5 konsesjoner. Om Norge dessuten blir pålagt av ESA å oppheve regelen om at ingen kan eie mer enn 25 prosent av totalt tildelt MTB, vil strukturprosessen skyte ytterligere fart.
Alt i alt — og selv med en betydelig økning av oppdrettsproduksjonen — tviler vi på at politikerne vil få noen særlig større grunn til å vie sjømatnæringen oppmerksomhet de neste 20-30 årene. Få kommer til å bli færre. Dette på tross av at næringens bidrag til verdiskapingen bare vil øke og øke, og at inntjeningen etterhvert vil bli særdeles god, og mye bedre enn i dag.
La det siste være den store trøsten for alle oss som er opptatt av fisk og sjømat. Også for alle fiskerifolk samlet i byen som ikke lenger «koker» like mye som før. Den som henger med videre går en gullkantet fremtid i møte. Vi avslutter som amerikanske Timbuk3: Future’s So Bright We Gotta Wear Shades!