Leder nr. 6 - 2014  
 

 

Fra Jens Evensen til Jørn Krog

TIMINGEN ER IKKE TILFELDIG.
I 2014 feirer Grunnloven 200-års jubileum, og i disse dager lanseres det nye praktverket «Norges fiskeri- og kysthistorie» på Nor-Fishing i Trondheim. Fem rikt illustrerte bind om Norges viktigste eksportnæring siden de første jegere og fiskere kom til landet for over 20.000 år siden. Marine ressurser har vært viktige som eksistensgrunnlag for kystbefolkningen gjennom det meste av vår historie. Fiskeriene har spilt en avgjørende rolle i å knytte bånd til utlandet. Frem til langt ut på 1900-tallet var sjøveien den raskeste og mest praktiske måten å forflytte seg på, og skipsleia kalles fortsatt for riksvei 1 på folkemunne. Størstedelen av Norges befolkning bor og har alltid bodd innen få kilometer fra kysten. Det skulle bare mangle at ikke hele denne historien ble samlet mellom solide permer i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Vi anbefaler alle med interesse for norsk fiskeri- og havbruksnæring å skaffe seg et eksemplar av det nesten 3.000 siders nye bokverket.
Som nærmeste nabo til Eidsvollsbygningen skal også «Norsk Fiskerinæring» bidra med å kaste litt lys over fiskerihistorien i det store jubileumsåret. Vi har ikke forsøkt å gå hovedredaktør Nils Kolle og de mange andre dyktige historieskriverne etter i næringen. Det har vi ikke kompetanse til. Derimot har vi valgt en mer tabloid tilnærming, som sikkert vil få historikerne til å grine litt på nesen, men som våre mange lesere forhåpentligvis vil ha glede av. I en tid da terningkast og rangeringer av all verdens forhold preger media, er vårt bidrag å kåre de 50 personene som har betydd mest for utviklingen av norsk sjømatnæring siden krigen. Det er et risikoprosjekt som garantert vil skape debatt, og som neppe vil gi oss mange nye venner. Men med god hjelp av en jury bestående av Pål Christensen, Carl Seip Hanevold, Torleif Paasche og Nils Torsvik, alle erfarne og kunnskapsrike fiskeri­folk, mener vi å ha kommet helskinnet fra oppgaven.
Og så er det selvfølgelig lov å være uenig!


PÅ FØRSTEPLASS HAR JURYEN valgt tidligere havrettsminister Jens Evensen — på 50. plass tidligere departementsråd i Fiskeri- og kystdepartementet, nåværende fylkesmann i Sør-Trøndelag, Jørn Krog. Lenger ut i bladet har vi redegjort nærmere for juryens arbeid, de kriteriene som ligger til grunn og for noen av de kompromissene som måtte inngås. Her kan du også lese en presen­tasjon av hver enkelt av de 50 personene, og begrunnelsen for at de er kommet med.
Det kommer neppe som noen overraskelse at listen er tett besatt av politikere og byråkrater — både fra fiskeriforvaltningen og næringsorganisasjonene. Kanskje heller ikke at mange av de 50 hadde sin storhetstid i den første halvdelen av den perioden vi har tatt for oss. Sjømatnæringens betydning for samfunnsutviklingen langs kysten var selvsagt større den gangen det var nærmere 100.000 fiskere og mottaksanlegg på hvert eneste nes, enn i dag med knapt 10.000 fiskere og en sterkt sentralisert mottaksstruktur. På slutten av 1980-tallet var det godt over tusen selvstendige firma innen settefisk- og matfiskproduksjon. I dag er det neppe mer enn 2-300 igjen. Politiseringen av næringen og det korporative samrøret mellom politikk, byråkrati og næring, var også mer utpreget i de første tiårene etter 2. verdenskrig enn i dag.
De siste 25 årene har det vokst frem en del store sjømatselskaper i Norge, enkelte av dem endog så store at de alene har påvirket utviklingen i næringen. Men i det store og hele må vi konstatere at det er ytterst få personer som har fått plass på listen i kraft av den næringsaktiviteten de har drevet. Vi er ganske sikre på at dette vil endre seg betydelig når listen over de 50 viktigste personene i sjømatnæringen de neste 70 årene skal lages.

 

MAN KAN GJØRE SEG MANGE interessante betraktninger rundt kåringen av de 50 viktigste personene for utviklingen av sjømatnæringen siden 1945. Noen vil kanskje mene at samtlige fiskeriministre bør være med på en slik liste. Det gjør ikke juryen. Bare fem av våre 25 fiskeriministre er funnet verdig en plass. Det viser at fiskeriministrenes evne til å påvirke utviklingen neppe er så stor som de selv ofte liker å tro. Mange ministre har jo satt seg ved Kongens bord fulle av pågangsmot og med entusiastisk ønske om å forandre, men raskt oppdaget at verden ikke er så enkel å snu likevel. Han som sannsynligvis erfarte det mest av alle var Thor Listau, som var fiskeriminister i regjeringen Willoch fra 1981.
Det beskjedne innslaget av toppolitikere har også noe å gjøre med at juryen ønsket å få med sentrale personer fra alle deler av sjømatnæringen. Oppdrettsnæringen er representert med tre av de ti øverste, og i alt 10 av de 50. Flere forskere og utstyrsprodusenter er selvsagt med, med avlsforsker Harald Skjervold og mannen bak Simrad, Willy Simonsen i spissen. Forøvrig er Norges Fiskarlag representert med fire av sine formenn. To fiskeridirektører og to havforskningsdirektører har også fått plass.
La oss avslutningsvis understreke at den kåringen vi nå har gjennomført, nødvendigvis måtte bli et felles multiplum av synspunktene og vurderingene til de personene som satt i juryen. Et stort antall kandidater ble vurdert, og i mange tilfeller var det små marginer som avgjorde både om man kom med på listen, og hvilken plassering man fikk. Vi håper uansett at kåringen og presentasjonene av de 50 på topp er interessant og lærerik lektyre, enten man er enig eller uenig i de vurderingene juryen har gjort. Om redaktøren kan komme med et lite hjertesukk helt til slutt, må det være at vi kanskje burde hatt noen flere utstyrsleverandører representert. Vi tenker f.eks. på personer som Petra Baader, Ole Molaug, Kolbjørn Bjørshol, Erik Iansen, Henning Skjold-Larsen, Nils Liaaen, Mustad på Gjøvik og Sigfinn Bartz-Johannessen, som alle har bidratt til store teknologiske fremskritt.
Våre spalter står åpne for kommentarer og synspunkter.