Leder nr. 7 - 2011  
 

 

Det går så det suser
– børsen stuper!

VED UTGANGEN AV AUGUST i år hadde eksportverdien av sjømat fra Norge økt med 1,4 milliarder kroner, eller med 4,5 prosent. Litt uvant tidligere år, da oppdrettslaksen har dratt det meste av lasset, er det særlig eksporten av pelagisk fisk og hvitfisk som har økt i 2011. De åtte første månedene økte eksportverdien av sild og makrell med hele 22,3 prosent og av torsk og torskeartet fisk med 11 prosent. Holder vi oss til omsetningen gjennom Norges Råfisklag og Norges Sildesalgslag, har førstehåndsverdien økt med imponerende 13,4 prosent, eller tett på 900 millioner kroner. Da har vi bare med landinger fra norske fiskere. Når vi samtidig vet at 2010 var et fantastisk rekordår, burde det være all grunn til å si seg strålende fornøyd med det som har skjedd så langt i 2011.
Figur 1 viser utviklingen i sjømateksporten fra Norge de siste 50 årene regnet i faste 2011-kroner. Vi har fordelt eksportverdien på villfanget fisk, oppdrettsfisk og den verdiskapingen som skjer på land, dvs. i industri- og eksportleddet. Med tanke på at vi opererer med faste kroner, er det en voldsomt imponerende figur. Samtidig er det en figur som tydelig illustrerer hva oppdret­tsnæringen betyr. Mens førstehåndsverdien og til dels også bidra­get fra foredling og eksport har holdt seg relativt stabilt gjennom store deler av perioden, har eksportverdien av oppdret­tsfisk økt voldsomt de siste 30 årene.
Om vi skal peke på et litt negativt utviklingstrekk, må det være at bearbeidingsgraden har gått gradvis nedover. Svært mye av oppdrettsfisken blir eksportert «urørt av menneskehender», og når laksens andel av eksportverdien øker, går den gjennomsnittlige bearbeidingsgraden ned.

 

SÅ LANGT I 2011 HAR DET altså gått så det suser. Samtidig er verdien av de børsnoterte fiskeriselskapene blitt nesten halvert. Oslo Børs — som andre børser — følger sin egen logikk. Den er ikke alltid så lett å forstå som legmann. Heller ikke for redaktøren, som har fulgt utviklingen i norsk fiskeri- og hav­bruksnæring relativt tett i 30 år. I våre øyne er det rett og slett latterlig at verdien av våre største fiskeriselskaper nesten kan halveres i løpet av noen få måneder. Ved utgangen av april i år hadde de 14 fiskeriselskapene på Oslo Børs en børsver­di på 73,3 milliarder kroner. 9. september var denne falt til 39,5 milliarder. 34 milliarder var gått opp i røyk.
Hvorfor?
Det forklarer følgende lille tabell. Den viser utviklingen i børsverdien av fiskeriselskapene, hovedindeksen på Oslo Børs og gjennomsnittlig eksportpris for fersk oppdrettslaks fra januar til september i år. Verdiene for januar er satt til 100.
Fiskeri- Hoved- Lakse-
selskapene indeksen prisen
Januar :
100,0 100,0 100,0
Februar :
99,9 103,7 103,0
Mars :
101,0 103,7 102,6
April :
102,0 104,0 107,6
Mai :
89,6 102,5 98,8
Juni :
75,4 97,9 82,6
Juli :
64,5 97,1 78,5
August :
58,4 88,0 71,5
September :
55,0 83,2 68,7



Svaret er altså todelt. For det første har det vært et generelt fall på alle verdens børser som følge av den svake og urolige verdensøkonomien. Når det er en reell fare for at europeiske land kan gå konkurs, sier det seg selv at finansmiljøene skjelver. Hovedindeksen ved Oslo Børs er ikke den som har gått mest ned, men Norge er en del av verden og følgelig også av dens problemer. Fra 1. april til 9. september i år falt hovedindeksen på Oslo Børs med ganske nøyaktig 20 prosent.
Verdien av fiskeriselskapene falt med 48 prosent, altså mer enn det dobbelte. Verdensøkonomien alene forklarer med andre ord ikke alt. På toppen kommer et kraftig fall i lakseprisen. Fra 1. april til 9. september falt eksportprisen på fersk norsk oppdrettslaks fra 42 til 27 kroner, eller med over 35 prosent. Ikke bare fikk fiskeriselskapene verdensøkonomien i hodet; omtrent samtidig kom også lakseprisen deisende.

 

OSLO BØRS STYRES AV grådighet og forventninger. Selv om alle investorer burde vite at det går opp og ned i verden — og særlig i fiskeri- og havbruksnæringen, kan man av og til få inntrykk av at det er inntjeningen i neste uke som bestemmer det meste. Når lakseprisen stuper vil oppdrettsselskapene tjene mindre. Følgelig stuper også kursene. At også aksjeverdien på fiskeriselskaper som overhode ikke driver med laks faller, kan vel bare forklares med at mange investorer rett og slett ikke aner forskjellen på laks og annen fisk. Går det dårlig med laks, går det dårlig med fisk også!
Hva som er «korrekt» verdi av fiskeriselskapene på børsen er vanskelig å si. Hva som derimot er helt sikkert, er at denne ikke raser så mye opp og ned som det vi har vært vitne til på børsen de siste 4-5 årene. De fleste av selskapene har planer om å drive med fisk og havbruk i all fremtid, og da blir det rett og slett meningsløst å prise selskapene etter lakseprisen i dag.
Men OK. La nå bare Oslo Børs seile sin egen berg- og dalbane. Børsene er jo blant annet til for å skape vinnere og tapere. Den muligheten øker jo lenger avstanden kan bli fra topp til bunn. Dyktige spekulanter kan tjene veldig mye penger på å kjøpe og selge fiskeriaksjer til rett tidspunkt.
Vi som verken skal kjøpe eller selge, og som har planer om å forbli noen år i næringen, får heller følge sirkuset på avstand og moro oss over analytikere og spekulanter som bruker all sin tid på å analysere hvordan et lite fall i lakseprisen en mandag i september bør påvirke aksjekursen og verdien av verdens største oppdrettsselskap. For egen del synes vi det er mye artigere å spekulere på hvor de store fiskeriselskapene vil befinne seg om 5 eller 10 år. Det har nemlig mye større betydning både for oss og Norge enn om laksprisen blir 25 eller 30 kroner 1. oktober.