Leder nr. 8 - 2007  
 

 

Historisk fusjon

MELDINGEN KOM MANDAG 1. OKTOBER kl. 16.21. «Fiskeribladet» og «Fiskaren» har inngått intensjonsavtale om sammenslåing. Sjefsredaktøren skal sitte i Tromsø, Norges Handels- og Sjøfartstidende (NHST) skal ha aksjemajoriteten og de to avisene blir til én i løpet av andre kvartal 2008. Den nye avisen skal utkomme tre ganger i uken.
Noen korte linjer å lese, en dramatisk omlegging av norsk fiskeripresse. Det er i sannhet en historisk fusjon.
Det kom ikke som et sjokk. Eierne av «Fiskaren» har lenge signalisert at de ønsker en slik fusjon. Norges Råfisklag, som eier «Fiskeribladet», har sagt nei. Men nå har altså Råfisklagets ledelse, med Robert Hansen i spissen, skiftet mening. Selv om mye gjenstår, tar vi det for gitt at partene blir enige. NHST dropper gladelig en million eller to om det er pengene det står på.
Bakgrunnen er ikke vanskelig å forstå. Færre fiskere og fiskebåter, færre industriarbeidere og industribedrifter, færre eksportører og færre oppdrettere. Å utgi fiskeriavis har definitivt ikke vært en vekstbransje de siste 10 årene. Kåre Valebrokk trodde «Fiskaren» ville doble sitt opplag da avisen ble overtatt av NHST i 1998. Han hadde ikke gjort hjemmeleksa.
«Fiskeribladet Fiskaren», som visstnok skal være navnet på den nye avisen, bør derimot kunne øke opplaget betraktelig. De to avisene har i dag tilsammen ca. 15.000 abonnenter. Mellom 2.000 og 3.000 er overlappende. I beste fall kan avisen altså håpe på 12-13.000 i opplag, med mindre den klarer å få fotfeste også utenfor fiskeri- og havbruksnæringen. Det tviler vi på.
Fiskeripressen har opplevd det samme som næringen den skriver om. Ved årtusenskiftet hadde vi 14 rendyrkede fiskeriaviser og fiskeritidsskrifter i Norge. Når «Fiskaren» og «Fiskeribladet» går sammen, er det bare syv igjen. Av de seks tidsskriftene er halvparten medlemsblader — «Mea», «Norsk Sjømat» og «Fisk Industri og Marked».

MED TANKE PÅ DEN FRIE meningsutvekslingen i næringen er selvsagt fusjonen mellom «Fiskaren» og Fiskeribladet» uheldig. De to avisene har i alle år representert hver sin landsdel og hvert sitt fiskeripolitiske ståsted. Å lese begge, slik vi har gjort grundigere enn de fleste de siste 25 årene, har i aller høyeste grad bidratt til «saklig bakgrunn for egne meninger». Slik sett er det trist at de to avisene går sammen. Norsk fiskeridebatt blir definitivt fattigere når «Fiskeribladet Fiskaren» utkommer med sitt første nummer etter påske til neste år.
Når to aviser med hovedkontorer i Bergen og Harstad fusjonerer og plasserer sjefsredaktøren og toppledelsen i Tromsø, sier det en god del om hvor den nye avisen vil ha sitt hovedfokus. Fiskeripolitisk gir det også grobunn for å hevde at Norges Råfisklag fortsatt vil prøve å holde i tøylene. Råfisklaget vil sitte med minst 34 prosent av aksjene, kanskje mer, og har gitt klart uttrykk for at den redaksjonelle linjen i den nye avisen skal være lett gjenkjennelig for «Fiskeribladets» lesere. I intensjonsavtalen heter det også at Nord-Norge skal være det viktigste satsingsområde for den nye avisen. Det kan virke som om NHST har strukket seg svært langt for å overta «Fiskeribladet». Uansett hvordan man ser på det er det jo mediahuset i Oslo som er den sterke part og skal ha aksjemajoriteten.
På Vestlandet vil sikkert mange rynke på nesa. Ikke nok med at «Fiskaren» de senere årene har hatt en stadig mer kritisk holdning til store deler av havflåten; nå får vi bare én fiskeriavis med fokus på Nord-områdene og hovedkontor i Tromsø. Å tro at vestlandske fiskeriinteresser vil få nevneverdig gjennomslag i «Fiskeribladet Fiskaren», kan virke naivt. Men enn så lenge velger vi å være litt naive. Vi tror faktisk at NHST ønsker å lage en profesjonell nyhetsavis uten politisk eller geografisk slagside, og forventer ikke at ledelsen i Råfisklaget vil motarbeide en slik redaksjonell linje. Derimot ser vi ikke bort i fra at den nye avisen blir mye sjømat, marked og børs. I så fall kan det bli mange gode «Fiskeriblad»-lesere i Nord-Norge som får problemer med å kjenne seg igjen. Å beholde samtlige av dagens abonnenter på de to avisene vil uansett bli litt av en utfordring.

OM NOEN AV LESERNE — etter å ha sett forsiden av dette nummeret — tror at vi mener fusjonen er galskap, tar de feil. Bedriftsøkonomisk er den helt sikkert riktig. For egen del tror vi dessuten at «Norsk Fiskerinæring» vil tjene på fusjonen. Det blir mer plass for oss i mediabildet, og iallefall mer behov. Etter fusjonen vil det i realiteten bare være ett frittstående fiskeriorgan igjen i Norge utenom «Fiskeribladet Fiskaren» som dekker hele næringen, nemlig «Norsk Fiskerinæring». Den posisjonen akter vi å være oss meget bevisst. Ingen er nemlig tjent med at fisk og havbruk får én totalt dominerende mediaaktør, noe NHST Media AS kan utvikle seg til. Til nå har NHST brukt 50 millioner kroner på å bli best i verden. Kanskje vil man bruke nye millioner på å bli enerådene i Norge. Vi tror det vil være en farlig og meget uheldig utvikling. Uansett skal det bli spennende å følge «Fiskeribladet Fiskaren» — den korte tiden avisen får lov å hete noe så tungrodd.