Leder nr. 8 - 2010  
 

 

Passivt første år

REDAKTØR NILS TORSVIK I «FiskeribladetFiskaren» slakter Fiske­ridepartementets budsjett for 2011. Lisbeth Berg-Hansen fremstår som visjonsløs og uten klare satsingsområder, mener Torsvik. «Dette er en videreføring av gjeldende strategi», konstaterer redaktøren på lederplass, og svinger pisken så det virkelig svir:
«Det investeres minimalt i fiskeri- og havbruksnæringen i dag. Slik har det vært de siste årene, og slik vil det fortsatt være om det ikke legges til rette for videre vekst. I statsbudsjettet er det ikke noe som bærer bud om en slik satsing. Veksten i havbruksnæringen er satt på vent, virkemidlene for fiskeindustri­en vil i beste fall opprettholde aktivitet som i dag og det ligger ingen tiltak i budsjettet som vil stimulere til fornyelse av fiskeflåten.»
Nå skal ikke vi krangle med Nils Torsvik. På mange måter er vi jo enig i at fiskeriministerens gjentatte forsikringer om hvor mye bedre de rød-grønne skal gjøre fiskeri-Norge, ikke gjenspeiler seg i departementets budsjett. Men så helsvart som «Fiskeribla­detFiskaren» vil ha det til, er det dog ikke. I 2008 og 2009 var f.eks. bruttoinvesteringene i fiskeflåte og havbruk de høyeste siden 2002, og nesten 80 prosent høyere enn gjennomsnittet på 1990-tallet. Da regner vi endog i faste kroner. Og i fiskeindus­trien har vi knapt investert mer enn de to siste årene. Her må vi tilbake til 2001 for å finne høyere tall. Sammenlignet med bruttoinvesteringene i fiskeindustrien på 1990-tallet, var nivået i 2008 og 2009 nesten 50 prosent høyere. Figuren midt på denne siden viser bruttoinvesteringene i fast realkapital totalt sett i fiskeri- og havbruksnæringen siden 1978, regnet i faste 2010-kroner. Denne burde nok lederskribenten i «FiskeribladetFiskaren» ha studert nøyere før han satt seg til tastaturet. Det har svingt kraftig de siste 30 årene — fra over 7,5 milliarder kroner i 1987 til såvidt over 1 milliard i 1991. Men de siste par årene er definitivt ikke blant de med lavest investerings-aktivitet.
20. oktober er det nøyaktig ett år siden Lisbeth Berg-Hansen overtok som fiskeri- og kystminister. Siden har hun reist til Shanghai, Brüssel, Aberdeen og Smøgen — til Havøysund, Tromsø, Senja, Husøy, Svolvær, Bodø, Vega, Mosjøen, Rørvik, Trondheim, Ålesund, Florø, Bergen, Stavanger, Egersund og Tønsberg, bare for å nevne noen steder hun har vært. Hun har deltatt på flere kon­feranser og møter enn hun sannsynligvis orker å tenke på, åpnet fiskeforretning i Oslo og delt ut Fyrtårnspris. Og så har hun selvfølgelig gjort alt det andre en fiskeriminister må gjøre i løpet av et år — fastsette fiskekvoter og reguleringer, inngå avtaler med andre land og svare på spørsmål i Stortinget og fra media. Livet som statsråd er hektisk, uansett hvilket departement man bestyrer. Sannsynligvis er fiskeriministeren mer på reisefot enn de fleste av sine kolleger.

 

Figur 1: Bruttoinvesteringer i fast realkapital i fiskeri- og
havbruksnæringen 1978-2009. Alle tall i millioner 2010-kroner.

kurve 810

 

AT LISBETH BERG-HANSEN jobber mye, er imidlertid ingen målestokk på hvor dyktig hun er. Skal vi svare på det spørsmålet, må vi sjekke hva hun faktisk har gjort — og ikke gjort! På ett-årsdagen for utnevnelsen som fiskeriminister, passer det godt å gjøre en slik evaluering. Vi har gjennomgått samtlige av de 165 pressemeldingene Fiskeridepartementet har sendt ut siden 20. oktober 2009 — meldinger som i sum bør gi et godt innblikk i hva Lisbeth Berg-Hansen har utrettet.
Vi har notert 11 konkrete beslutninger som etter vår mening beskriver hva hun har gjort ut over den daglige og rutinemessige driften av fiskeri-Norge. Vi tar dem i tur og orden:
1) 30. november 2009 beslutter fiskeriministeren å stenge tre nye korallområder for bunntråling.
2) 21. desember 2009 fastsetter Fiskeri- og kystdepartementet en ny forskrift om fangstsertifikat.
Ordningen skal sikre at fisk og fiskevarer ikke blir fanget eller omsatt i strid med nasjonale regler, og trer i kraft
1. januar 2010.
3) 22. desember 2009 fastsetter departementet en forskrift som pålegger oppdrettsnæringen å gjennomføre samordnede vinter- og våravlusinger.
4) 19. januar 2010 vedtar Lisbeth Berg-Hansen å øke eksportavgif­ten på hvitfisk, pelagisk fisk og reker til 0,75 prosent. Økningen skal innføres gradvis og med full virkning fra 1. januar 2011.
5) 22. februar 2010 vedtar departementet en ordning med sam- fiske for båter under 11 meter. Man kan kun drive samfiske med ett annet fartøy, og ordningen gjelder midlertidig for 2010.
6) 1. mars 2010 fastsettes en ordning som gir ungdom mellom 12 og 25 år utvidet anledning til å drive fiske i sommerferien. I motsetning til tidligere omfatter ordningen nå også rognkjeks, og den skal gjelde for hele landet.
7) 29. mars 2010 beslutter Fiskeridepartementet å oppheve de gebyrvedtakene som er gjort etter brudd på regelen om hvor mye fisk oppdretterne kan ha i sjøen.
8) 18. mai 2010 fastsettes en forskrift om samordning og tids-­ frister for behandling av akvakultursøknader. Heretter skal som hovedregel samlet behandlingstid være maksimalt 22 uker. For­skriften trer i kraft 1. september 2010.
9) 14. juni 2010 fastsetter departementet totalkvote og et nytt reguleringsopplegg for fangst av kongekrabber. Fangsts- songen åpner 21. juni.
10) 29. juli beslutter Fiskeridepartementet å nekte fartøy fra Island og Færøyene å lande makrell i Norge.
11) 6. september vedtar departementet å utvide den øvre grensen for lasteromsvolum i kystflåten fra 300 til 500
kubikkmeter.

 

MAN KAN SIKKERT diskutere betydningen av disse 11 vedtakene, kanskje også om vi burde ha nevnt flere. Lisbeth Berg-Hansen vil sikkert mene det siste. For egen del vil vi uansett hevde at det fiskeriministeren ikke har gjort siden hun overtok i oktober ifjor fiskeripolitisk sett er langt viktigere enn det hun har gjort. Hun har ikke åpnet for ytterligere vekst i oppdrettsnæringen, knapt endret et komma i strukturordningene i flåteleddet, ikke gjort noe for å modernisere Råfiskloven og Deltakerloven, ikke latt Aker Seafoods etablere et rent trålerselskap og ikke tatt noen initiativ for sikre fiskeindustrien jevnere tilførsel av råstoff gjennom året.
Slik sett har Nils Torsvik sine ord i behold. Så langt har Lisbeth Berg-Hansen stort sett videreført tidligere strategier. Rett nok fortjener hun honnør for å ha åpnet for samfiske i flåten under 11 meter, for å forby landinger i Norge av makrell fra islandske og færøyske båter og for å ha hevet den øvre gensen for lasteromskapasiteten i kystflåten fra 300 til 500 kubikkmeter.
Men i sum er det vår dom at Lisbeth Berg-Hansen ikke har satt spesielt dype spor etter seg så langt i sin regjeringstid. Kanskje skyldes det all den negative media-oppmerksomheten hun har fått. Har man journalister som skrubbsultne rovdyr i hælene 24 timer i døgnet 7 dager i uken, blir man redd for å gjøre feil. Og den som er redd for å feile, blir fort handlingslammet.
Om vi helt til slutt kan komme med tre ønsker for det neste halve året, må det være følgende:
For det første at Fiskeridepartementet åpner for å utvide MTB-en i de områdene av landet hvor lusesituasjonen er under kontroll. For det andre at man gjeninnfører ordningen med meklingsinstans når forhandlingene om minsteprisene bryter sammen og for det tredje at man følger de rådene Norges Fiskarlag kommer med om strukturordninger i flåteleddet.