Leder nr. 8 - 2011  
 

 

Mer er annerledes

FØRSTE GANG VAR I 1980. Den store møtesalen i Folkets Hus i Trondheim var smekkfull. Alt som kunne krype og gå av fiskerik­jendiser var selvsagt til stede. Fra Fiskeridepartementet møtte Eivind Bolle i spissen for hele toppledelsen. Han satt helt øverst ved bordet i mørk statsrådsdress med en like velkledd og stram statssekretær Ivan Kristoffersen ved sin side. Bolle var kommet til sine egne. Fiskeridirektør Hallstein Rasmussen var naturligvis til stede, likeledes Råfisklagets mektige direktør Knut Hoem. Endog Odd Steinsbø fra Fiskeoppdretternes Salgslag var i salen.
For en ung og kunnskapsløs journalistspire fra Eidsvoll var det en stor, nærmest sjelsettende opplevelse å få delta på sitt første landsmøte i Norges Fiskarlag. Pressebenken var nesten for liten. «Lofotposten», «Nordlys», «Adresseavisa», «Tidens Krav», «Sunnmørsposten», «Bergens Tidende», «Stavanger Aftenblad», «Nationen» og «Aftenposten» — alle var der. Likeledes NTB, A-pressen og NRK. Fra «Fiskeribladet» og «Fiskaren» stilte redaktører og flere journalister. Og allmektige Martin Dahle holdt kustus. Som «skårunge» holdt vi stort sett kjeft. Martin var ikke nådig overfor ungsauer som avslørte manglende kunnskap­er. Særlig ikke fra liberalistiske «Norsk Fiskerinæring», som fiskeripolitisk sto for nesten alt det Martin Dahle foraktet.
I 1980 var Landsmøtet i Norges Fiskarlag den desidert største og viktigste begivenheten i næringen. Den gang var ivrige organisas­jonsfolk villige til nesten hva som helst for å bli valgt som delegat og utsending. Landsmøtet var en politisk smeltedigel, og langt på vei bestemmende for norsk fiskeripolitikk. I 1980 var Fiskarlaget med på å forvalte den største fiskeristøtten gjennom tidene. Vi snakker om over 4,5 milliarder 2011-kroner. Ikke rart laget hadde makt.
Siden har vi deltatt på samtlige landsmøter. I 1984 da fiskar­lags-høvdingen Johan J. Toft takket for seg og Einar Hepsø uven­tet overtok som formann. I 1991 da trålstigen ble vedtatt, i 1994 da TV-kamera og blitzlamper lyste opp i landsmøtesalen mer enn noen gang før og siden. Statsminister Gro Harlem Brundtland var kommet til Trondheim for å gjøre et siste desperat forsøk på å overtale Norges Fiskarlag til å akseptere norsk EU-medlemsskap. Et samlet norsk pressekorps hadde slått følge på veien. Vi var der i 2001, da ressursdebatten nesten splittet laget, og i 2007 da man enda en gang klarte å fordele innholdet i medlemmenes lommebøker uten å kappe hodet av hverandre. Og nå altså i oktober 2011, da Norges Fiskarlag avholdt sitt 44. ordinære landsmøte. Det eneste landsmøtet vi ikke har deltatt på de siste 30 årene, er det ekstraordinære som ble avholdt 12. desember 1989 i Folkets Hus i Oslo. Da diskuterte fiskerne om de skulle streike.

MYE AV DET SOM MØTTE oss i landsmøtesalen på Royal Garden Hotell i Trondheim i år var som i 1980. Mer var anderledes. Fremdeles trekker landsmøter i Norges Fiskarlag det meste som kan krype og gå av fiskerikjendiser. Men nå representerer de bare halvparten av verdiskapingen i næringen, og knapt nok det. For oppdretts-Norge er jo landsmøtene i Fiskarlaget helt uten interesse. Hovedavtalen er opphevet, og med det er også mye av Fiskarlagets maktgrunnlag borte. Fortsatt kommer fiskeri- og kystministeren når Fiskarlaget avholder sine landsmøter. Men nå sitter ikke statsråden stram og lydhør tre dager til ende. Lisbeth Berg-Hansen forsvant etter dag en. Gjestebenkene var fullsatte fra start, men ble tynnere og tynnere etterhvert som årsmøtet arbei­det seg gjennom sakslisten. Da vi kom til valgene var nesten alle reist hjem. Statssekretær Kristine Gramstad var såvidt innom på dag to, men satt mest og fiklet med iPhonen. Og på pressebenken var det knapt noen. Fra start «FiskeribladetFiskaren», «Norsk Fiskerinæring», NRK Nordland og NTBs Trondheimskontor, senere også Dag Erlandsen fra den nyetablerte fiskeriavisen «Kyst og Fjord». Absolutt ingen av dagsavisene fant det bryet verd å dekke Landsmøtet. Det må være et alvorlig tankekors.
Det er mulig Ola Helga Holmøy virkelig mener at Norges Fiskarlag er like mektig som før. Men vi tror det ikke. De valgte dele­gatene gjør det i alle fall ikke. Av 69 landsmøte-delegater meldte 23 forfall. Hver tredje utsending var altså varamann! Av 17 delegater fra Fiskebåtredernes Forbund, var 8 reserver. Det sier i våre øyne ganske mye om den utviklingen som har skjedd de siste 30 årene.
Misforstå ikke.
For oss er et landsmøte i Norges Fiskarlag fortsatt årets vik­tigste begivenhet. Etter lakseseminarer i bøtter og spann og en uendelig strøm av møter i Shippingklubben i Oslo for å høre om børsselskapenes kvartals- og årsresultater, er det direkte be­friende å komme på Landsmøtet i Norges Fiskarlag, møte kjente og snakke fisk og fiskeripolitikk i tre dager til ende. Selv om vi altså må konstatere at det ikke er like interessant for omverde­nen som før.
Det kan man like eller mislike. Slik er det bare!