Leder nr. 8 - 2012  
 

 

Et karakterderap

LAKS I MERD KAN BLI syk og smitte annen laks, den kan forurense og gi gode vekstvilkår for lus. Den kan dessuten rømme og skape problemer for villaks. Det er med andre ord en del miljømessige utfordringer knyttet til produksjon av oppdrettslaks.
Undersøkelser viser også at laks kan inneholde kreftfremkallende stoffer. Det gjelder både vill og oppdrettet laks. Ikke i store mengder, og ifølge de aller fleste og seriøse ernæringsforskere helt ufarlig for mennesker. Det offisielle rådet fra norske myndigheter er at folk bør spise mer fisk, og særlig fet fisk rik på omega 3. Det inkluderer oppdrettslaks. Det samme rådet får befolkningen i de fleste andre land i verden. FNs matvareorgani­sasjon (FAO) og Verdens Helseorganisasjon (WHO) har i en omfat­tende rapport fastslått at de helsemessige gevinstene ved å spise laks langt overgår de eventuelt negative effektene knyttet til farlige fremmedstoffer. Kort sagt; det er sunt å spise laks. Man dør ikke av det.
Men så enkel er verden aldri.
Sannsynligvis er det farlige stoffer i det aller meste av det vi putter i munnen, enten det er sjømat eller mat produsert på landjorden. Med jevne mellomrom leser vi i avisene at selv de vanligste matvarer kan være farlige om vi bare spiser nok av dem. Og et eller annet sted i verden finnes det alltid forskere som mener noe annet enn det som er «den vedtatte sannhet». Det er de som vil hevde at Elvis lever, at kornsirkler er laget av mars­boere, at 9/11 var planlagt av CIA og at global oppvarming bare er tull.
Og så er det altså dem som vil hevde at det er farlig å spise oppdrettslaks. Engelsmannen Don Staniford er en av dem. Ikke bare farlig. Han mener at oppdrettslaks dreper folk og at lakseop­pdrett kan sammenlignes med produksjon av tobakk. Ifølge Stani­ford inneholder nemlig oppdrettslaksen giftige stoffer som kan gi kreft.
Don Staniford er bachelor i geografi fra Universitetet i Bir­mingham i 1992, og master i økologi og miljø fra Lancaster Uni­versity året etter. Så begynte han på en doktorgrad. Men dette arbeidet la han til side, og de siste 15 årene har han viet livet til å bekjempe lakseoppdrett. De to siste årene har han vært bosatt i British Columbia i Canada. Han har jobbet for organisas­joner som «Friends of the Earth», «Friends of Clayoquot Sound» og «Pure Salmon Campaign».
Don Staniford er kort sagt en profesjonell geriljakriger mot industrielt lakseoppdrett. I denne krigen tar han i bruk sterke virkemilder. Det har særlig rammet Mainstream Canada, som til slutt gikk til rettsak mot Staniford på grunn av hans mange ærekrenkende og løgnaktige uttalelser.
Nylig falt dommen i Supreme Court of British Columbia. Don Stani­ford ble frikjent.

 

MANGE VIL SIKKERT REAGERE over frifinnelsen.
Hvordan i all verden kunne dommer Justice Adair tillate Don Staniford å fortsette og spre sitt budskap om at oppdrettslaks dreper, at man får kreft av å spise laks og at oppdrettprodusentene driver like kynisk som tobakksindustrien?
Svaret er ganske enkelt at Canada er et demokratisk land. Retten til å ytre meninger står sterkt. I rettsalen forsikret Don Stani­ford flere ganger at han overhode ikke bygger sine mange påstander om lakseoppdrett på fakta. De er kun egne meningsytringer. Han kunne ikke vise til forskningsresultater som viser at folk får kreft av å spise oppdrettslaks, og kunne heller ikke dokumentere bruk av kjemikalier i Mainstreams oppdrettsanlegg. Staniford innrømmet videre at han ikke hadde noe faktagrunnlag for å hevde at laks solgt av Mainstream i British Columbia er giftig for mennesker.
Likevel slapp han altså unna. Dommerens begrunnelse er interess­ant. Det finnes faktisk mennesker som oppriktig mener at man kan utvikle kreft og dø av å spise oppdrettslaks, på tross av seriøse og meget tungtveiende forskningsresultater som sier det motsatte. Don Staniford er en av dem. Av alt det som finnes av forsknings­resultater om oppdrettslaks, har han «plukket ut» det som passer best inn i hans verden.
Opp gjennom årene har vi lest endel dommer. Men vi har aldri vært i nærheten av å lese et så brutalt karakterdrap som det dommer Justice Adair gjør av Don Staniford. Hun skriver, fritt oversatt:
«Don Staniford er en fanatiker uten troverdighet. Hans trangsynhet og dype fordommer gjør han totalt upålitelig. Staniford er en mann som kan si nesten hva som helst for å fremme sine egne meninger. Han synes ute av stand til å innrømme feil, og tvihold­er på egne påstander selv når andre kan dokumentere det motsatte.»
Mer brutalt kan det ikke sies!
Det dommen i Supreme Court i realiteten fastslår, er at også totalt upålitelige mennesker må få lov til å mene det de vitterlig gjør. For egen del mener vi likevel at rettsvesenet bør slå ned på folk som til de grader sprer ondsinnet løgn.

EN STOR SEIER FOR Don Staniford!
Det var overskriften på pressemeldingen fra Norges Miljøvernfor­bund da dommen falt. Vi antar uten videre at Kurt Oddekalv ikke hadde lest dommen da han skrev dette. For ikke kan vi skjønne at den karakteristikken Justice Adair gir av Don Staniford kan oppfattes som en seier. Og ikke kan vi med vår aller beste vilje forstå at Kurt Oddekalv vil ha en slik mann med på laget. I løpet av kort tid kommer som kjent Don Staniford til Norge for å jobbe nettopp for Norges Miljøvernforbund.
Man kan si mye om Kurt Oddekalv. Det har også vi gjort. Ofte mener vi at han går langt over streken og opptrer useriøst. Men vi har også skrevet at sjømatnæringen trenger folk som Oddekalv. Det bidrar nemlig til at næringen opprettholder et sterkt fokus på sine miljøutfordringer. Ansettelsen av Don Staniford er i våre øyne en stor tabbe. Norges Miljøvernforbund trenger ikke fanatikere helt uten troverdighet; folk som sier hva som helst for å fremme egen sak og som ikke evner å innrømme feil.