Leder nr. 8 - 2017  
 

Mer av det samme

LENGE VAR DET SPENNENDE. Et par ganger i løpet av kvelden bikket flertallet endog over på rødgrønt. Men da klokka passerte midnatt var løpet kjørt for Jonas Gahr Støre og de rødgrønne. Erna Solberg fortsetter som statsminister i fire nye år. Så lenge KrF ikke vil støtte et generelt mistillitsforslag, slik Knut Arild Hareide har lovet, sitter Erna akkurat så lenge hun selv vil. Selvsagt kan regjeringen — med eller uten Venstre, gå til Stortinget med saker KrF er imot. Men man behøver jo ikke å stille kabinettspørsmål. Mindretallsregjeringer lever godt uten Stortin­gets støtte i ett og alt. Vi tar det for gitt at Erna ikke gjør samme tabbe som Kåre Willoch i 1986, da han prøvde å tvinge FrP i kne i spørsmålet om økt bensinavgift. Resultatet ble en svært trist episode i Høyres historie. Carl I.Hagen og FrP sto på sitt. Regjeringen Willoch måtte gå. Så dum er det altså mulig å være.

De neste fire årene får vi mer av det samme. Rett nok er de fire borgerlige partiene noe svekket på Stortinget. Til sammen har de mistet åtte mandater. Men fortsatt har Høyre, FrP, Venstre og KrF klart flertall. Trygve Slagsvold Vedum må gjerne skryte av at Senterpartiet har doblet sin stortingsgruppe, og at det blir mer rom for rødgrønn politikk. Så lenge Erna bruker fornuft er de rødgrønne like langt unna Kongens bord i dag som for fire år siden. Det eneste nye er at KrF ikke lenger vil være et definert støtteparti. Om det betyr at Venstre blir med i regjeringen får vi snart svar på. Uansett vil Erna Solberg være landets statsminister de nesten fire årene — om hun selv vil.
Så kan man selvfølgelig konstruere dramatikk rundt konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen. Men det er Erna smart nok til å styre unna.

OGSÅ I FISKERIPOLITIKKEN får vi mer av det samme. Sist, høsten 2013, hadde vi skyhøye ambisjoner på vegne av den nye blåblå regjeringen. Etter åtte år med rødtgrønt styre var vi ikke alene om å være utålmodige. På lederplass skrev vi blant annet:

«Hva kan vi så forvente de neste fire årene? Aller først at Fiskeri- og kystdepartementet består. Vi tror og håper at Høyre ønsker fiskeriministerposten mest. Så tar vi det for gitt at strukturordningene i flåten vil bli bedre. Maksgrensen for antall basistonn i ringnot vil bli hevet, og i løpet av den neste fire­årsperioden vil også strukturgrensene i kystflåten øke. Vi får dessuten en strukturordning for fartøy under 11 meter. Deltaker­loven vil bli endret, ja kanskje fjernet. Skjønt det skrittet kan sitte langt inne. Den nye fiskesalslagslova vil bestå. I oppdret­tsnæringen vil eierbegrensningene bli borte. Høyre og FrP har dessuten lovet videre vekst. Men her må også en fiskeri- og kystminister fra disse partiene forholde seg til egen fageksper­tise, uansett hva som ble lovet i valgkampen. Til de som måtte tro at konsesjonsloven for oppdrett forsvinner, og at det blir fritt frem å etablere oppdrettsanlegg, sier vi bare «glem det». Veksten i norsk fiskeoppdrett vil fortsatt bli regulert ut fra miljøhensyn. Så enkelt er det.»

Vi fikk noe rett og noe galt. Fiskeri- og kystdepartementet var forsvunnet inn i Næringsdepartementet nesten før blekket var tørt. Struktur under 11 meter ble det heller ikke noe av. Og deltakerloven står støtt som aldri før. Ellers traff vi rimelig godt.

I det store og hele har de siste fire årene vært preget av utred­ninger. Behandlingene av disse har vist at Stortinget ikke ønsker gjennomgripende endringer. Noen justeringer her og der, javel. Men de store trekkene i fiskeripolitikken skal ligge fast, som deltakerloven, fiskesalslagslova og konsesjonssystemet i fiskeflåte og oppdrett. Når vi skriver mer av det samme, betyr det at Høyre og FrP fortsatt vil være helt avhengige av Venstre og KrF. I det ligger klare begrensninger både for vekst- og strukturpolitikken.
Skal vi spå for de neste fire årene vil vi si følgende:

Deltakerloven og fiskesalslagslova ligger fast. Det vil også strukturtakene i flåten. Det kommer heller ingen strukturordning for fartøygruppen under 11 meter. Ordningen med tidsbegrensede strukturkvoter vil fortsette. Det vil også trålernes pliktsystem, mens bearbeidingsplikten blir justert eller fjernet. Halvannet år før Brexit og med en proteksjonistisk sjef i Det hvite hus, vil ingen være gale nok til å tukle med EØS-avtalen. Mye av Eidesen-utvalgets innstilling vil forsvinne ned i en skuff. Men det gjelder ikke forslaget om å skattlegge ressursrenten. Dette vil neppe skje de neste fire årene, men komme høyt opp på den poli­tiske agendaen. Kanskje får vi først en særskatt på gevinster ved salg av kvoterettigheter.

Trafikklys-systemet vi regulere veksten i oppdrett. Det vil med andre ord si at vi nesten ikke får vekst i det hele tatt. Myndighetene vil fortsatt føre en restriktiv linje med tildeling av utviklingstillatelser, men flere av dem vil komme i full produksjon. Det vil også Norges første landbaserte matfiskoppdrett i Fredrikstad.»

Høres dette kjedelig ut? Tja, kanskje litt. Den som ønsker mer action i fiskeripolitikken bør derfor krysse fingrene for at Norges Fiskarlag ikke klarer å bli enig om en ny organisasjons­struktur. Da kan vi gå fire veldig spennende år i møte med full krig mellom kyst og hav.

Bra for de som vil ha spenning. Veldig lite bra for norske fiskere!