Leder nr. 9 - 2006  
 

 

Terningkast 5

En blivende sauebonde er reist hjem til Vestertana for å føde. Skal vi tro Høyre-leder Erna Solberg trekker en hel næring lettet pusten. Ifølge opposisjonen har jo Helga Pedersen gjort det meste galt. Hun har ført en politikk som slukker lysene langs kysten, ikke tenner dem. Fra Stortingets talerstol var Erna Solberg endog frekk nok til å hevde at Helgas forgjenger — Svein Ludvigsen, skapte flere, ikke færre arbeidsplasser i fiskerinæringen i Finnmark. Det er utrolig hva politikere kan få seg til å si. Da Svein var fiskeriminister gikk både antall fiskere og fiskeindustriarbeidere kraftig ned i vårt nordligste fylke.
Strukturpausen, distriktskvotene, trålernes leveringsplikt og NOx-avgiften trekkes hyppigst frem når Helga skal få sitt pass påskrevet. Nettolønnsordningen i skipsfarten, som truer rekrutteringen til fiskeflåten, er også et viktig ankepunkt. La oss ta disse punktene i tur og orden.
Et klart flertall av norske fiskere støtter strukturpausen. For egen del mener vi også at næringen tåler en liten hvilepause. Vi tror det er fornuftig at Stortinget nå får anledning til å gjøre en grundig analyse av strukturutviklingen i fiskeflåten de siste 10-15 årene. Forhåpentligvis vil man i løpet av våren 2007 komme frem til ordninger det er bred politisk enighet om og som næringen kan leve med. Det blir Dag Terje Andersens store utfordring. Vi må få en strukturpolitikk som ikke blir endret ved neste regjeringsskifte. I så fall er ingen skade skjedd. Tvert om; da har Helga Pedersen bidratt til å skape en forutsigbarhet i strukturpolitikken som vi i aller høyeste grad har savnet til nå. Den ene ordningen har jo avløst den andre i et tempo knapt noen har klart å følge med i. Dog vil vi tilføye at strukturpausen er blitt for lang. Det har bidratt til å skape unødvendig usikkerhet.
Distriktskvoteordningen er og blir en tabbe, og bør avvikles. Her har dessuten Helga gjort en dårlig jobb. Departementet kom alt for sent i gang, og hele ordningen ble innført under stort tidspress. FHL støtter ordningen dersom distriktskvotene kan tildeles industrien. Det vil ikke skje med de rød-grønne i regjeringsposisjon.

Trålernes leveringsplikt var i mange år en vits. Trålerne leverte hvor de ville og ingen løftet en finger. Det fikk Svein Ludvigsen heldigvis slutt på. Helga har kommet med forslag om ytterligere innstramming som etter vår mening går for langt. Men saken er fortsatt til behandling i departementet, og om Dag Terje Andersen tar hensyn til de innvendingene FHL er kommet med, kan faktisk resultatet bli bra. Leveringsplikten bør ikke gjelde hele fangsten og bearbeidingsplikten bør ikke omfatte mer enn 50 prosent. Sålenge det eksisterer et regelverk om leveringsplikt, har det alltid vært vårt syn at det skal følges. Det er faktisk også god Høyre-politikk i alle sammenhenger.
NOx-avgiften har skremt hjerteinfarkt på hele næringen. Her gjorde regjeringen en utrolig dårlig jobb fra start, og det må Fiskeridepartementet og Helga Pedersen ta sin del av ansvaret for. Det første forslaget til ordning var nesten hjelpeløst dårlig, og beregningsgrunnlaget totalt misvisende. Dermed skapte regjeringen full forvirring. Gjennom avgiftsfri bunkring i utlandet la man dessuten vidåpent for massiv råstofflukt. Vi gir terningkast 1.
Heldigvis er det lov å bruke hodet. Det har regjeringen gjort. NOx-avgiften kommer fortsatt til å svi, men regjeringen går nå inn for en ordning som både fiskeflåten og fiskeindustrien kan leve med. Det beste ville selvsagt være at hele forslaget om avgift ble trukket tilbake. Men det er umulig. Norge har forpliktet seg til å redusere utslippene av NOx, og da kommer vi ikke utenom omfattende rensetiltak i fiskeflåten. Det er sikkert fristende for opposisjonen å kritisere regjeringen på dette punktet. Men faktum er vel at NOx-avgiften hadde kommet også med Erna Solberg som statsminister. Da blir kritikken hul i våre ører.
Nettolønnsordningen ble innført i 1993 og har siden vært behandlet av ulike regjeringer. I 2004 ble ordningen evaluert av regjeringen Bondevik, uten at den ble utvidet til å omfatte fiskeflåten. De rød-grønne har riktignok inkludert Hurtigruta, og dermed gjort ordningen enda litt mer plagsom for fiskebåtrederne. Men å høre Erna Solberg stønne over hvor urettferdig nettolønnsordningen er for fiskerinæringen, blir direkte juks for oss. Å klistre Helga Pedersen til veggs, er uansett bare tull. Det er ikke Helga som bestemmer hvordan nettolønnsordningen skal fungere.

Summa summarum er det ikke så mye vi kan klandre Helga Pedersen for i det drøye året som er gått siden hun overtok som fiskeriminister. Rent konkret er det jo faktisk ikke så mye hun har gjort, bortsett fra å komme med forslag og innhente høringsuttalelser. Både hvordan det går med strukturpolitikken, trålernes leveringsplikt og NOx-avgiften svever jo fortsatt i det rød-grønne!
Med unntak av fiskeflåten har strukturprosessen i næringen løpt videre med uforminsket fart. Ja, det har vel aldri vært strukturert så mye i fiskeindustrien og oppdrettsnæringen som i 2006. Fiskeriselskaper strømmer til Børsen som aldri før. Vi tviler på at dette er en utvikling Helga Pedersen vil trekke spesielt frem i sin «skrytbok» fra det første året som fiskeriminister. Det viser bare hvor vanskelig det er blitt å styre mot markedskreftene, selv fra statsrådens kontor.
På hjemmebane fortjener hun ikke mer enn terningkast 3. Ute derimot, har hun gjort en solid jobb. Det mener alle i næringen. Men det skulle etter vår mening også bare mangle. Norsk fiskerinæring er så viktig at regjeringen selvsagt må sette alle krefter inn for å løse internasjonale konflikter og problemer som rammer næringen. At fiskeriministeren gjør sitt ytterste for å stoppe rovfisket i Barentshavet og jobber knallhardt for å sikre markedsadgangen for norsk sjømat, tar vi for gitt. Overfor EU kom hun dessverre ingen vei. I hvilken grad hun skal ha æren for at russerne åpnet for oppdrettslaksen, kan vel også diskuteres. Det var mange krefter som sørget for det. Vi registrerer f.eks. at 6 av de 8 norske lakseslakteriene som nå kan eksportere til Russland, er representert i Eksportutvalgets markedsgruppe for laks og ørret. Tilfeldig?
Alt i alt gir vi likevel Helga terningkast 8 for det internasjonale engasjementet og arbeidet. Dermed havner hun på 5 totalt. Hun har bidratt til å løfte Barentshav-problematikken opp på høyeste politiske nivå, og slik vi nå aner konturene av internasjonale avtaler bør det være mulig å redusere omfanget av det ulovlige fisket betraktelig.

Å være fiskeriminister er ingen latmannsjobb. Bare å bli gravid i tillegg er nesten en bragd. Vi har fått en oversikt over Helgas reisevirksomhet fra hun tiltrådte 16. oktober ifjor til hun reiste hjem onsdag 15. november i år. Hun har vært i Hong Kong, tre ganger i Brüssel, i Moskva og Murmansk, i Stocholm, London, Madrid og Lisboa, i Skottland og Irland, på Island, Færøyene og Orknøyene. Her hjemme har hun vært kysten rundt flere ganger. Grovt regnet har hun reist nesten 25.000 mil, eller vel seks ganger rundt Ekvator. Bortsett fra Utenriksministeren er det neppe noen i regjeringen som har reist mer. Med 130-140 dager på reisefot er det kanskje ikke så rart at hun ikke har rukket å beslutte så mye.