Leder nr. 9 - 2016  
 

Helslakt!

 

PER SANDBERG ER PRESSET OPP i et hjørne. Sjømat Norge vender tommelen ned. «Trafikklys»-systemet for vekst i oppdrettsnæringen holder overhode ikke mål. Tilfeldigheter vil avgjøre om det blir rødt, gult eller grønt lys. Fiskeriministeren har satset på feil hest, og stolt for mye på Fiskeridirektoratet og Havforskningsin­stituttet. Nå kan det bli en plagsom retrett.
Sjømat Norge, som representerer store deler av oppdrettsnæringen, er knallhard i sin dom. Regjeringens forslag til hvordan den fremtidige veksten i næringen skal styres blir avvist i sin hel­het. Det gir ingen forutsigbarhet, heller tvert om. Modellen som skal beregne dødeligheten på vill laksesmolt ut fra antall lus i merdene er verken ferdig utviklet eller testet. Og enda verre; modellen som skal beregne hvilke effekter lakselusa har på villfisken eksisterer ikke. «Trafikklys»-systemet er i realiteten et stort gjettverk. Endelige vedtak om hvor produksjonen kan økes eller må reduseres vil bli rent politiske. Dermed er næringen like langt. Målsettingen med det nye reguleringsregimet er jo nettopp å sikre forutsigbar og miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. «Trafikklys»-system vil innebære det motsatte. Veksten blir uforutsigbar og nødvendigvis ikke bærekraftig. Kanskje kan systemet stride mot Grunnloven også.
Forslaget om å inndele landet i 12 produksjonsområder blir også avvist. Det vil bare redusere fleksibiliteten og begrense muligheten for økt produksjon. Ifølge Sjømat Norge er endog hovedpremissen for det nye reguleringsregimet feil. Lakselus represen­terer ingen alvorlig eller uopprettelig risiko for populasjonene av villaks og -ørret. I gjennomsnitt vil 950 av 1.000 utvandrede smolt bli «borte på havet». Bare 50 kommer tilbake. Dersom all lakselus utryddes — også den som finnes naturlig i havet, vil dette tallet kanskje øke til 60, hevder Sjømat Norge. Organisas­jonen konkluderer slik: «Forslaget om å innføre «trafikklys» er verken sosialt eller økonomisk bærekraftig, det er uforutsigbart, det er ikke tilstrekkelige konsekvensutredet, rettssikkerheten er ikke ivaretatt og det skaper omfattende juridiske uklarheter.»
Kort sagt helslakt!

 

VI HAR ADVART PER SANDBERG gjentatte ganger. «Trafikklys»-systemet ser kanskje fin ut på papiret, men er i realiteten et teoretisk korthus. Forskerne er ikke engang i nærheten av å kunne beregne sammenhengen mellom lus i oppdrettsmerdene og dødeligheten på villfisken. En gang i fremtiden vil de kanskje kunne gjøre det, men dit er det fortsatt langt. Å innføre et så usikkert og tilfeldig system med enorme økonomiske konsekvenser både for enkeltaktører og for næringen totalt — herunder dens mange underleverandører, vil være helt feil. Det forventer vi at også fiskeriministeren innser.
Denne saken har dessverre løpt litt løpsk. Sjømat Norge har lenge visst hva som ville komme. Organisasjonen burde derfor ha vært mye tydeligere på — og på et langt tidligere tidspunkt — at både «trafikklys» og produksjonsområder er blindveier. Nå ligger forslaget der, med fiskeriministerens underskrift og mye innebygget prestisje. Å legge hele det planlagte reguleringssystemet til side, vil være et stort politisk nederlag, og samtidig markere ikke så rent lite mistillit til mange av departementets fagetater.
Men vi har oppriktig talt vanskelig for å se hva annet fiskeriministeren kan gjøre. Å gi seg til å styre den fremtidige pro­duksjonen i oppdrettsnæringen basert på svært usikre modellberegninger og gjettverk uten noen form for legitimitet i næringen, kan umulig være veien å gå. Det fiskeriministeren i det minste må gjøre, er å utsette innføringen av systemet inntil modellene er så gode og treffsikre at også oppdretterne tror på og kan akseptere resultatene.
Sjømat Norge er av samme mening, og foreslår at dagens regime videreføres. Mattilsynets hjemmel for å redusere produksjonen på lokaliteter med mer enn 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk, er et effektivt virkemiddel for å forebygge uakseptabel påvirkning på villfisken. Så kan man selvsagt spørre hvorfor Sjømat Norge i det hele tatt vil knytte fremtidig vekst i oppdrettsnæringen til en faktor som ikke representerer noen alvorlig risiko for villfisken. Men det er en annen sak.
Det verste som nå kan skje er at det går politisk prestisje i spørsmålet om «trafikklys». Det er det nemlig ingen grunn til. Alle må være opptatt av å få på plass et reguleringssystem som virker, og som er til å stole på. Mange politikere snakker varmt om «føre var». Å iverksette «trafikklys»-systemet allerede i 2017, slik Per Sandberg åpenbart har intensjoner om, er i våre øyne langt unna «føre var». Modellberegningene kan jo slå feil begge veier, og like gjerne åpne for vekst som ikke er bærekraftig. Derfor bør heller ikke miljøvernere slutte opp om denne løsningen.
Per Sandberg sier han har det travelt og vil fatte beslutninger. I dette tilfellet vil imidlertid hastverk være lastverk. Som kjent er det ingen skam å snu — heller ikke å vente. Ved å presse igjennom «trafikklys»-systemet som sin siste gjerning, risikerer Sandberg et katastrofalt ettermæle som fiskeriminister.
Tar han den sjansen?