DE ER IKKE MANGE, MEN NOEN HAR DET VÆRT. Helge (1997) og Arne Møgster (2007). Hallvard (1985) og Ole Eirik Lerøy (1999). For ikke å glemme Bjarne (1993), Leif (2000) og Knut (2004). Haagensen-familien i Ålesund har vært solid representert i spalten «Månedens intervjuobjekt», som vi dro i gang for snart 40 år siden. Hans Peter (2004) og sønnen Hans Peter Koppernæs (2018) kan også nevnes. Det hører likevel til unntakene at både far og sønn har deltatt. Mor og datter har vi fortsatt til gode. Det håper vi snart å kunne gjøre noe med. Far og datter har vi hatt én gang — Peder O. Lie (1985) og datteren Gunhild (2009).
Så mange «far og sønn» oppdrettere har det heller ikke vært. Næringen er jo relativt ung. Sønner og døtre har ennå ikke rukket å markere seg. Det eneste unntaket vi kommer på i farten er Ola Helge (1995) og Knut Roald Holmøy (2012), som foruten flere fabrikktrålere også eier og driver oppdrettsbedriften Eidsfjord Sjøfarm på Sortland. Her kommer det andre unntaket. Hans Petter Meland var månedens intervjuobjekt i nr. 5/1993, altså for snart 30 år siden. Da var sønnen Jacob Palmer bare syv år. Her skal det handle om sistnevnte.
Månedens intervjuobjekt ble født 13. juni 1984. Det var tre dager etter at Odelstinget enstemmig vedtok forslaget om folketrygd i Norge, og neppe planlagt. Fornavnene Jacob og Palmer kom av seg selv — fra de to besteforeldrene. Han vokste opp på Lovund i Lurøy kommune sør på Helgeland og gikk barne- og ungdomskolen der. Deretter gikk han tre år på idrettslinjen og ett år påbygging allmennfag i Mo i Rana. — Jeg har alltid likt å bruke kroppen, sier han selv. — Kall meg gjerne en ivrig mosjonist. Før syklet jeg mye, og min beste prestasjon er 15. plassen i NM-tempoen i 2014. Da veltet jeg i siste sving og ødela sykkelen, men kom meg i mål. Etter allmennfag i Mo ble det befalsskolen og åtte år i saniteten i Sjøforsvaret. Jeg var stasjonert på Haakonsvern i Bergen.
I 2011, mens han var i Sjøforsvaret, gikk månedens intervjuobjekt til Sydpolen sammen med en kamerat. De trente målrettet i ett år, og ingen har gått fortere — verken før eller senere — fra havisen og inn til polpunktet; 21 dager og 23 timer. — Vi gikk i fotsporene til Roald Amundsen, som gikk samme rute 100 år tidligere. Da vi kom til Sydpolen fikk vi etterforsyning og fortsatte ut normalruten med kite. Dermed krysset jeg hele kontinentet. Mens vi planla og drev med opptrening til turen prøvde vi å holde en lav profil. Men da Steinar Olaisen kom ut i veien på Lovund og lurte på hvorfor i all verden jeg fløy rundt med gamle bildekk på slep, var det bare å fortelle sannheten. Steinar spurte ikke om å få bli med, men smilte lurt.
— Frister en ny tur?
— Ikke til Sydpolen. Men jeg trives i naturen og for et par år siden gikk jeg over Svartisen med familien. Det var en flott opplevelse med syv overnattinger i telt. Noe sånn kan jeg gjerne gjøre igjen, forteller Meland.
Fra Bergen og Haakonsvern gikk turen til Bodø, der han tok en bachelorgrad i havbruksdrift og ledelse ved Universitetet i Nordland. I 2015 flyttet han hjem til Lovund for å begynne i familiebedriften Lovundlaks AS.
