Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring den siste tiden.

28. juni 2021

Ny generalsekretær i Fiskarlaget

Norges Fiskarlag melder i dag at Sverre Johansen (43) vil overta som generalsekretær etter Otto Gregussen.

Johansen har de siste årene ledet avdeling for handel og industri i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, og har hatt sektoransvar for fiskeindustri, markedsadgang og handelspolitikk. Han har arbeidet mye med førstehåndsomsetning, fiskerireguleringer og andre nærings- og handelspolitiske spørsmål, i tillegg til økonomiske rammevilkår for sjømatnæringen. Sverre Johansen er utdannet fiskerikandidat og har i tillegg en grad i statsvitenskap.

Han har tidligere vært avdelingsdirektør i daværende Fiskeri- og kystdepartementet med ansvar for ressursforvaltning, kontroll og internasjonale fiskeriforhandlinger.

 

-Sverre har svært god innsikt i og har arbeidet tett på vår sektor i mange år. Han kommer fra stillinger med ansvar knyttet opp mot fangstbasert sektor og har en god tverrfaglig kompetanse som gjør at vi ser frem til å få han inn hos oss i Norges Fiskarlag, sier styreleder Kjell Ingebrigtsen som mandag har ledet Landsstyrets møte der ansettelsen formelt er behandlet.

-Norges Fiskarlag har en unik posisjon i fiskerinæringa, og jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten. Sammen med engasjerte medlemmer, dyktige tillitsvalgte og en administrasjon med stor kompetanse, ser jeg fram til å utvikle organisasjonen videre. Fiskerinæringa har store muligheter i årene framover, og gode rammevilkår for fiskerne og fiskeflåten er avgjørende for å skape verdier og aktivitet langs kysten, sier Sverre Johansen.

Sverre Johansen tiltrer stillingen som generalsekretær i Norges Fiskarlag i midten av august.

4. mai 2021

Fiskarlaget Nord lanserer “KystNor”

Styret i Fiskarlaget Nord lanserer en ny gruppeorganisasjon med navnet KystNor, meldes det i kveldens pressemelding:

Årsmøtet i 2020 vedtok å melde Fiskarlaget Nord ut av Norges Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene vil utmeldingen tre i kraft etter årsmøtet i 2023. Arbeidsordren fra årsmøtet til styret var å finne løsninger som kan bidra til å sikre og styrke organisasjonsalternativet for kystfiskerne. Årsmøtet mente videre at flere grunnleggende forhold måtte endres for å få fram et tilfredsstillende alternativ for kystfiskerne.

Styret i Fiskarlaget Nord har med bakgrunn i alternative utredninger besluttet at den beste og mest framtidsrettede løsningen, er å omdanne Fiskarlaget Nord til en landsdekkende gruppeorganisasjon for eiere av kystfartøy og mannskaper.

Gruppeorganisasjonen, som har fått navnet KystNor, skal ivareta medlemmenes interesser i hovedsak i fiskeriene nord for 62⁰. Fortrinnsvis ønsker styret å tilslutte KystNor til Norges Fiskarlag forutsatt at vesentlige organisatoriske kriterier aksepteres.

Dette er kriterier som var en del av begrunnelsen i utmeldingsvedtaket, og omfatter blant annet gjenoppretting av orden mellom kyst og hav ved ansvarsdeling. Dagens anledning til dobbelmedlemskap må fjernes. Det må sikres at en stemme kun kan brukes et sted i organisasjonen. Økonomiske rammebetingelser må legge til rette for en mer likeverdig kapasitet og maktfordeling.

Styret i Fiskarlaget Nord har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede hvordan KystNor skal bli en sterk, selvstendig og moderne organisasjon for kystfiskerne. Organisasjonen skal ha kompetanse og politisk innflytelse for å trygge medlemmenes rammebetingelser.

Utredningen skal legges fram for godkjenning på årsmøtet 2021. For å styrke arbeidet har styret invitert fiskere utenfor laget til å delta som referansegruppe. Disse skal bidra med utfyllende synspunkter gjennom arbeidet med utredningen og vil gi verdifulle innspill i utformingen av KystNor.

Et av de viktigste målene for opprettelsen av gruppeorganisasjonen KystNor er å bygge opp større kompetanse og ressurser til å foreta saksutredninger. Organisasjonen skal være en aktiv aktør i politiske i saker som er viktige for kystfiskerne.

Opprettelsen av KystNor vil medføre endringer i fordeling av oppgavene innad i Norges Fiskarlag. Samlet sett vil dette være en styrke for Norges Fiskarlag.

KystNor skal løfte kystfiskeren fram. Gjennom etableringen av KystNor vil fiskernes organisering endres, der målet er å skape en attraktiv, nyttig og bærekraftig organisasjon hvor medlemmene ønsker å engasjere seg, står det i pressemeldingen.

30. april 2021

Ingen fiskeriavtale med Storbritannia

Norge og Storbritannia avslutter forhandlingene om en bilateral fiskeriavtale for 2021 uten at partene kom i mål med en avtale, melder Nærings- og fiskeridepartementet. De viktigste elementene i en slik avtale er gjensidig adgang på felles bestander og bytte av fiskekvoter med hverandre, som nå altså ikke er på plass.

– Brexit har utvilsomt skapt en rekke utfordringer for norsk fiskerinæring. Det har vist seg svært vanskelig å få til en avtale med Storbritannia om soneadgang og kvotebytte for 2021. Når det gjelder gjensidig adgang til å fiske kvoter i hverandres farvann på bestander vi deler, var synspunktene for langt fra hverandre til at vi kom til enighet nå. Derfor var det like greit å sette strek for i år og avslutte,  sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Det har hele tiden vært en god og nær dialog med næringen som er de som først og fremst blir berørt av dette, både på landsiden og fiskersiden.

– Vi har forhandlet i en god og respektfull tone og det viktig fortsetter å utvikle vårt forhold på fiskeriområdet. Norge har hatt en fast holdning gjennom hele forhandlingene i samråd med næringen. Det er bedre å ikke inngå en avtale om vi ikke kommer tilbake til situasjonen slik den var før Brexit. Men for 2021 må næringen altså tilpasse driften til at vi ikke har slik adgang, sier Ingebrigtsen.

I tillegg til en bilateral avtale med Storbritannia har Norge fra nyttår forhandlet med EU om fiskeriavtaler for 2021. 16. mars ble det inngått avtale om forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen mellom Norge, EU og Storbritannia. I tillegg til trepartsavtalen, har Norge og EU nå inngått topartsavtaler om Nordsjøen og Skagerrak, samt naboskapsavtalen om Sverige. Dermed er Norge og EU enige om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte. Det er med andre ord en bilateral fiskeriavtale for 2021 med Storbritannia vi nå står uten, understreker Nærings- og fiskeridepartementet.

Norges Fiskarlag skuffet

– Fra Fiskarlagets side kan ikke dette beskrives med et annet ord enn skuffelse. Jeg vil si statsråden er mild i sin beskrivelse ovenfor og jeg vil ikke konkurrere med han om overskriftene, men jeg kan ikke annet enn karakteriserer dette som en uvennlig handling fra våre britiske venner, sier leder i Fiskarlaget Kjell Ingebrigtsen i egen pressemelding.

Han viser til at Norges inngang i forhandlingene har vært opprettholdelse av de tradisjonelle og historiske fiskemønstrene norske fiskere har hatt i britisk farvann.

– Britene har svart opp med en rekke krav og vilkår som ikke står i stil med dette, og som det var umulig for Norge å godta Det er derfor en situasjon vi nå står i som vi tidlig kunne frykte, påpeker Ingebrigtsen.

Manglende avtale om soneadgang og kvoter i britisk sektor vil ha konsekvenser både for hvitfisksektoren og pelagisk sektor.

– Vårt håp er selvfølgelig at konsekvensene ikke skal bli så store, men historisk har en del fiskerier foregått i britisk sektor. Oppgaven nå blir å legge et løp utover året for å gjennomføre de norske fiskeriene som blir berørt av denne situasjonen med minst mulig konsekvenser, sier Kjell Ingebrigtsen.

Fiskebåt: “Storbritannia skyter seg selv i foten”

– Det var nødvendig med en avklaring på forhandlingssituasjonen, slik at fiskeflåten fikk avklart rammevilkårene for resten av 2021. Vi hadde håpet på et godt samarbeid med Storbritannia omkring forvaltningen og utøvelsen av felles fiskeressurser, men konstaterer at det ikke var mulig, sier adm. direktør Audun Maråk i Fiskebåt i egen pressemelding.

– Storbritannia forventet at Norge skulle akseptere en avtale med vesentlig dårligere rammevilkår for norske fiskeri enn vi hadde før brexit. Dette gjaldt både en redusert byttebalanse på hvitfisk og pelagisk, og redusert soneadgang.  Lineflåtens langvarige fiske etter lange og brosme i britisk farvann er per dato historie, noe som frigir norsk arktisk torsk som har vært anvendt som byttemiddel. For pelagisk er manglende soneadgang til britisk farvann uheldig med hensyn til fisket etter makrell og nordsjøsild. En gjensidig soneadgang var en vesentlig faktor for å oppnå enighet om fordelingen av makrellbestanden, sier Maråk.

– Jeg frykter ikke en situasjon der vi ikke skal kunne fiske Norges kvoter på makrell og nordsjøsild, men fisket blir mindre rasjonelt og med lavere verdiskapning. Norge må nå svare opp Storbritannias uvennlige posisjoner med å fastsette en økt andel av totalkvoten på makrell, sier Maråk.

Fiskebåt har allerede hatt innledende dialoger med Nærings- og fiskeridepartementet og Sjømat Norge om hvordan reguleringene for resten av året bør legges opp.

– Storbritannia vil bære ansvaret for at vi nå går inn i en situasjon der konfliktene knyttet til forvaltningen av ressursene i Nordsjøen og Nordøst-Atlantern øker. Storbritannia har ikke forstått at de blir en av taperne, sier Maråk.

Maråk viser til at næringen setter pris på det gode samarbeidet Fiskarlaget og Fiskebåt har med Nærings- og fiskeridepartementet og fiskeriministeren i internasjonale forhandlinger. Norge har alltid forsøkt å finne balanserte forhandlingsløsninger, men det går en grense for hva vi som nasjon kan akseptere.

– I dette tilfelle foreslo vi en videreføring av de rammebetingelser vi hadde før brexit. Norge var til og med villig til å justere disse i Storbritannias favør. At Storbritannia vil sende en betydelig regning for Brexit til Norge var en slik grense, sier Maråk.

29. april 2021

Gregussen gir seg i Fiskarlaget

Otto Gregussen har sagt opp sin stilling som generalsekretær i Norges Fiskarlag, melder Fiskarlaget i en pressemelding i dag torsdag 29. april. Oppsigelsestiden er 6 måneder, hvilket betyr at han gir seg samtidig som fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsens åremålsperiode går ut i okt/nov.

22. april 2021

Sjømatfly til Asia – direkte fra Bodø Lufthavn

En milepæl er nådd. Torsdag 22. april tok Qatar Airways av fra Bodø direkte mot sjømatmarkedene i de globale markeder i Asia, melder Widerøe i en pressemelding.

I over fire år har det vært arbeidet for å få til frakt av sjømat med fly fra Bodø Lufthavn til de internasjonale markedene verden over. Og torsdag landet det første flyet i Bodø og skal ta med seg sjømat direkte til Midtøsten og videre ut i til de asiatiske sjømatmarkedene. Bodø Lufthavnutvikling (BLU), eid av Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS), etablerte flyfraktprosjektet tilbake i 2018 sammen med Bodø kommune. I 2019 fikk de Widerøe Ground Handling med på laget, og har de siste årene hatt et tett partnerskap med Avinor, Meyership, samt support fra en samlet sjømatnæring i regionen.

Det første sjømatflyet lastes og klargjøres for avgang fra Bodø lufthavn. (Foto: Bodø Lufthavnutvikling)

– Det umulige er ikke umulig, det tar bare litt lenger tid. Vi greide det, og nå er vi i gang, jubler Administrerende direktør i Bodø Lufthavnutvikling AS, Elnar Remi Holmen.

– Det er utrolig imponerende at Qatar Airways, et av verdens største, og Norges desidert største flyfraktselskap, vil satse i Bodø. Med fantastiske partnere med på laget, som Widerøe Ground Handling, Avinor, og Bodø kommune. Og heiarop fra Salmon Center, Edelfarm, Nova Sea, Kvarøy Fiskeoppdrett og Cermaq, så har vi lykkes med å få dette til, sier Holmen.

– Det er gøy at vi nå er i mål med første flyet fra Bodø. Det har store verdier for selskapene som eksporterer sjømat. Fisken kommer raskere ut til markedene, og i tillegg fører dette til reduserte klimafotavtrykk og færre trailere langs nordnorske veger. Vi er utrolig glade for å bidra til denne fantastiske muligheten, sier Kjell Ivar Maudal, kommersiell direktør i Widerøe Ground Handling.

Kjell Ivar Maudal, Widerøe Ground Handling og Elnar Remi Holmen, Bodø. (Foto: Bodø Lufthavnutvikling)

– Det er nå jobben starter, med å skape et bærekraftig langsiktig prosjekt, der vi sikrer at flyene fylles opp med fersk sjømat ved hver eneste avgang, sier Maudal.

– Sjømatnæringen er Norges og Nord-Norges viktigste næring, som skal vokse betydelig i årene fremover. Gode eksportmuligheter med sjømat direkte fra Nord-Norge og Bodø er vegen å gå. Vi skal gjøre vårt ytterste for at eventyret fortsetter, fortsetter Holmen.

Det første flyet landet i Bodø torsdag 22. april hvor det ble lastet med 60 tonn fersk laks og tok av mot Doha og verdensmarkedene klokken 15:10. Fremover er det planlagt to ukentlige avganger fra Bodø med laks, tirsdager og torsdager. Widerøe Ground Handling er selskapet som er ansvarlig for mottak, pakking og klargjøring av laksen, før den sendes ut og lastes om bord i flyene.

Widerøe Ground Handling, sammen med Bodø Lufthavnutvikling AS BLU har investert betydelig i nødvendig terminalinfrastruktur og utstyr på Bodø Lufthavn for å legge til rette for flyfrakt og operasjoner i årene fremover. Og i januar 2021 ansatte også BLU, prosjektleder Johan Arnesen.

Widerøe Ground Handling transporterer sjømat som skal sendes på fly direkte fra Bodø til det asiatiske marked. (Foto: Widerøe)

Widerøe AS er eier av datterselskapene Widerøe Ground Handling, Widerøe’s Flyveselskap, Widerøe Technical Services og Widerøe Internet. Til sammen er de 3000 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og flyr til 50 destinasjoner i inn- og utland. Widerøe er et annerledes luftfartsselskap, med et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar de samfunnsoppdraget på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.

20. april 2021

Flagger ned i Sapphire

DNB-forvaltet aksjefond selger 266.355 aksjer i Atlantic Sapphire ASA og eier etter dette 3,86 millioner aksjer i det landbaserte oppdrettsselskapet. Det tilsvarer en eierandel på 4,78 prosent, går det frem av flaggmelding på Euronext tirsdag 20. april. Såkalt “flagging” innebærer at aktørene i aksjemarkedet varsles om større aksjeerverv eller aksjeavhendelser som kan påvirke kursen i negativ eller positiv retning. I denne sammenheng ble det flagget fordi DNB Asset Management AS gikk under 5% eierandel. Nedsalget skjer etter forrige ukes kraftige kursfall i Atlantic Sapphire.

Det har stormet rundt Atlantic Sapphire den siste måneden. Den 23. mars i år opplevde Sapphire plutselig massedød av 500 tonn fisk ved anlegget i USA. Kort tid etter fulgte rokkering i toppledelsen og 13. april kom tre arbeidere ut for en arbeidsulykke ved anlegget i Florida.

Onsdag 14. april leverte Atlantic Sapphire det markedet oppfattet som en svak årsrapport for 2020 og slaktetall for første kvartal, som var 421 tonn i USA og 300 tonn i Danmark.  Dagen etter falt aksjen med over 12 prosent. Fearnley Securities analytiker Furre Thommesen mente ifølge nyhetsbrevet TDN Direkt (gjengitt av Finansavisen) at “årsrapporten bommer på alle parametere”, og at tallene for første kvartal var svake. Han forventet at “læringskurven kan bli flatere og lenger enn opprinnelig planlagt, noe som kan påvirke lønnsomheten på kort sikt”.

Under en investorpresentasjon torsdag 15. april fortalte Sapphire at Billund, som har vært hovedleverandør av RAS-anlegget i Danmark og Florida så langt, ikke skal være med på utbyggingen av fase 2 i USA. Det skal Sapphire sammen med en amerikansk aktør ta hånd om selv. Flere av Sapphires primærinnsidere har kjøpt aksjer i selskapet den siste uken.

14. april 2021

Måsøval kjøper Pure Norwegian Seafood

Måsøval Fiskeoppdrett kjøper 100% av oppdrettsvirksomheten Pure Farming AS og 65% av slakteri- og salgsselskapet Pure Norwegian Salmon AS. Henden-familien på Averøy beholder resterende 35% eierandel.

8. april 2021

Tidenes beste mars måned

Aldri før har verdien av norsk sjømateksport vært høyere i en mars måned enn i 2021, melder Norges sjømatråd.
I årets tre første måneder eksporterte Norge sjømat for 27,7 milliarder kroner. Det er en verdinedgang på 3 prosent, eller 742 millioner kroner, sammenlignet med samme periode i fjor. Det er likevel historiens nest beste resultat i et første kvartal.

– Norsk sjømateksport har totalt sett hatt en solid inngang på 2021. Det skyldes først og fremst at vi har hatt en sterk økning i eksportverdien i mars, og da særlig for laks. Takket være et rekordhøyt volum er lakseeksporten i mars den høyeste som er registrert i en enkeltmåned, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Både i januar og februar var det nedgang i eksportverdien, men dette snudde i mars. Historisk sett er det kun i oktober 2019 at eksportverdien har vært høyere i en enkeltmåned.

  • Det ble eksportert sjømat for 10,9 milliarder kroner i mars.
  • Det er en økning i verdi på 13,5 prosent, eller 1,3 milliarder kroner, sammenlignet med mars i fjor.

– Til tross for at koronapandemien fortsetter å prege sjømatmarkedene, er det gledelig at eksportverdien for norsk sjømat aldri har sett en sterkere mars enn i år. Sjømaten vår er ettertraktet i hele verden, og bak tallene står en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i alle ledd, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

24. mars 2021

Kvinneutvalg for bedre likestilling

  • Under fire prosent av norske fiskere er kvinner. Nærings- og fiskeridepartementet  jobber med en likestillingsstrategi for fiskerinæringen som etter planen skal være ferdig før sommeren.

I den forbindelse har departementet bedt Nofima om å lage en rapport som beskriver status og som fremmer forslag til mulige virkemidler og tiltak for bedre likestilling på kort og lengre sikt. Arbeidet skal ledes av seniorforsker Edgar Henriksen, og rapporten skal være ferdig i mai.

Som en del av arbeidet skal det etableres en referansegruppe for innspill, støtte og veiledning i prosjektet.

Følgende skal delta i referansegruppen: Emma Ingebrigtsen (masterstudent ved NTNU og fra en fiskerfamilie i Finnmark; skriver oppgave om kvinner i kystfiske), Janita Arhaug (tidligere trålfisker og ansatt i “Fiskesprell”, nå i NCE Legasea), Ann Jorunn Olsen (tidligere trålfisker og ansatt i Sjømannsforbundet), Signe Sønvisen (Førsteamanuensis NFH, har studert rekruttering), Sandra Andersen Eira (Fisker i åpen gruppe, Sametingsrepresentant), Mari-Ann Johansen (Kystfisker og i styret i Fiskarlaget Nord), Rita Sævik (Dekksoffiser og fiskebåtreder ringnot), Annsofie Kristiansen (daglig leder i Norges Kystfiskarlag), Roger Hay (Fiskebåtreder), Joakim Martinsen (dagsjef i Norges Fiskarlag).

Styringsgruppen for prosjektet ledes av statssekretær Trine Danielsen og består av følgende medlemmer; Mariann Franzten eller Eirin Roaldsen i Pelagisk Forening, Stine Ytterstad i Fiskebåt Nord, Alice Helleberg i Norges Kystfiskarlag og Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

24. mars 2021

Nordic Halibut avlyser børsnotering

Nordic Halibut avlyser børsnotering, men arbeider videre med vekstplaner og satsing på kveiteoppdrett og foredling i samarbeid med dagens eiere, melder selskapet i en pressemelding.

Onsdag ettermiddag besluttet Nordic Halibut å avlyse den planlagte emisjonen og noteringen på Euronext Growth på grunn av ugunstige markedsforhold.
– Jeg er selvsagt skuffet over at vi ikke har fått de riktige signalene fra markedet, men ser at pågangen av nye selskaper på Euronext Growth har skapt en situasjon som ikke gjør det mulig for oss å bli notert denne våren, sier Edvard Henden, administrerende direktør i Nordic Halibut AS.
– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på caset, og vi har fortsatt sterk tro på planen for vekst og videre utvikling av selskapet. Bak Nordic Halibut står svært solide eiere som har gitt beskjed om at de er med på selskapets langsiktige satsing.

Nordic Halibut har ambisjoner om å utvikle oppdrettsaktiviteten, inkludert et nytt yngel- og settefiskanlegg og videreforedling lokalt på Averøy i Møre og Romsdal.
– Disse planene ligger fast. Vi har et unikt avlsprogram, plass og mulighet til å produsere kveite i langt større volum enn vi gjør i dag for å kunne levere det markedet til enhver tid etterspør, sier administrerende direktør Edvard Henden.

Ler mer om Nordic Halibut i artikkel fra 2019 om HUSTADVIKA kommune

10. mars 2021

Fortsatt høy dødlighet i oppdrett

Over 52 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Det er tett opptil rekordåret 2019 med 53 millioner hvor algekatastrofen i Nordland og Troms ga åtte millioner døde alene. At laks dør for tidlig, er et tegn på at den ikke har det bra eller er utsatt for sykdom, heter det i Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2020 som ble publisert i dag, onsdag 10. mars. Den har til formål å gi en årlig status for norsk fiskehelse basert på innrapporterte tall fra oppdrettere, fiskehelsetjenester, private laboratorier og Veterinærinstituttets egen diagnostikk.

– Selv om mange i næringen gjør en stor innsats, blir ikke situasjonen med sykdom, lus og dødelighet bedre på nasjonalt nivå. Forklaringen ligger trolig i et samspill av negative effekter av håndteringskrevende lusebehandlinger og smittsomme sykdommer, som har eksistert i næringen over lang tid, sa redaktøren for fiskehelserapporten og fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.

Les rapporten her (ekstern lenke, åpnes i ny fane) 

I innledningen til selve rapporten skriver avdelingsdirektør for Fiskehelse og fiskevelferd Edgar Brun, i Veterinærinstituttet, følgende om hvilke tiltak som må til for bedre situasjonen (utdrag):

(…) Til tross for at mange selskaper bruker store ressurser på en bærekraftig produksjon, er den samlede fiskedødeligheten i næringen også i 2020 altfor høy. Av et utsett på ca. 300 millioner smolt, er det en samlet dødelighet på mer enn 50 millioner fisk i sjøfasen. I tillegg dør et tilsvarende antall i hver av kategoriene settefisk og rensefisk. Tiltakene som benyttes for å bedre situasjonen, synes ikke å virke. I en slik situasjon bør en kanskje se etter nye løsninger. Eksempler kan være at en i produksjonsreguleringen innser at det er individer en har et ansvar for, og ikke kun «biomasse». Videre at regional anleggstetthet og innbyrdes beliggenhet er styrende for smittespredning, og at en lang kyst bør deles opp i ulike smitteregioner. PD er både et eksempel på hvor raskt smitte kan etablere seg og spre seg uten effektive mottiltak, og et eksempel på at det er mulig å begrense smittespredning geografisk dersom det er vilje og evne tilstede.

Redaktør for Fiskehelserapporten 2020, Ingunn Sommerset. (Foto: Veterinærinstituttet)

10. mars 2021

Blom og Firda går sammen?

Blom Gruppen AS og Firda Seafood Group AS skriver i en pressemelding at de inngår avtale om eiermessig og driftsmessig samarbeid om oppdrettsproduksjonen av laks og ørret. Samarbeidet omfatter tilsammen 20 kommersielle konsesjoner, to visningskonsesjoner og to FoU-konsesjoner.

Styreleder Jakob Blom i Blom Gruppen AS understreker at målet er at produksjonsvolumene skal opp, og produksjonskostnadene skal ned. Dette oppnår de best med å ta ut synergier i produksjonen, øke fleksibiliteten og utvikle gode og effektive lokaliteter, heter det i meldingen.

– Vi ser frem til å ta fatt i dette arbeidet, og håper å kunne føre en god dialog med aktuelle sektormyndigheter med tanke på en optimal areal og lokalitetsstruktur, slik at vi i enda større grad kan ivareta forholdet til fiskevelferd og fiskehelse, uttaler eneeier i Firda Seafood Group, Ola Braanaas.

Ingen av partene nevner hva som ligger i det “eiermessige” samarbeidet, eller har uttalt seg om dette til pressen i etterkant.

iLaks.no melder samme dag at Blom Gruppen AS eier 66% av Blom Fiskeoppdrett AS, og at Coast Seafood AS som eier de resterende 34 prosentene, ikke ble gjort kjent med samarbeidet før det ble omtalt av media. Coast Seafood har som eier i Blom Fiskeoppdrett forkjøpsrett på aksjer, ifølge dem selv.  Adm. direktør Sverre Søraa i Coast Seafood uttaler til iLaks.no at de har bedt Blom Gruppen om en redegjørelse av avtalens innhold og avventer denne.

3. mars 2021

Frøy mot børs

Hovedeier Helge Gåsø vil børsnotere lakseserviceselskapet Frøy ASA, og hente inn rundt en milliard kroner fra nye investorer. Danske Bank, Nordea og Sparebank1 Markets er tilretteleggere for emisjon og børsnotering for Frøy. Sammen vil de hente inn en milliard kroner og sørge for at selskapet får sin første handledag på Oslo Børs innen utgangen av mars. Frøy-konsernet er et resultat av en sammenslåing mellom Frøy Gruppen AS og et av NTS ASAs datterselskaper.

 

3. mars 2021

Sjømateksporten 482 millioner ned

Norge eksporterte sjømat for 8,7 milliarder kroner i februar. Det er en nedgang på 482 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Verdien av sjømateksporten i februar er likevel nest høyest i for en februar-måned noensinne.

3. mars 2021

EY-rapport spår 60% vekst

Revisjons- og rådgivningsselskapet EY lanserer i dag sin årlige rapport om sjømatsektoren. Analysene baseres på EYs innsikt fra å ha jobbet tett med bransjen globalt samt på EYs marindatabase som inneholder finansielle data fra 1082 selskaper i oppdrettssektoren og 2399 selskaper innen fiskeri.

Rapporten spår at sjøbasert oppdrett vil øke med over 60% globalt de neste 20 årene, mens landbasert oppdrett vil få internasjonalt fotfeste med omtrent halvparten av dagens sjøbaserte produksjonsvolum. Samtidig viser ferske tall et historisk fall i marginer til tross for rekordhøye salgsvolum. Nytt for året er en analyse av fremtidsutsiktene for sjømatnæringen – en analyse som nok vil vekke interessen hos mange.

– Basert på innsikt fra vår database, trender i markedet og diskusjoner med en rekke industrieksperter, viser våre overordnede prognoser mer enn en dobling av globalt produksjonsvolum når vi teller 2040, det tilsvarer et produksjonsnivå på 5,8-6,6 millioner tonn i 2040, sier Eirik Moe, nordisk leder for Marine og Aquaculture i EY, i en pressemelding.

Sjømatsektoren har på to tiår blitt Norges nest største eksportnæring med en omsetning på 100 milliarder kroner i 2020. Etterspørselen etter laks fra sjøbasert oppdrett langs Norskekysten er stor, men nå har også interessen etter landbasert oppdrett skutt i været.

– Det er virkelig fascinerende å se interessen for landbaserte oppdrettsselskaper og prising av disse selskapene i milliardklassen. Vi mener at landbasert oppdrett vil vokse frem og komplementere sjøbasert produksjon i årene fremover, men den virkelige produksjonsøkningen vil vi ikke se dagslys før om en god del år. Vi har identifisert 2.3 millioner i planlagt kapasitet innenfor landbasert oppdrett, men oppskaleringen vil kreve tid, kapital og ikke minst kompetanse. Frem mot 2040 tror vi landbasert produksjon vil utgjøre en stadig større del av verdens lakseproduksjon, sier Moe.

Ifølge rapporten er de største konsentrasjonene av planlagt landbasert oppdrett å finne i Norge, Nord-Amerika og Asia. Stadig flere norske verdensledende selskaper med sjøbasert oppdrett som hovedkilde, lufter nå også mulige satsninger innenfor landbasert oppdrett.

Han forteller videre at pandemien har satt sitt preg på sjømatbransjen, og han ser tendenser til et mulig paradigmeskifte i lakseprisingen.

– Prisene i USA har holdt seg, men i Europa har de gått ned. Det vi ser er nok både et resultat av regionale handelshindre og utfordringer med å eksportere varer i en verden hvor reising har vært svært begrenset, og etter 70 år med vekst i global fri handel har det oppstått «lukkede» regionale og lokale markeder – noe jeg tror vi vil se mer av i årene fremover, sier Moe.

Rapporten trekker frem en rekke positive trender i sjømatnæringen:

  • Rekordhøye inntekter i sjøbasert oppdrett forklares av en økning i antall utvidede sjøvannslisenser og forbedret utnyttelse av maksimalt tillatt biomasse
  • Brønnbåter fortsetter å høste superfortjeneste, men for første gang på ti år viser årets analyse at transportsegmentet har en nedgang i EBITDA-margin.
  • Selskapene fortsetter å bruke fusjoner og oppkjøp til å få topplinjen til å vokse ved at produkttilbudet og markedsposisjonen styrkes.
  • Økt produksjonsvolum kombinert med et økt fokus på biologi og fiskehelse i sjøbasert oppdrett har ført til en ekstraordinær vekst for aktørene i bioteknologisegmentet.
  • Digitalisering har for alvor gjort sitt inntog i næringen.

– Økt fokus på bærekraft og fiskehelse presser aktørene langs hele verdikjeden til å investere i ny teknologi for å tilpasse seg morgendagens marked. Da vil bransjen være avhengig av kostnadskutt så vel som gode marginer. De aktørene langs verdikjedene som skaper de beste løsningene for effektiv og bærekraftig produksjon og distribusjon av laks vil bli vinnere, sier Moe.

Eirik Moe, nordisk leder for Marine og Aquaculture i EY (Foto: EY)

Utforsk Norsk Fiskerinærings rapport om landbasert matfiskoppdrett her: Laksplosjonen

2. mars 2021

Koronastøtte til Nederland

Kontrakten på det nye kystforskningsskipet til Havforskningsinstituttet gikk til et nederlandsk verft. Sps Geir Pollestad kaller tildelingen en skandale i og med at de 110 statlige millionene til byggingen var en del av den koronarelaterte verftspakken som skulle få folk tilbake i jobb. Det bidro kanskje ikke til å roe gemyttene at HIs rederidirektør bærer navnet Per Wilhelm Nieuwejaar.

1. mars 2021

HAV-samling

Fire selskaper med spesialkompetanse på digitalisering, energieffektivitet og nullutslippsløsninger i marin og maritim industri samles i HAV Group ASA. Det er HAV Design AS (tidligere Havyard Design & Solutions AS), HAV Hydrogen AS (tidligere Havyard Hydrogen AS), Norwegian Electric Systems AS og Norwegian Greentech AS som samler kompetanse og erfaring i det nye konsernet. Konsernsjef for HAV Group, Gunnar Larsen sier samspillet mellom de fire selskapene vil kunne gi kundene et forsprang med energieffektive løsninger for fremtiden.

 

24. februar 2021

Havfarm-laksen slakteklar

Seks år etter at Havfarm-prosjektet til Nordlaks startet, er den første laksen slakteklar. Slaktingen vil starte når den første av to brønnbåter kommer fra verftet i Tyrkia. Disse brønnbåtene er spesialbygd for oppgaven og forholdene.  Et testpanel har smakt på Havfarm-laksen og skal ha konkludert at den smaker bedre enn annen oppdrettslaks.

Les også: Satser fem milliarder på syv år  

Det første mannskapet går om bord i havfarmen  “Jostein Albert” 19. juni 2020. Sju måneder senere er den første havfarm-laksen slakteklar. (Foto: Nordlaks)

19. februar 2021

Norwegian Gannet slipper til 

«Norwegian Gannet» får fortsette å levere til Danmark etter at staten har gitt slaktebåten dispensasjon i ti år. Samtidig trekkes den planlagte ankesaken mot rederiet. «Norwegian Gannet» henter laks fra norske oppdrettsanlegg, slakter om bord og seiler direkte til Danmark hvor fisken leveres ved selskapets terminal i Hirtshals. Konseptet er fremdeles omstridt. Logistikken er smart og energieffektiv, men gir mindre arbeid i Norge.

9. februar 2021

Per Anton Løfsnæs begraves

Oppdrettsnestor Per Anton Løfsnæs begraves fra Løvøy kirke kl 12:00. Begravelsen sendes live i lokalnyhetene Namdalsavisa og Flatangernytt. 

Les minneord av styreleder i Bjørøya AS, Frode Blakstad: Per Anton Løfsnæs har gått ut av tiden  (ekstern lenke)

 

3. februar 2021

Januareksport: nye rekorder, fall i verdi

I coronamåneden januar 2021 – da horeca markedet falt mer eller mindre bort i mange viktige markeder – knuste vi alle tidligere rekorder i eksporten av laks.  Omregnet i rund vekt sendte vi tett på 110.000 tonn laks ut av landet, nesten 12.000 tonn mer enn året før. Det var rekord med en økning på over 11%.

Også eksporten av fersk laks uten hode, den desidert viktigste eksportvaren fra norsk sjømatnæring, ga strålende ny rekord. I år eksporterte vi 9% mer; fra 71.000 tonn  i 2020 til 78.000 tonn i år.

Likevel ble ikke januar en god måned for norsk sjømatnæring.  Totalt eksporterte vi sjømat for 8,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,6 mrd. kroner eller 16,5% sammenlignet med samme måned i fjor.

Det som preger eksporten er et voldsomt prisfall på laks. I januar 2020 var snitt eksportpris på fersk laks med hode tett på 76 kr. per kg. I januar i år var den nesten 27 kroner lavere. Prisen på fersk laks falt med over 35%. Da er det vanskelig å sette eksportrekord i verdi!

Holder vi imidlertid laksen utenom falt eksportverdien av norsk sjømat i januar 2021 med 75 millioner kroner i forhold til januar 2020, det vil si en nedgang på 2,5%.

Ellers er det verdt å merke seg at eksporten til vårt viktigste sjømatmarked de senere årene – Polen,  økte fra 915 millioner kroner i januar i fjor til 921 millioner kroner i januar i år. Også til Sør-Korea, Sverige, Litauen og Portugal økte eksportverdien. Markedet som fikk den største smellen var Danmark – der eksporten falt fra 976 millioner til 646 millioner kroner. Det vil si med 34%.

Ellers ble januar en sterk måned for makrell-eksporten, opp 57% i volum og 43% i verdi mot januar 2020.  Totalt ble det eksportert 41.800 tonn makrell til en verdi av 626 millioner kroner. Det ble også bedre tall i år enn på samme tid i fjor for fryst torsk, tørrfisk, klippfisk og kongekrabbe.

28. januar 2021

Ligrunn topper i 2020

Fiskeridirektoratets fangststatestikk for 2020 viser at «Ligrunn» slår alle rekorder i fangstverdi for et fiskefartøy.

Se egen artikkel: Disse 200 fisket for mest i 2020! 

13. januar 2021

Odd Steinsbø til minne

Det er med sorg vi mottar beskjeden om at Odd Steinsbø er død. Odd var en helt sentral person i oppbyggingen og utviklingen av norsk oppdrettsnæring.

Les minneord om Odd Steinsbø skrevet av Wollert Krohn-Hansen, Odd Ustad og Olav Jamtøy.

Odd Steinsbø ble i 2011 kåret til den syvende viktigste personen i norsk fiskeri- og havbruksnæringen etter krigen. Det var ikke på grunn av hans 107 dager lange karriere som statssekretær i Fiskeridepartementet.

 

28. desember 2020

63% høyere verdiskaping enn i Fastlands-Norge

Nofima og Menon Economics lanserer ny rapport finansiert av FHF som hevder at norsk fiskerinæring – det vil si flåteleddet og tilknyttet leverandørindustri –  i 2019 genererte netto verdiskapning for 22,7 milliarder kroner. Av disse ble 16,6 milliarder skapt direkte i fiskeriene, mens 6,1 milliarder kom fra ringvirkningene i leverandørleddet.

Hver sysselsatt i næringen bidro til en verdiskaping på 1,7 milliarder kroner, noe som er 63% høyere enn gjennomsnittet av næringslivet i Fastlands-Norge.

Rapporten “verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2019” kan leses i sin helhet på Nofima.no (trykk her)

 

15. desember 2020

Pelagisk for 10mrd!

For første gang har Sildelaget passert 10 milliarder i omsetning av pelagisk fisk, skriver laget i en pressemelding.

– På grunn av fantastisk innsats fra pelagiske fiskere og våre kunder, så har vi nådd en milepæl. Det er svært gledelig. I Sildelaget har vi stor tro på videre vekst i verdiskapingen i pelagisk sektor, sier administrerende direktør , Paul Oma.

Les egen sak om fiskeauksjoner. Norges sildesalgslag er den største. 

Over 1,6 millioner tonn pelagisk fisk er omsatt gjennom Sildelaget så langt i 2020 og det er fremdeles fartøy på fiskefeltene selv om aktiviteten minsker når kvotene nå nærmer seg oppfisket for de forskjellige fiskeartene.

Det er spesielt NVG-sild, makrell og tobis som står for den solide veksten i omsetning i 2020, hver art med rundt 500 millioner mer i omsetning i år sammenlignet med 2019.

Tobisflåten fikk i år en stor kvote på 250 000 tonn der nesten alt ble fisket. Med en prisoppgang på rundt 60 øre per kilo gjorde dette store utslag for denne flåten.

En økning på makrellkvoten på 40 % fra 2019, samt mer makrell til Norge fra utenlandske fartøy i år bidro til høyere omsetning på makrell totalt, selv med en nedgang i prisen i førstehåndsmarkedet.

For NVG-sild har det vært en høyere pris som har løftet omsetningen med over 500 millioner.

1. desember 2020

Svak eksport, sterk børs!

November 2020 skriver seg inn i historien som den beste november-måneden for Oslo Børs i moderne historie, om vi tar utgangspunkt i tilgjengelig statistikk tilbake til 1983. Da handelen ble avsluttet mandag 30. november hadde Hovedindeksen steget 14,6 prosent i løpet av måneden.

Det gjør også november til den femte beste børsmåneden siden 1983. Vi må tilbake til mai 2009 for å finne en bedre enkeltmåned, da Hovedindeksen steg 15,89 prosent.

Relatert sak: Den nye sjømatbørsen

Investeringsstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets sier til E24 at november-rekorden kommer som følge av gode vaksinenyheter kombinert med kraftig oljeprisoppgang.

– Og det ser vi nå, ikke bare på Oslo Børs, men også i Europa og markedene for øvrig, er at de sektorene som går bra er de som har fått mye juling gjennom coronakrisen, sier Bernhardsen til E24.

Det gir optimisme, for håpe også for norsk sjømatnæring.

I november ble det eksportert sjømat for 9,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i verdi på 11 prosent, eller 1,2 milliarder kroner, sammenlignet med november i fjor, melder Norges sjømatråd.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 96,6 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1 milliard kroner, eller en prosent, målt mot samme periode i fjor.

– Norsk sjømateksport merker nå virkelig effekten av en hotell- og restaurantsektor som mer eller mindre er nedstengt i Europa. I tillegg spises gjerne tradisjonsprodukter som klippfisk og tørrfisk i større middagsselskaper med venner og familie. Når slike samlingspunkter begrenses, går det ut over etterspørselen, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Men helt svart er det ikke. Coronaåret-2020 er fortsatt  nest beste sjømatår noensinne. Også i 2020 vil vi passere 100 milliarder kroner med god margin!

Nedgangen fra suksessåret 2019 skyldes først og fremst lavere priser på laks gjennom deler av året. For alle andre arter – om vi ser dem samlet – har eksportverdien økt med 1,2 prosent i 2020 sett mot fjoråret, eller med ca. 350 millioner kroner.

 

30. november 2020

MSC og nvg-sild

Sertifiseringsorganet MSC melder at sertifikatet for norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule blir suspendert fra 30. desember. Bakgrunnen er at Norge, Island, Russland, Grønland og EU ikke klarer å bli enige. Landene setter like godt sine egne kvoter, noe som resulterer i et overfiske – i alle fall om man legger ICES anbefalinger til grunn.

I artikkelen 30 prosent nedgang! redegjør havforsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet i Bergen (HI) for statusen for nvg-silda:

– Gytebestanden av nvg-sild har falt sammenhengende hvert eneste år siden 2008. Da var den beregnet til tett på syv millioner tonn. I år er den anslått til 3,3 millioner tonn, ned fra 3,9 millioner i 2019. Uheldigvis har fisket de senere årene vært mye høyere enn anbefalte kvoter. I 2018 anbefalte ICES en kvote på maks 384.000 tonn nvg-sild. Det ble fisket 593.000. I 2019 var anbefalingen maks 589.000 tonn, fisket 777.000 tonn, og i år har ICES anbefalt maks 526.000 tonn, mens de enkelte landene har fastsatt kvoter på til sammen 694.000 tonn. De tre siste årene har altså fangsten vært nesten 40 prosent høyere enn det maks-uttaket ICES har anbefalt. Det er ikke bra. Nå ser det heldigvis ut som om gyte­bestanden er i ferd med å stabilisere seg, ja endog vokse litt. Dersom man ikke fisker mer enn ICES har anbefalt i 2021, dvs. maks 651.000 tonn, vil gytebestanden i 2022 bli ca. 3,6 millioner tonn, sier han i artikkelen.

Les hele artikkelen her: 30 prosent nedgang!

Sjømatrådet melder samtidig om en MSC-effekt i markedet.

– Dette (MSC-suspenderingen, red.anm.) bidrar til en økning av eksporten til markeder som Tyskland, som ønsker å sikre seg MSC-sertifisert sild. I tillegg er eksportverdien for silderogn så langt i år kommet opp i 410 millioner kroner, noe som er en økning på hele 153 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

I november økte eksportverdien av sildefileter med 26 prosent, mens verdien av prosesserte produkter økte med 13 prosent.

– Dette skyldes økt konsum, og dermed økt etterspørsel i sentrale markeder som Tyskland og Polen, noe som igjen er drevet av koronakrisen der gode, sunne og billigere langtidsholdbare produkter etterspørres, sier Jan Eirik Johnsen.

 

26. november 2020

Økte kostnader, nedadgående lønnsomhet

Fiskeridirektoratet legger frem Lønnsomhetsundersøkelsen for 2019 for oppdrett av laks og ørret.

Den viser at lønnsomheten var god for oppdretterne i 2019, mye takket være høye priser. Imidlertid er samlet ordinær resultat for fjerde år på rad nedadgående om man justerer for inflasjon, og produksjonskostnadene på sitt høyeste på i alle fall 20 år.

Figur 1: Utvikling i samlet ordinært resultat før skatt. Tall i milliarder kroner i 2019 verdi. (Kilde: Fiskeridirektoratet)

 

Gjennomsnittlig salgspris pr. kg laks og ørret var også høy i 2019. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt laks var kr 50,28 i 2019 mot kr 50,25 i 2018, mens gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret var kr 41,69 i 2019 mot kr 44,91 i 2018. Prismessig er situasjonen i 2019 mye lik 2017 og 2018.

Kostnadsnivået har økt med 14,8 prosent fra 2018 til 2019 til en gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg på kr. 34,54 i 2019. Årsaken til kostnadsøkning fra 2018 til 2019 var en generell kostnadsøkning, samt økte kostnader som følge av sykdom. I tillegg bidro algeutbruddet i Nord-Norge til økte kostnader i 2019.

Figur 2: Utvikling i gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg ved matfiskproduksjonen av laks og regnbueørret. (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Produksjonskostnadene i matfiskoppdrettet pr.kg har økt med 58,8 prosent fra 2001 til 2019. Gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg kr 18,58 (i 2019-kroneverdi).

For matfiskoppdretterne gikk driftsmarginen ned fra 32,4 prosent i 2018 til 27,6 prosent i 2019. For settefiskaktører gikk den noe opp, fra 11,2 prosent i 2018 til 15,6 prosent i 2019.

 

Les hele rapporten på Fiskeridirektoratets hjemmeside (ekstern link, åpner i ny fane). 

24. november 2020

Mowi tilbake i Sjømat Norge

I dag har Mowi valgt å melde overgang til Sjømat Norge, skriver selskapet i en pressemelding.

Mowi ASA  har de siste fem årene vært medlem av Norsk Industri, men ønsker nå å bidra i organisasjonen som har over 600 sjømatselskaper som medlemmer:

– Jeg mener dette vil styrke både Mowi og næringen som helhet. I løpet av den siste tiden har vi hatt gode diskusjoner med Sjømat Norge om veien videre for næringen vår, og jeg er trygg på at dette er en riktig avgjørelse for Mowi, sier konsernsjef Ivan Vindheim.

Administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark er fornøyd med at Mowi nå blir medlem i foreningen:

– Det er utvilsomt en styrke for Sjømat Norge at landets største oppdretter nå melder seg inn hos oss. Vi har de siste årene hatt et godt samarbeid med Mowi og Norsk Industri, og det er veldig gledelig å ønske Mowi velkommen som medlem, sier Ystmark.

Da Sjømat Norge feiret 25 års jubileum i november i fjor fikk alle de tidligere styrelederne en fin karrikatur-tegning. Lisbeth Berg-Hansen var selv til stede for å motta sin. Det var også Ole Eirik Lerøy og Inger-Marie Sperre. (Foto: Therese Tande)

De siste fem årene har Mowi vært medlem av Norsk Industri, og selskapet skryter av tiden i organisasjonen. Ivan Vindheim trekker særlig frem Norsk Industri sitt arbeid for å unngå en innføring av grunnrentebeskatning av norsk havbruksnæring:

– Norsk Industri har høy troverdighet i skattespørsmål, og de la ned en solid innsats som bidro til å hindre en beskatning som ville svekket næringens konkurransekraft. I denne saken så vi også hvordan samtlige organisasjoner samarbeidet til de beste for næringen, sier Vindheim

10. november 2020

Innstillingen overlevert

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgir i dag sin (midlertidige) innstilling på Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i kyst- og havfisket. Den kan du lese her (ekstern lenke stortinget.no).

29. oktober 2020

Strammer inn for kysttorsken

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ber Fiskeridirektoratet se på flere tiltak for å bygge opp kysttorsken i nord.

– Kysttorsken er under press. Vi ønsker å bygge opp bestanden, og derfor ber jeg nå Fiskeridirektoratet se nærmere på kysttorskvernet i nord, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Havforskningsinstituttet la i vår frem en ny rapport om kysttorsken i nord. Forskerne kommer her med en rekke forslag til hvordan bestanden kan bygges opp igjen. Rapporten var bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet. Du kan lese rapporten her.

Tre tiltak

I forbindelse med høringen av neste års reguleringer for torsk, hyse og sei ber fiskeri- og sjømatministeren Fiskeridirektoratet vurdere følgende tre tiltak:

  • Reduksjon av kystfiske etter torsk om høsten.
  • Stramme inn regelverket for fiske innenfor fjordlinjer, ved å vurdere begrensninger for et fartøys lengde og bruk
  • Stenging av felt hvor kysttorsk dominerer.

Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere resten av tiltakene i rapporten, etter at disse er ferdig utredet av Fiskeridirektoratet

Nærmere om fjordlinjer og grunnlinjen

Fjordlinjer ble opprinnelig opprettet for å beskytte kysttorsken. De skal også beskytte den mindre flåten mot konkurranse fra større fartøy i fisket langs kysten. Ingebrigtsen ber direktoratet vurdere å innføre strengere begrensninger på bruk og om grensen for hvor lang en båt kan være for å kunne fiske innenfor fjordlinjene skal settes ned.  Grensen er i dag 15 meter.

Grunnlinjen går mellom de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Fartøy over 21 meter skal i utgangspunktet fiske torsk utenfor grunnlinjen. I noen perioder og områder får de likevel lov til å fiske nærmere kysten. Bifangstreguleringer i fisket etter andre arter og ferskfiskordningen gir også grunnlag for dispensasjon.

– Av hensyn til den minste flåten ber jeg direktoratet se nærmere på unntaket innenfor grunnlinjen og på begrensningen på bruk og båtlengde for å kunne fiske innenfor fjordlinjer, sier Ingebrigtsen.

23. oktober 2020

Norsk Sjømat utsetter børsnoteringen

Den 19. oktober vedtok Oslo Børs å ta aksjene i Norsk Sjømat ASA opp til notering på Oslo Børs. Knap fire dager senere snur Norsk Sjømat ASA og melder at de har valgt å utsette noteringen. Bakgrunnen skal være den økende uroen i finansmarkedet.

Norsk Sjømat ASA: Postponement of initial public offering and listing on Oslo Stock Exchange

Stranda, 23 October 2020: Reference is made to the previous announcements published by Norsk Sjømat ASA (“Norsk Sjømat” or the “Company”) regarding the Company’s initial public offering on the Oslo Stock Exchange (the “IPO” or the “Offering”).

While Norsk Sjømat has received highly positive feedback related to its business case as well as solid demand from domestic and international institutions, the increasing turbulence of the financial markets, especially within the seafood sector, means that investors have become increasingly cautious. As a result, the Company’s board of directors has decided to postpone the IPO process.

The Company’s board of directors will not provide further comments at the moment. However, the Company may resume the IPO process in the future.

12. oktober 2020

Markedsplanene for 2021 er klare

– Jo tidligere vi konkluderer neste års planer, desto bedre grunnlag har vi for å oppnå full effekt ved at eksportørene og næringen involveres og dermed drar nytte av Sjømatrådets markedsaktiviteter i eget markedsarbeid, sier direktør for Sjømatrådets globale operasjoner, Børge Grønbech i en pressemelding.

Han forteller at bransjebudsjettet til neste år er på 266 millioner kroner, og at kjernemarkedene vektes tyngre som følge av koronasituasjonen.

-Våre kjernemarkeder, som for eksempel Frankrike, Portugal, Japan og Storbritannia, er hovedprioritet til neste år. Men vi skal være fleksible, slik at markedsarbeidet vårt hele tiden tilpasses de utfordringene pandemien medfører, sier Grønbech.

Forsvare og styrke posisjonen

Han mener det er viktig at man til neste år forsvarer og styrker den posisjonen norsk sjømat har i kjernemarkedene.

-For å sikre effekten i de markedene vi satser, er det viktig å gjøre tydelige prioriteringer og ikke smøre for tynt utover i mange markeder. Det er noe næringen har vært klare på i sine tilbakemeldinger, sier han.

Grønbech forteller at Sjømatrådets markedsarbeid i nye markeder også er viktig i 2021. Investeringsnivået der blir uendret fra 2020.

Som følge av kutt i markedsavgiften for laks og ørret i 2016 og 2017, har bransjebudsjettet siden da nærmest blitt halvert. I 2021 er budsjettet på 120 millioner kroner. Kuttene har ført til at Sjømatrådet har avsluttet markedsaktiviteter i flere markeder, og til neste år skal Polen og Storbritannia også avsluttes.

Frankrike får størst budsjett

Frankrike er det markedet som får det største budsjettet til neste år. 23 millioner kroner skal brukes på å markedsføre laks, skrei og sei.

Spania og Tyskland har nest størst budsjett, med henholdsvis 18,5 og 19 millioner kroner.

-Vi satser videre på Bedriftsinitiativ i 2021. Budsjettet er på 22,5 millioner kroner. Vi mener denne ordningen er viktig, gir god effekt og vil spille en viktig rolle i den koronasituasjonen vi er i. Enkeltselskaper skal ha mulighet til å dra nytte av en samfinansiering med Sjømatrådet, spesielt nå, mener Grønbech.

Han forteller at hele markedsaktivitetskalenderen til Sjømatrådet ligger ute på seafood.no.

Topp 3 investeringsmarkeder for de forskjellige sektorene:

Laks og ørret: Frankrike, Tyskland og Italia

Hvitfisk: Frankrike, Storbritannia og Spania

Konvensjonell: Portugal, Brasil og Italia

Pelagisk: Japan, Sør-Korea og Kina

Skalldyr: Sverige, Kina og Sør-Korea

5. oktober 2020

Børs for Negård og Norsk Sjømat

Nergård og Norsk Sjømat blir ett felles konsern. Norsk Sjømat ASA forventes å konkludere om børsnotering i løpet av fjerde kvartal 2020. Målet er å skape enda større verdier og nye muligheter i næringen, heter det i pressemeldingen.

– Nå skaper vi en ny kraft i norsk sjømatnæring. Nergård-konsernet og Norsk Sjømat AS går sammen i et felles konsern der vi får enda sterkere muskler til å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og enda større verdier for Nord-Norge og resten av landet, sier konsernsjef i Nergård, Tommy Torvanger, som også blir toppsjef i det nye konsernet.

Det er to store aktører som nå samler seg. Nergård er et konsern i vekst og skaper verdier med basis i fangst og videreforedling av den norske villfiskressursen. Norsk Sjømat har gjennom to tiår vært en av de viktigste norske sjømatbedriftene innenfor foredling av oppdrettslaks og -ørret i Norge. Selskapet skal hete Norsk Sjømat og vil ha kontor i Tromsø og på Stranda.

– Vi skal bygge en sterk felles bedriftskultur og en solid plattform for vekst, med mer enn 500 dedikerte ansatte på land og på sjøen. Dette er et grep som vil ta ut synergier mellom villfisk- og havbruksnæringen. Vi har store ambisjoner for økt bearbeiding av norsk råstoff i Norge. Vi klarer faktisk å tjene penger på det i dag, og det skal vi bygge videre på. Markedet vokser raskt og vi har ledende ekspertise på både produktutvikling og salg, sier administrerende direktør i Norsk Sjømat, Per Magne Grøndahl, som blir styreleder i det nye konsernet.

Les månedens intervju med Per Magne Grøndahl fra september 2018 

Nergård AS og Norsk Sjømat Holding AS vil inngå som datterselskap i det nye konsernet, og virksomhetene fortsetter som før. Gjennom å bygge solide bedrifter har både Nergårdkonsernet og Norsk Sjømat etablert arbeidsplasser og skapt verdier i mange lokalsamfunn langs kysten.

Det nye selskapet har konkrete planer for vekst de neste årene og vil investere opp mot 1,2 milliarder. De viktigste vekstområdene er:

  • Vi skal fornye flåten. Vi har nettopp bygget et nytt fartøy til 0,5 milliard kroner, og i januar 2022 kommer enda ett
  • Vi skal bygge en ny fabrikk for å produsere større verdier av restråstoff
  • Vi skal sette i gang produksjon av stor smolt
  • Vi skal bygge et nytt filetanlegg
  • Vi skal dra veksler på og utvikle kompetansen vår på produktutvikling

– Vi ser at etterspørselen etter sunn og bærekraftig mat øker over hele verden. Der har vi vært godt posisjonert hver for oss. Sammen er vi i en unik posisjon på både havbruk og fiskeri. Dette vil skape nye norske produkter med høyeste kvalitet, det vil gi fiskerne nye salgsmuligheter og det vil skape synergier mellom fabrikkene og virksomhetene våre. I dag markerer vi startskuddet for en spennende tid for oss og kysten, sier Tommy Torvanger.

– En eventuell børsnotering vil gi norske investorer muligheten til å være med på å utvikle et nytt lokomotiv i norsk sjømatnæring. Det er en selvfølge at vi sikrer norsk eiermajoritet som ivaretar det gjeldende regelverket for eierskap til fiskefartøyer. Vi er ydmyke over å få forvalte en del av storsamfunnets ressurs, fisken i havet. Da er det selvsagt at vi sikrer norsk eiermajoritet til disse ressursene, sier Per Magne Grøndahl.

En endelig beslutning om hvorvidt Norsk Sjømat ASA vil gjennomføre en børsnotering er forventet konkludert i løpet av Q4 2020, forutsatt blant annet, markedsforholdene på det aktuelle tidspunktet. Det er en forutsetning for sammenslåingen.

– En børsnotering er en mulighet for å trekke mer kapital inn i fiskerisektoren. Vi trenger sterke økonomiske muskler for å gjennomføre planene våre og utnytte det fulle potensialet i dem. Det vil løfte selskapene og lokalsamfunnene rundt oss og sikre trygge, helårlige arbeidsplasser i Norge. Dette er morgendagens sjømatbedrift, sier Per Magne Grøndahl.

Fakta om Norsk Sjømat ASA

  • Norsk Sjømat blir et helintegrert sjømatselskap med både bærekraftig fangst og oppdrett i norske farvann.
  • Kontor i Tromsø og på Stranda med mer enn 500 ansatte langs kysten på land og på sjøen.
  • Nergård er det nest største fiskeriselskapet i Norge, siden 80-tallet har de sikret seg betydelig andel av Norges fiskerettigheter og skaper verdier gjennom foredling av fisk.
  • Norsk Sjømat AS er et norsk selskap innen oppdrett og foredling av laks og ørret, som ble grunnlagt i 1996. Selskapet er en av Europas ledende lakseprodusenter, med et velkjent fokus på kvalitet og innovasjon.
  • Nergård Invest Samherji eier 39,9 prosent i Nergård AS, og ved en børsnotering vil de selge seg ut.
  • Norsk Sjømat og Nergård Holding AS vil sikre norsk majoritet i det nye selskapet, som er eid av Per Magne Grøndahl og Bjarte Tunold.
  • Selskapet er underlagt krav om norsk eierskap gjennom deltakerloven. Det betyr at norske statsborgere må eie minimum 60 prosent av aksjene, i tråd med godkjenning gitt av Nærings- og fiskeridepartementet.
  • Endelig beslutning om børsnotering vil skje i løpet av Q4 2020.
  • Til sammen har konsernet fem trålere, to lisenser for lakseoppdrett, flere industrianlegg til foredling av hvitfisk, pelagisk fisk og laks, og to anlegg som foredler restråstoff fra laks til høyverdig fiskemel og fiskeolje.
  • Konsernet vil ha et stort apparat for produktutvikling, salg og distribusjon av produkter over hele verden.
  • Konsernet har vekst innen alle segmenter, blant annet gjennom fornyelse av flåten og investering i nye anlegg og økt produksjonskapasitet.

Det nye styret består av:

Styreleder Per Magne Grøndahl
Bjarte Tunold
Ingvild Vartdal
Hildegunn Osmundsvåg
Remi Goulignac

30. september 2020

Rammeavtale med Storbritannia

– Dette er en stor dag! Jeg er glad for at vi er i havn med en avtale med Storbritannia, som fra nyttår vil bli en viktig fiskerinasjon og samarbeidspartner, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Avtalen åpner for at partene kan avtale å bytte fiskekvoter, og at britiske og norske fiskere kan fiske i hverandres soner. Avtalen vil tre i kraft fra 1. januar 2021.

Konkrete avtaler om adgang til å fiske i hverandres soner og bytte av fiskekvoter vil bli gjort gjennom årlige fiskeriavtaler, som i dag. Andre deler av fiskerisamarbeidet i Nordsjøen vil bli regulert av en egen trepartsavtale mellom EU, Norge og Storbritannia.

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en avtale som legger til rette for et bredt fiskerisamarbeid med et viktig land for Norge. Avtalen ivaretar våre forpliktelser etter havretten til å samarbeide med andre kyststater om delte fiskebestander i tråd med moderne prinsipper om bærekraftig forvaltning, økosystembasert tilnærming og føre-var-prinsippet. Vi skal også videreføre det gode samarbeidet vi har med EU om fiske i Nordsjøen. Vi ser frem til å få på plass en trilateral avtale mellom Norge, Storbritannia og EU om forvaltningen av felles bestander i Nordsjøen når brexit blir en realitet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Britene har i nesten 40 år vært en del av EUs felles fiskeripolitikk. Når overgangsperioden etter brexit utløper 31. desember 2020, vil Storbritannia opptre som en selvstendig kyststat.

– Avtalen vi nå har signert legger til rette for et solid og godt fiskerisamarbeid. Forvaltningen av fiskebestandene blir aller best når kyststatene som deler en bestand er enige om hvordan dette skal skje, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Avtalen mellom Norge og Storbritannia tilrettelegger for fiskerisamarbeid om kontroll, lisensiering og forskning. I tillegg gir den partene mulighet til å avtale gjensidig adgang til hverandres fiskerisoner og til bytte av fiskekvoter.

Les rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia (ekstern lenke: regjeringen.no)

21. september 2020

Bakke-Jensen blir fiskeridirektør

Frank Bakke-Jensen er i statsråd i dag utnevnt til ny fiskeridirektør for en åremålsperiode på seks år.

– Fiskeridirektoratet forvalter rammebetingelsene for en stor og viktig eksportnæring. Med Frank Bakke-Jensen får vi en fiskeridirektør med stort engasjement for sektoren og erfaring fra både lovgivende og utøvende myndighet. Det har vært en prosess hvor mange kandidater har vært vurdert, med bistand fra et rekrutteringsbyrå. Bakke-Jensen har kommet ut som den anbefalte kandidaten gjennom denne prosessen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Nybø var oppnevnt som settestatsråd for statsråd Odd Emil Ingebrigtsen i forbindelse med saksbehandlingen av søknadene til stillingen som fiskeridirektør. Ingebrigtsen meldte seg inhabil på grunn av sitt bekjentskap med Bakke-Jensens ektefelle.

– Vi får en fiskeridirektør med lang og bred erfaring fra kommunalt til internasjonalt nivå, og med solid forståelse for det norske styringssystemet. Bakke-Jensen har et stort nettverk på alle nivåer og solid innsikt i de marine næringene, sier Nybø.

Fortsetter som forsvarsminister

Frank Bakke-Jensen er 55 år og er Norges forsvarsminister. Han fortsetter som statsråd. Bakke-Jensen kan heller ikke tiltre som fiskeridirektør så lenge han er innvalgt på Stortinget.

– Jeg har store, viktige saker å gjennomføre som forsvarsminister, og nå er min kapasitet fullt og helt konsentrert om forsvarspolitikk. Samtidig er jeg fra Båtsfjord, og sjømatnæringa er en del av mitt DNA. Det kommer en dag da jeg ikke lenger er statsråd, og da ser jeg frem til å bruke krefter på fiskerinæringen. Jeg har et brennende engasjement for kysten, sjømatnæringen og lokalt næringsliv, sier Bakke-Jensen.

Nåværende direktør for Statistikkavdelingen i Fiskeridirektoratet, Per Sandberg, blir konstituert som fiskeridirektør inntil en vikar er ansatt.

Bakke-Jensen har vært stortingsrepresentant siden 2009, og har vært Høyres fiskeripolitiske talsperson. I slutten av 2016 ble han utnevnt som EØS- og EU-minister, før han i 2017 ble forsvarsminister. I perioden 2007-2009 var han ordfører i Båtsfjord. Tidligere i sin karriere har han drevet eget selskap i Båtsfjord og vært både kommune- og fylkestingrepresentant. Han har utdanning innen elektronikk for skipsflåten, i tillegg til videreutdanning fra Universitetet i Tromsø og Forsvarets Høgskole.

Kontroll og tilsyn
Fiskeridirektoratet forvalter fiskeri- og havbruksnæringene og kontrollerer og holder tilsyn med at næringen følger regelverket. Direktoratet er også en viktig aktør i marin arealforvaltning, og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk. Direktoratet har rundt 420 ansatte fordelt på hovedkontoret i Bergen og fem regioner, med til sammen 20 kontorer langs kysten.

18. september 2020

Forlater fiskarlaget

Årsmøtet i Fiskarlaget Nord vedtok i dag å melde seg ut av Norges Fiskarlag.

Generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag sier I en pressemelding at han tar vedtaket til etterretning og at han på vegne av organisasjonen vil legge opp til en ryddig videre prosess.

-Det vil være naturlig at Landsstyret drøfter denne saken så snart som mulig og trolig vil dette skje allerede over helga, sier han.

Det er første gang at et medlemslag har gjort et slikt vedtak i Norges Fiskarlags historie.

Fiskarlagets mønsterlover sier i paragraf 14 følgende om utmeldelse fra organisasjonen:

14. Utmelding av Norges Fiskarlag

Medlemslaget er medlem av Norges Fiskarlag såfremt ikke noe annet vedtas på ordinært årsmøte med 2/3 flertall av de møtende representanter. Utmelding trer i kraft og de økonomiske forpliktelser opphører to år fra den landsmøteperiode som inntrer etter at utmeldinga er mottatt av hovedorganisasjonen.

2. september 2020

«Ro Vision» Ship of the year

Det er med stolthet og glede vi kan meddele at Rosteins brønnbåt «Ro Vision» er kåret til Ship of the Year 2020!, skriver brønnbåtselskapet i en pressemelding i dag.

«Det er fantastisk moro at nettopp Ro Vision vinner og kan stå som et symbol for en rivende utvikling innenfor havbruk! Det er nemlig første gang et laksefartøy vinner denne kåringen noensinne, og vi deler gladelig denne seieren med alle som har bidratt til å skape vår fantastiske laksenæring! Vi retter en stor takk til både fagjuryen og alle som har heiet oss frem og stemt på oss. Dette er en stor dag for hele laksenæringen» sier reder og adm.dir Odd Einar Sandøy .

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (t.h) fikk æren av å overrekke prisen for «Ship of The Year 2020» til (fra høyre)  Odd Einar Sandøy (daglig leder Rostein AS), Jarle Gunnarstein (daglig leder Larsnes Mek Verksted AS) og Per-Jørgen Silden (daglig leder Skipskompetanse AS). (Foto: Rostein AS) 

Ro Vision ble levert som nybygg fra Larsnes Mek Verksted AS tidligere i vinter, og er sjette fartøy i en svært suksessfull serie med brønnbåter som nå teller syv fartøy. Fartøyene har alle sine spesialiteter, men Ro Vision skiller seg særlig ut ettersom fartøyet er utrustet med en batteripakke og med dette faktisk er verdens første hybride brønnbåt!

«Vi mener det er en del av vårt samfunnsoppdrag å utvikle rederiet i en stadig mer bærekraftig retning. Ved å ta i bruk norskproduserte batteripakker på Ro Vision og utruste fartøyet i Norge, så viser vi vei ved å utprøve nye løsninger med redusert forbruk og vi skaper aktivitet og arbeidsplasser i maritim industri. Våre kunder oppdretter laks med lave CO2 utslipp og vi som leverandør skal bidra til ytterligere forbedringer og redusere våre utslipp med utprøving av ny teknologi» sier Glen Bradley som er styreleder og Vice President i Rostein AS.

Alle Rosteins 16 fartøy er utrustet i Norge og brønnbåtnæringens kontraheringer i Norge representerer store, positive ringvirkninger for norske leverandører innen maritim sektor. Det er norsk laksenæring som er grunnlaget for Rosteins virksomhet og rederiet satte i 2019 en omsetningsrekord på over 1 milliard kroner.

Les vår omtale av søsterskipet «Ro Venture». 

Hovedfakta:
• Navn: «Ro Vision»
• Verft: Larsnes Mek Verksted AS
• Design: SK 6000 DEH III fra Skipskompetanse AS
• Lengde: 84,20 meter
• Bredde: 15,50 meter
• Tonnasje: 3623
• Motor: Yanmar 6EY22ALW.
• Gear: Finnøy G70F
• Thrustere: Brunvoll
• Norskprodusert batteripakke: Siemens AS

Om Rostein AS
Rostein AS er et familieeid rederi med hovedkontor på Harøya i Sandøy kommune, og utgjør en viktig del av den verdensledende brønnbåt-klyngen i Møre og Romsdal. Selskapet er med sine 16 moderne brønnbåter et av de ledende rederiene for transport av levende laks. Hovedmarkedet er laksenæringen i Norge. Rederiets fokus på erfarent mannskap, innovasjon og sikkerhet har lagt grunnlaget for selskapets sterke posisjon i oppdrettsnæringen. Rederiets kjerneverdier inkluderer service, sikkerhet og innovasjon.

31. august 2020

Kraftig oppgjør med rensefisk

NRK serien “Folkeopplysningen” med programleder Andreas Wahl går inn for å “finne sannheten om rosa fisk”.

I episoden “LAKS” som ble sluppet på nettsiden til NRK TV i dag NRK TV – Folkeopplysningen – LAKS , spør Wahl: 400 millioner oppdrettslaks svømmer i norske merder. Hvor sunt er laks, og hvordan påvirker laksen miljøet?

Wahl ender med å ta et kraftig oppgjør med laksenæringens bruk av rognkjeks og annen rensefisk.

Andreas Wahl i programserien Folkeopplysningen ser nærmere på oppdrettslaksen. Episoden ligger på NRK Nett-TV og sendes på lineær TV på NRK1 mandag 31. august klokken 20:00. (Ill. skjermbilde fra programmet, NRK TV)

 

 

13. august 2020

Intership fortsetter veksten

Det Hareid baserte brønnbåtrederiet Intership har kontrahert en ny brønnbåt og samtidig inngått en langtidsavtale med Mowi Canada Øst. Brønnbåten vil ha en lastekapasitet på 2.200 m3 og skal leveres i første kvartal av 2022.

Det nye fartøyet er designet av NSK Ship Design og skal bygges ved verftet Zamakona Yards Bilbao i Spania. I tillegg til å ha fokus på god fiskehelse og å unngå smittespredning, vil fartøyet utstyres med et helintegrert ferskvannsanlegg med stor produksjonskapasitet i forhold til brønnstørrelsen. Dette blir den andre båten med ferskvannsanlegg til Intership, i tillegg til anlegget på “Inter Caledonia”, som kom i drift i 2016.

Intership har på 6 år bygget opp en flåte som med siste tilskudd (bildet) teller åtte brønnbåter.  “Dønnalaks”, “Inter Barents”, “Inter Coledonia”, “Inter Nord”, “Inter Fiord”, “Roy Kristian” og “Victoria Viking” er det øvrige syv.  (Ill.: NSK Ship Design)

Intership ble etablert i 2014 og har erfart solid vekst siden oppstarten. Selskapet tilbyr en moderne flåte med innovativ teknologi for bærekraftig håndtering, behandling og transport av fisk. Etter overtakelsen av nybygget vil den totale flåtekapasiteten øke til godt over 13.000 m3 fordelt på 8 brønnbåter. Fartøyene opererer i Norge, Chile, Skottland, Island og på både øst- og vest-kysten av Canada.

Daglig leder Ole Peter Brandal gir følgende kommentar: «Det er med stor glede at vi deler denne nyheten. I tillegg til å bygge enda en brønnbåt, har vi igjen fått fornyet tillitt hos vår mangeårige kunde, Mowi. Etter at fartøyet er levert vil vi ha to båter i operasjon for samme kunde, på Canadas østkyst.»

 

CEO og co-gründer Ole Peter Brandal i Intership AS. (Foto: Intership)

 

 

5. august 2020

Vestlandshavbrukere stevner staten

Samtlige 25 lakse- og ørretoppdrettere i produksjonsområde 4 (PO4) som går mellom Nordhordland og Stad har i dag stevnet staten v/Nærings- og fiskeridepartementet.

Med på laget har de et toppet advokatteam;  partner Grunde Bruland i Wikborg Rein og partner Halfdan Mellbye i SANDS som havbruksadvokater, og partner Trond Helland i Advokatfirmaet Thommessen som prosessadvokat.

Sjømat Norge har tidligere beregnet at et nedtrekk på 6 prosent i PO4 innebærer 9000 tonn i redusert produksjonskapasitet, eller ca. 450 millioner kroner i tapt omsetning årlig. Med en nedtrekksperiode på 4 år utgjør det nærmere 1,5-2 mrd. kroner for de 25 havbruksbedriftene. Samtidig har oppdrettere i ni av landets tretten produksjonsområder “grønt lys” og kan kjøpe 6 prosent økt produksjonskapasitet.

I pressemeldingen som ble sendt ut i dag står det følgende:

– Når staten pålegger en storstilt reduksjon av produksjonen og verdiskapningen i området, må vi kunne forvente at grunnlaget for avgjørelsen er solid og etterprøvbart. Forutsigbarhet og vitenskapelig forankring var en forutsetning da trafikklyssystemet ble innført. Vi har imidlertid avdekket store hull i det faglige grunnlaget som vedtaket om reduksjon er basert på, sier Even Søfteland, talsperson for havbruksbedriftene.

Tidligere i år vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at Produksjonsområde 4, som strekker seg fra Nordhordland til Stadt, skulle farges rødt i det nye Trafikklyssystemet. Det innebærer at alle selskap i området må redusere sin matproduksjon med seks prosent. Med bakgrunn i det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget for vedtaket, har aktørene over lang tid varslet rettslige skritt. Varsel om søksmål ble sendt 3. juni, og aktørene har prøvd å komme myndighetene i møte med konstruktive løsninger. Oppdretterne har foreslått løsninger som å senke produksjonen med hele 12 prosent på våren, en periode som er den mest sårbare perioden for utvandring av smolt.

– I departementets svar viste de vilje til å gå i dialog for å diskutere løsninger. Vi har selvsagt fulgt opp denne invitasjonen, men våre forsøk på dialog har dessverre ikke blitt besvart. Det synes vi er svært beklagelig, og vi ser nå ingen andre muligheter enn at retten må vurdere saken, sier Even Søfteland.

Søfteland understreker at aktørene ikke er motstandere av trafikklyssystemet, men presiserer at uenigheten handler om det faglige grunnlaget som ligger til grunn for reduksjonen. Han viser til at oppdretterne har iverksatt en rekke koordinerte og målrettede tiltak som har vist svært god effekt. Som et resultat av tiltakene er lusetallene i området langt under grensenivåene (se vedlagte diagram), og han mener det er paradoksalt at staten nå pålegger en reduksjon i verdiskapningen.

– Å redusere produksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent, får store konsekvenser for lokalsamfunn, underleverandører og kommunenes skatteinntekter. Når et så inngripende tiltak mot næringen gjennomføres, må vi kunne forvente at de faglige og juridiske vurderingene som ligger bak er
bunnsolide. Det er ikke tilfellet i denne saken, og vi bringer derfor nå saken til rettssystemet, sier Even Søfteland.

Fakta om havbruksnæringen på vestlandet:

  • Luserapporteringene dokumenterer at forekomstene av voksen hunnlus er lavere enn på lang tid. Som vedlagte diagram viser er de faktiske forekomstene av lus langt under maksimalgrensen på 0,2 og 0,5 lus per fisk. Kilde: Fiskehelsenettverket / FOMAS / Barentswatch.
  • Produksjonsområde 4 går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø. I 2020 har en oppnådd ytterligere lave lusetall i havbruksanleggene. Bl.a. gjennom økt fokus på felles tiltak, basert på ny viten om vandringsmønsteret til vill laksesmolt.
  • Produksjonsområdene 3 og 4 har i lang tid investert betydelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet. Gjennom bruk av radiomerker, datachip, og kamera har en tilegnet seg helt ny viten som kommer villaks og sjøørret til gode. Det å faktisk vite størrelser på bestander av vill fisk, samt vite nøyaktig hvordan de vandrer er avgjørende, slik at vi i havbruksnæringen kan målrette våre tiltak. Havbruksaktørene i PO3 og 4 bruker nå ca. 30 millioner i året på å bygge denne nye kunnskapen, gjennom eksterne forskningsinstitusjoner.
  • SalmonTracking 2020 er et forskningsprosjekt finansiert av produksjonsområdene 3 og 4, der forskningen er ledet og utført av uavhengige forskere. Kunnskapen fra prosjektet viser så langt at smolten vandrer ut på andre tidspunkt enn departementet har lagt til grunn. Les mer om forskningen her: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901575/ eller www.salmontracking.no

2. juli 2020

Stabilt lavt nivå av rømt laks i elver

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014 og ledes av Havforskningsinstituttet. Antallet elver som inngår i overvåkningsprogrammet har økt fra 140 i 2014 til 200 i 2019.

Fiskeridirektoratet melder at det har vært en generell positiv utvikling nasjonalt, der 145 av totalt 200 overvåka vassdrag har innslag av rømt oppdrettslaks som er vurdert til å være lavt. Overvåkingsprogrammet viser samtidig at om lag hver fjerde elv fremdeles har moderat til høyt innslag rømt laks, og må følges opp gjennom tiltak. Det er til dels store variasjoner fra Svenskegrensa til Ryfylke, som har svært lave innslag, mens Vestlandet har høyest tetthet av vassdrag med høye innslag av rømt laks.

55 vassdrag har med andre ord moderat til høye forekomster av rømt laks, og det er en viktig målsetting å få ned tallene. For Fiskeridirektoratet er det viktig å ha best mulig kunnskap om den totale andelen rømt laks i innsiget til vassdragene for å kunne gjøre gode og rettede tiltak. Overvåkingsprogrammet er i tillegg en viktig kilde for å kunne evaluere effekten av de tiltak som gjøres, både forebyggende og avbøtende.

Rapporten: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019

145 elver (73 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).

35 (18 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).

20 elver (10 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).

1. juli 2020

Styreleder og CEO går i NTS ASA

«Styreleder, Roger Granheim, har meddelt at han dessverre må fratre vervet av kapasitetsmessig årsaker i forhold til sin ordinære arbeidssituasjon. Styrets nestleder, Nils Martin Williksen, tiltrer følgelig som ny styreleder med virkning fra 1. juli. Varamedlem, Vidar Kjesbu, trer inn som nytt styremedlem fra samme dato,» heter det i en børsmelding fra NTS ASA i dag.

Samtidig meldes også at «Administrerende direktør, Harry Bøe, har sagt opp sin stilling med en oppsigelsestid på seks måneder og fratreden 31. desember 2020».  Det er ikke oppgitt noen årsak til at Harry Bøe nå har sagt opp sin stilling.

15. juni 2020

Hav Line vant frem – Resolusjon funnet ugyldig

“Retten er kommet til at Resolusjonen er ugyldig fordi vedtaket er grovt urimelig”, står det i dommen som i dag falt i Bergen tingrett.

“Norwegian Gannet”-saken har vart i vel 2 år, men prosessen går mer enn 10 år tilbake i tid.  Hav Line Gruppen har de siste 10-15 årene utviklet et fartøy som kan ta ombord laks direkte fra norske oppdrettsmerder og frakte laksen direkte ut i markedet. På den måten sparer man flere ledd i produksjonskjeden. Dialog med myndighetene og tilpasning til kontroll- og kvalitetsbestemmelser har foregått siden starten, og over 1 milliard kroner er langt ned i prosjektet, deriblant nybygget slaktefartøy, “Norwegian Gannet” og et tilpasset mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark.  Først etter at båten var ferdig bygget og kom i drift meldte problemene seg da NFD satte en brå stopper for “Hav Line-metoden”.  Ved å legge til krav om innenlands sortering av oppdrettsfisk i fiskekvalitetsforskriften og siden fratok fartøyet dispensasjon fra sorteringskravet, var det ikke lenger mulig å holde det gående.  Debatten har utad handlet om hvor sortering og anvendelsestiltak av”produksjonsfisken” skal foregå; altså den fisken som ikke kvalitetsmessig når opp til å kunne selges direkte til konsum uten “skjønnhetsforbedring” eller tas i bruk på annen måte.

Hav Line klaget NFDs vedtak av 3. desember 2018 om krav til innenlands sortering av oppdrettsfisk etter fiskekvalitetsforskriften, og NFDs vedtak av 4. januar 2019 om avslag på dispensasjon fra sorteringskravet, til Regjeringen.  I kongelige resolusjon (Resolusjonen) av 21. 06.2019 ble Hav Lines klage behandlet – og ikke tatt til følge.

Hav Line AS hadde da allerede 11. april 2019 brakt krav om prøving av gyldigheten av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) to vedtak for retten ved stevning for Bergen tingrett. Påstanden ble etter 21.juni 2019 endret til å også gjelde Resolusjonen og gyldigheten av den.

Rettsaken, den såkalte hovedforhandlingen i saken, ble holdt 27. april tom 7. mai 2020. Hav Lines styreleder møtte og ga partsforklaring og det ble ført 19 vitner.

I dag falt dommen.

Styreleder i Hav Line AS, Carl-Erik Arnesen kommenterte dommen på følgende måte til iLaks og Kyst.no:

– Tingretten har med dette konstatert myndighetsmisbruk. I tillegg til at den kongelige resolusjonen ble kjent ugyldig ble Hav Line Gruppen tilkjent mer enn fire millioner kroner i sakskostnader. – Hav Line opererer under den midlertidige dispensasjon til 1. juli 2020. Regjeringens vedtak er kjent ugyldig.Regjeringen er i praksis pålagt av domstolen å behandle Hav Line-saken på ny. Denne gangen må regjeringen behandle saken uten å bryte med grunnleggende myndighetsmisbruksregler. Domstolen har underkjent regjeringens hovedargumenter fra våren 2018. Tingretten slo fast at Hav Line opererte fullt i tråd med tidligere § 17 og at NFDs endring av § 17 var en realitetsendring. I tillegg er regjeringens kontroll- og tilsynsargument underkjent. Denne argumentasjonen er ytterligere avkledd etter at danske myndigheter aktivt har tilkjennegitt at kontrollaspektet er fullt ut mulig å løse, uttaler Arnesen.

 

1. juni 2020

Må røkte hver uke

Etter flere alvorlige funn og flere tips og meldinger om at mye redskap står i sjøen urøktet og etterlatt av eiere, innfører myndighetene strengere regler for røkting. Fra 1. juni 2020 skal alle typer garn, liner og teiner langs hele kysten røktes minst én gang i uken om ikke annet er bestemt.

— Med utvidet røktingsplikt håper vi å redusere at redskap blir stående igjen i sjøen og dermed også redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling, sier seksjonssjef Trond Ottemo i reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Endringen vil gå fram av paragraf 28 “Utøvelsesforskriften”. Røkting av redskap innebærer at man trekker redskapen, tar hånd om fangsten og sjekker at alt er i orden, før man eventuelt setter redskapen ut igjen.

 

12. mai 2020

Regjeringen går for produksjonsavgift

I dagens reviderte nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å innføre en produksjonsavgift på matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Inntektene fra avgiften, som settes til 40 øre pr. kilo fisk, skal fordeles til havbrukskommunene og – fylkeskommunene. Samtidig endres foredlingen av inntektene for salg av nye konsesjoner, der en høyere andel skal gå direkte til staten.

Forslaget setter strek over Havbruksskatteutvalgets forslag om å innføre grunnrenteskatt for matfiskproduksjon.

På ilaks.no og artikkelen “Ullveit-Moe ledet utvalget som ville ha grunnrenteskatt for oppdrettnæringen. Dette sier hun nå” kan vi imidlertid lese at utvalgets leder Karen Helene Ulltveit-Moe mener at forslaget (om produksjonsavgift) må sees i lys av den økonomiske krisen vi står i nå, og at hun håper innføringen av særskatten kan legge grunnlaget for en mer omfattende skattelegging av næringen på et senere tidspunkt.

I Meld. St.2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett, kan vi lese følgende utdrag fra punkt 4.3 Oppfølging av Havbruksskatteutvalget – anmodningsvedtak nr. 826 (2017-2018):

Regjeringen mener en moderat produksjonsavgift, i kombinasjon med fremtidige auksjonsinntekter, vil være en hensiktsmessig måte å hente inn midler til fellesskapet på. Regjeringen har i sin vurdering lagt vekt på å sikre både næringen og kommunesektoren forutsigbarhet og gode rammebetingelser. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 fremme forslag om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 mill. kroner. Avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022.

Videre foreslår regjeringen at havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres 1 mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet. Salgs- og auksjonsinntekter fra kapasitetsjusteringen i 2020 utover dette tilfaller statskassen. Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 foreslår regjeringen at 75 pst. tilfaller staten og 25 pst. tilfaller havbrukskommuner og -fylkeskommuner.

 

Meld.St.2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett behandles i Finanskomiteen med frist 12.juni og skal etter planen opp i Stortinget 19. juni 2020.

12. mai 2020

Siste episode av podcasten “Lys i alle hus”

I april ble podcasten “Lys i alle hus” lansert. Den setter fokus på hvordan folk som i dag jobber i sjømatnæringen forvalter en lang historie, og skaper en ny.  I tilsammen fire episoder får vi høre fra ulike mennesker som jobber langs kysten, og om verdiskapingen som skjer der. I dag er det premiere for siste episode (4 av 4) som handler om fiskeboller og raudåte, “Tida vår er no”.

Følg ekstern lenke til alle fire episodene i “Lys i alle hus”. 

Podcasten er laget av NCE Blue Legasea /ÅKP i samarbeid med Doxacom, med tidligere NRK-journalist Jannicke Farstad som programleder. (Foto: ÅKP)

7. mai 2020

Nytt kvotesystem besluttet

Nesten fem år etter at Eidesenutvalget ble nedsatt for å gjennomgå kvotesystemet for fiskeflåten, blir et nytt kvotesystem besluttet i Stortinget med et knapt flertall torsdag 7. mai 2020.

Mye av taletiden under dagens møte i Stortinget ble brukt til å problematisere det faktum at behandlingen i det hele tatt fant sted. Opposisjonen – med Ap, Sp og SV i spissen vil utsette til etter at Riksrevisjonen rapport Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019-2020) blir behandlet i Stortinget.

Regjeringspartiene med støtte av FrP mente motsatt at næringen har ventet lenge nok, og at man har et godt grunnlag for å behandle Næringskomiteen tilråding av 30. april 2020.

Nytt kvotesystem ble besluttet i Stortinget 7.mai 2020. (Foto: Therese Tande)

Vi skal fem år tilbake i tid, til 19. juni 2015 da det ble nedsatt et utvalg for å gjennomgå kvotesystemet i fiskeflåten, det såkalte “Eidesenutvalget”, etter utvalgets leder Arild O. Eidesen.

“Vi har laget oss et regelverk som setter svært mange begrensninger for hvordan fiskerne kan innrette seg. Systemet er modent for forenkling og modernisering”, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) den gang.

I forbindelse med utvalgsarbeidet inviterte Eidesen til åpent høringsmøte i mars 2016.

Den 14. desember samme året overleverte Eidesenutvalget sin NOU-innstilling til fiskeriminister Per Sandberg (FrP), som i mellomtiden hadde overtatt for Aspaker.

NOU 2016:26 – Et fremtidsrettet kvotesystem ga en beskrivelse av utviklingen i fiskeriene og en vurdering av dagens system for kvotetildeling og strukturkvoteordning, samt en drøftelse av ressursrente i fiskeriene. Utredningen kom med konkrete forslag til hvordan et fremtidsrettet kvotesystem burde innrettes og hvordan ressursrenten kunne innkreves.

NOUen ble sendt rett på bred høring i næringen, men høringsfrist 28. april 2017.

23. mars 2018 fulgte NFD med fiskeriminister Sandberg i spissen ut et oppfølgende drøftingsnotat for høring, der han ba fiskerinæringen om innspill til hvilke rammebetingelser og rolle den minste flåten – sjarkflåten – burde ha i et fremtidsrettet kvotesystem, med høringsfrist 14. mai 2018. Høringen ble fulgt opp av folkemøter langs hele kysten, i juni og august 2018.

Fredag 21. juni 2019 var det fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) som fikk æren av å legge frem regjeringens endelige forslag til nytt kvotesystem til stortinget, Meld. St. 32 (2018-2019) – Et kvotesystem for økt verdiskapning. Nye fisketillatelser, videreføring av strukturkvoteordningen og en ny markedsplass for utveksling av kvoter er blant tiltakene som ble foreslått.

Mens mange av forslagene ble godt mottatt av næringen, var det enkelte forslag som skapte sterk debatt og motstand langs kysten – slik som forslaget om å oppheve samfiskeordningen og etableringen av en statlig kvotebank.

Da meldingen tilslutt ble behandlet i Næringskomiteen 30. april ble kvotebanken skrotet til fordel for en såkalt “fiskal avgift” på villfiskeriene, tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det ble besluttet at det er den faktiske lengden som skal avgjøre hvilken gruppe fartøyene tilhører, og evt. fartøy som nå er bygget lengre enn den gruppen de i dag tilhører vil få frem til 31. desember 2023 til å tilpasse seg “faktisk lengde”. Strukturgevinsten skal gå til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer. For ringnot- og pelagisk trål fordeles strukturgevinst når tidsbegrensningen inntrer etter dagens gruppetilhørighet. Samfiskeordningen i torskefisket ble besluttet avviklet innen 31. desember 2025.  Les innstillingen på Stortinget.no (ekstern link, åpnes i ny fane)

 

6. mai 2020

Ny strålende eksportmåned!

Den flotte utviklingen fortsetter! Mars 2020 var den beste mars i sjømatnæringens historie. April 2020 er den nest beste april måned noengang. For andre gang i historien eksporterte vi norsk sjømat i april for over 8 milliarder kroner. Rett nok falt eksportverdien med ca. 600 millioner fra året før, fra 8,8 til 8,2 milliarder, men hele denne reduksjonen og mer til skyldes prisfallet på laks.

Holder vi laksen utenom økte faktisk sjømateksporten med 270 millioner kroner sammenlignet med april i fjor, eller med over 10%. Eksportkvantumet var også opp, med over 10.000 tonn. Tross koronakrisen klarer vi  med andre ord å eksportere det vi produserer, og faktisk mer i volum i april i år enn april i fjor. Dette demonstrerer igjen hvilken fantastisk omstillingsevne norsk sjømatnæring har, og evnen til å virkelig stå på når det kreves. I en tid da milliardene strømmer ut fra staten er det godt å vite at sjømatnæringens evne til å skape verdier ikke er svekket.

Den viktigste årsaken til den gunstige eksportutviklingen i mars og april er utvilsomt den kraftige svekkelsen av kronekursen mot euro og dollar.

5. mai 2020

Atlantic Sapphire på hovedbørsen

Atlantic Sapphire  ble i dag notert på Oslo Børs.  Selskapet produserer oppdrettet laks på land i Danmark og USA.

 

Atlantic Sapphire børsnotert 5.mai 2020

 

Les intervju med gründer og CEO Johan E. Andreassen fra mai 2019: Atlantic Sapphire: Fra 0 til 200.000 tonn på ti år

 

Dimensjonene er gigantiske. Når Atlantic Sapphire er ferdig utbygd i Miami vil anlegget dekke et område på ca. 500 acres, dvs. litt over 2.000 mål. Av dette vil ca. 660.000 kvadratmeter være under tak.  (Foto: Atlantic Sapphire)