Hovedorganisasjonen Virke, som representerer ca. 21.500 virksomheter i norsk næringsliv og NYAnalyse AS har beregnet effekten av en norsk utmelding av EUs indre marked.

Den viser at verdiskapingen i Norge i så fall vil bli redusert med ca. 48 milliarder kroner i 2020. Den samlede eksportverdien vil falle med ca. 80 milliarder og importverdien med ca. 93 milliarder.

Tidligere ernæringsråd om ikke å gi fisk til barn under ett år må nå revideres. En ny studie fra NTNU viser at ettåringer som spiser fisk én gang per uke reduserer risikoen for allergirelaterte sykdommer frem til seks års alderen med ca. 30 prosent.

– Barn skal spise fisk tidlig i livet. Det gir en veldig stor helsegevinst. Det har ingen ting å si om det er fet eller mager fisk, så lenge ungene spiser fisk, sier førsteamanuensis Torbjørn Øien ved NTNU.

Valgresultatet er klart.

I knapt 50 av landets viktigste sjømatkommuner gikk de røde – AP, SV og Rødt, til sammen frem med rundt fem prosentpoeng. De blåblå – Høyre og FrP gikk tilbake med nesten 15 prosentpoeng.

Vi skal ikke overtolke et kommunevalg, men resultatet indikerer i alle fall ikke at sjømat-Norge bil ha mer blåblå politikk. FrP gjorde det desidert dårligst av de fem nevnte partiene sammenlignet med stortingsvalget i 2017. Oppslutningen ble mer enn halvert!

Se vår analyse her Rød knock-out i sjømat-Norge.

Havforskningsinstituttet slipper en rapport som viser at varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt og vi får en mindre gytebestand av nvg-sild. Frem til årtusenskiftet gikk gytebestanden vanligvis opp når det blir varmere i havet. Siden 2000 har dette endret seg. Nå er sammenhengen motsatt.

Fabrikken til Nordnorsk Klippfiskkompani AS i Bødo blir offisielt åpent.

100 personer er til stede på åpningen, som markerer at det for første gang på 60 år skal produserer klippfisk i Bodø. Produksjonskapasiteten er ca. 5.000 tonn ferdig vare for eksport. Selskapet er eid av Salten Fiskeindustri, med oppdrettsselskapet Salten Aqua AS som største aksjonær.

– Fra dag én har jeg understreket at jeg ikke bare er fiskeriminister, men også sjømatminister. Jeg er glad for at tittelen nå er offisiell, fordi den gjenspeiler at sjømatnæringen er mer enn fiskeri, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Nesvik ble utnevnt til statsråd i august 2018, og tiltrådte da som fiskeriminister. I statsråd i dag ble tittelen utvidet til fiskeri- og sjømatminister.

– Mer av fremtidens matproduksjon må komme fra havet. Nærings- og fiskeridepartementet er i høyeste grad et matdepartement, og som fiskeri- og sjømatminister vil jeg fortsette jobben med å legge til rette for å øke sjømatnæringens verdiskaping og ringvirkninger, sier Nesvik.

Les Månedens intervju med Harald Tom Nesvik. 

Kronprins Haakon Magnus står for den offisielle åpningen av Aqua Nor 2019 i Trondheim. I år er det i overkant av 600 utstillere fra 26 land som disponerer nærmere 20.000 kvadratmeter. Aqua Nor 2017 ble besøkt av 27.000. I år håper arrangørene å krype opp mot 30.000.

Et økonomisk godt år for oppdrettere av laks og regnbueørret i 2018!

Dette er hovedkonklusjonen i de foreløpige resultatene fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2018.  (trykk og du kommer til saken på fiskeridir.no)

Høye priser er årsaken til det økonomisk gode resultatet, samtidig som kostnadsveksten vi har sett over en årrekke har flatet ut fra 2017 til 2018.

Nærings- og fiskeridepartementet sender ut forslag en justering av inntekstfordelingen av Havbruksfondet på høring. Frist for høringsinnspill er 23. september.

Forslaget dreier seg om fordelingen av inntekter for havbrukslokaliteter som krysser kommunegrensene. I dag er det bare én av kommunene som får pengene, mens det foreslår å dele pengene proporsjonalt med lokalitetenes arealbeslag i hver av kommunene.

Endringene som foreslås berører 20 kommuner.

Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for å ivareta hensynet til kommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen. Inntektene kommer fra tildeling av ny kapasitet, hvorav 20 prosent går til staten og 80 prosent til kommunal sektor.

I 2018 ble det utbetalt 2,7 mrd. kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner, og for 2019 utbetales det rundt 450 millioner kroner.

Brønnbåtselskapene Lovart Aqua Logistics og Shellsea blir til et selskap for å satse videre på nisjer innen brønnbåtmarkedet.

Det sammenslåtte selskapet vil få til sammen fire fartøy. Sam­menslåingen skjedde med effekt fra 1. juli i år. Driften videreføres gjennom Lovart Aqua Logistics. Etter hvert vil rundt 25 ansatte jobbe i selskapet.

I juli falt eksportprisen på fersk laks med hode med nesten fem kroner sammenlignet med måneden før. Snittprisen var likevel over tre kroner høyere enn i juli 2018, slik at den samlede sjømateks­porten i juli endte nesten 800 millioner kroner høyere enn i fjor, dvs. en vekst på suverene 10,8 prosent. Juli 2019 ble med andre ord en kanonmåned! I løpet av årets syv første måneder har vi eksportert sjømat for ganske nøyaktig 59 milliarder kroner, opp syv prosent fra i fjor. Vårt tips er at eksportverdien vil passere 105 milliarder kroner innen årets utløp. Harald Tom Nesvik kan allerede begynne å feire!

Fisketurister kan i realiteten fiske så mye de vil i Norge — til eget bruk. Det er rett nok regler for hvor mye redskaper man kan bruke som i praksis vil begrense fangstmulighetene. Dessuten er fritidskvoten for salg gjennom salgslagene 2 tonn per år, og det er maksimalt lov å ta med seg 20 kilo fisk ut av landet per uke. Men det finnes altså ingen regler som nekter fritidsfiskere og turister å fiske så mye de vil til eget bruk. Dog må vi anta at det er begrenset hvor mange kilo fisk fritidsfiskere og særlig turister orker å spise per dag.

Nigeria, Norges største tørrfiskmarked i volum, halverer import­tollen på tørkede hoder fra 20 til 10 prosent. I 2018 eksporterte vi 6.100 tonn tørkede fiskehoder for 143 millioner kroner. Per første halvår i år har eksportverdien økt med 19 prosent, mens volumet er redusert med 10 prosent i forhold til første halvår i fjor.

Aqualine AS, AquaOptima AS og Steinsvik AS slår seg sammen til ScaleAQ  – en forkortelse for Scale Aquaculture AS.

De tre selskapene, som hver for seg er betydelige leverandører av varer og tjenester til havbruksnæringen, har de siste to årene jobbet tett sammen og vil også fortsette som selvstendige selskap inntil videre.

«Vi skal bruke god tid på prosessen rundt sammenslåingen for å bygge en optimal organisasjon som ivaretar våre kunder på en best mulig måte», uttaler konstituert CEO Geir Myklebust i en pressemelding.

Målet er å styrke satsingen på utvikling og innovasjon i de fire hovedforretningsområdene; Seabased, Landbased, Digital og Service. Gruppen har lokal tilstedeværelse i 11 land, deriblant Norge, Island, Skottland, Oceana, Chile, Vietnam og USA.

Dette er Scale Aquaculture AS

Scale Aquaculture AS (ScaleAQ) har hovedkontor i Trondheim og eier datterselskapene AquaLine AS (100%), Steinsvik Group (herunder Steinsvik og AquaOptima AS) (100%) og PatoGen AS (70%). Scale Aquaculture AS  eies 100% av Gustav Witzøe-kontrollerte Kverva AS.

Aqualine AS (Trondheim) leverer oppdrettsmerder, har 143 ansatte og omsatte for 657,7 mill. kroner i 2018 med et resultat før skatt på 63,5 mill. kroner.

Steinsvik Group har hovedkontor i Frakkegjerd utenfor Haugesund og består av service- og utstyrsleverandøren Steinsvik AS og RAS-leverandøren AquaOptima AS (Trondheim, tidligere 60% eid, fra sommeren 2019 100%).  I alt er det ca. 900 ansatte i gruppen. Regnskapet for 2018 for Steinsvik Group  (konsern) og underselskap offentliggjøres først i midten av august.

«Vi kan dessverre ikke gå ut med tallene før alt er på plass, men 2018 kan sies å være et «opprydningsår». Vi har gjennomført flere grep som gruppen nå ser gode resultater av. 2019 forventes å bli et langt sterkere år», sier Geir Myklebust til NorskFisk.no.

Scale Aquaculture AS eier også 70% av aksjene i PatoGen AS i Ålesund og datterselskapet PatoGen Nord AS i Bodø. I 2018 omsatte PatoGen AS for 86,3 mill. kroner med et driftsresultat på 7,7 mill. kroner. Selskapet har 51 ansatte og tilbyr overvåking og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet, redusert risiko og forebygging av smitte. I første omgang ligger det ikke i planene å integrere PatoGen AS inn i ScaleAQ.

«Vi valgte å lansere ScaleAQ mot markedet nå i første omgang, med fokus på å samle Steinsvik, AquaOptima og Aqualine til ett selskap. PatoGen vil imidlertid fortsette som et selvstendig selskap også fremover og vi har ingen konkrete planer om noe annet», forsikrer Geir Myklebust til NorskFisk.no.

Lakseslakteriet Nils Williksen AS melder at de skifter navn til SalmonSea AS. Navneskiftet skjer den 15.august 2019.

Navnskiftet skjer som et ledd i en omorganisering, etter at eierne i vinter valgte å skille ut salgsvirksomheten samtidig med en utbygging og modernisering av slakteri- foredlingsanlegget på Flerengstranda. Det nye prosessanlegget ble tatt i bruk i april og har en slaktekapasitet på oppimot 200 tonn pr. skift.

SalmonSea AS eies av Midt-Norsk Havbruk AS (42,19%), Salmonor AS (33,76%) og Bjørøya AS (24,04%). Daglig leder siden april 2019 er Ståle Ramstad, styreleder er Svein Sivertsen.

Williksen som merkenavn videreføres gjennom salgs- og eksportselskapet Williksen Export AS i Rørvik, som Williksen-familien etablerte i oktober 2018 da det ble klart at salgs- og slakterivirksomheten skilte lag.

Nils Andre Williksen (f.1980) er daglig leder, mens faren Nils Martin Williksen (f.1950) er styreleder. Selskapet eies av Nina Beate Williksen (f.1983) (36,667%), Nils Andre Williksen (36,667%) og Nils Martin Williksen (26,667%).

Nils Williksen AS (med pakkenummer NT-166) i Vikna på Namdalskysten har levert sjømat siden 1883. Les mer om selskapet og øvrig sjømataktivitet i artikkelen Sjømatkommunen VIKNA i vår artikkelserie om Norges viktigste sjømatkommuner.

Norske eksportører har lenge benyttet Russland som transittland for flyeksport av sjømat til Asia. Over natten innfører russiske myndigheter forbud mot slik transitthandel av norsk fisk via Moskva. Forbundet trer i kraft med umiddelbar virkning.

ESA åpner ikke sak mot Norges eksportforbud av produksjonsfisk med synlige sår og skader. Dette ligger nemlig utenfor EØS-avta­lens virkeområde. Danish Seafood Association nådde følgelig ikke frem med klagen mot det norske eksportforbudet.

Regjeringen sender ut på høring et forslag om å øke deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabber. Forslaget går ut på at alle fartøy i Finnmark som oppfyller vilkårene skal få fiske krabber i det kvoteregulerte området øst for 26. graden.

MOWI har kjøpt K. Strømmen Lakseoppdrett AS i Bremanger for ca. 790 millioner kroner. Bedriften har fire matfiskkonsesjoner for laks og ørret, og produserer årlig ca. 5.500 tonn laks.

30% av kjøpssummen på 790 mill. kroner vil gjøres opp gjennom aksjer i MOWI ASA, mens 70% gjøres opp kontant.

Nordea Markets v/analytiker Kolbjørn Giskeødegård estimerer volomvekst for Mowi til 5.000 tonn (harvested), hvilket er ca. 1,5% av gruppens totale volum.

Han uttaler videre:

«As such the transaction is marginal for Mowi, though on the positive side. We estimate an EV/kilo of close to NOK 160, compared to the NOK 235 level for the group based on the current pricing of the share. In other words; positive, though “no big deal” for Mowi.«

I dag starter leppefisksesongen på kysten fra Stadt til svenske­grensen. Totalt er 554 fartøyer påmeldt. Hordaland troner suver­ent på toppen med 191 båter, eller med 35 prosent, foran Rogaland med 84 og Vest-Agder med 71 båter. I alt kan det i år fiskes 18 millioner leppefisk i Norge. Av dette kan de 378 båtene i lukket gruppe fiske 16,2 millioner.

Nærings- og fiskeridepartementet har bestemt at ingen båteiere får godkjent lengre båter i lukket kystfiske enn de hadde før kvotemeldingen kom. Nå er det altså for sent å forsøke og tilpasse seg de nye forslagene i meldingen.

Skal vi tro adm. direktør i Bluwrap Norge, Ola H. Strand, vil selskapet innen jul ha sendt de første toglastene med fersk laks fra Narvik til Kina. Turen vil ta ca. to uker. Selskapet har brukt over 100 millioner kroner på å utvikle en teknologi som forlenger holdbarheten på proteiner. Laksen transporteres på paller forseglet inne i en type bag, og lagres superkjølt

Veksten tar ingen ende. I første halvår i år ble det eksportert sjømat ut av Norge for 51,2 milliarder kroner, vel tre milliarder mer enn på samme tid i 2018, og suveren rekord. Veksten var på 6,5 prosent. De tre største markedene er de samme som i fjor — Polen foran Danmark og Frankrike. Som alltid er det laksen som står for brorparten av veksten, nærmere bestemt 69 prosent. I første halvår eksporterte vi laks for 34,6 milliarder kroner, opp fra 32,4 milliarder i første halvår i fjor. Normalt eksporterer vi mer sjømat i andre halvår enn i første. Mye skal med andre ord gå galt om vi ikke passerer 100 milliarder kroner i 2019.

Det smugles fisk ut av Norge som aldri før, og ikke bare over grensestasjonene i Nord-Norge. Under en aksjon på Hjortneskaia i Oslo 6. og 7. juli ble flere turister stoppet med for mye fisk. Lørdag 6. juli måtte fem tyske fisketurister ut med 81.000 kroner i bøter for å forsøke og ta med seg 205 kilo over tillatt kvan¬tum. Dagen etter fikk to andre tyske turister bøter på 32.000 kroner. Alle passasjerene i de to bilene måtte dessuten kjøpe nye fergebilletter.

Jernbanedirektoratet har foretatt en samfunnsøkonomisk analyse av Nord-Norgebanen, altså en forlengelse av jernbanen fra Fauske til Tromsø. Konklusjonen er krystallklar: En bane fra Fauske til Tromsø, inkludert en sidelinje til Harstad, vil koste 123 mil­liarder kroner. Den vil gi positive ringvirkninger for samfunnet i form av innsparte transport- og logistikkostnader for gods og persontrafikk. Andre positive effekter er redusert CO2-utslipp og færre trafikkulykker. Men Jernbaneverket fastslår at banen ikke vil være samfunnsmessig lønnsom. Beregningene viser et netto tap for samfunnet på mellom 46 og 109 milliarder kroner.

Oppdrettere som ble rammet av algedød i Nordland og Troms får tilbud om å øke sin produksjonskapasitet noe, og med en varighet på inntil fem år. Ordningen er ment å dekke 60 prosent av brutto­tapet til hvert enkelt selskap målt i tonn.

Det er med stor sorg vi mottok beskjeden om at Knut er gått bort; en av våre fremste ambassadører for norsk fiskeindustri og handel; en levende sjel med et stort hjerte. Vår dypeste medfølelse går til hans aller nærmeste. Knut vil bli savnet.

Haagensen fortalte offentlig om kreftdiagnosen i Fiskeribladet sommeren 2018, og påpekte her hvor viktig det var for han å fortsette som før. I oktober samme år holdt han en flammende tale på Torskefiskkonferansen i Tromsø og senere på NHO årskonferanse i januar 2019 (Trykk for å se videoopptak).

Knut engasjerte seg i driften av familieselskapet Jangaard Export helt til det siste.

Torskebestanden i Nordsjøen er i dårlig forfatning, og kvoterådet fra ICES for 2020 innebærer en reduksjon på 70 prosent. Etter noen år med gode tilstander for bunnfiskbestandene i Nordsjøen, har situasjonen for de viktigste artene blitt dårlige. Det gjeld­er spesielt torsken, men også kvoterådene for arter som sei, hyse, hvitting og rødspette går ned.

Odd Strøm i Lovund-selskapet Nova Sea melder at han gir seg som adm. direktør ved nyttår, etter ti år som leder. Aino Olaisen går samtidig inn som nyvalgt styreleder i selskapet og sier at styret vil lete etter en arvtaker i tiden fremover. Nova Sea blir med det eneste selskap blant Norges topp ti havbruksselskap med en kvinnelig toppleder.

Nova Sea er Norges 6. største havbruksselskap rangert etter produksjon laks i 2018 og landets 9. største om vi rangerer etter omsetning (følg link for fullstendig oversikt, produksjon og omsetning i 2018).

Styret i Møre og Romsdal Fiskarlag godkjenner etableringen av Nordmøre Fiskarlag, en sammenslåing av Smøla Fiskarlag, Aure og Tustna Fiskarlag og Kristiansund og Frei Fiskarlag. Lars Erik Hopmark er valg som styreleder i det nye lokallaget.

Samme dag som Stortinget innledet sin sommerferie la regjeringen frem stortingsmeldingen om nytt kvotesystem i fiskeriene. Nesvik holdt det han lovet. Den vil ventelig bli behandlet av Stortinget i løpet av høsten, men i god tid etter kommune- og fylkestings­valget mandag 9. september.

Eidesen-utvalget avga sin innstilling i desember 2016 og hørings­runden ble avsluttet i slutten av april 2017. Man skulle tro fiskeriministeren har hatt rikelig med tid til å bestemme seg. Men helt til det siste var diskusjonene høylydt i den gruppen på fem personer som snekret sammen en melding til Stortinget, og som altså overleveres i dag, fredag 21. juni.

Gruppen ble ledet av statssekretær Roy Angelvik og har ett medlem fra hver av de fire regjeringspartiene. Ryktene forteller at man slett ikke er enige om alt, og at det egentlig var litt kaos bare et par uker før meldingen skulle være klar.

Nå vet vi i og for seg en god del om hva som kommer, eller re­ttere sagt, hva som ikke kommer. Det fremgår av Granavollen-avtalen mellom dagens fire regjeringspartnere. Deltakerloven, fiskesalslagsloven og havressursloven skal ligge fast. Det be­grenser mye. Det skal ikke omfordeles kvoter mellom fartøygrup­pene, kvotetakene skal ligge fast og når strukturkvoter utløper skal de falle tilbake til den gruppen de kommer fra. Skatt på ressursrenten, som flertallet i Eidesen-utvalget gikk inn for, er også uaktuelt. Det viser vedtakene på regjeringpartienes årsmøter i vår.

Hva er det så vi kan forvente?
Eidesen-utvalget foreslo å erstatte dagens konsesjoner og delta­keradganger med fisketillatelser uten tidsbegrensning. Vi tror det vil bli foreslått. Hver fisketillatelse skal angi kvotefak­torer for de enkelte fiskeslagene som inngår i tillatelsen, og faktorene viser hvor stor andel tillatelsen gir av de årlige totalkvotene som fordeles på fiskeflåten. Så gikk Eidesen-utval­get inn for å begrense kvoteavsetningene til all verdens gode formål, som f.eks. levendefangst, rekrutteringskvoter, dis­triktskvoter osv. Vi er ganske sikre på at departementet følger opp dette forslaget. Kvotesystemet bør etter Eidesen-utvalgets mening reguleres i størst mulig grad ved hjelp av garanterte fartøykvoter. Også det tror vi departementet vil legge opp til. Så foreslo utvalget å fjerne fartøygrensene ved 21 meter. Det vil si at kystflåten heretter skal reguleres i tre grupper — under 11 meter, fra 11 til 15 meter og over 15 meter. Også det rådet tror vi departementet vil følge. Likeledes regner vi med at fartøygruppene i havflåten vil videreføres, og at det i første omgang ikke kommer noe forslag om å slå sammen ringnot og pela­gisk trål.

Videre foreslo utvalget en ordning med adgang til utleie av deler av et fartøys kvotebeholdning for å øke fleksibiliteten, men at denne muligheten begrenses oppad til 20 prosent av verdien av det enkelte fartøys kvote. nf’s blå tror at også dette forslaget blir fulgt, selv om «taket» nødvendigvis ikke blir 20 prosent. Split­ting av kvotepakker og utveksling/utleie av kvoter vil gi grun­nlag for spesialisering og fleksibilitet både på kort og lang sikt. Det er fornuftig. Utvalgets flertall gikk inn for å gjøre dagens strukturkvoteordning tidsubegrenset. Det tror vi ikke regjeringen vil gå for. Dersom man virkelig mener alvor med å få på plass en fiskeripolitikk med bred støtte på Stortinget, med andre ord ordninger som holder seg over tid og står seg mot fremtidige regjeringsskifter, er «evige» strukturkvoter ikke svaret. Mindretallets forslag om å opprette en statlig kvotebe­holdning vil neppe bli hørt, og heller ikke forslaget om en strukturordning for fartøy under 11 meter. Det siste har ikke politisk flertall.

Eidesen-utvalget tok ikke for seg trålernes pliktsystem. Det vil stortingsmeldingen gjøre. Men hva som kommer, er høyst uvisst. Spør noen nf’s blå tviler vi på at regjeringen vil foreslå å op­pheve hele pliktsystemet. I så fall vil det kun være for å skaffe seg en best mulig forhandlingsposisjon før høstens basketak på Stortinget når pliktsystemet skal behandles. Sist pliktsystemet var til behandling klarte man ikke å bli enige om noe som helst, og verden fortsatte som den var. Det kan skje igjen!

Klokken 12 i dag får næringen svar. Direktesendingen kan følges via departementets egne nettsider her: Følg direktesending

**Denne saken sto først publisert i Norsk Fiskerinæring nr4-2019, nf´s blå (trykk på lenke) som kom ut i starten av juni 2019. Redigert for «Siden Sist» fredag 21.juni.

Sjømatrådets styre har oppnevnt ny markedsgruppe for pelagisk sektor. Den nye gruppen består av Ole Kristoffer Norø fra Br. Sperre AS, Jan Otto Hoddevik fra Global Fish AS, Geir Sperre fra Nils Sperre AS, Rolf Kristian Våge fra Pelagia AS og Knut Torgnes fra Norges Sildesalgslag.

Årets tobisfiske har vært særdeles vellykket. Pr. 18. juni var det omsatt 117.000 tonn tobis gjennom Norges Sildesalgslag til en verdi på 344 millioner kroner. Det var 190 millioner mer enn på samme tidspunkt i 2018. Snittprisen har økt fra kr. 2,25 per kilo til kr. 2,95. Alle tobisfiskere fryder seg!

Makrell er blitt trendy i Norges to viktigste makrellmarkeder Japan og Sør-Korea. Og det skal ikke bare være makrell, det skal være norsk makrell. Gunvar L. Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea, melder om en makrell-boom. I Sør-Korea har Norge over 90 prosent markedsandel på importert makrell. I Japan er 90 prosent av den makrellen som importeres fryst fra Norge.

EU, Færøyene og Norge har forhandlet etter at Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) brått økte kvoterådet for makrell i 2019. De tre landene er blitt enige om at toltalkvoten på 653.400 tonn skal bli stående. Fordelingen mellom landene ligger også fast. En gledelig nyhet for alle som har bekymret seg over at det i mange år har vært fisket vesentlig mer makrell enn forskernes anbefalinger.

Forskning over tid viser at bestanden av torsk i Oslofjorden, langs deler av Sørlandskysten  og Skagerrak er sterkt truet. Fra og med 15. juni 2019 er det forbudt å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark og til grensen mot Sverige. Forbudet gjelder også fiske med bunnsatte garn og vil i første omgang stå i tre år.

Forbudet gjelder hele året, for både yrkesfiskere og fritidsfiskere.​

Les alt du trenger å vite om torsken, en av våre viktigste fangstarter: Kongen av villfiskene!

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) tilrår at torskekvo­ten i Barentshavet for 2020 blir redusert med 35.000 tonn i for­hold til årets kvote. I tillegg går ICES inn for at kvotene for hyse og sei øker. Kvoterådene utgjør en nedgang på fem prosent for torsk og en økning på 15 prosent for sei og 25 prosent for hyse. 2020 blir med andre ord et nytt strålende år for torskefis­keriene i Norge samlet sett.

Det nytter å klage! Nærings- og fiskeridepartementet har beslut­tet å tildele én ny krillkonsesjon til Fish Group of Norway AS, som i fjor søkte om to, men fikk avslag. Dermed er det tre norske selskaper som kan fiske krill i Antarktis. Fra før hadde Aker Biomarine fire og Rimfrost to konsesjoner.

Algedøden i Troms og Finnmark tok livet av tett på 13.500 tonn laks — 6.650 tonn i Nordland og 6.850 tonn i Troms. Totalt døde 8,2 millioner fisk, dvs. at snittvekten per død fisk var 1,65 kilo.

Da vi ifjor fikk gleden av å lage månedens intervju med Jim-Roger Nordly visste vi ikke helt hvilket selskap vi skulle plassere han ved. Det ukjente Pitancia AS står bak Nordly Holding AS som igjen kontrollerer en rekke selskap, deriblant Europharma, Fishguard og ACD Pharma.  Gjennom #Stoltavlaksen (i sosiale medier) har selskapene gradvis fått en felles plattform, og 6. juni lanserte man også et helt nytt selskap, STIM AS, som skal samle det hele. Og det samme året som Nordly kan feire 30 års jubileum som sjømatindustrigründer.

– Med dannelsen av STIM river vi ned skottene mellom avdelinger, selskaper og forretningsområder, og samler de dyktige hodene fra Europharma, Fishguard og ACD Pharma under en og samme paraply. Bak endringen ligger forståelsen av den unike verdien fagfolkene våre utgjør. Sammen er STIM et uhyre sterkt kompetansemiljø innen nær sagt alt som har med biologisk produksjon av fisk å gjøre, uttaler Nordly i en pressemelding.

Norsk Fiskerinærings årlige oversikt over Norges 100 største sjømatbedrifter viser at Kvarøy Fiskeoppdrett AS som driver produksjon av laks i Lurøy kommune på Helgeland hadde størst prosentvis omsetningsøkning fra 2017 til 2018 på hele 76,3 prosent.

Dernest kommer fiskebåtrederiet K. Halstensen AS på Bekkjarvik i Austevoll AS med en omsetningsøkning fra 2017 til 2018 på 63,5%.   (Se forøvrig vår story om den norske fiskeflåten, del 7: Trålflåten)

Hele listen kan du se er:  Norges 100 største sjømatbedrifter etter omsetning i 2018**. 

**Redaksjonen i Norsk Fiskerinæring tar direkte kontakt med flere hundre norske sjømatbedrifter hvert eneste år. Utfra de opplysningene i samler inn lager vi «Norges 35 største fiskebåtrederier» (i februar), «Norges 100 største sjømatbedrifter»(i mai) og «Norges 60 største havbruksbedrifter»(i juni) — alle i god tid før næringen tar sommerferie. Oversiktene justeres for eierskap, analyseres, settes i sammenheng og inngår i tidsserier som går 40 år tilbake i tid. F.eks. vil du ikke se Lerøy Seafood Group ASA eller Havfisk AS på listen over Norges 100 største. Men begge disse selskapene er en del av Austevoll Seafood Group ASA som naturligvis står på listen. Du vil derimot finne Lerøy på listen over «Norges 60 største havbruksbedrifter» og Havfisk AS på listen over «Norges 35 største fiskebåtrederier».  Den samme justeringen gjør vi feks med Holmøy Maritime AS som eier både fiskefartøy og oppdrettsaktivitet. Andre eksempler er Gunnar Klo AS (fiskeindustri, oppdrett og kystfartøy) og Brødrene Karlsen AS (fiskeindustri og oppdrett).  Vi har også med antall ansatte/årsverk, produksjonstall, aktiva, egenkapital og annen informasjon som kan være relevant for strukturen i bransjen (red.anm.).

Norge eksporterte 181.400 tonn sjømat for 8,7 milliarder kroner i mai. Det er en verdiøkning på 284 millioner kroner eller 3 pros­ent sammenlignet med mai i fjor. Hittil i år er det eksportert sjømat til en verdi av 43,3 milliarder kroner. Det er en verdiøkning på 3,2 milliarder eller 8 prosent mot samme periode i fjor. Det var verdivekst på flere arter i mai, hvor spesielt laks og makrell trakk opp totalen. Etterspørselen etter norsk sjømat er samlet sett god, særlig i Europa og Asia. Samtidig har den norske kronen svekket seg, spesielt mot dollaren, som har gitt en positiv innvirkning på eksportprisen.

En rapport fra Akvaplan-niva viser at det er relativt store mengder kongekrabbe i Vest-Finnmark og Troms. Krabbene kan vandre rakst og tilsynelatende målrettet. Det som kanskje overrasker mest i rapporten er at det er gjort gode fangster langt ut i havet, og så langt sør som til Karlsøy og Kvænangen i Troms.

Det er med sorg vi leste Norges Fiskarlags melding i dag om at Øystein Rabben (76) er gått bort. Rabben døde under en fisketur mandag 3. juni.

Alltid engasjert, alltid blid og i fargerik dressjakke fra Moods of Norway. En av fiskerinæringens hedersmenn har gått bort.

Øystein var aldri redd for å si sin mening. Med kloke ord og glimt i øyet spredte han glede og latter hvorhen han gikk. En drivkraft av de sjeldne som jobbet på for fiskarlag og kystsamfunn. En dyktig fisker og historieformidler. Det var en sann glede å kjenne Øystein og vi lyser fred over hans minne.

Høsten 2017 gjorde vi et større intervju med Øystein. Det kan du lese her: Rabben-1117

Øystein Rabben var bosatt på Rabben i Austevoll. Født i 1945, gift, 2 barn. Tok fiskeskipperlinjen ved Statens Fiskarfagskole i Laksevåg i 1965. Notfisker (1958-71) og vekselvis skipper, bas og styrmann på ringnotfartøy siden 1971. Tidvis medlem av representantskapet i Feitsildfiskernes Salgslag, Norges Makrellag og Norges Sildesalgslag. Styremedlem og senere nestformann i Hordaland Fiskarlag frem til stiftelsen av Fiskarlaget Vest i 1997. Medlem av styret i Fiskar­laget Vest (1997-2003). Varamann til Landsstyret i Norges Fiskar­lag i en årrekke. Periodevis medlem i Austevoll Fiskeristyre og Austevoll Fiskerinemnd. Leder for Høyre i Austevoll i 2003. Kommunestyremedlem for Høyre i Austevoll kommune (2003-09). Styreformann i Selbjørn Fiskarlag siden 1967, senere Austevoll Fiskarlag. Leder for Selbjørn Fiskerisogelag. Æresmedlem i Fiskarlaget Vest. (Kilde: Hvem er Hvem 2019)

Sommeren 2017 syklet Robin Halsebakk med «bobilkongen» Petter Gunnarstein fra Grimstad til Kirkenes til inntekt for kreftforeningen. Sommeren etter rodde de to robåten «Ronja Hope» fra Trondheim til Ålesund, også denne gang til inntekt for kreftforeningen. Den gang auksjonerte de bort båten og den som stakk av med det høyeste budet var Nordly Holding/Europharma AS på Leknes i Lofoten.

Mandag 27.mai i år tok Europharma med taggen #Stoltavlaksen over «stafett-årene» fra Ålesund i retning Mortsund i Lofoten. Med stopp på noen av Norges viktigste havbrukssamfunn; Smøla, Frøya, Refsnes, Rørvik, Brønnøysund, Lovund og Bodø har de promotert laksen og samlet inn bidrag til kreftsaken. Kvelden før målstreken i  Mortsund er man oppe i 606.000 kroner og foreløpige høyeste bud for robåten «Ronja Hope» (som auksjoneres bort igjen) er gitt av oppdrettsselskapet GIFES AS på kroner 220.000,-.

Målet er å kunne overrekke en sjekk på totalt 1 millioner kroner til Kreftforeningen onsdag 5. juni.

Calanus AS i Tromsø slipper nyheten om at selskapet skal starte byggingen av verdens første raudåtefabrikk på Holmen industriom­råde i Sortland. Fabrikken har en kostnadsramme på 170 millioner kroner, skal være ferdig innen 1. februar 2021 og ha kapasitet til å ta imot 7.000 tonn råstoff per år. Av raudåta skal det produseres omega-3 olje, kosttilskudd til mennesker og fôringre­dienser for fisk og reker.

Natt til fredag prøvde tre tsjekkere å smugle ut av Norge det som tilsvarer en sjarkfangst med torsk på 1,2 tonn. Boten på 67.700 kroner ble gjort opp på stedet da de ble knepet på tollstasjonen i Karigasniemi.

Staten selger sine 34 prosent i Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO) til hovedeier Aquanova Invest AS, som dermed øker sin eierandel til ca. 95 prosent. Salgsummen er 45 millioner kroner.

Fiskeridirektoratets «Statistikk for akvakultur» viser at det ble slaktet 1.281.872 tonn laks i 2018 (rund vekt) til en verdi av 64,6 millioner kroner. Snittpris til oppdretter var kr. 50,40 per kilo. Snittvekten ved slakting var 4,7 kilo. Det ble slaktet 67.886 tonn ørret til en verdi av tre milliarder kroner. Snit­tvekten var 3,7 kilo. De ti største selskapene sto for 67,5 prosent av slaktekvantumet.