Tidligere statssekretær Geir-Inge Sivertsen (H) overtar i dag som fiskeri- og sjømatminister etter Harald Tom Nesvik (Frp). Nøkkeloverrekkelsen vil skje kl 14:15 i dag. Daglig leder Trine Lotherington Danielsen (H) blir ny statssekretær med virkning fra 10. februar 2020.

Geir-Inge Sivertsen (f. 1965) fra Senja i Troms er fylkesleder i Troms og Finnmark Høyre, og sitter i Høyres sentralstyre som følge av det. Fra 2011 til 2019 var han ordfører i Lenvik kommune (nå en del av nye Senja kommune) på Senja. Siden november 2019 har han fungert som statssekretær for statsråd Torbjørn Røe-Isaksen i Næringsdepartementet. Sivertsen er sivilingeniør i bygningsteknikk fra NTH og gikk Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge. Han var adm. direktør i Nor-Team Enreprenørforretning på Finnsnes.

Trine Lotherington Danielsen (H) (født 1967) fra Stavanger er i statsråd i dag 24.01.2020 utnevnt til statssekretær for fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen, med virkning fra 10. februar 2020. Hun har lang fartstid i særlig havbruksnæringen, var ordfører i Hjelmeland kommune i 2011 til 2015 og har siden 2017 vært 3. vara på Stortinget for Rogaland Høyre.

Hun er utdannet mariningeniør med hovedfag i zoologi, med videreutdannelse i ledelse og økonomi. Siden januar 2019 har hun vært daglig leder i BluePlanetAcademy AS  – et E-learning program for oppdrettsbransjen. Før det var hun senior prosjektdirektør i Blue Planet AS (2015-18), daglig leder for CAC AS / Centre for Aquaculture Competence AS i Marine Harvest/Skretting/AKVAgroup (2004-11), og produksjonssjef i Timar Group Portugal (FERD AS) (1998-2004).  Hun har også erfaring fra Skorildsmolt og Ewos.

Siden juni 2018 har hun vært styremedlem i SalMar ASA.

Partileder Siv Jensen melder at Frp går ut av Solberg-regjeringen i pressekonferanse kl. 13:30 i dag mandag 20. januar.

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) og hans politiske ledelse i Fiskeri- og Næringsdepartementet vil dermed tre tilbake.  Hvilket av de tre gjenstående partiene i regjeringen eller hvem som vil overta Frps statsrådsposter er ikke avklart.

– Jeg tok oss inn i regjeringen, nå tar jeg Fremskrittpartiet ut igjen, uttaler Siv Jensen i dagens pressekonferansen. – Jeg gjør det fordi det er det eneste riktige å gjøre. Vi får rett og slett ikke gjennomført nok av Fremskrittspartiets politikk til at det er verdt å bli påført flere tap. Når vi forlater regjeringen vil vårt partiprogram være utgangspunktet for vår politikk i Stortinget.

Jensen presiserer at partiet fortsatt støtter Høyre-leder Erna Solberg som landets statsminister.

– Jeg vil invitere Frp til et nært og konstruktivt samarbeid i Stortinget, sier Statsminister Erna Solberg i pressekonferanse 14:00 samme dag. Hun uttaler at hun har respekt for at Frp velger å tre ut av regjeringen, selv om hun hadde foretrukket at de hadde fortsatt videre. Granavolden-erklæringen fra 2019 skal ligge til grunn for regjeringens arbeid fremover.

Nærings- og fiskeridepartementet melder at beslutningen om hvilke farge de tretten produksjonsområdene får blir utsatt til etter nyttår.

– Vi jobber med å fargelegge kysten og å ta de beslutningene som kreves for å gjennomføre konsekvensene av fargeleggingen. Dette er en stor og viktig beslutning som kan ha betydning for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for villaksen. Vi må være sikre på at vi gjør de riktige grepene, sier fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.

Trafikklyssystemet deler Havbruks-Norge inn i tretten områder, som fargelegges i grønt, gult og rødt annenhvert år. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de må redusere lakseproduksjonen.

Fargeleggingen for de neste to årene vil bli presentert tidlig på nyåret.

Les relaterte saker:

Tar trafikklysene miljøet på alvor? (fra desember 2019)

Grønn vekst i blå næring?  (fra desember 2019)

Trafikklys anno 2018: 1 rød, 4 gule, 8 grønne

Ordfører Sture Pedersen (H) stiller i «Politisk Kvarter» på NRK.

Kommunen opplever fraflytting og ser etter alternative måter å tiltrekke seg næringslivet på. Å kutte i formueskatten gjør den for å tiltrekke seg formuende private – i håp om å få flere investorer og næringsliv som vil bygge arbeidsplasser.

Formuesskatten er i dag 0,85 prosent, etter et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosent går til staten, mens 0,70 prosent går til kommunen. Den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune. Bø kutter den kommunale formuesskattesatsen til 0,20 prosent, slik at den totale formuesskatten i Bø blir 0,35 prosent.

Den nye skattesatsen vil gjelde fra 1. januar 2021 og vil koste kommunen ca. 5 millioner i tapte inntekter. Ordfører Sture Pedersen (H) tror kuttet vil generere mer for kommunen enn dette.

Forskningsprosjektet «Kunnskap og metoder for å forebygge rømming», finansiert av FHF, har sett på hva som var den vanligste årsaken til rømming av oppdrettslaks og regnbueørret i perioden 2010-2018.

Totalt ble 514 rømminger undersøkt. Resultatene viser at hull i not sto for hele 76 prosent av antall rømt laks og regnbueørret. En av de viktigste årsakene er at nota kommer i kontakt med bunnring eller lodd ved sterk strøm og håndtering av lodd. En annen stor årsak til rømming er at nota havner under vann. Det skjedde i 16 prosent av tilfellene mellom 2010 og 2018.

Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk var det ved utgangen av november mottatt 45 rapporter om rømmingshendelser i 2019. Totalt har det rømt nærmere 300.000 fisk. Mesteparten er laks.

I dag fusjoneres Nordsildmel A/S inn i Pelagia AS.

I 2019 ble det kjent at Pelagia og TripleNine ønsket å avslutte samarbeidet om felles salg av egne produkter gjennom Norsildmel.

Norsildmel A/S  var eid 50% av Pelagia og 50% av TripleNine. Selskapet omsetta forråvarer i hovedsak inn mot den Europeiske Akvafor Industrien, og eierne var to av selskapets største leverandører. Eierne har besluttet å overta salget av egen produksjon, og ville derfor avvikle denne delen av Norsildmels virksomhet.

Driften i Norsildmel Innovation som selger varer fra eksterne leverandører, vil fortsette som tidligere.

Hvalsafari er blitt en stor næring langs norskekysten, og myndighetene lanserer nye regler for å bedre sikkerheten for fiskere, turister og hvalen. Heretter er det forbudt for hvalsafaribåter å være nærmere enn 370 meter fra fiskefartøy eller stående fiskeredskap. Det er også forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 750 meter.

Mandag 9. desember underskrives avtalen som gjør at Frøy Gruppen blir en del av det integrerte havbrukskonsernet NTS ASA.

Etter fusjonen vil NTS eie 66 servicefartøy, 16 brønnbåter og fire skip innenfor sjøtransport, samt være en av landets ledende oppdrettsselskaper med hundre prosent eierskap i Midt-Norsk Havbruk og største aksjonær i NRS.

Styret i NTS ASA anbefalte i dag en avtale med Gåsø Næringsutvikling AS om fusjon med Frøy Gruppens brønnbåt- og servicetjenester. Gjennom avtalen blir NTS ASA også største enkelteier i Norway Royal Salmon ASA, med i overkant av 16 prosent av aksjene.

NTS skaper gjennom fusjonen en sterk, helintegrert havbruksgigant med sterk eierforankring i Midt-Norge. Gjennom avtalen utvider NTS sine servicetjenester betydelig, både i omfang og geografisk.

Etter fusjonen vil NTS ASA eie totalt 16 brønnbåter (inkludert allerede kontraherte fartøyer), 66 servicefartøyer og fire skip innenfor sjøtransport. Mens NTS hittil har hatt sine hovedoperasjoner i Trøndelag og nordover, har Frøy Gruppen hatt sine operasjoner langs store deler av norskekysten.  Ved gjennomføring av transaksjonen befester NTS sin posisjon som en totalleverandør av servicetjenester langs hele norskekysten. NTS og Frøy Gruppen har komplementært tjenestetilbud og nedslagsfelt. Det kombinerte selskapet har som ambisjon styrke sin markedsposisjon gjennom et forbedret tilbud til sine kunder.

– Avtalen styrker vår posisjon som et havbrukskonsern med høy vekst innenfor både oppdrett og servicetjenester til havbruksnæringen i Norge. Med Gåsø Næringsutvikling AS som ny og stor aksjonær, styrker vi det midtnorske eierskapet i NTS ASA. Fusjonen vil også styrke vår samlede kompetansebase og gi oss økt konkurransekraft både i eksisterende og nye markeder, sier administrerende direktør Harry Bøe i NTS ASA.

NTS ASA omsatte i 2018 for i overkant av 1,5 milliarder kroner. Selskapet har 10 brønnbåter (inkludert nybygg), 12 005 tonn MTB for oppdrettsvirksomheten i Norge, tillatt biomasse på 20 800 tonn på Island og 4 skip innenfor sjøtransport. Frøy Gruppens samlede omsetning var på om lag 1 milliard kroner knyttet til 66 servicefartøy og 6 brønnbåter (inkludert nybygg). Etter fusjonen får NTS ASA om lag 800 ansatte fordelt på kontorer og landbaser fra Hordaland i sør til Storslett i Nord-Troms.

Tilrettelegger for vekst

NTS blir etter fusjonen største aksjonær i Norway Royal Salmon ASA. NRS er et godt drevet selskap i sterk vekst og eier 34.746 tonn maks tillat biomasse for lakseoppdrett i Vest-Finnmark og Troms. I tillegg har konsernet eierandeler i norske oppdrettsselskaper med til sammen ti oppdrettskonsesjoner, og Arctic Fish på Island som har lisenser for 11.000 tonn. NTS eier Midt-Norsk Havbruk AS og er majoritetseier i Ice Fish Farm (Fiskeldi Austfjarda) som har tillatelse til å produsere 20.800 tonn på Islands østkyst.

– Vi ser på NRS som et godt og veldrevet selskap, og vi vil som største aksjonær støtte selskapets utvikling fremover, og håper Helge Gåsø kan fortsette som styreleder i NRS, forklarer styreleder Roger Granheim

Inn som langsiktig eier

Gjennom fusjonsavtalen blir Gåsø Næringsutvikling AS største eier i NTS ASA. Det skjer ved utstedelse av 46.516.416 nye aksjer i NTS ASA, som vil tilsvare 39 prosent av aksjene i den utvidede, trønderske havbruksgiganten. Gåsø Næringsutvikling AS går inn i NTS ASA med en langsiktig horisont.

–   For Gåsø Næringsutvikling og Frøy Gruppen ser vi på det å gå inn med vår virksomhet i NTS som spennende. Dette skaper stort grunnlag for videre utvikling av NTS som et ledende selskap innenfor havbruksservice. At det i tillegg driver oppdrett gjør det ekstra interessant. Vi har en lang tidshorisont, og ser transaksjonen som en måte å sikre arbeidsplasser og aktivitet i alle geografiske området det fusjonerte selskapet i dag opererer i, fastslår Helge Gåsø.

Gjennomføring første kvartal 2020

Fusjonen vil etter planen bli gjennomført i løpet av første kvartal 2020. Fusjonen må først godkjennes av Konkurransetilsynet og formelt godkjennes av generalforsamlingen i NTS ASA. Aksjonærer som representerer 67,65 prosent av aksjene i NTS ASA har allerede gitt forhåndsaksept for fusjonen.

Havforskningsinstituttet publiserer risikorapport for norsk havbruksnæring. Rapporten  og presentasjonen ligger tilgjengelig på instituttets hjemmeside.  https://www.hi.no/hi/nyheter/2019/desember/apent-mote-risikorapport-norsk-fiskeoppdrett-2019

Tidligere Nutreco-sjef Knut Nesse ble valgt inn i styret til den børsnoterte utstyrsleverandøren AKVA group i vår. 16. november ble han ansatt som midlertidig konsernsjef i forbindelse med Hallvard Muris avgang. Nå opplyser AKVA group at Knut Nesse er ansatt som konsernsjef på permanent basis.

Algeoppblomstringen i Nordland og Troms i mai førte til at store mengder oppdrettsfisk gikk tapt. For å hjelpe oppdretterne som ble rammet, åpnet myndighetene for at selskapene kunne søke Fiskeridirektoratet om å øke lakseproduksjonen. Følgende selskap­er har nå fått innvilget sine søknader: Cermaq Norway, Ballangen Sjøfarm, Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm, Nordlaks, Salaks, Sørrollnesfisk og Northern Lights Salmon, Ellingsen Seafood og Mortenlaks. Disse kan i løpet av de neste fem årene hente ut økt produksjonskapasitet fra en konto i direktoratet avhengig av hvor mye fisk de mistet.

Norges sjømatråd feirer at eksporten av sjømat fra Norge passerer 100 milliarder kroner. Eksakt hvilken dag dette skjer i uke 49 vet ingen, men da kan 4. desember være en like god dato som noen annen. Jubiléet markeres med en sammenkomst i Nærings- og fiskeridepartementet i Oslo med mye kake og høy smilefaktor!

– Denne uka når vi en viktig milepæl for Norge. 2019 vil gå inn i historiebøkene som det året sjømateksporten bikket 100 milliarder kroner. Det er gode nyheter, for sjømatnæringen skaper aktivitet og jobber i hele landet, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Sjømateksporten har hatt en kraftig vekst de siste årene. Siden 2010 har eksporten doblet seg. 2019 blir nok et rekordår for næringen.

– Jeg vil takke alle som har bidratt til denne rekorden. Dere gjør en kjempejobb, sier Nesvik.

Sjømat utgjør nå 10 prosent av norsk vareeksport, olje og gass inkludert.

65 prosent av norsk sjømat går til EU og Frankrike er vårt viktigste enkeltmarked.

– Dette understreker betydningen av EØS-avtalen. Felles regelverk og standarder gjør at norsk sjømat kan komme til europeiske markeder i ekspressfart. Dette er også viktig for eksport til oversjøiske markeder, sier Nesvik.

Samtidig øker etterspørselen fra flere asiatiske land. Kina er det landet som øker mest i verdi. Så langt i år har vi eksportert sjømat for 4,7 milliarder kroner til Kina. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner fra i fjor.

– Jeg var selv i Kina i høst og hadde politiske samtaler. Målet er at vi skal eksportere enda mer norsk sjømat til det kinesiske markedet, sier Nesvik.

Japan, Sør-Korea og Thailand er andre viktige vekstmarkeder.

– Norske sjømateksportører er avhengige av god markedsadgang. Regjeringen fører en aktiv handelspolitikk. Det siste året har vi fått på plass viktige handelsavtaler med Indonesia og Mercosur. Dette arbeidet vil vi prioritere, sier Nesvik.

Tekmar i Trondheim fortsetter i kjente – og nye – spor med 340 deltakere og 38 runde bord duket for debatt. Første dag fikk man en rimelig utstrakt hånd fra MDG, tips om å satse på soya i Ukraina og varmekjære bakterier, innsyn i Grieg Seafoods og Bellonas plastprosjekt og Elax’ splitter nye lakseverdibergende nødbløggefartøy. Mange hadde urolige forventninger til Nofimas innlegg om cellekultivert laksekjøtt. Likevel var det kanskje algerapporten fra Line Ellingsen i Ellingsen Seafood AS som gjorde sterkest inntrykk på de fleste.

Tekmar-deltakerne høre om hvordan algepesten bredte nådeløst og uforutsigbart om seg mens man fortvilt prøvde å ta riktige, men umulige valg. Seks måneder etter vet Skrova-selskapet ennå ikke hvor mye man har tapt. Det skyldes også at man i ettertid har kunnet produsere fisken større og har fått betalt godt for det. Samtidig er det også indirekte tap som må regnes inn.

Les analyse av algeutbruddet her 

November ble intet unntak. Enda en gang kan Norges sjømatråd rapportere om ny eksportrekord. I november sendte vi 273.000 tonn sjømat ut av landet til en verdi av vel 10,5 milliarder kroner. Kvantumet var ned 3.000 tonn fra november 2018, eksportverdien opp 6,1 prosent. Totalt per utgangen av november er det eksportert litt over 2,4 millioner tonn sjømat til en samlet verdi av 97,6 milliarder kroner. Kvantumet er ned 130.000 tonn, verdien opp 6,9 milliarder kroner sammenlignet med i fjor. Veksten vil øyensynlig ingen ende ta!

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik fastsetter vågehvalkvoten i 2020 til 1.278 dyr, det samme som i år. Det er i dag over 100.000 vågehval i norsk sone. I 2019 har det deltatt 12 fartøyer i dette fisket. De tok til sammen bare 429 hval, en nedgang på 25 fra 2018.

Det internasjonale havforskningsråd (ICES) i København tilrår at rekefangsten i Barentshavet ikke overstiger 150.000 tonn i 2020. Det er mer enn dobbelt så mye som rådet for inneværende år, som var 70.000 tonn. Rekebestanden i Barentshavet er i klar fremgang.

Kontrollutvalget, ledet av Magnar Pedersen, overleverte sin rapport «Framtidens fiskerikontroll» til fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.

Utvalget har sett på hvordan ny teknologi kan øke sikkerheten for at norsk fisk som selges er lovlig fisket og omsatt. Utvalget har også sett på hvordan styringsmaktene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.

Utvalget peker på en rekke svakheter i måten kontrollarbeidet i dag er organisert på, samt svakheter i deler av fiskerilovgivningen. Det finnes ingen nasjonal oversikt over fiskekjøpere eller fiskernes kvoter. Informasjonen om fangst er basert på fiskernes egne manuelle registreringer, bare fem pro­mille av fangstene kontrolleres fysisk og svært få lovbrudd etterforsker og straffes. Halvparten av alle anmeldelser blir henlagt. Utvalget foreslår å etabler et nytt «fiskeripoliti», en ny etterretningssentral for fiskerisaker, to nye fiskekrimsentre, en ny felles og operativ overvåkingssentral for fiskeriene og at to statsadvokater skal styre alle fiskerisaker. Samtidig vil utvalget bruke mer teknologi for å overvåke fiskeriene, samt kreve telling av hver eneste torsk, sei og krabbe. Elektronisk fangstrapportering fra alle fartøyer, og gjennomgående veie- og målesystemer ved landing må være prioriterte tiltak. Dette omfat­ter fortløpende rapportering av posisjons-, fangst- og aktivi­tetsdata, samt logging og lagring av alle data fra veiesystemene. Utvalget vil også at det i løpet av to år kommer krav om fysisk utforming og videoovervåking av alle mottak.

Rapporten sendes på høring mandag 2.desember med 3 måneders varighet. Ministeren ønsker en bred høring og en så rask behandling som mulig.

Mest motbør vil antagelig bli forslaget om å frata salgslagene en del av kontrollfunksjonene som i dag ligger hos dem, samt forslag om å innføre strengere straffer ved lovbrudd.

I august slo Steinsvik, Aqualine og Aqua Optima seg sammen til ScaleAQ. Nå blir også Moen Marin AS en del av det nye selskapet. Moen Marin AS holder til på Kolvereid og leverer arbeidsbåter til oppdrettsnæringen. ScaleAQ er heleid av Witzøe-kontrollerte Kverva AS i Trondheim.

Fiskeridepartementet vil ikke utlyse rekrutteringskvoter for 2020. Siden denne ordningen ble etablert i 2009 er det tildelt mer enn 120 deltakeradganger til yngre fiskere.

Møre og Romsdal Fiskarlag gjenvelger Leif-Egil Grytten som styre­leder. Han har hatt vervet siden 2016. Resten av styret får også fornyet tillit. Siden 2018 er antall lokallag i fylkeslaget redusert fra 18 til 11.

Markedsavgiften for sild, makrell og annen pelagisk fisk øker fra 0,3 til 0,5 prosent. Endringen trer i kraft fra januar 2020.

Les Ferdigsnakka med Paul Oma, adm.direktør i Norges Sildesalgslag

Rapporten fra ekspertgruppen til Høynivåpanelet for en bærekraf¬tig havøkonomi (Havpanelet) forteller om et stort potensial for økt matproduksjon fra havet. Med bedre havforvaltning er det mulig å høste og produsere over seks ganger mer mat fra havet enn i dag. Det vil i så fall gi over 2/3-deler av proteinene verden trenger innen 2050. Havpanelet mener at økt matproduksjon fra havet kan realiseres med et lavere miljøavtrykk enn mange andre matkilder. Bedre hav- og fiskeriforvaltning kan føre til 20 pros¬ent mer fangst enn i dag og opptil 40 prosent mer fangst enn anslått i fremtiden. Det største potensialet ligger imidlertid i havbruk gjennom økt produksjon av arter som ikke er avhengig av direkte fôrtilførsel, f.eks. tang og tare, samt ved økt oppdrett av fisk og skalldyr.

Regjeringens beslutning om å avvikle føringstilskuddene skapte raseri langs store deler av kysten. Til slutt var det ingen annen løsning enn å gi etter. Mest takket være Venstre og KrF har regjeringen besluttet å videreføre ordningen med føringstilskudd.

Justisdepartementet i USA starter etteforskning av ulovlig prissamarbeid mellom Mowi, SalMar og Grieg Seafood. Samtlige selskaper avviser et slikt samarbeid.

Alf-Helge Aarskog går av med umiddelbar virkning som konsernsjef i Mowi ASA. Finansdirektør Ivan Vindheim overtar som ny toppsjef i det som er fjerde største selskap på Oslo Børs i markedsverdi. Vindheim har vært finansdirektør i Mowi siden 2012.

I august 2019 intervjuet vi Aarskog med overskriften «Mowi-sjef for de gode tidene». Les månedenes intervju mer Alf-Helge Aarskog

Hvert år utarbeider Havforskningsinstituttet en rapport om ulov¬lige stoffer, legemidler og miljøgifter i oppdrettsfisk. Rappor¬ten for 2018 konkluderer med at man ikke har funnet noen nivåer av miljøgifter over EUs minimumsgrenser. Nivåene av miljøgifter har etter flere års nedgang vært stabil de siste årene. Rester av legemidler for lakselus ble funnet i kun fire samleprøver, og alle var under grenseverdien. Det er ikke funnet ulovlige stoff¬er, legemidler eller antibiotika. Kort sagt; et strålende resul¬tat!

På grunnlag av data fra 44 studier konkluderer forskere med at inntak av sjømat under graviditet kan knyttes til forbedret ytelse hos barn på tester av mentale ferdigheter. Nesten alle studier rapporterer om gunstige resultater for barn av mødre som fikk i seg sjømat da de gikk gravide.

Autolineflåten har hele seks nybygg på gang. «Geir» er den eneste som ferdigstilles i Norge. Den er ventet ferdig i mai 2020. De fem andre bygges på Tersan Shipyard i Tyrkia. Det er «Vestkapp», «Frøyanes Junior» og «Argos Helena» for Ervik Havfiske AS, «Atlantic» for Atlantic Seafish AS i Ålesund og så den som blir verden største autolinebåt — «Østerfjord» til Østefjord AS i Austevoll. Den skal måle hele 67×14,6 meter.

Kontalis nestor Lars Liabø åpner den 20.produktivitetskonferansen.

Utgangspunktet for konferansen fra start var å gjennom data kunne finne frem til den beste måten å produsere oppdrettet laks.

I 1999 var det mange valgmuligheter, i 2018 er de mangedoblet; minst 20 rogntyper, ulik type smolt, utstyr osv. Dataene finnes, men er analysene bra nok? Blir det tatt optimale valg?,Har man lykkes i å optimalisere produksjonen? Og har laksenæringen bruk for et benchmarkssystem i dag?, innleder Liabø .

Saken er klar. Eller saken er biff, som Bjørge Lillelien ville ha sagt det. Oktober 2019 ble tidenes eksportmåned for sjømat med en eksportverdi på 10,9 milliarder kroner — nesten 1 milliard mer enn i oktober 2018. Det er første gang Norge eksporterer fisk for over 10 milliarder i løpet av én måned. Dermed er all tvil borte. I år passerer sjømateksporten 100 milliarder kroner. Per utgangen av oktober ligger vi 6,5 milliarder foran fjoråret, dvs. 7,8 prosent. Innen nyttårsrakettene farer til himmels vil vi ventelig ha sendt fisk og sjømat ut av landet for nærmere 107 milliarder kroner. Laksen dominerer, og står hittil i år for 67,6 prosent av eksportverdien. Torsken er fortsatt en klar nummer to, men flere lysår bak med 9,7 prosent av totalen. Deretter følger makrell med 3,5 prosent og ørret med 3,4 prosent.

«Ulltveit-Moe»-utvalget legger frem sin innstilling. Utvalgets flertall foreslår å innføre 40 prosent grunnrenteskatt på matfis­koppdrett av laks i sjø. Utvalget foreslår videre å innføre en produksjonsavgift til kommunene som motregnes krone for krone mot skatten til staten. Utvalget går videre inn for å avvikle eks­port- og forskningsavgiften, samt eiendomsskatten på oppdrettsan­legg. Forslaget om grunnrenteskatt møter ikke uventet voldsom kritikk i oppdrettsnæringen.

Det var heller ikke overraskende  at havbruksskatteutvalget selv var splittet i to, der mindretallet mer eller mindre ønsket å fortsette som før. Flertallet kom derimot til at det er grunnlag for å hente inn en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt fra norsk havbruksnæring basert på to faktorer; benyttelsen av vår fellesressurs, havet (ressursrente) og fordi tillatelsene til å drive havbruk (merdbasert produksjon i sjø) er begrenset og myndighetsregulert (reguleringsrente).

«Dette handler ikke om at det er en lønnsom næring, og at de derfor må betale mer i skatt. Dette handler om at de får en beskyttet rett til å bruke fellesskapets ressurser. Derfor skal de betale dette. De skal dele en del av det overskuddet de får ved å utnytte fellesskapets ressurser med fellesskapet, innledet utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe under dagens pressekonferanse. Hun la også til at det langt på vei er på grunn av disse «godene» gitt av fellesskapet at havbruksnæringen i dag driver med et ekstraordinært overskudd, og at fellesskapet derfor med rette skal kunne høste av dette overskuddet.

«En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97% er tildelt gratis eller til under markedspris», konkluderer flertallet.  Markedsprisen er satt til 200 mill. pr. konsesjon, og viser til prisen NRS farming fikk for sine konsesjoner i sør i september 2019. Utvalgets flertall råder videre at tildeling av nye konsesjoner skal foregå gjennom auksjoner, og at såkalte «substituerte tillatelser» eller rabatterte konsesjoner, slik som ordningen med utviklingstillatelsene, ikke skal kunne tillates.

Flertallet viser til kraftsektoren og foreslår en skatt på 40% på «superprofitten»,  på toppen av normal selskapsskatt på 22%. En slik grunnrenteskatt på superprofitten ville de siste årene  gitt rundt 7-8 mrd. kroner årlig i skatteinntekter.

Den overskuddbaserte grunnrenten på havbruk skal imidlertid fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Med andre ord vil volumet i merdene avgjøre andelen av skatt som kommer kommunene til gode. Videre vil en overskuddbasert grunnrenteskatt tilpasse seg lønnsomheten i næringen, og ved at produksjonsavgiften blir utlignet mot annen skatt, vil den ikke gi ekstrabelastning for selskapene.

«Flertallets forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen. Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren», heter det.

Utvalgets flertall foreslår samtidig at markeds- og forskningsavgiften (som i dag går til Sjømatrådet og FHF) samt eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø avvikles.

I sin presentasjon viser til slutt utvalgets leder Ulltveit-Moe til norsk olje- og gasshistorie og trekker en tydelig linje til havbruksutvalgets konklusjoner.

Et skrivebordsdokuement

Like etter fremleggelsen sendte Sjømat Norge ut en pressemelding der de kalte rapporten et Skriveborddokument.

Sjømat Norge frykter ikke den politiske behandlingen av forslaget om å innføre en statlig grunnrenteskatt. Flertallsforslagene ligger langt unna den realpolitiske virkeligheten, og er et skrivebordsarbeid som snarest må legges bort mener Geir Ove Ystmark.  I vår avviste landsmøtene til Høyre, KrF, Venstre, Sp og FrP at det er aktuelt med en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Ap var på sin side kritisk til mandat og innretning. I utvalget slår representantene fra LO, KS og NHO samstemt fast at de også er sterkt mot en slik skatteform.

Norges Fiskarlag avholder sitt landsmøte i Trondheim. Hovedsaker er den nye kvotemeldingen som får knallhard medfart — det er njet, njet og njet til nesten alt, samt lagets organisasjonsstruktur. En skuffet generalsekretær Otto Gregussen må erkjenne at man ikke lyktes med å skape en tredelt struktur med Fiskarlaget Nord, Fiskarlaget Sør og Fiskebåt.

Les rapport fra landsmøte her

I de store lakseelvene i Trondheimsfjorden ble det i 2018 registrert kun 10 oppdrettslaks av 2.090 undersøkte laks. Blant 6.628 laks fra 32 elever i Nord- og Midt-Norge var det 59 oppdrettslaks. Færre rømlinger i elvene skyldes avl. Oppdrettslaksen er nå i sin 12. avlsgenerasjon. For hver generasjon blir den bedre tilpasset et liv i merder og dårligere et fritt liv i naturen. I dag går de aller fleste oppdrettslaks til grunne ganske kort tid etter at de rømmer.

Havbruksfondet betaler ut vel 458 millioner kroner for 2019. Listen over de ti kommunene som får mest, ser slik ut i tusen kroner:
1. Frøya : 13.429
2. Hitra : 9.780
3. Smøla : 8.841
4. Harstad : 8.248
5. Flatanger : 7.846
6. Hadsel : 7.833
7. Gulen : 7.808
8. Finnøy : 7.807
9. Steigen : 7.530
10. Flora : 7.492

Norge, Russland, EU, Færøyene og Island blir enige om totalkvoten for sild og kolmule i 2020, men er fortsatt uenige om fordelingen landene imellom. Totalkvoten for sild blir 525.594 tonn, en nedgang fra 588.562 tonn i år. Kolmulekvoten blir 1.161.615 tonn, en liten oppgang fra i år.

«2019 vil bli et av de beste årene for den pelagiske flåten noensinne, om ikke det aller beste», hevder Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker for sjømat i Nordea. Prisutviklingen har vært formidabel de siste årene.

Først styrte Leif Inge Nordhammer i mange år. Så kom Yngve Myhre, deretter fikk vi et kort comeback av Nordhammer, før Trond Wil­liksen overtok stafettpinnen. Etter han fulgte Olav-Andreas Ervik, og nå har omsider «sjefen sjøl», Gustav Witzøe overtatt som konsernsjef i SalMar ASA. Han blir den femte konsernsjefen på under seks år — neppe en ønskesituasjon. Vi venter spent på nestemann.

Olav-Andreas Ervik blir daglig leder i det nyopprettede datter­selskapet SalMar Ocean, som heretter skal ha hovedansvaret for konsernets satsing på havbasert oppdrett. SalMar har nettopp foretatt et nytt utsett av fisk i havmerden Ocean Farm 1, og arbeider nå for fullt med den større og mer avanserte havmerden Smart Fish Farm, som skal plasseres i åpent hav.

Ingunn Midttun Godal er ansatt som ny adm. direktør i Mattilsynet etter Harald Gjein. Siden 2016 har hun vært jobbet i DNV GL Business Assurance.

Fiskebåtreder Kristian Benonisen fra Sørvågen endte med tilslaget på det 50 år gamle fiskebruket Moskenes Fiskeindustri etter konkursen i Johan B. Larsen Fisk AS i mars i år.

Den norsk-russiske kvoteavtalen for 2020 er klar. Torskekvoten blir fastsatt til 738.000 tonn, en økning på 13.000 tonn fra i år. Norges andel blir 334.277 tonn inkludert 21.000 tonn kys­ttorsk og 7.000 tonn forskningsfangst. Hysekvoten blir fastsatt til 215.000 tonn, hvorav 105.159 tonn til Norge. Det er en økning i totalkvoten på hele 43.000 tonn fra i år, dvs. 25 prosent. Det er enighet om å ikke åpne for loddefiske i 2020.

Norge, EU og Færøyene følger ICES’s anbefaling og inngår avtale om en makrellkvote på 922.064 tonn i 2020. Av dette går 454.482 til EU, 207.551 tonn til Norge og 116.188 tonn til Færøyene. Den norske kvoten øker med over 60.000 tonn, eller med 41 prosent. Partane er enige om å avsette 15,6 prosent av totalkvoten til tredje-land.

Havforsker Johannes Hamre er død, 90 år gammel. Han vi bli husket som en av våre fremste havforskere. Hamre ble ansatt ved Havforskningsinstituttet alt i 1965, og var forskningssjef fra 1974 til 1996. Han var særlig knyttet til sildeforskningen, og har fått mye av æren for gjenoppbyggingen av den norsk vårgytende sildebestanden.

Salten Fiskeindustri AS og Salten Salmon AS har besluttet å fusjonere. Partene skal tilføre det nye selskapet 100 millioner kroner i økt egenkapital. Produksjonen skal foregå i tre fabrik­ker. Lakseforedlingen og klippfiskproduksjonen på Rønvikleira, hvitfiskforedlingen i Alstad og på Korsnes i Tysfjord.

Se månedens intervju med adm. direktør Geir Wenberg i Salten Aqua AS.

167 fiskere og 18 havbruksarbeidere har mistet livet på jobb i perioden 1998-2018. Det viser en rapport fra SINTEF. I snitt har det omkommet åtte fiskere per år i Norge i denne tidsperioden. Tilsvarende tall for havbruk er i underkant av én. Det gjør fiskeri til landets desidert farligste yrke, og havbruk til Norges nest farligste. Heldigvis er dødstallene på vei nei. I snitt på 1990-tallet omkom 18,8 fiskere per år, fra 2000 til 2009 7,9 og fra 2010 til 2018 6,2 fiskere.
SINTEF har laget en statistikk for utvalgte næringer, og sammen­liknet dødsfrekvensen i 16-årsperioden 2000 til 2015. Fiskeri er fortsatt Norges klart mest farlige yrke med 0,625 omkomne per 1.000 årsverk, fulgt av havbruk med 0,218. På tredje plass kommer landbruk med 0,163 omkomne per tusen årsverk foran off­shore/supplyflåten med 0,116 og bygg og anlegg med 0,068. Sjansen for å dø i en arbeidsulykke er altså nesten ti ganger høyere om bord i en fiskebåt eller på en bygg- og anleggsplass på land.

98,6 prosent av norsk oppdrettslaks var i fjor aldri i nærheten av antibiotika. Totalt ble det i 2018 brukt 933 kilo antibiotika i oppdrettsnæringen, en liten økning fra året før. Også norsk landbruk bruker lite antibiotika sett i et internasjonalt per­spektiv. I Sverige ble det f.eks. brukt 12,9 milligram antibioti­ka per kilo storfekjøtt, mot bare 2,9 milligram i Norge. Det var likevel 42 ganger mer enn per kilo oppdrettslaks. I fjor ble det brukt 0,069 milligram antibiotika per kilo oppdrettsfisk.

Patent Trial and Appeal Board påfører Aker Biomarine et nytt ederlag i pantentstriden med Rimfrost i USA. Dette er åttende rettsak på rad mot Rimfrost som Aker enten har tapt eller valgt å trekke.

Oslo tingrett avsier en dom som fastslår at fiskesalgslag ikke kan stoppe omsetningen av fisk. Salgslag kan stoppe eller regu­lere fisket, primært av hensyn til avtakssituasjonen, men ikke omsetningen som sådan. Så lenge minsteprisene overholdes kan altså ikke salgslagene nekte å omsette fangster fra utenlandske fartøyer i Norge. Den aktuelle dommen falt i en sak mellom staten og Pelagia.

Norway Royal Salmon (NRS) inngår avtale med Tombre Fiskeanlegg AS, Lingalaks AS og Eidesvik Laks AS om salg av Sør Farming AS, et heleid datterselskap av NRS. Salget omfatter NRS’s seks stan­dard matfiskkonsesjoner i Rogaland og prisen er 1.240 millioner kroner på gjeld- og kontantfri basis. Kjøpesummen gjøres opp kontant og er finansiert dels med egenkapital og dels med lån. I forbindelse med transaksjonen har partene også inngått et lang­siktig samarbeid om kjøp og salg av fisk.

Nordland Fylkes Fiskarlag avslutter sitt årsmøte i Bodø hvor Jan Fredriksen blir gjenvalgt som styreleder. Han går dermed løs på sitt femte år som fylkeslagsleder.

Hovedorganisasjonen Virke, som representerer ca. 21.500 virksomheter i norsk næringsliv og NYAnalyse AS har beregnet effekten av en norsk utmelding av EUs indre marked.

Den viser at verdiskapingen i Norge i så fall vil bli redusert med ca. 48 milliarder kroner i 2020. Den samlede eksportverdien vil falle med ca. 80 milliarder og importverdien med ca. 93 milliarder.