Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring den siste tiden.

9. februar 2021

Per Anton Løfsnæs begraves

Oppdrettsnestor Per Anton Løfsnæs begraves fra Løvøy kirke kl 12:00. Begravelsen sendes live i lokalnyhetene Namdalsavisa og Flatangernytt. 

Les minneord av styreleder i Bjørøya AS, Frode Blakstad: Per Anton Løfsnæs har gått ut av tiden  (ekstern lenke)

 

3. februar 2021

Januareksport: nye rekorder, fall i verdi

I coronamåneden januar 2021 – da horeca markedet falt mer eller mindre bort i mange viktige markeder – knuste vi alle tidligere rekorder i eksporten av laks.  Omregnet i rund vekt sendte vi tett på 110.000 tonn laks ut av landet, nesten 12.000 tonn mer enn året før. Det var rekord med en økning på over 11%.

Også eksporten av fersk laks uten hode, den desidert viktigste eksportvaren fra norsk sjømatnæring, ga strålende ny rekord. I år eksporterte vi 9% mer; fra 71.000 tonn  i 2020 til 78.000 tonn i år.

Likevel ble ikke januar en god måned for norsk sjømatnæring.  Totalt eksporterte vi sjømat for 8,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,6 mrd. kroner eller 16,5% sammenlignet med samme måned i fjor.

Det som preger eksporten er et voldsomt prisfall på laks. I januar 2020 var snitt eksportpris på fersk laks med hode tett på 76 kr. per kg. I januar i år var den nesten 27 kroner lavere. Prisen på fersk laks falt med over 35%. Da er det vanskelig å sette eksportrekord i verdi!

Holder vi imidlertid laksen utenom falt eksportverdien av norsk sjømat i januar 2021 med 75 millioner kroner i forhold til januar 2020, det vil si en nedgang på 2,5%.

Ellers er det verdt å merke seg at eksporten til vårt viktigste sjømatmarked de senere årene – Polen,  økte fra 915 millioner kroner i januar i fjor til 921 millioner kroner i januar i år. Også til Sør-Korea, Sverige, Litauen og Portugal økte eksportverdien. Markedet som fikk den største smellen var Danmark – der eksporten falt fra 976 millioner til 646 millioner kroner. Det vil si med 34%.

Ellers ble januar en sterk måned for makrell-eksporten, opp 57% i volum og 43% i verdi mot januar 2020.  Totalt ble det eksportert 41.800 tonn makrell til en verdi av 626 millioner kroner. Det ble også bedre tall i år enn på samme tid i fjor for fryst torsk, tørrfisk, klippfisk og kongekrabbe.

28. januar 2021

Ligrunn topper i 2020

Fiskeridirektoratets fangststatestikk for 2020 viser at «Ligrunn» slår alle rekorder i fangstverdi for et fiskefartøy.

Se egen artikkel: Disse 200 fisket for mest i 2020! 

28. desember 2020

63% høyere verdiskaping enn i Fastlands-Norge

Nofima og Menon Economics lanserer ny rapport finansiert av FHF som hevder at norsk fiskerinæring – det vil si flåteleddet og tilknyttet leverandørindustri –  i 2019 genererte netto verdiskapning for 22,7 milliarder kroner. Av disse ble 16,6 milliarder skapt direkte i fiskeriene, mens 6,1 milliarder kom fra ringvirkningene i leverandørleddet.

Hver sysselsatt i næringen bidro til en verdiskaping på 1,7 milliarder kroner, noe som er 63% høyere enn gjennomsnittet av næringslivet i Fastlands-Norge.

Rapporten “verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2019” kan leses i sin helhet på Nofima.no (trykk her)

 

15. desember 2020

Pelagisk for 10mrd!

For første gang har Sildelaget passert 10 milliarder i omsetning av pelagisk fisk, skriver laget i en pressemelding.

– På grunn av fantastisk innsats fra pelagiske fiskere og våre kunder, så har vi nådd en milepæl. Det er svært gledelig. I Sildelaget har vi stor tro på videre vekst i verdiskapingen i pelagisk sektor, sier administrerende direktør , Paul Oma.

Les egen sak om fiskeauksjoner. Norges sildesalgslag er den største. 

Over 1,6 millioner tonn pelagisk fisk er omsatt gjennom Sildelaget så langt i 2020 og det er fremdeles fartøy på fiskefeltene selv om aktiviteten minsker når kvotene nå nærmer seg oppfisket for de forskjellige fiskeartene.

Det er spesielt NVG-sild, makrell og tobis som står for den solide veksten i omsetning i 2020, hver art med rundt 500 millioner mer i omsetning i år sammenlignet med 2019.

Tobisflåten fikk i år en stor kvote på 250 000 tonn der nesten alt ble fisket. Med en prisoppgang på rundt 60 øre per kilo gjorde dette store utslag for denne flåten.

En økning på makrellkvoten på 40 % fra 2019, samt mer makrell til Norge fra utenlandske fartøy i år bidro til høyere omsetning på makrell totalt, selv med en nedgang i prisen i førstehåndsmarkedet.

For NVG-sild har det vært en høyere pris som har løftet omsetningen med over 500 millioner.

1. desember 2020

Svak eksport, sterk børs!

November 2020 skriver seg inn i historien som den beste november-måneden for Oslo Børs i moderne historie, om vi tar utgangspunkt i tilgjengelig statistikk tilbake til 1983. Da handelen ble avsluttet mandag 30. november hadde Hovedindeksen steget 14,6 prosent i løpet av måneden.

Det gjør også november til den femte beste børsmåneden siden 1983. Vi må tilbake til mai 2009 for å finne en bedre enkeltmåned, da Hovedindeksen steg 15,89 prosent.

Relatert sak: Den nye sjømatbørsen

Investeringsstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets sier til E24 at november-rekorden kommer som følge av gode vaksinenyheter kombinert med kraftig oljeprisoppgang.

– Og det ser vi nå, ikke bare på Oslo Børs, men også i Europa og markedene for øvrig, er at de sektorene som går bra er de som har fått mye juling gjennom coronakrisen, sier Bernhardsen til E24.

Det gir optimisme, for håpe også for norsk sjømatnæring.

I november ble det eksportert sjømat for 9,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i verdi på 11 prosent, eller 1,2 milliarder kroner, sammenlignet med november i fjor, melder Norges sjømatråd.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 96,6 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1 milliard kroner, eller en prosent, målt mot samme periode i fjor.

– Norsk sjømateksport merker nå virkelig effekten av en hotell- og restaurantsektor som mer eller mindre er nedstengt i Europa. I tillegg spises gjerne tradisjonsprodukter som klippfisk og tørrfisk i større middagsselskaper med venner og familie. Når slike samlingspunkter begrenses, går det ut over etterspørselen, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Men helt svart er det ikke. Coronaåret-2020 er fortsatt  nest beste sjømatår noensinne. Også i 2020 vil vi passere 100 milliarder kroner med god margin!

Nedgangen fra suksessåret 2019 skyldes først og fremst lavere priser på laks gjennom deler av året. For alle andre arter – om vi ser dem samlet – har eksportverdien økt med 1,2 prosent i 2020 sett mot fjoråret, eller med ca. 350 millioner kroner.

 

30. november 2020

MSC og nvg-sild

Sertifiseringsorganet MSC melder at sertifikatet for norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule blir suspendert fra 30. desember. Bakgrunnen er at Norge, Island, Russland, Grønland og EU ikke klarer å bli enige. Landene setter like godt sine egne kvoter, noe som resulterer i et overfiske – i alle fall om man legger ICES anbefalinger til grunn.

I artikkelen 30 prosent nedgang! redegjør havforsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet i Bergen (HI) for statusen for nvg-silda:

– Gytebestanden av nvg-sild har falt sammenhengende hvert eneste år siden 2008. Da var den beregnet til tett på syv millioner tonn. I år er den anslått til 3,3 millioner tonn, ned fra 3,9 millioner i 2019. Uheldigvis har fisket de senere årene vært mye høyere enn anbefalte kvoter. I 2018 anbefalte ICES en kvote på maks 384.000 tonn nvg-sild. Det ble fisket 593.000. I 2019 var anbefalingen maks 589.000 tonn, fisket 777.000 tonn, og i år har ICES anbefalt maks 526.000 tonn, mens de enkelte landene har fastsatt kvoter på til sammen 694.000 tonn. De tre siste årene har altså fangsten vært nesten 40 prosent høyere enn det maks-uttaket ICES har anbefalt. Det er ikke bra. Nå ser det heldigvis ut som om gyte­bestanden er i ferd med å stabilisere seg, ja endog vokse litt. Dersom man ikke fisker mer enn ICES har anbefalt i 2021, dvs. maks 651.000 tonn, vil gytebestanden i 2022 bli ca. 3,6 millioner tonn, sier han i artikkelen.

Les hele artikkelen her: 30 prosent nedgang!

Sjømatrådet melder samtidig om en MSC-effekt i markedet.

– Dette (MSC-suspenderingen, red.anm.) bidrar til en økning av eksporten til markeder som Tyskland, som ønsker å sikre seg MSC-sertifisert sild. I tillegg er eksportverdien for silderogn så langt i år kommet opp i 410 millioner kroner, noe som er en økning på hele 153 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

I november økte eksportverdien av sildefileter med 26 prosent, mens verdien av prosesserte produkter økte med 13 prosent.

– Dette skyldes økt konsum, og dermed økt etterspørsel i sentrale markeder som Tyskland og Polen, noe som igjen er drevet av koronakrisen der gode, sunne og billigere langtidsholdbare produkter etterspørres, sier Jan Eirik Johnsen.

 

26. november 2020

Økte kostnader, nedadgående lønnsomhet

Fiskeridirektoratet legger frem Lønnsomhetsundersøkelsen for 2019 for oppdrett av laks og ørret.

Den viser at lønnsomheten var god for oppdretterne i 2019, mye takket være høye priser. Imidlertid er samlet ordinær resultat for fjerde år på rad nedadgående om man justerer for inflasjon, og produksjonskostnadene på sitt høyeste på i alle fall 20 år.

Figur 1: Utvikling i samlet ordinært resultat før skatt. Tall i milliarder kroner i 2019 verdi. (Kilde: Fiskeridirektoratet)

 

Gjennomsnittlig salgspris pr. kg laks og ørret var også høy i 2019. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt laks var kr 50,28 i 2019 mot kr 50,25 i 2018, mens gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret var kr 41,69 i 2019 mot kr 44,91 i 2018. Prismessig er situasjonen i 2019 mye lik 2017 og 2018.

Kostnadsnivået har økt med 14,8 prosent fra 2018 til 2019 til en gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg på kr. 34,54 i 2019. Årsaken til kostnadsøkning fra 2018 til 2019 var en generell kostnadsøkning, samt økte kostnader som følge av sykdom. I tillegg bidro algeutbruddet i Nord-Norge til økte kostnader i 2019.

Figur 2: Utvikling i gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg ved matfiskproduksjonen av laks og regnbueørret. (Kilde: Fiskeridirektoratet)

Produksjonskostnadene i matfiskoppdrettet pr.kg har økt med 58,8 prosent fra 2001 til 2019. Gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg kr 18,58 (i 2019-kroneverdi).

For matfiskoppdretterne gikk driftsmarginen ned fra 32,4 prosent i 2018 til 27,6 prosent i 2019. For settefiskaktører gikk den noe opp, fra 11,2 prosent i 2018 til 15,6 prosent i 2019.

 

Les hele rapporten på Fiskeridirektoratets hjemmeside (ekstern link, åpner i ny fane). 

24. november 2020

Mowi tilbake i Sjømat Norge

I dag har Mowi valgt å melde overgang til Sjømat Norge, skriver selskapet i en pressemelding.

Mowi ASA  har de siste fem årene vært medlem av Norsk Industri, men ønsker nå å bidra i organisasjonen som har over 600 sjømatselskaper som medlemmer:

– Jeg mener dette vil styrke både Mowi og næringen som helhet. I løpet av den siste tiden har vi hatt gode diskusjoner med Sjømat Norge om veien videre for næringen vår, og jeg er trygg på at dette er en riktig avgjørelse for Mowi, sier konsernsjef Ivan Vindheim.

Administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark er fornøyd med at Mowi nå blir medlem i foreningen:

– Det er utvilsomt en styrke for Sjømat Norge at landets største oppdretter nå melder seg inn hos oss. Vi har de siste årene hatt et godt samarbeid med Mowi og Norsk Industri, og det er veldig gledelig å ønske Mowi velkommen som medlem, sier Ystmark.

Da Sjømat Norge feiret 25 års jubileum i november i fjor fikk alle de tidligere styrelederne en fin karrikatur-tegning. Lisbeth Berg-Hansen var selv til stede for å motta sin. Det var også Ole Eirik Lerøy og Inger-Marie Sperre. (Foto: Therese Tande)

De siste fem årene har Mowi vært medlem av Norsk Industri, og selskapet skryter av tiden i organisasjonen. Ivan Vindheim trekker særlig frem Norsk Industri sitt arbeid for å unngå en innføring av grunnrentebeskatning av norsk havbruksnæring:

– Norsk Industri har høy troverdighet i skattespørsmål, og de la ned en solid innsats som bidro til å hindre en beskatning som ville svekket næringens konkurransekraft. I denne saken så vi også hvordan samtlige organisasjoner samarbeidet til de beste for næringen, sier Vindheim

10. november 2020

Innstillingen overlevert

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgir i dag sin (midlertidige) innstilling på Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i kyst- og havfisket. Den kan du lese her (ekstern lenke stortinget.no).

29. oktober 2020

Strammer inn for kysttorsken

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen ber Fiskeridirektoratet se på flere tiltak for å bygge opp kysttorsken i nord.

– Kysttorsken er under press. Vi ønsker å bygge opp bestanden, og derfor ber jeg nå Fiskeridirektoratet se nærmere på kysttorskvernet i nord, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Havforskningsinstituttet la i vår frem en ny rapport om kysttorsken i nord. Forskerne kommer her med en rekke forslag til hvordan bestanden kan bygges opp igjen. Rapporten var bestilt av Nærings- og fiskeridepartementet. Du kan lese rapporten her.

Tre tiltak

I forbindelse med høringen av neste års reguleringer for torsk, hyse og sei ber fiskeri- og sjømatministeren Fiskeridirektoratet vurdere følgende tre tiltak:

  • Reduksjon av kystfiske etter torsk om høsten.
  • Stramme inn regelverket for fiske innenfor fjordlinjer, ved å vurdere begrensninger for et fartøys lengde og bruk
  • Stenging av felt hvor kysttorsk dominerer.

Nærings- og fiskeridepartementet vil vurdere resten av tiltakene i rapporten, etter at disse er ferdig utredet av Fiskeridirektoratet

Nærmere om fjordlinjer og grunnlinjen

Fjordlinjer ble opprinnelig opprettet for å beskytte kysttorsken. De skal også beskytte den mindre flåten mot konkurranse fra større fartøy i fisket langs kysten. Ingebrigtsen ber direktoratet vurdere å innføre strengere begrensninger på bruk og om grensen for hvor lang en båt kan være for å kunne fiske innenfor fjordlinjene skal settes ned.  Grensen er i dag 15 meter.

Grunnlinjen går mellom de ytterste nes og skjær som stikker opp over havet ved lavvann. Fartøy over 21 meter skal i utgangspunktet fiske torsk utenfor grunnlinjen. I noen perioder og områder får de likevel lov til å fiske nærmere kysten. Bifangstreguleringer i fisket etter andre arter og ferskfiskordningen gir også grunnlag for dispensasjon.

– Av hensyn til den minste flåten ber jeg direktoratet se nærmere på unntaket innenfor grunnlinjen og på begrensningen på bruk og båtlengde for å kunne fiske innenfor fjordlinjer, sier Ingebrigtsen.

23. oktober 2020

Norsk Sjømat utsetter børsnoteringen

Den 19. oktober vedtok Oslo Børs å ta aksjene i Norsk Sjømat ASA opp til notering på Oslo Børs. Knap fire dager senere snur Norsk Sjømat ASA og melder at de har valgt å utsette noteringen. Bakgrunnen skal være den økende uroen i finansmarkedet.

Norsk Sjømat ASA: Postponement of initial public offering and listing on Oslo Stock Exchange

Stranda, 23 October 2020: Reference is made to the previous announcements published by Norsk Sjømat ASA (“Norsk Sjømat” or the “Company”) regarding the Company’s initial public offering on the Oslo Stock Exchange (the “IPO” or the “Offering”).

While Norsk Sjømat has received highly positive feedback related to its business case as well as solid demand from domestic and international institutions, the increasing turbulence of the financial markets, especially within the seafood sector, means that investors have become increasingly cautious. As a result, the Company’s board of directors has decided to postpone the IPO process.

The Company’s board of directors will not provide further comments at the moment. However, the Company may resume the IPO process in the future.

12. oktober 2020

Markedsplanene for 2021 er klare

– Jo tidligere vi konkluderer neste års planer, desto bedre grunnlag har vi for å oppnå full effekt ved at eksportørene og næringen involveres og dermed drar nytte av Sjømatrådets markedsaktiviteter i eget markedsarbeid, sier direktør for Sjømatrådets globale operasjoner, Børge Grønbech i en pressemelding.

Han forteller at bransjebudsjettet til neste år er på 266 millioner kroner, og at kjernemarkedene vektes tyngre som følge av koronasituasjonen.

-Våre kjernemarkeder, som for eksempel Frankrike, Portugal, Japan og Storbritannia, er hovedprioritet til neste år. Men vi skal være fleksible, slik at markedsarbeidet vårt hele tiden tilpasses de utfordringene pandemien medfører, sier Grønbech.

Forsvare og styrke posisjonen

Han mener det er viktig at man til neste år forsvarer og styrker den posisjonen norsk sjømat har i kjernemarkedene.

-For å sikre effekten i de markedene vi satser, er det viktig å gjøre tydelige prioriteringer og ikke smøre for tynt utover i mange markeder. Det er noe næringen har vært klare på i sine tilbakemeldinger, sier han.

Grønbech forteller at Sjømatrådets markedsarbeid i nye markeder også er viktig i 2021. Investeringsnivået der blir uendret fra 2020.

Som følge av kutt i markedsavgiften for laks og ørret i 2016 og 2017, har bransjebudsjettet siden da nærmest blitt halvert. I 2021 er budsjettet på 120 millioner kroner. Kuttene har ført til at Sjømatrådet har avsluttet markedsaktiviteter i flere markeder, og til neste år skal Polen og Storbritannia også avsluttes.

Frankrike får størst budsjett

Frankrike er det markedet som får det største budsjettet til neste år. 23 millioner kroner skal brukes på å markedsføre laks, skrei og sei.

Spania og Tyskland har nest størst budsjett, med henholdsvis 18,5 og 19 millioner kroner.

-Vi satser videre på Bedriftsinitiativ i 2021. Budsjettet er på 22,5 millioner kroner. Vi mener denne ordningen er viktig, gir god effekt og vil spille en viktig rolle i den koronasituasjonen vi er i. Enkeltselskaper skal ha mulighet til å dra nytte av en samfinansiering med Sjømatrådet, spesielt nå, mener Grønbech.

Han forteller at hele markedsaktivitetskalenderen til Sjømatrådet ligger ute på seafood.no.

Topp 3 investeringsmarkeder for de forskjellige sektorene:

Laks og ørret: Frankrike, Tyskland og Italia

Hvitfisk: Frankrike, Storbritannia og Spania

Konvensjonell: Portugal, Brasil og Italia

Pelagisk: Japan, Sør-Korea og Kina

Skalldyr: Sverige, Kina og Sør-Korea

5. oktober 2020

Børs for Negård og Norsk Sjømat

Nergård og Norsk Sjømat blir ett felles konsern. Norsk Sjømat ASA forventes å konkludere om børsnotering i løpet av fjerde kvartal 2020. Målet er å skape enda større verdier og nye muligheter i næringen, heter det i pressemeldingen.

– Nå skaper vi en ny kraft i norsk sjømatnæring. Nergård-konsernet og Norsk Sjømat AS går sammen i et felles konsern der vi får enda sterkere muskler til å utvikle ny industri, nye arbeidsplasser og enda større verdier for Nord-Norge og resten av landet, sier konsernsjef i Nergård, Tommy Torvanger, som også blir toppsjef i det nye konsernet.

Det er to store aktører som nå samler seg. Nergård er et konsern i vekst og skaper verdier med basis i fangst og videreforedling av den norske villfiskressursen. Norsk Sjømat har gjennom to tiår vært en av de viktigste norske sjømatbedriftene innenfor foredling av oppdrettslaks og -ørret i Norge. Selskapet skal hete Norsk Sjømat og vil ha kontor i Tromsø og på Stranda.

– Vi skal bygge en sterk felles bedriftskultur og en solid plattform for vekst, med mer enn 500 dedikerte ansatte på land og på sjøen. Dette er et grep som vil ta ut synergier mellom villfisk- og havbruksnæringen. Vi har store ambisjoner for økt bearbeiding av norsk råstoff i Norge. Vi klarer faktisk å tjene penger på det i dag, og det skal vi bygge videre på. Markedet vokser raskt og vi har ledende ekspertise på både produktutvikling og salg, sier administrerende direktør i Norsk Sjømat, Per Magne Grøndahl, som blir styreleder i det nye konsernet.

Les månedens intervju med Per Magne Grøndahl fra september 2018 

Nergård AS og Norsk Sjømat Holding AS vil inngå som datterselskap i det nye konsernet, og virksomhetene fortsetter som før. Gjennom å bygge solide bedrifter har både Nergårdkonsernet og Norsk Sjømat etablert arbeidsplasser og skapt verdier i mange lokalsamfunn langs kysten.

Det nye selskapet har konkrete planer for vekst de neste årene og vil investere opp mot 1,2 milliarder. De viktigste vekstområdene er:

  • Vi skal fornye flåten. Vi har nettopp bygget et nytt fartøy til 0,5 milliard kroner, og i januar 2022 kommer enda ett
  • Vi skal bygge en ny fabrikk for å produsere større verdier av restråstoff
  • Vi skal sette i gang produksjon av stor smolt
  • Vi skal bygge et nytt filetanlegg
  • Vi skal dra veksler på og utvikle kompetansen vår på produktutvikling

– Vi ser at etterspørselen etter sunn og bærekraftig mat øker over hele verden. Der har vi vært godt posisjonert hver for oss. Sammen er vi i en unik posisjon på både havbruk og fiskeri. Dette vil skape nye norske produkter med høyeste kvalitet, det vil gi fiskerne nye salgsmuligheter og det vil skape synergier mellom fabrikkene og virksomhetene våre. I dag markerer vi startskuddet for en spennende tid for oss og kysten, sier Tommy Torvanger.

– En eventuell børsnotering vil gi norske investorer muligheten til å være med på å utvikle et nytt lokomotiv i norsk sjømatnæring. Det er en selvfølge at vi sikrer norsk eiermajoritet som ivaretar det gjeldende regelverket for eierskap til fiskefartøyer. Vi er ydmyke over å få forvalte en del av storsamfunnets ressurs, fisken i havet. Da er det selvsagt at vi sikrer norsk eiermajoritet til disse ressursene, sier Per Magne Grøndahl.

En endelig beslutning om hvorvidt Norsk Sjømat ASA vil gjennomføre en børsnotering er forventet konkludert i løpet av Q4 2020, forutsatt blant annet, markedsforholdene på det aktuelle tidspunktet. Det er en forutsetning for sammenslåingen.

– En børsnotering er en mulighet for å trekke mer kapital inn i fiskerisektoren. Vi trenger sterke økonomiske muskler for å gjennomføre planene våre og utnytte det fulle potensialet i dem. Det vil løfte selskapene og lokalsamfunnene rundt oss og sikre trygge, helårlige arbeidsplasser i Norge. Dette er morgendagens sjømatbedrift, sier Per Magne Grøndahl.

Fakta om Norsk Sjømat ASA

  • Norsk Sjømat blir et helintegrert sjømatselskap med både bærekraftig fangst og oppdrett i norske farvann.
  • Kontor i Tromsø og på Stranda med mer enn 500 ansatte langs kysten på land og på sjøen.
  • Nergård er det nest største fiskeriselskapet i Norge, siden 80-tallet har de sikret seg betydelig andel av Norges fiskerettigheter og skaper verdier gjennom foredling av fisk.
  • Norsk Sjømat AS er et norsk selskap innen oppdrett og foredling av laks og ørret, som ble grunnlagt i 1996. Selskapet er en av Europas ledende lakseprodusenter, med et velkjent fokus på kvalitet og innovasjon.
  • Nergård Invest Samherji eier 39,9 prosent i Nergård AS, og ved en børsnotering vil de selge seg ut.
  • Norsk Sjømat og Nergård Holding AS vil sikre norsk majoritet i det nye selskapet, som er eid av Per Magne Grøndahl og Bjarte Tunold.
  • Selskapet er underlagt krav om norsk eierskap gjennom deltakerloven. Det betyr at norske statsborgere må eie minimum 60 prosent av aksjene, i tråd med godkjenning gitt av Nærings- og fiskeridepartementet.
  • Endelig beslutning om børsnotering vil skje i løpet av Q4 2020.
  • Til sammen har konsernet fem trålere, to lisenser for lakseoppdrett, flere industrianlegg til foredling av hvitfisk, pelagisk fisk og laks, og to anlegg som foredler restråstoff fra laks til høyverdig fiskemel og fiskeolje.
  • Konsernet vil ha et stort apparat for produktutvikling, salg og distribusjon av produkter over hele verden.
  • Konsernet har vekst innen alle segmenter, blant annet gjennom fornyelse av flåten og investering i nye anlegg og økt produksjonskapasitet.

Det nye styret består av:

Styreleder Per Magne Grøndahl
Bjarte Tunold
Ingvild Vartdal
Hildegunn Osmundsvåg
Remi Goulignac

30. september 2020

Rammeavtale med Storbritannia

– Dette er en stor dag! Jeg er glad for at vi er i havn med en avtale med Storbritannia, som fra nyttår vil bli en viktig fiskerinasjon og samarbeidspartner, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Avtalen åpner for at partene kan avtale å bytte fiskekvoter, og at britiske og norske fiskere kan fiske i hverandres soner. Avtalen vil tre i kraft fra 1. januar 2021.

Konkrete avtaler om adgang til å fiske i hverandres soner og bytte av fiskekvoter vil bli gjort gjennom årlige fiskeriavtaler, som i dag. Andre deler av fiskerisamarbeidet i Nordsjøen vil bli regulert av en egen trepartsavtale mellom EU, Norge og Storbritannia.

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en avtale som legger til rette for et bredt fiskerisamarbeid med et viktig land for Norge. Avtalen ivaretar våre forpliktelser etter havretten til å samarbeide med andre kyststater om delte fiskebestander i tråd med moderne prinsipper om bærekraftig forvaltning, økosystembasert tilnærming og føre-var-prinsippet. Vi skal også videreføre det gode samarbeidet vi har med EU om fiske i Nordsjøen. Vi ser frem til å få på plass en trilateral avtale mellom Norge, Storbritannia og EU om forvaltningen av felles bestander i Nordsjøen når brexit blir en realitet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Britene har i nesten 40 år vært en del av EUs felles fiskeripolitikk. Når overgangsperioden etter brexit utløper 31. desember 2020, vil Storbritannia opptre som en selvstendig kyststat.

– Avtalen vi nå har signert legger til rette for et solid og godt fiskerisamarbeid. Forvaltningen av fiskebestandene blir aller best når kyststatene som deler en bestand er enige om hvordan dette skal skje, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Avtalen mellom Norge og Storbritannia tilrettelegger for fiskerisamarbeid om kontroll, lisensiering og forskning. I tillegg gir den partene mulighet til å avtale gjensidig adgang til hverandres fiskerisoner og til bytte av fiskekvoter.

Les rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia (ekstern lenke: regjeringen.no)

21. september 2020

Bakke-Jensen blir fiskeridirektør

Frank Bakke-Jensen er i statsråd i dag utnevnt til ny fiskeridirektør for en åremålsperiode på seks år.

– Fiskeridirektoratet forvalter rammebetingelsene for en stor og viktig eksportnæring. Med Frank Bakke-Jensen får vi en fiskeridirektør med stort engasjement for sektoren og erfaring fra både lovgivende og utøvende myndighet. Det har vært en prosess hvor mange kandidater har vært vurdert, med bistand fra et rekrutteringsbyrå. Bakke-Jensen har kommet ut som den anbefalte kandidaten gjennom denne prosessen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Nybø var oppnevnt som settestatsråd for statsråd Odd Emil Ingebrigtsen i forbindelse med saksbehandlingen av søknadene til stillingen som fiskeridirektør. Ingebrigtsen meldte seg inhabil på grunn av sitt bekjentskap med Bakke-Jensens ektefelle.

– Vi får en fiskeridirektør med lang og bred erfaring fra kommunalt til internasjonalt nivå, og med solid forståelse for det norske styringssystemet. Bakke-Jensen har et stort nettverk på alle nivåer og solid innsikt i de marine næringene, sier Nybø.

Fortsetter som forsvarsminister

Frank Bakke-Jensen er 55 år og er Norges forsvarsminister. Han fortsetter som statsråd. Bakke-Jensen kan heller ikke tiltre som fiskeridirektør så lenge han er innvalgt på Stortinget.

– Jeg har store, viktige saker å gjennomføre som forsvarsminister, og nå er min kapasitet fullt og helt konsentrert om forsvarspolitikk. Samtidig er jeg fra Båtsfjord, og sjømatnæringa er en del av mitt DNA. Det kommer en dag da jeg ikke lenger er statsråd, og da ser jeg frem til å bruke krefter på fiskerinæringen. Jeg har et brennende engasjement for kysten, sjømatnæringen og lokalt næringsliv, sier Bakke-Jensen.

Nåværende direktør for Statistikkavdelingen i Fiskeridirektoratet, Per Sandberg, blir konstituert som fiskeridirektør inntil en vikar er ansatt.

Bakke-Jensen har vært stortingsrepresentant siden 2009, og har vært Høyres fiskeripolitiske talsperson. I slutten av 2016 ble han utnevnt som EØS- og EU-minister, før han i 2017 ble forsvarsminister. I perioden 2007-2009 var han ordfører i Båtsfjord. Tidligere i sin karriere har han drevet eget selskap i Båtsfjord og vært både kommune- og fylkestingrepresentant. Han har utdanning innen elektronikk for skipsflåten, i tillegg til videreutdanning fra Universitetet i Tromsø og Forsvarets Høgskole.

Kontroll og tilsyn
Fiskeridirektoratet forvalter fiskeri- og havbruksnæringene og kontrollerer og holder tilsyn med at næringen følger regelverket. Direktoratet er også en viktig aktør i marin arealforvaltning, og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk. Direktoratet har rundt 420 ansatte fordelt på hovedkontoret i Bergen og fem regioner, med til sammen 20 kontorer langs kysten.

18. september 2020

Forlater fiskarlaget

Årsmøtet i Fiskarlaget Nord vedtok i dag å melde seg ut av Norges Fiskarlag.

Generalsekretær Otto Gregussen i Norges Fiskarlag sier I en pressemelding at han tar vedtaket til etterretning og at han på vegne av organisasjonen vil legge opp til en ryddig videre prosess.

-Det vil være naturlig at Landsstyret drøfter denne saken så snart som mulig og trolig vil dette skje allerede over helga, sier han.

Det er første gang at et medlemslag har gjort et slikt vedtak i Norges Fiskarlags historie.

Fiskarlagets mønsterlover sier i paragraf 14 følgende om utmeldelse fra organisasjonen:

14. Utmelding av Norges Fiskarlag

Medlemslaget er medlem av Norges Fiskarlag såfremt ikke noe annet vedtas på ordinært årsmøte med 2/3 flertall av de møtende representanter. Utmelding trer i kraft og de økonomiske forpliktelser opphører to år fra den landsmøteperiode som inntrer etter at utmeldinga er mottatt av hovedorganisasjonen.

2. september 2020

«Ro Vision» Ship of the year

Det er med stolthet og glede vi kan meddele at Rosteins brønnbåt «Ro Vision» er kåret til Ship of the Year 2020!, skriver brønnbåtselskapet i en pressemelding i dag.

«Det er fantastisk moro at nettopp Ro Vision vinner og kan stå som et symbol for en rivende utvikling innenfor havbruk! Det er nemlig første gang et laksefartøy vinner denne kåringen noensinne, og vi deler gladelig denne seieren med alle som har bidratt til å skape vår fantastiske laksenæring! Vi retter en stor takk til både fagjuryen og alle som har heiet oss frem og stemt på oss. Dette er en stor dag for hele laksenæringen» sier reder og adm.dir Odd Einar Sandøy .

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (t.h) fikk æren av å overrekke prisen for «Ship of The Year 2020» til (fra høyre)  Odd Einar Sandøy (daglig leder Rostein AS), Jarle Gunnarstein (daglig leder Larsnes Mek Verksted AS) og Per-Jørgen Silden (daglig leder Skipskompetanse AS). (Foto: Rostein AS) 

Ro Vision ble levert som nybygg fra Larsnes Mek Verksted AS tidligere i vinter, og er sjette fartøy i en svært suksessfull serie med brønnbåter som nå teller syv fartøy. Fartøyene har alle sine spesialiteter, men Ro Vision skiller seg særlig ut ettersom fartøyet er utrustet med en batteripakke og med dette faktisk er verdens første hybride brønnbåt!

«Vi mener det er en del av vårt samfunnsoppdrag å utvikle rederiet i en stadig mer bærekraftig retning. Ved å ta i bruk norskproduserte batteripakker på Ro Vision og utruste fartøyet i Norge, så viser vi vei ved å utprøve nye løsninger med redusert forbruk og vi skaper aktivitet og arbeidsplasser i maritim industri. Våre kunder oppdretter laks med lave CO2 utslipp og vi som leverandør skal bidra til ytterligere forbedringer og redusere våre utslipp med utprøving av ny teknologi» sier Glen Bradley som er styreleder og Vice President i Rostein AS.

Alle Rosteins 16 fartøy er utrustet i Norge og brønnbåtnæringens kontraheringer i Norge representerer store, positive ringvirkninger for norske leverandører innen maritim sektor. Det er norsk laksenæring som er grunnlaget for Rosteins virksomhet og rederiet satte i 2019 en omsetningsrekord på over 1 milliard kroner.

Les vår omtale av søsterskipet «Ro Venture». 

Hovedfakta:
• Navn: «Ro Vision»
• Verft: Larsnes Mek Verksted AS
• Design: SK 6000 DEH III fra Skipskompetanse AS
• Lengde: 84,20 meter
• Bredde: 15,50 meter
• Tonnasje: 3623
• Motor: Yanmar 6EY22ALW.
• Gear: Finnøy G70F
• Thrustere: Brunvoll
• Norskprodusert batteripakke: Siemens AS

Om Rostein AS
Rostein AS er et familieeid rederi med hovedkontor på Harøya i Sandøy kommune, og utgjør en viktig del av den verdensledende brønnbåt-klyngen i Møre og Romsdal. Selskapet er med sine 16 moderne brønnbåter et av de ledende rederiene for transport av levende laks. Hovedmarkedet er laksenæringen i Norge. Rederiets fokus på erfarent mannskap, innovasjon og sikkerhet har lagt grunnlaget for selskapets sterke posisjon i oppdrettsnæringen. Rederiets kjerneverdier inkluderer service, sikkerhet og innovasjon.

31. august 2020

Kraftig oppgjør med rensefisk

NRK serien “Folkeopplysningen” med programleder Andreas Wahl går inn for å “finne sannheten om rosa fisk”.

I episoden “LAKS” som ble sluppet på nettsiden til NRK TV i dag NRK TV – Folkeopplysningen – LAKS , spør Wahl: 400 millioner oppdrettslaks svømmer i norske merder. Hvor sunt er laks, og hvordan påvirker laksen miljøet?

Wahl ender med å ta et kraftig oppgjør med laksenæringens bruk av rognkjeks og annen rensefisk.

Andreas Wahl i programserien Folkeopplysningen ser nærmere på oppdrettslaksen. Episoden ligger på NRK Nett-TV og sendes på lineær TV på NRK1 mandag 31. august klokken 20:00. (Ill. skjermbilde fra programmet, NRK TV)

 

 

13. august 2020

Intership fortsetter veksten

Det Hareid baserte brønnbåtrederiet Intership har kontrahert en ny brønnbåt og samtidig inngått en langtidsavtale med Mowi Canada Øst. Brønnbåten vil ha en lastekapasitet på 2.200 m3 og skal leveres i første kvartal av 2022.

Det nye fartøyet er designet av NSK Ship Design og skal bygges ved verftet Zamakona Yards Bilbao i Spania. I tillegg til å ha fokus på god fiskehelse og å unngå smittespredning, vil fartøyet utstyres med et helintegrert ferskvannsanlegg med stor produksjonskapasitet i forhold til brønnstørrelsen. Dette blir den andre båten med ferskvannsanlegg til Intership, i tillegg til anlegget på “Inter Caledonia”, som kom i drift i 2016.

Intership har på 6 år bygget opp en flåte som med siste tilskudd (bildet) teller åtte brønnbåter.  “Dønnalaks”, “Inter Barents”, “Inter Coledonia”, “Inter Nord”, “Inter Fiord”, “Roy Kristian” og “Victoria Viking” er det øvrige syv.  (Ill.: NSK Ship Design)

Intership ble etablert i 2014 og har erfart solid vekst siden oppstarten. Selskapet tilbyr en moderne flåte med innovativ teknologi for bærekraftig håndtering, behandling og transport av fisk. Etter overtakelsen av nybygget vil den totale flåtekapasiteten øke til godt over 13.000 m3 fordelt på 8 brønnbåter. Fartøyene opererer i Norge, Chile, Skottland, Island og på både øst- og vest-kysten av Canada.

Daglig leder Ole Peter Brandal gir følgende kommentar: «Det er med stor glede at vi deler denne nyheten. I tillegg til å bygge enda en brønnbåt, har vi igjen fått fornyet tillitt hos vår mangeårige kunde, Mowi. Etter at fartøyet er levert vil vi ha to båter i operasjon for samme kunde, på Canadas østkyst.»

 

CEO og co-gründer Ole Peter Brandal i Intership AS. (Foto: Intership)

 

 

5. august 2020

Vestlandshavbrukere stevner staten

Samtlige 25 lakse- og ørretoppdrettere i produksjonsområde 4 (PO4) som går mellom Nordhordland og Stad har i dag stevnet staten v/Nærings- og fiskeridepartementet.

Med på laget har de et toppet advokatteam;  partner Grunde Bruland i Wikborg Rein og partner Halfdan Mellbye i SANDS som havbruksadvokater, og partner Trond Helland i Advokatfirmaet Thommessen som prosessadvokat.

Sjømat Norge har tidligere beregnet at et nedtrekk på 6 prosent i PO4 innebærer 9000 tonn i redusert produksjonskapasitet, eller ca. 450 millioner kroner i tapt omsetning årlig. Med en nedtrekksperiode på 4 år utgjør det nærmere 1,5-2 mrd. kroner for de 25 havbruksbedriftene. Samtidig har oppdrettere i ni av landets tretten produksjonsområder “grønt lys” og kan kjøpe 6 prosent økt produksjonskapasitet.

I pressemeldingen som ble sendt ut i dag står det følgende:

– Når staten pålegger en storstilt reduksjon av produksjonen og verdiskapningen i området, må vi kunne forvente at grunnlaget for avgjørelsen er solid og etterprøvbart. Forutsigbarhet og vitenskapelig forankring var en forutsetning da trafikklyssystemet ble innført. Vi har imidlertid avdekket store hull i det faglige grunnlaget som vedtaket om reduksjon er basert på, sier Even Søfteland, talsperson for havbruksbedriftene.

Tidligere i år vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at Produksjonsområde 4, som strekker seg fra Nordhordland til Stadt, skulle farges rødt i det nye Trafikklyssystemet. Det innebærer at alle selskap i området må redusere sin matproduksjon med seks prosent. Med bakgrunn i det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget for vedtaket, har aktørene over lang tid varslet rettslige skritt. Varsel om søksmål ble sendt 3. juni, og aktørene har prøvd å komme myndighetene i møte med konstruktive løsninger. Oppdretterne har foreslått løsninger som å senke produksjonen med hele 12 prosent på våren, en periode som er den mest sårbare perioden for utvandring av smolt.

– I departementets svar viste de vilje til å gå i dialog for å diskutere løsninger. Vi har selvsagt fulgt opp denne invitasjonen, men våre forsøk på dialog har dessverre ikke blitt besvart. Det synes vi er svært beklagelig, og vi ser nå ingen andre muligheter enn at retten må vurdere saken, sier Even Søfteland.

Søfteland understreker at aktørene ikke er motstandere av trafikklyssystemet, men presiserer at uenigheten handler om det faglige grunnlaget som ligger til grunn for reduksjonen. Han viser til at oppdretterne har iverksatt en rekke koordinerte og målrettede tiltak som har vist svært god effekt. Som et resultat av tiltakene er lusetallene i området langt under grensenivåene (se vedlagte diagram), og han mener det er paradoksalt at staten nå pålegger en reduksjon i verdiskapningen.

– Å redusere produksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent, får store konsekvenser for lokalsamfunn, underleverandører og kommunenes skatteinntekter. Når et så inngripende tiltak mot næringen gjennomføres, må vi kunne forvente at de faglige og juridiske vurderingene som ligger bak er
bunnsolide. Det er ikke tilfellet i denne saken, og vi bringer derfor nå saken til rettssystemet, sier Even Søfteland.

Fakta om havbruksnæringen på vestlandet:

  • Luserapporteringene dokumenterer at forekomstene av voksen hunnlus er lavere enn på lang tid. Som vedlagte diagram viser er de faktiske forekomstene av lus langt under maksimalgrensen på 0,2 og 0,5 lus per fisk. Kilde: Fiskehelsenettverket / FOMAS / Barentswatch.
  • Produksjonsområde 4 går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø. I 2020 har en oppnådd ytterligere lave lusetall i havbruksanleggene. Bl.a. gjennom økt fokus på felles tiltak, basert på ny viten om vandringsmønsteret til vill laksesmolt.
  • Produksjonsområdene 3 og 4 har i lang tid investert betydelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet. Gjennom bruk av radiomerker, datachip, og kamera har en tilegnet seg helt ny viten som kommer villaks og sjøørret til gode. Det å faktisk vite størrelser på bestander av vill fisk, samt vite nøyaktig hvordan de vandrer er avgjørende, slik at vi i havbruksnæringen kan målrette våre tiltak. Havbruksaktørene i PO3 og 4 bruker nå ca. 30 millioner i året på å bygge denne nye kunnskapen, gjennom eksterne forskningsinstitusjoner.
  • SalmonTracking 2020 er et forskningsprosjekt finansiert av produksjonsområdene 3 og 4, der forskningen er ledet og utført av uavhengige forskere. Kunnskapen fra prosjektet viser så langt at smolten vandrer ut på andre tidspunkt enn departementet har lagt til grunn. Les mer om forskningen her: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901575/ eller www.salmontracking.no

2. juli 2020

Stabilt lavt nivå av rømt laks i elver

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014 og ledes av Havforskningsinstituttet. Antallet elver som inngår i overvåkningsprogrammet har økt fra 140 i 2014 til 200 i 2019.

Fiskeridirektoratet melder at det har vært en generell positiv utvikling nasjonalt, der 145 av totalt 200 overvåka vassdrag har innslag av rømt oppdrettslaks som er vurdert til å være lavt. Overvåkingsprogrammet viser samtidig at om lag hver fjerde elv fremdeles har moderat til høyt innslag rømt laks, og må følges opp gjennom tiltak. Det er til dels store variasjoner fra Svenskegrensa til Ryfylke, som har svært lave innslag, mens Vestlandet har høyest tetthet av vassdrag med høye innslag av rømt laks.

55 vassdrag har med andre ord moderat til høye forekomster av rømt laks, og det er en viktig målsetting å få ned tallene. For Fiskeridirektoratet er det viktig å ha best mulig kunnskap om den totale andelen rømt laks i innsiget til vassdragene for å kunne gjøre gode og rettede tiltak. Overvåkingsprogrammet er i tillegg en viktig kilde for å kunne evaluere effekten av de tiltak som gjøres, både forebyggende og avbøtende.

Rapporten: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019

145 elver (73 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).

35 (18 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).

20 elver (10 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).

1. juli 2020

Styreleder og CEO går i NTS ASA

«Styreleder, Roger Granheim, har meddelt at han dessverre må fratre vervet av kapasitetsmessig årsaker i forhold til sin ordinære arbeidssituasjon. Styrets nestleder, Nils Martin Williksen, tiltrer følgelig som ny styreleder med virkning fra 1. juli. Varamedlem, Vidar Kjesbu, trer inn som nytt styremedlem fra samme dato,» heter det i en børsmelding fra NTS ASA i dag.

Samtidig meldes også at «Administrerende direktør, Harry Bøe, har sagt opp sin stilling med en oppsigelsestid på seks måneder og fratreden 31. desember 2020».  Det er ikke oppgitt noen årsak til at Harry Bøe nå har sagt opp sin stilling.

15. juni 2020

Hav Line vant frem – Resolusjon funnet ugyldig

“Retten er kommet til at Resolusjonen er ugyldig fordi vedtaket er grovt urimelig”, står det i dommen som i dag falt i Bergen tingrett.

“Norwegian Gannet”-saken har vart i vel 2 år, men prosessen går mer enn 10 år tilbake i tid.  Hav Line Gruppen har de siste 10-15 årene utviklet et fartøy som kan ta ombord laks direkte fra norske oppdrettsmerder og frakte laksen direkte ut i markedet. På den måten sparer man flere ledd i produksjonskjeden. Dialog med myndighetene og tilpasning til kontroll- og kvalitetsbestemmelser har foregått siden starten, og over 1 milliard kroner er langt ned i prosjektet, deriblant nybygget slaktefartøy, “Norwegian Gannet” og et tilpasset mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark.  Først etter at båten var ferdig bygget og kom i drift meldte problemene seg da NFD satte en brå stopper for “Hav Line-metoden”.  Ved å legge til krav om innenlands sortering av oppdrettsfisk i fiskekvalitetsforskriften og siden fratok fartøyet dispensasjon fra sorteringskravet, var det ikke lenger mulig å holde det gående.  Debatten har utad handlet om hvor sortering og anvendelsestiltak av”produksjonsfisken” skal foregå; altså den fisken som ikke kvalitetsmessig når opp til å kunne selges direkte til konsum uten “skjønnhetsforbedring” eller tas i bruk på annen måte.

Hav Line klaget NFDs vedtak av 3. desember 2018 om krav til innenlands sortering av oppdrettsfisk etter fiskekvalitetsforskriften, og NFDs vedtak av 4. januar 2019 om avslag på dispensasjon fra sorteringskravet, til Regjeringen.  I kongelige resolusjon (Resolusjonen) av 21. 06.2019 ble Hav Lines klage behandlet – og ikke tatt til følge.

Hav Line AS hadde da allerede 11. april 2019 brakt krav om prøving av gyldigheten av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) to vedtak for retten ved stevning for Bergen tingrett. Påstanden ble etter 21.juni 2019 endret til å også gjelde Resolusjonen og gyldigheten av den.

Rettsaken, den såkalte hovedforhandlingen i saken, ble holdt 27. april tom 7. mai 2020. Hav Lines styreleder møtte og ga partsforklaring og det ble ført 19 vitner.

I dag falt dommen.

Styreleder i Hav Line AS, Carl-Erik Arnesen kommenterte dommen på følgende måte til iLaks og Kyst.no:

– Tingretten har med dette konstatert myndighetsmisbruk. I tillegg til at den kongelige resolusjonen ble kjent ugyldig ble Hav Line Gruppen tilkjent mer enn fire millioner kroner i sakskostnader. – Hav Line opererer under den midlertidige dispensasjon til 1. juli 2020. Regjeringens vedtak er kjent ugyldig.Regjeringen er i praksis pålagt av domstolen å behandle Hav Line-saken på ny. Denne gangen må regjeringen behandle saken uten å bryte med grunnleggende myndighetsmisbruksregler. Domstolen har underkjent regjeringens hovedargumenter fra våren 2018. Tingretten slo fast at Hav Line opererte fullt i tråd med tidligere § 17 og at NFDs endring av § 17 var en realitetsendring. I tillegg er regjeringens kontroll- og tilsynsargument underkjent. Denne argumentasjonen er ytterligere avkledd etter at danske myndigheter aktivt har tilkjennegitt at kontrollaspektet er fullt ut mulig å løse, uttaler Arnesen.

 

1. juni 2020

Må røkte hver uke

Etter flere alvorlige funn og flere tips og meldinger om at mye redskap står i sjøen urøktet og etterlatt av eiere, innfører myndighetene strengere regler for røkting. Fra 1. juni 2020 skal alle typer garn, liner og teiner langs hele kysten røktes minst én gang i uken om ikke annet er bestemt.

— Med utvidet røktingsplikt håper vi å redusere at redskap blir stående igjen i sjøen og dermed også redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling, sier seksjonssjef Trond Ottemo i reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Endringen vil gå fram av paragraf 28 “Utøvelsesforskriften”. Røkting av redskap innebærer at man trekker redskapen, tar hånd om fangsten og sjekker at alt er i orden, før man eventuelt setter redskapen ut igjen.

 

12. mai 2020

Regjeringen går for produksjonsavgift

I dagens reviderte nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å innføre en produksjonsavgift på matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Inntektene fra avgiften, som settes til 40 øre pr. kilo fisk, skal fordeles til havbrukskommunene og – fylkeskommunene. Samtidig endres foredlingen av inntektene for salg av nye konsesjoner, der en høyere andel skal gå direkte til staten.

Forslaget setter strek over Havbruksskatteutvalgets forslag om å innføre grunnrenteskatt for matfiskproduksjon.

På ilaks.no og artikkelen “Ullveit-Moe ledet utvalget som ville ha grunnrenteskatt for oppdrettnæringen. Dette sier hun nå” kan vi imidlertid lese at utvalgets leder Karen Helene Ulltveit-Moe mener at forslaget (om produksjonsavgift) må sees i lys av den økonomiske krisen vi står i nå, og at hun håper innføringen av særskatten kan legge grunnlaget for en mer omfattende skattelegging av næringen på et senere tidspunkt.

I Meld. St.2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett, kan vi lese følgende utdrag fra punkt 4.3 Oppfølging av Havbruksskatteutvalget – anmodningsvedtak nr. 826 (2017-2018):

Regjeringen mener en moderat produksjonsavgift, i kombinasjon med fremtidige auksjonsinntekter, vil være en hensiktsmessig måte å hente inn midler til fellesskapet på. Regjeringen har i sin vurdering lagt vekt på å sikre både næringen og kommunesektoren forutsigbarhet og gode rammebetingelser. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 fremme forslag om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 mill. kroner. Avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022.

Videre foreslår regjeringen at havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres 1 mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet. Salgs- og auksjonsinntekter fra kapasitetsjusteringen i 2020 utover dette tilfaller statskassen. Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 foreslår regjeringen at 75 pst. tilfaller staten og 25 pst. tilfaller havbrukskommuner og -fylkeskommuner.

 

Meld.St.2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett behandles i Finanskomiteen med frist 12.juni og skal etter planen opp i Stortinget 19. juni 2020.

12. mai 2020

Siste episode av podcasten “Lys i alle hus”

I april ble podcasten “Lys i alle hus” lansert. Den setter fokus på hvordan folk som i dag jobber i sjømatnæringen forvalter en lang historie, og skaper en ny.  I tilsammen fire episoder får vi høre fra ulike mennesker som jobber langs kysten, og om verdiskapingen som skjer der. I dag er det premiere for siste episode (4 av 4) som handler om fiskeboller og raudåte, “Tida vår er no”.

Følg ekstern lenke til alle fire episodene i “Lys i alle hus”. 

Podcasten er laget av NCE Blue Legasea /ÅKP i samarbeid med Doxacom, med tidligere NRK-journalist Jannicke Farstad som programleder. (Foto: ÅKP)

7. mai 2020

Nytt kvotesystem besluttet

Nesten fem år etter at Eidesenutvalget ble nedsatt for å gjennomgå kvotesystemet for fiskeflåten, blir et nytt kvotesystem besluttet i Stortinget med et knapt flertall torsdag 7. mai 2020.

Mye av taletiden under dagens møte i Stortinget ble brukt til å problematisere det faktum at behandlingen i det hele tatt fant sted. Opposisjonen – med Ap, Sp og SV i spissen vil utsette til etter at Riksrevisjonen rapport Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019-2020) blir behandlet i Stortinget.

Regjeringspartiene med støtte av FrP mente motsatt at næringen har ventet lenge nok, og at man har et godt grunnlag for å behandle Næringskomiteen tilråding av 30. april 2020.

Nytt kvotesystem ble besluttet i Stortinget 7.mai 2020. (Foto: Therese Tande)

Vi skal fem år tilbake i tid, til 19. juni 2015 da det ble nedsatt et utvalg for å gjennomgå kvotesystemet i fiskeflåten, det såkalte “Eidesenutvalget”, etter utvalgets leder Arild O. Eidesen.

“Vi har laget oss et regelverk som setter svært mange begrensninger for hvordan fiskerne kan innrette seg. Systemet er modent for forenkling og modernisering”, sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) den gang.

I forbindelse med utvalgsarbeidet inviterte Eidesen til åpent høringsmøte i mars 2016.

Den 14. desember samme året overleverte Eidesenutvalget sin NOU-innstilling til fiskeriminister Per Sandberg (FrP), som i mellomtiden hadde overtatt for Aspaker.

NOU 2016:26 – Et fremtidsrettet kvotesystem ga en beskrivelse av utviklingen i fiskeriene og en vurdering av dagens system for kvotetildeling og strukturkvoteordning, samt en drøftelse av ressursrente i fiskeriene. Utredningen kom med konkrete forslag til hvordan et fremtidsrettet kvotesystem burde innrettes og hvordan ressursrenten kunne innkreves.

NOUen ble sendt rett på bred høring i næringen, men høringsfrist 28. april 2017.

23. mars 2018 fulgte NFD med fiskeriminister Sandberg i spissen ut et oppfølgende drøftingsnotat for høring, der han ba fiskerinæringen om innspill til hvilke rammebetingelser og rolle den minste flåten – sjarkflåten – burde ha i et fremtidsrettet kvotesystem, med høringsfrist 14. mai 2018. Høringen ble fulgt opp av folkemøter langs hele kysten, i juni og august 2018.

Fredag 21. juni 2019 var det fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) som fikk æren av å legge frem regjeringens endelige forslag til nytt kvotesystem til stortinget, Meld. St. 32 (2018-2019) – Et kvotesystem for økt verdiskapning. Nye fisketillatelser, videreføring av strukturkvoteordningen og en ny markedsplass for utveksling av kvoter er blant tiltakene som ble foreslått.

Mens mange av forslagene ble godt mottatt av næringen, var det enkelte forslag som skapte sterk debatt og motstand langs kysten – slik som forslaget om å oppheve samfiskeordningen og etableringen av en statlig kvotebank.

Da meldingen tilslutt ble behandlet i Næringskomiteen 30. april ble kvotebanken skrotet til fordel for en såkalt “fiskal avgift” på villfiskeriene, tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det ble besluttet at det er den faktiske lengden som skal avgjøre hvilken gruppe fartøyene tilhører, og evt. fartøy som nå er bygget lengre enn den gruppen de i dag tilhører vil få frem til 31. desember 2023 til å tilpasse seg “faktisk lengde”. Strukturgevinsten skal gå til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer. For ringnot- og pelagisk trål fordeles strukturgevinst når tidsbegrensningen inntrer etter dagens gruppetilhørighet. Samfiskeordningen i torskefisket ble besluttet avviklet innen 31. desember 2025.  Les innstillingen på Stortinget.no (ekstern link, åpnes i ny fane)

 

6. mai 2020

Ny strålende eksportmåned!

Den flotte utviklingen fortsetter! Mars 2020 var den beste mars i sjømatnæringens historie. April 2020 er den nest beste april måned noengang. For andre gang i historien eksporterte vi norsk sjømat i april for over 8 milliarder kroner. Rett nok falt eksportverdien med ca. 600 millioner fra året før, fra 8,8 til 8,2 milliarder, men hele denne reduksjonen og mer til skyldes prisfallet på laks.

Holder vi laksen utenom økte faktisk sjømateksporten med 270 millioner kroner sammenlignet med april i fjor, eller med over 10%. Eksportkvantumet var også opp, med over 10.000 tonn. Tross koronakrisen klarer vi  med andre ord å eksportere det vi produserer, og faktisk mer i volum i april i år enn april i fjor. Dette demonstrerer igjen hvilken fantastisk omstillingsevne norsk sjømatnæring har, og evnen til å virkelig stå på når det kreves. I en tid da milliardene strømmer ut fra staten er det godt å vite at sjømatnæringens evne til å skape verdier ikke er svekket.

Den viktigste årsaken til den gunstige eksportutviklingen i mars og april er utvilsomt den kraftige svekkelsen av kronekursen mot euro og dollar.

5. mai 2020

Atlantic Sapphire på hovedbørsen

Atlantic Sapphire  ble i dag notert på Oslo Børs.  Selskapet produserer oppdrettet laks på land i Danmark og USA.

 

Atlantic Sapphire børsnotert 5.mai 2020

 

Les intervju med gründer og CEO Johan E. Andreassen fra mai 2019: Atlantic Sapphire: Fra 0 til 200.000 tonn på ti år

 

Dimensjonene er gigantiske. Når Atlantic Sapphire er ferdig utbygd i Miami vil anlegget dekke et område på ca. 500 acres, dvs. litt over 2.000 mål. Av dette vil ca. 660.000 kvadratmeter være under tak.  (Foto: Atlantic Sapphire)

3. april 2020

Fantastisk eksportrekord!

Mars 2020 ble den beste mars noen gang i historien!

Norsk sjømatnæring har aldri vært i nærheten av å eksportere sjømat for så mange penger i den måneden vi nettopp har lagt bak oss. En strålende innsats av næringens aktører på sjø og land. Selv i vanskelige tider bekrefter næringen enda en gang sin utrolige tilpasningsevne!

 

31. mars 2020

Odd L. Strøm ny leder i Bransjegruppe havbruk

Digital generalforsamling i Sjømat Norge gjennomføres med 95 personer påkoblet og 73% av stemmene til stede, alle via skyene.

Odd L. Strøm overtar etter Elin Tveit Sveen og blir ny leder av Bransjegruppe havbruk og ny andre nestleder.

Merethe H. Holte (Insula) og Erlend Sødal (Skretting) gir seg også som styremedlemmer. Camilla Beck Sætre (Insula) og Kristine Hartman (Aker BioMarine) blir valgt inn som nye styremedlemmer.

Inger-Marie Sperre fortsetter som leder.

Det var lagt mye flid i de flotte skiltene under generalforsamlingen til Sjømat Norge i 2019. I år ble nytt styre valgt via skyen! Tre gikk ut – tre kom inn. Odd Strøm, Camilla Beck Sætre og Kristine Hartman tar over for Elin Tveit Sveen (sittende), Erlend Sødal (stående bak skiltet) og Merethe H. Holte (nr. to fra høyre).  (Foto: Therese Tande.)

 

 

26. mars 2020

Markedsstatus fra sjømatrådet

Norges sjømatråd kommer med siste status fra sjømatmarkedet.

Kommunikasjonsansvarlig Trude Bessesen i Sjømatrådet oppsummerer:

  • Våre fiskeriutsendinger i markedene rapporterer blant annet om at Fish & Chips-bransjen i UK er på vei å stenge ned, EU innfører tiltak for å bedre vareflyten i Europa, online-salget av ferske matvarer øker og “rullebåndsushi” selges ikke lengre på rullebånd.
  • De største utfordringene for sjømateksporten per nå er knyttet til bortfall av restaurantsegmentet globalt, noe som rammer enkeltaktører hardt. Det er også stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett.
  • Omregnet til rund vekt var det en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i uke 12. For fersk hel laks var reduksjonen på 8 prosent, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 28 prosent. For fryst filet var økningen på 17 prosent.
  • I uke 12 var det en nedgang i eksporten av fersk hel laks til Kina på 17 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Til Sør-Korea økte eksporten med 53 prosent i uke 12.

Interessert i mer om korona-virusets effekt på sjømatnæringen? Les “22 tanker i hodet”, “Går det mot kollaps” og “Tåler torsken korona-viruset?”.

25. mars 2020

Laksefall i uke 12

Statistisk sentralbyrå melder om nedgang i eksportkvantum og -pris av fersk laks i uke 12 (16. tom 22. mars).

Eksportprisen i uke 12 for fersk laks var 61,29 kr/kg, en nedgang på 7,4 prosent sammenlignet ned uken før. Eksportkvantum for fersk laks i uke 12 endte på 15 332 tonn, 14,9 prosent lavere enn i uken før da volumet var 18.009 tonn. I uke 12 i 2020 ble det eksportert 157 tonn frossen laks, og prisen var 56,66 kr/kg.

“Det totale eksportvolumet til enkeltland svinger normalt ganske mye fra en uke til den neste. Nedgangen fra uke 11 til uke 12 kommer i stor grad av sterkt redusert eksport til store mottakerland som Frankrike, Danmark, Spania og Nederland. Samtidig hadde disse landene en oppgang i uken før, fra uke 10 til 11. I motsatt fall har Polen hatt en vesentlig økning fra uke 11 til uke 12. Polen hadde derimot en vesentlig nedgang i uken før, fra uke 10 til 11. Lakseeksporten til Kina har hatt en jevn oppgang siden uke 5”, skriver SSB i sin oppdatering i dag.

For uke 11 (9. tom 15. mars) meldte Statistisk sentralbyrå følgende:

“Fisk er blant de få varegruppene hvor vi kan se en mulig koronaeffekt i eksporten. Samlet sett har eksportverdien for fisk holdt seg ganske stabil de siste ukene, med en antydning til økning, men eksporten til Kina og Italia har gått kraftig ned. Eksporten til Kina falt allerede i uke 4 og 5, og har siden ligget på et relativt lavt nivå. Eksport av fisk til Italia falt kraftig i uke 10 og 11. Det har imidlertid vært en økning i fiskeeksporten til andre land i perioden.”

 

24. mars 2020

Behandling av kvotemelding utsatt

Kvotemeldingen som etter planen skulle behandles i næringskomiteen i dag utsettes til 2. april, men mål om behandling i Stortinget etter påske.

24. mars 2020

291.000 arbeidsledige i Norge

Det utgjør 10,4 prosent av arbeidsstyrken i landet og er høyeste arbeidsledigheten i Norge siden 2. verdenskrig. Det viser foreløpige tall fra Nav.

– Utviklingen på arbeidsmarkedet i Norge de siste to ukene er uten historisk sidestykke, skriver Nav-direktør Sigrun Vågeng i en pressemelding.

På bare to uker har Norge gått fra 65.000 til 291.000 arbeidsledige, en stigning på 95 prosent. Hovedårsaken er en kraftig økning i antall permitteringer som følge av tiltak mot korona-viruset.

Særlig har arbeidsledigheten økt innen butikk- og salgsarbeid  (151% økning) og innen reiseliv og transport (81% økning).

Alle fylker har hatt en kraftig økning i antall helt ledige den siste uken. I Møre og Romsdal var økningen størst (116%), mens den var minst i Vestland (84%).

23. mars 2020

Strakstiltak for havbruk etterlyses

Norsk Industri og Stiim Aqua Cluster  fremmer forslag til strakstiltak for næringen  og tar til ordet for en rekke tiltak for å styrke den havbaserte leverandørindustrien og erstatte tapte arbeidsplasser som følge av korona-krisen i norsk økonomi.

Forslagene innebærer fortgang i behandlingen av utviklings- og landbaserte oppdrettsprosjekter, samt en lisensordning for lukkede- og semilukkede oppdrettsanlegg i sjø.

 

23. mars 2020

Suksess for Vesteraalens

Avisen Kyst og Fjord melder at fiskebollefabrikken Vesteraalens opplever det reneste omsetningseventyret som følge av koronasituasjonen. Både direktører og salgsfolk er nå satt inn i produksjonen for å klare å ta unna alle bestillingene.

Vesteraalens fiskeboller lages nær råstoffet, og produsenten vet å fortelle om akkurat det.

23. mars 2020

Emisjon i Salmon Evolution

Salmon Evolution henter 258 millioner kroner til sitt landbaserte prosjekt på Nordmøre fra nye og gamle aksjonærer.

Sølvtrans-gründer Roger Halsebakk er blant de nye, som via investeringsselskapet Ronja Capital AS også blir største eier med 19,6% av aksjene etter emisjonen. Bak følger Romsdalsfisk AS (18,8%), Farvatn Private Equity AS (14%) og Rofisk AS (12,6%). Øvrige 35% eies av et ti-tyve-talls ulike aktører.

– Det er en tillitserklæring fra nåværende aksjonærer å gå inn med ytterligere kapital i selskapet. Erfaringen og kompetansen som aksjonærstrukturen besitter gjennom hele laksens verdikjede vil ha stor kvalitetsmessig innvirkning på den videre oppbyggingen av selskapet, sier styreleder i Salmon Evolution, Kristofer Reiten. Fremre rekke fra venstre: Kristofer Reiten, Frank Småge, Frode Kjølås, Ingjarl Skarvøy. Bak fra høyre: Anders Sandøy, Per Olav Mevold, Peder Stette, Glen Bradley. (Foto: Brunes Foto)

CEO i Salmon Evolution, Odd Tore Finnøy, er fornøyd med å få på plass et så industrielt sterkt eierskap.

– Vi er svært fornøyde med å få med oss flere industrielle og kapitalsterke eiere med et tydelig fotfeste langs kysten og i bransjen. – At vi har lyktes med å gjennomføre denne kapitalinnhentingen i det finansielle klimaet vi har nå er en tydelig bekreftelse av robustheten i Selskapet. Styrket nettverk, kompetanse og finansielt handlingsrom vil bidra til en meget spennende utvikling av selskapet, sier Odd Tore Finnøy i en pressemelding. DNB Markets og Pareto Securities var tilretteleggere for emisjonen.

Ronja Capital trekker frem teknologivalg sett i sammenheng med vekstmuligheter, risiko og avkastning som de viktigste årsakene til at de nå går inn på eiersiden i Salmon Evolution.

– Lav biologisk risiko har vært det mest sentrale for oss i vurderingen av investeringsmuligheter innen landbasert oppdrett. Vårt syn på selskapet har ikke endret seg til tross for svingningene i finansmarkedet de siste månedene. Vi har fulgt prosjektet over lang tid, og ønsker nå å bidra til å utvikle selskapet videre, sier Tore Tønseth, investeringsdirektør i Ronja Capital.

Basert på gjennomstrømningsteknologi med gjenbruk (RAS) skal Salmon Evolution benytte vann fra kysten utenfor Indre Harøy i Hustadvika kommune til å gi laksen i anlegget optimale forhold for vekst og god fiskehelse. Målet er å få til en bærekraftig produksjon av 36.000 tonn laks i året.

Gjennomstrømming med gjenbruk sikrer ifølge Salmon Evolution best mulig vannkvalitet for fisken samtidig som det gir en meget begrenset operasjonell og biologisk risiko; det er kostnadseffektivt når det gjelder både investeringsnivå og produksjonskostnader. Første byggetrinn vil koste 1,3 milliarder kroner og gi en kapasitet på 9000 tonn laks. Første innsett av smolt vil skje Q4 2021 med slakting Q4 2022. Målet er å utvide anlegget opp til en kapasitet på 36.000 tonn laks årlig (Ill. Salmon Evolution)

 

Salmon Evolution deltar med eget innlegg på konferansen Laks på Land som etter planen arrangeres torsdag 17. september i Oslo. For fullstendig program og info se “Laks på Land 2020”

22. mars 2020

Fiskeri og Havbruk splittes

Den nye fiskeri- og sjømatministeren, Odd Emil Ingebrigsten, har bestemt at Nærings- og fiskeridepartementet skal omstruktureres. Fiskeri- og havbruksavdelingen skal nå deles i to; én fiskeriavdeling og én havbruksavdeling. Det er Fiskeribladet som først melder om nyheten.

Tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik legger ut melding på facebook der han applauderer tiltaket: “Synes det er veldig lurt at man nå deler opp i en avdeling med ansvar for havbruk og en knyttet til villfisk og forvaltningen av dette. Jeg er jo særlig fornøyd siden det var jeg som fiskeri- og sjømatminister som besluttet dette allerede i januar. Flott at den nye ministeren nå iverksetter”, skriver han i en offentlig post.

Vidar Landmark (nr to fra høyre) er ekspedisjonssjef i Fiskeri- og havbruksavdelingen som nå er besluttet at skal splittes i to. Her sammen med tidligere fiskeri- og sjømatminister, Harald Tom Nesvik under fremleggelse av Kvotemeldingen 21. juni 2019 (Foto: Therese Tande)

21. mars 2020

Halstensen krenket ved kai

Det vakte stor oppsikt og overskrifter da «Slaatterøy» krenket ved kai i Austevoll denne lørdagen. Skipper Asle Halstensen meldte at hendelsen skyldes vann i stabiliseringstankene, at man raskt fikk kontroll på situasjonen og etter 20 minutter var alt som før. «Helt klart en glipp fra vår side. Denne feilen kommer vi ikke til å gjøre igjen», uttalte skipperen til Fiskeribladet.

 

20. mars 2020

Nye “Nesejenta” tipper rundt

Skroget til nye «Nesejenta» til rederiet August Fjeldskår AS på Lindesnes tippet helt rundt ved Hanstholm i Danmark, i fin sjø. Den halvferdige båten var på vei fra verftet i Gdansk og skulle etter planen utrustes fra 1. april ved Vestværftet i Hvide Sande.

August Fjeldskår AS eies 100% av Edvard August Fjeldskår. Datterbedriften Nesefisk AS eier igjen 100% i fiskeindustribedriften Båly Fisk AS, som i 2019 var det anlegget i Norge som i gjennomsnitt betalte mest for torsken.

19. mars 2020

Tiltak for ferskfisk i krise

I en pressemelding i dag melder Norges Råfisklag at de er i tett dialog med fiskeindustriens organisasjoner Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og Fiskekjøpernes Forening  om konsekvensene av de akutte og dramatiske problemene, spesielt i markedene for fersk fisk.

En rekke ulike tiltak er drøftet, og Norges Råfisklag har besluttet at det foreløpig ikke iverksettes reguleringer av fisket. Råfisklaget og organisasjonene vil i tiden framover holde en tett dialog om utviklingen i førstehåndsomsetningen.

På bakgrunn av de store utfordringene i ferskmarkedet, suspenderes den dynamiske minsteprismodellen for hyse inntil videre. Minsteprisene for hyse fastsettes inntil videre som følger (5 utvalgte kategorier og størrelser):

Hyse over 0,8 kg, sløyd uten hode, krokfanget kr            12,00  pr. kg
Hyse over 0,8 kg, sløyd uten hode, øvrige redskaper kr            7,25  pr. kg
Hyse under 0,8 kg, sløyd uten hode kr            4,25  pr. kg
Hyse over 0,98 kg, sløyd med hode, krokfanget kr           9,77  pr. kg
Hyse over 0,98 kg, sløyd med hode, øvrige redskaper kr            5,90  pr. kg

 

Endringen gjøres med virkning fra og med fredag 20. mars 2020. Det vises forøvrig til komplett rundskriv med alle minsteprisene for hyse, som vil bli publisert på rafisklaget.no.

På bakgrunn av de store utfordringene i ferskmarkedet, suspenderes minsteprisene for følgende fiskeslag: Uer, lyr, kveite, rødspette, lomre, breiflabb, steinbit, flekksteinbit og gråsteinbit.

Dette innebærer at det blir fri prisdannelse for disse fiskeslagene. Endringene gjøres med virkning fra og med fredag 20. mars 2020.

Norges Råfisklag har med virkning fra og med 1. mars 2020 redusert forsinkelsesrenten for fiskekjøperne fra 9 % til 4 %.

Norges Råfisklag er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om å få etablert en ordning for å kunne føre fisk til bedrifter som har behov for råstoff til produksjon.  Norges Råfisklag understreker fortsatt at fiskerne må holde en tett dialog med sine kjøpere for å sikre at aktivitet og landinger er mest mulig i takt med behovet.

19. mars 2020

Coronastatus for sjømat

Mens hele verden holder pusten i frykt for å få koronavirus og reiselivsnæringen permitter i hopetall, opplever norsk laksenæring en kraftig eksportvekst av fersk laks. Samtidig meldes enorme utfordringer med flyfrakten og at et sjømatmarked for 2 milliarder til hotell og restauranter i Norge er borte.

Sjømatrådet begynner å se konturene av coronaviruset i markedet og oppdaterer markedstatus.

Samtidig begynner flere sjømatanalytikerne å si noen ord om hva vi har i vente, deriblant sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea vedr. torsk:

Valutaen er foreløpig en velfungerende vaksine mot koronaviruset, men det er bare et tidsspørsmål før tiltakene for å hindre videre smitte påvirker økonomien til europeiske forbrukere, slik at etterspørselen og dermed prisene faller. Kanskje vil situasjonen flytte mer torsk inn i fryst filet og klippfisk, og vi vil få noe av de samme tilstandene som på 1990-tallet. Fiskeflåten vil fortsatt ha en positiv kontantstrøm fra torskefisket, hvor fartøyene med lavest gjeld seiler opp som vinnerne. På land vil også aktørene med størst finansiell fleksibilitet klare seg best. Hvordan framtiden vil se ut er det imidlertid ingen som vet, uttalte han til NorskFisk.no.

Les kronikken til Engeness her: “Tåler torsken korona-viruset?” 

I Sundnes kommentar “22 tanker i hodet” kan du oppdatere deg med kontalis Ragnar Nystøyls anlayser om coronas påvirkning på laksemarkedet.

19. mars 2020

“Akvafakta Februar” fra Sjømat Norge

Sjømat Norge publiserer “Akvafakta Måned” for februar.

Rapporten er en faktabasert oppsummering av tilgjengelig produksjons- og markedsdata. Herunder utsett, beholdning, fôrforbruk, slaktet kvantum, temperatur, eksport fra Norge og prisutvikling.

For alle som ønsker status i norsk laks- og ørretproduksjon samlet på et sted er denne rapporten gull verdt!

 

 

16. mars 2020

Sikrer 3,6 milliarder til landbasert

Investeringsselskapet 8F Asset Managment melder at de har sikret 3,6 milliarder kroner for å finansiere fase 1 og videre utvikling av fire landbaserte RAS-anlegg i Frankrike, Polen, Japan og USA.

I Polen er Pure Salmon allerede i gang med produksjonen. Anlegget fungerer som en visnings-, opplærings- og FoU-fasilitet med opp mot 500 tonn årlig lakseproduksjon.

I Japan starter utbyggingen av et landbasert oppdrettsanlegg til sommeren. Anlegget her har fått navnet «Soul of Japan» med en investeringsramme på 1,62 milliarder kroner. Kapasiteten vil være 10.000 tonn laks årlig.

“Soul of Japan”. Ill. Pure Salmon

Byggingen av det franske oppdrettsanlegget i Boulogne-Sur-Mer, som vil ha det samme designet som det i Japan, vil begynne i fjerdekvartal 2020, med første utslakt i 2023 om alt går etter planen. Anlegget vil få en kapasitet på 10.000 tonn årlig og blir med det EUs største landbaserte lakseanlegg.

Prosjektet i delstaten Virginia i USA har allerede mottatt finansiell støtte fra lokale myndigheter i regionen. Her blir særlig myndighetenes velvilje samt nærheten til markedet på østkysten trukket frem som fordeler. Planen her er å produsere 20.000 tonn laks årlig.

Samtidig utvikles landbaserte prosjekter i Kina, Sør-Østlige Asia og Afrika. F.eks. jobber man med å få på plass en egen stiftelse for etablering av et oppdrettsanlegg med kapasitet på 20.000 tonn laks per år i Lesotho, enklave i Sør-Afrika. Anlegget skal utvikles i samarbeid med Lesotho National Development Corporation (LNDC) og er spådd å ha årlige inntekter som utgjør 8% av landets BNP og genererer 250 arbeidsplasser lokalt. Prosjektet innebærer læringsprogram, utveksling og lovnad om én million gratis laksemåltider per år til lokale skoler og barnehjem.

Om 8F og Pure Salmon lykkes med alle sine prosjekter vil kapasiteten worldwide komme opp i 260.000 tonn laks årlig.

Martin Fothergill er en av stifterne av 8F og sentral i Pure Salmon. Målet på sikt er en årlig produksjon på 260.000 tonn. Men det er høyt opp og langt frem. 

Styreleder i Pure Salmon og en av stifterne i 8F, Martin Fothergill, deltar med eget innlegg på konferansen Laks på Land 2020 , som etter planen arrangeres i Oslo torsdag 17. september. Se fullstendig program og les mer om arrangementet her. 

14. mars 2020

Sjømat kritisk for samfunnet

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag avklart hvilket personell med viktige roller i kritiske samfunnsfunksjoner innenfor matvareforsyningen og drivstofforsyningen som skal få barnehage- og barneskoletilbud til sine barn.

De er:
– sjåfører,
– lagerarbeidere,
– ansatte ved distribunaler og lagre,
– ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg,
– ansatte i sentrale administrative funksjoner,
– ansatte i fôrindustrien,
– personer som arbeider med husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk
– veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk
– ansatte i næringsmiddelindustrien
– butikk- og bensinstasjonsansatte

 

 

13. mars 2020

Ny fiskeriminister

Odd Emil Ingebrigtsen (55) fra Bodø ble i statsråd i dag ny fiskeri- og sjømatminister.

Ingebrigtsen kommer fra stillingen som statssekretær i Olje- og energidepartementet, en posisjon han har hatt siden januar. Han er mangeårig byrådsrepresentant i Bodø og har bakgrunn som adm. direktør i Indre Salten Energi og Bodøregionens utviklingsselskap AS (BRUS)

Han er en kjent Nordlands-politiker, med lederverv i Unge Høyre og i Bodø Høyre. I 2003 var han ordførerkandidat i Bodø.

Ingebrigtsen hadde flere styreverv før han ble statssekretær, deriblant i Fauna FK og Salten Invest AS.

Fra venstre ny fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), statsminister Erna Solberg (H) og ny kunnskapsminister Guri Melby (V) med familie rundt. På grunn av Covid-19 var det kun nær familie og enkelte medier som fikk ta del i seansen på Slottsplassen etter dagens statsråd (Foto Eirin Larsen, SMK)

 

13. mars 2020

Økonomisk krisepakke

Regjeringen følger opp nedstengning med forslag om strakstiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset. Deriblant redusert lønnsplikt, endring i skattereglene, avgiftspause eller -reduksjon, egen luftspakke og 100 milliarder i garantier og lån for å hjelpe kriserammede bedrifter.

 

 

12. mars 2020

Norge blir langt på vei stengt

Statsminister Erna Solberg holder pressekonferanse. Langt på vei blir Norge stengt for å hindre ukontrollert spredning av koronaviruset og potensiell kollaps i viktig infrastruktur. Tiltakene innebærer stengning av alle barnehager og skoler.

Vår journalist Hans Morten Sundnes portretter begivenheten slik:

“I ukene før dette hadde Erna Solberg vært mindre synlig enn hvilken som helst grafisk fremstilling av verdens nye kjendisvirus. Torsdag ettermiddag den tolvte satte hun en støkk i alle andre enn dem som hadde foregrepet begivenheten, gjemt seg i kottet og sluttet å puste allerede. Norge ble langt på vei stengt. Innenriksnyheter gjennom fire-fem tiår (med ett unntak) bleknet mot massive tiltak som rett og slett endret livene til hver og en av oss. Men som selvfølgelig traff noen hardere enn andre.”

Les hele kommentaren “22 tanker  i hodet”