Siden Sist

Det viktigste som har skjedd i norsk sjømatnæring den siste tiden.

13. august 2020

Intership fortsetter veksten

Det Hareid baserte brønnbåtrederiet Intership har kontrahert en ny brønnbåt og samtidig inngått en langtidsavtale med Mowi Canada Øst. Brønnbåten vil ha en lastekapasitet på 2.200 m3 og skal leveres i første kvartal av 2022.

Det nye fartøyet er designet av NSK Ship Design og skal bygges ved verftet Zamakona Yards Bilbao i Spania. I tillegg til å ha fokus på god fiskehelse og å unngå smittespredning, vil fartøyet utstyres med et helintegrert ferskvannsanlegg med stor produksjonskapasitet i forhold til brønnstørrelsen. Dette blir den andre båten med ferskvannsanlegg til Intership, i tillegg til anlegget på «Inter Caledonia», som kom i drift i 2016.

Intership har på 6 år bygget opp en flåte som med siste tilskudd (bildet) teller åtte brønnbåter.  «Dønnalaks», «Inter Barents», «Inter Coledonia», «Inter Nord», «Inter Fiord», «Roy Kristian» og «Victoria Viking» er det øvrige syv.  (Ill.: NSK Ship Design)

Intership ble etablert i 2014 og har erfart solid vekst siden oppstarten. Selskapet tilbyr en moderne flåte med innovativ teknologi for bærekraftig håndtering, behandling og transport av fisk. Etter overtakelsen av nybygget vil den totale flåtekapasiteten øke til godt over 13.000 m3 fordelt på 8 brønnbåter. Fartøyene opererer i Norge, Chile, Skottland, Island og på både øst- og vest-kysten av Canada.

Daglig leder Ole Peter Brandal gir følgende kommentar: «Det er med stor glede at vi deler denne nyheten. I tillegg til å bygge enda en brønnbåt, har vi igjen fått fornyet tillitt hos vår mangeårige kunde, Mowi. Etter at fartøyet er levert vil vi ha to båter i operasjon for samme kunde, på Canadas østkyst.»

 

CEO og co-gründer Ole Peter Brandal i Intership AS. (Foto: Intership)

 

 

5. august 2020

Vestlandshavbrukere stevner staten

Samtlige 25 lakse- og ørretoppdrettere i produksjonsområde 4 (PO4) som går mellom Nordhordland og Stad har i dag stevnet staten v/Nærings- og fiskeridepartementet.

Med på laget har de et toppet advokatteam;  partner Grunde Bruland i Wikborg Rein og partner Halfdan Mellbye i SANDS som havbruksadvokater, og partner Trond Helland i Advokatfirmaet Thommessen som prosessadvokat.

Sjømat Norge har tidligere beregnet at et nedtrekk på 6 prosent i PO4 innebærer 9000 tonn i redusert produksjonskapasitet, eller ca. 450 millioner kroner i tapt omsetning årlig. Med en nedtrekksperiode på 4 år utgjør det nærmere 1,5-2 mrd. kroner for de 25 havbruksbedriftene. Samtidig har oppdrettere i ni av landets tretten produksjonsområder «grønt lys» og kan kjøpe 6 prosent økt produksjonskapasitet.

I pressemeldingen som ble sendt ut i dag står det følgende:

– Når staten pålegger en storstilt reduksjon av produksjonen og verdiskapningen i området, må vi kunne forvente at grunnlaget for avgjørelsen er solid og etterprøvbart. Forutsigbarhet og vitenskapelig forankring var en forutsetning da trafikklyssystemet ble innført. Vi har imidlertid avdekket store hull i det faglige grunnlaget som vedtaket om reduksjon er basert på, sier Even Søfteland, talsperson for havbruksbedriftene.

Tidligere i år vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at Produksjonsområde 4, som strekker seg fra Nordhordland til Stadt, skulle farges rødt i det nye Trafikklyssystemet. Det innebærer at alle selskap i området må redusere sin matproduksjon med seks prosent. Med bakgrunn i det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget for vedtaket, har aktørene over lang tid varslet rettslige skritt. Varsel om søksmål ble sendt 3. juni, og aktørene har prøvd å komme myndighetene i møte med konstruktive løsninger. Oppdretterne har foreslått løsninger som å senke produksjonen med hele 12 prosent på våren, en periode som er den mest sårbare perioden for utvandring av smolt.

– I departementets svar viste de vilje til å gå i dialog for å diskutere løsninger. Vi har selvsagt fulgt opp denne invitasjonen, men våre forsøk på dialog har dessverre ikke blitt besvart. Det synes vi er svært beklagelig, og vi ser nå ingen andre muligheter enn at retten må vurdere saken, sier Even Søfteland.

Søfteland understreker at aktørene ikke er motstandere av trafikklyssystemet, men presiserer at uenigheten handler om det faglige grunnlaget som ligger til grunn for reduksjonen. Han viser til at oppdretterne har iverksatt en rekke koordinerte og målrettede tiltak som har vist svært god effekt. Som et resultat av tiltakene er lusetallene i området langt under grensenivåene (se vedlagte diagram), og han mener det er paradoksalt at staten nå pålegger en reduksjon i verdiskapningen.

– Å redusere produksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent, får store konsekvenser for lokalsamfunn, underleverandører og kommunenes skatteinntekter. Når et så inngripende tiltak mot næringen gjennomføres, må vi kunne forvente at de faglige og juridiske vurderingene som ligger bak er
bunnsolide. Det er ikke tilfellet i denne saken, og vi bringer derfor nå saken til rettssystemet, sier Even Søfteland.

Fakta om havbruksnæringen på vestlandet:

  • Luserapporteringene dokumenterer at forekomstene av voksen hunnlus er lavere enn på lang tid. Som vedlagte diagram viser er de faktiske forekomstene av lus langt under maksimalgrensen på 0,2 og 0,5 lus per fisk. Kilde: Fiskehelsenettverket / FOMAS / Barentswatch.
  • Produksjonsområde 4 går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø. I 2020 har en oppnådd ytterligere lave lusetall i havbruksanleggene. Bl.a. gjennom økt fokus på felles tiltak, basert på ny viten om vandringsmønsteret til vill laksesmolt.
  • Produksjonsområdene 3 og 4 har i lang tid investert betydelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet. Gjennom bruk av radiomerker, datachip, og kamera har en tilegnet seg helt ny viten som kommer villaks og sjøørret til gode. Det å faktisk vite størrelser på bestander av vill fisk, samt vite nøyaktig hvordan de vandrer er avgjørende, slik at vi i havbruksnæringen kan målrette våre tiltak. Havbruksaktørene i PO3 og 4 bruker nå ca. 30 millioner i året på å bygge denne nye kunnskapen, gjennom eksterne forskningsinstitusjoner.
  • SalmonTracking 2020 er et forskningsprosjekt finansiert av produksjonsområdene 3 og 4, der forskningen er ledet og utført av uavhengige forskere. Kunnskapen fra prosjektet viser så langt at smolten vandrer ut på andre tidspunkt enn departementet har lagt til grunn. Les mer om forskningen her: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901575/ eller www.salmontracking.no

2. juli 2020

Stabilt lavt nivå av rømt laks i elver

Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rømt oppdrettsfisk i vassdrag ble startet på oppdrag fra Fiskeridirektoratet i 2014 og ledes av Havforskningsinstituttet. Antallet elver som inngår i overvåkningsprogrammet har økt fra 140 i 2014 til 200 i 2019.

Fiskeridirektoratet melder at det har vært en generell positiv utvikling nasjonalt, der 145 av totalt 200 overvåka vassdrag har innslag av rømt oppdrettslaks som er vurdert til å være lavt. Overvåkingsprogrammet viser samtidig at om lag hver fjerde elv fremdeles har moderat til høyt innslag rømt laks, og må følges opp gjennom tiltak. Det er til dels store variasjoner fra Svenskegrensa til Ryfylke, som har svært lave innslag, mens Vestlandet har høyest tetthet av vassdrag med høye innslag av rømt laks.

55 vassdrag har med andre ord moderat til høye forekomster av rømt laks, og det er en viktig målsetting å få ned tallene. For Fiskeridirektoratet er det viktig å ha best mulig kunnskap om den totale andelen rømt laks i innsiget til vassdragene for å kunne gjøre gode og rettede tiltak. Overvåkingsprogrammet er i tillegg en viktig kilde for å kunne evaluere effekten av de tiltak som gjøres, både forebyggende og avbøtende.

Rapporten: Rømt oppdrettslaks i vassdrag i 2019

145 elver (73 %) ble vurdert til å ha lavt innslag av rømt oppdrettslaks (mindre enn 4%).

35 (18 %) elver ble vurdert til å ha et moderat innslag av rømt laks (4-10%).

20 elver (10 %) ble vurdert til å ha høyt innslag (mer enn10%).

1. juli 2020

Styreleder og CEO går i NTS ASA

«Styreleder, Roger Granheim, har meddelt at han dessverre må fratre vervet av kapasitetsmessig årsaker i forhold til sin ordinære arbeidssituasjon. Styrets nestleder, Nils Martin Williksen, tiltrer følgelig som ny styreleder med virkning fra 1. juli. Varamedlem, Vidar Kjesbu, trer inn som nytt styremedlem fra samme dato,» heter det i en børsmelding fra NTS ASA i dag.

Samtidig meldes også at «Administrerende direktør, Harry Bøe, har sagt opp sin stilling med en oppsigelsestid på seks måneder og fratreden 31. desember 2020».  Det er ikke oppgitt noen årsak til at Harry Bøe nå har sagt opp sin stilling.

15. juni 2020

Hav Line vant frem – Resolusjon funnet ugyldig

«Retten er kommet til at Resolusjonen er ugyldig fordi vedtaket er grovt urimelig», står det i dommen som i dag falt i Bergen tingrett.

«Norwegian Gannet»-saken har vart i vel 2 år, men prosessen går mer enn 10 år tilbake i tid.  Hav Line Gruppen har de siste 10-15 årene utviklet et fartøy som kan ta ombord laks direkte fra norske oppdrettsmerder og frakte laksen direkte ut i markedet. På den måten sparer man flere ledd i produksjonskjeden. Dialog med myndighetene og tilpasning til kontroll- og kvalitetsbestemmelser har foregått siden starten, og over 1 milliard kroner er langt ned i prosjektet, deriblant nybygget slaktefartøy, «Norwegian Gannet» og et tilpasset mottaksanlegg i Hirtshals i Danmark.  Først etter at båten var ferdig bygget og kom i drift meldte problemene seg da NFD satte en brå stopper for «Hav Line-metoden».  Ved å legge til krav om innenlands sortering av oppdrettsfisk i fiskekvalitetsforskriften og siden fratok fartøyet dispensasjon fra sorteringskravet, var det ikke lenger mulig å holde det gående.  Debatten har utad handlet om hvor sortering og anvendelsestiltak av»produksjonsfisken» skal foregå; altså den fisken som ikke kvalitetsmessig når opp til å kunne selges direkte til konsum uten «skjønnhetsforbedring» eller tas i bruk på annen måte.

Hav Line klaget NFDs vedtak av 3. desember 2018 om krav til innenlands sortering av oppdrettsfisk etter fiskekvalitetsforskriften, og NFDs vedtak av 4. januar 2019 om avslag på dispensasjon fra sorteringskravet, til Regjeringen.  I kongelige resolusjon (Resolusjonen) av 21. 06.2019 ble Hav Lines klage behandlet – og ikke tatt til følge.

Hav Line AS hadde da allerede 11. april 2019 brakt krav om prøving av gyldigheten av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) to vedtak for retten ved stevning for Bergen tingrett. Påstanden ble etter 21.juni 2019 endret til å også gjelde Resolusjonen og gyldigheten av den.

Rettsaken, den såkalte hovedforhandlingen i saken, ble holdt 27. april tom 7. mai 2020. Hav Lines styreleder møtte og ga partsforklaring og det ble ført 19 vitner.

I dag falt dommen.

Styreleder i Hav Line AS, Carl-Erik Arnesen kommenterte dommen på følgende måte til iLaks og Kyst.no:

– Tingretten har med dette konstatert myndighetsmisbruk. I tillegg til at den kongelige resolusjonen ble kjent ugyldig ble Hav Line Gruppen tilkjent mer enn fire millioner kroner i sakskostnader. – Hav Line opererer under den midlertidige dispensasjon til 1. juli 2020. Regjeringens vedtak er kjent ugyldig.Regjeringen er i praksis pålagt av domstolen å behandle Hav Line-saken på ny. Denne gangen må regjeringen behandle saken uten å bryte med grunnleggende myndighetsmisbruksregler. Domstolen har underkjent regjeringens hovedargumenter fra våren 2018. Tingretten slo fast at Hav Line opererte fullt i tråd med tidligere § 17 og at NFDs endring av § 17 var en realitetsendring. I tillegg er regjeringens kontroll- og tilsynsargument underkjent. Denne argumentasjonen er ytterligere avkledd etter at danske myndigheter aktivt har tilkjennegitt at kontrollaspektet er fullt ut mulig å løse, uttaler Arnesen.

 

1. juni 2020

Må røkte hver uke

Etter flere alvorlige funn og flere tips og meldinger om at mye redskap står i sjøen urøktet og etterlatt av eiere, innfører myndighetene strengere regler for røkting. Fra 1. juni 2020 skal alle typer garn, liner og teiner langs hele kysten røktes minst én gang i uken om ikke annet er bestemt.

— Med utvidet røktingsplikt håper vi å redusere at redskap blir stående igjen i sjøen og dermed også redusere spøkelsesfiske og marin forsøpling, sier seksjonssjef Trond Ottemo i reguleringsseksjonen i Fiskeridirektoratet.

Endringen vil gå fram av paragraf 28 «Utøvelsesforskriften». Røkting av redskap innebærer at man trekker redskapen, tar hånd om fangsten og sjekker at alt er i orden, før man eventuelt setter redskapen ut igjen.

 

12. mai 2020

Regjeringen går for produksjonsavgift

I dagens reviderte nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å innføre en produksjonsavgift på matfiskproduksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø. Inntektene fra avgiften, som settes til 40 øre pr. kilo fisk, skal fordeles til havbrukskommunene og – fylkeskommunene. Samtidig endres foredlingen av inntektene for salg av nye konsesjoner, der en høyere andel skal gå direkte til staten.

Forslaget setter strek over Havbruksskatteutvalgets forslag om å innføre grunnrenteskatt for matfiskproduksjon.

På ilaks.no og artikkelen «Ullveit-Moe ledet utvalget som ville ha grunnrenteskatt for oppdrettnæringen. Dette sier hun nå» kan vi imidlertid lese at utvalgets leder Karen Helene Ulltveit-Moe mener at forslaget (om produksjonsavgift) må sees i lys av den økonomiske krisen vi står i nå, og at hun håper innføringen av særskatten kan legge grunnlaget for en mer omfattende skattelegging av næringen på et senere tidspunkt.

I Meld. St.2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett, kan vi lese følgende utdrag fra punkt 4.3 Oppfølging av Havbruksskatteutvalget – anmodningsvedtak nr. 826 (2017-2018):

Regjeringen mener en moderat produksjonsavgift, i kombinasjon med fremtidige auksjonsinntekter, vil være en hensiktsmessig måte å hente inn midler til fellesskapet på. Regjeringen har i sin vurdering lagt vekt på å sikre både næringen og kommunesektoren forutsigbarhet og gode rammebetingelser. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2021 fremme forslag om å innføre en produksjonsavgift på 40 øre per kg produsert laks, ørret og regnbueørret. Provenyet anslås til om lag 500 mill. kroner. Avgiften innføres med virkning fra 1. januar 2021 og innbetales som en etterskuddspliktig skatt i 2022. Avgiften utbetales til havbrukskommunene og -fylkeskommunene i 2022.

Videre foreslår regjeringen at havbrukskommunene og -fylkeskommunene tilføres 1 mrd. kroner i hvert av årene 2020 og 2021 gjennom Havbruksfondet. Salgs- og auksjonsinntekter fra kapasitetsjusteringen i 2020 utover dette tilfaller statskassen. Av salgs- og auksjonsinntekter fra økt kapasitet og nye tillatelser fra og med 2022 foreslår regjeringen at 75 pst. tilfaller staten og 25 pst. tilfaller havbrukskommuner og -fylkeskommuner.

 

Meld.St.2 (2019-2020) Revidert nasjonalbudsjett behandles i Finanskomiteen med frist 12.juni og skal etter planen opp i Stortinget 19. juni 2020.

12. mai 2020

Siste episode av podcasten «Lys i alle hus»

I april ble podcasten «Lys i alle hus» lansert. Den setter fokus på hvordan folk som i dag jobber i sjømatnæringen forvalter en lang historie, og skaper en ny.  I tilsammen fire episoder får vi høre fra ulike mennesker som jobber langs kysten, og om verdiskapingen som skjer der. I dag er det premiere for siste episode (4 av 4) som handler om fiskeboller og raudåte, «Tida vår er no».

Følg ekstern lenke til alle fire episodene i «Lys i alle hus». 

Podcasten er laget av NCE Blue Legasea /ÅKP i samarbeid med Doxacom, med tidligere NRK-journalist Jannicke Farstad som programleder. (Foto: ÅKP)

7. mai 2020

Nytt kvotesystem besluttet

Nesten fem år etter at Eidesenutvalget ble nedsatt for å gjennomgå kvotesystemet for fiskeflåten, blir et nytt kvotesystem besluttet i Stortinget med et knapt flertall torsdag 7. mai 2020.

Mye av taletiden under dagens møte i Stortinget ble brukt til å problematisere det faktum at behandlingen i det hele tatt fant sted. Opposisjonen – med Ap, Sp og SV i spissen vil utsette til etter at Riksrevisjonen rapport Undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket, Dokument 3:6 (2019-2020) blir behandlet i Stortinget.

Regjeringspartiene med støtte av FrP mente motsatt at næringen har ventet lenge nok, og at man har et godt grunnlag for å behandle Næringskomiteen tilråding av 30. april 2020.

Nytt kvotesystem ble besluttet i Stortinget 7.mai 2020. (Foto: Therese Tande)

Vi skal fem år tilbake i tid, til 19. juni 2015 da det ble nedsatt et utvalg for å gjennomgå kvotesystemet i fiskeflåten, det såkalte «Eidesenutvalget», etter utvalgets leder Arild O. Eidesen.

«Vi har laget oss et regelverk som setter svært mange begrensninger for hvordan fiskerne kan innrette seg. Systemet er modent for forenkling og modernisering», sa fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) den gang.

I forbindelse med utvalgsarbeidet inviterte Eidesen til åpent høringsmøte i mars 2016.

Den 14. desember samme året overleverte Eidesenutvalget sin NOU-innstilling til fiskeriminister Per Sandberg (FrP), som i mellomtiden hadde overtatt for Aspaker.

NOU 2016:26 – Et fremtidsrettet kvotesystem ga en beskrivelse av utviklingen i fiskeriene og en vurdering av dagens system for kvotetildeling og strukturkvoteordning, samt en drøftelse av ressursrente i fiskeriene. Utredningen kom med konkrete forslag til hvordan et fremtidsrettet kvotesystem burde innrettes og hvordan ressursrenten kunne innkreves.

NOUen ble sendt rett på bred høring i næringen, men høringsfrist 28. april 2017.

23. mars 2018 fulgte NFD med fiskeriminister Sandberg i spissen ut et oppfølgende drøftingsnotat for høring, der han ba fiskerinæringen om innspill til hvilke rammebetingelser og rolle den minste flåten – sjarkflåten – burde ha i et fremtidsrettet kvotesystem, med høringsfrist 14. mai 2018. Høringen ble fulgt opp av folkemøter langs hele kysten, i juni og august 2018.

Fredag 21. juni 2019 var det fiskeriminister Harald T. Nesvik (FrP) som fikk æren av å legge frem regjeringens endelige forslag til nytt kvotesystem til stortinget, Meld. St. 32 (2018-2019) – Et kvotesystem for økt verdiskapning. Nye fisketillatelser, videreføring av strukturkvoteordningen og en ny markedsplass for utveksling av kvoter er blant tiltakene som ble foreslått.

Mens mange av forslagene ble godt mottatt av næringen, var det enkelte forslag som skapte sterk debatt og motstand langs kysten – slik som forslaget om å oppheve samfiskeordningen og etableringen av en statlig kvotebank.

Da meldingen tilslutt ble behandlet i Næringskomiteen 30. april ble kvotebanken skrotet til fordel for en såkalt «fiskal avgift» på villfiskeriene, tilsvarende om lag 100 mill. kroner årlig. Det ble besluttet at det er den faktiske lengden som skal avgjøre hvilken gruppe fartøyene tilhører, og evt. fartøy som nå er bygget lengre enn den gruppen de i dag tilhører vil få frem til 31. desember 2023 til å tilpasse seg «faktisk lengde». Strukturgevinsten skal gå til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer. For ringnot- og pelagisk trål fordeles strukturgevinst når tidsbegrensningen inntrer etter dagens gruppetilhørighet. Samfiskeordningen i torskefisket ble besluttet avviklet innen 31. desember 2025.  Les innstillingen på Stortinget.no (ekstern link, åpnes i ny fane)

 

6. mai 2020

Ny strålende eksportmåned!

Den flotte utviklingen fortsetter! Mars 2020 var den beste mars i sjømatnæringens historie. April 2020 er den nest beste april måned noengang. For andre gang i historien eksporterte vi norsk sjømat i april for over 8 milliarder kroner. Rett nok falt eksportverdien med ca. 600 millioner fra året før, fra 8,8 til 8,2 milliarder, men hele denne reduksjonen og mer til skyldes prisfallet på laks.

Holder vi laksen utenom økte faktisk sjømateksporten med 270 millioner kroner sammenlignet med april i fjor, eller med over 10%. Eksportkvantumet var også opp, med over 10.000 tonn. Tross koronakrisen klarer vi  med andre ord å eksportere det vi produserer, og faktisk mer i volum i april i år enn april i fjor. Dette demonstrerer igjen hvilken fantastisk omstillingsevne norsk sjømatnæring har, og evnen til å virkelig stå på når det kreves. I en tid da milliardene strømmer ut fra staten er det godt å vite at sjømatnæringens evne til å skape verdier ikke er svekket.

Den viktigste årsaken til den gunstige eksportutviklingen i mars og april er utvilsomt den kraftige svekkelsen av kronekursen mot euro og dollar.

5. mai 2020

Atlantic Sapphire på hovedbørsen

Atlantic Sapphire  ble i dag notert på Oslo Børs.  Selskapet produserer oppdrettet laks på land i Danmark og USA.

 

Atlantic Sapphire børsnotert 5.mai 2020

 

Les intervju med gründer og CEO Johan E. Andreassen fra mai 2019: Atlantic Sapphire: Fra 0 til 200.000 tonn på ti år

 

Dimensjonene er gigantiske. Når Atlantic Sapphire er ferdig utbygd i Miami vil anlegget dekke et område på ca. 500 acres, dvs. litt over 2.000 mål. Av dette vil ca. 660.000 kvadratmeter være under tak.  (Foto: Atlantic Sapphire)

3. april 2020

Fantastisk eksportrekord!

Mars 2020 ble den beste mars noen gang i historien!

Norsk sjømatnæring har aldri vært i nærheten av å eksportere sjømat for så mange penger i den måneden vi nettopp har lagt bak oss. En strålende innsats av næringens aktører på sjø og land. Selv i vanskelige tider bekrefter næringen enda en gang sin utrolige tilpasningsevne!

 

31. mars 2020

Odd L. Strøm ny leder i Bransjegruppe havbruk

Digital generalforsamling i Sjømat Norge gjennomføres med 95 personer påkoblet og 73% av stemmene til stede, alle via skyene.

Odd L. Strøm overtar etter Elin Tveit Sveen og blir ny leder av Bransjegruppe havbruk og ny andre nestleder.

Merethe H. Holte (Insula) og Erlend Sødal (Skretting) gir seg også som styremedlemmer. Camilla Beck Sætre (Insula) og Kristine Hartman (Aker BioMarine) blir valgt inn som nye styremedlemmer.

Inger-Marie Sperre fortsetter som leder.

Det var lagt mye flid i de flotte skiltene under generalforsamlingen til Sjømat Norge i 2019. I år ble nytt styre valgt via skyen! Tre gikk ut – tre kom inn. Odd Strøm, Camilla Beck Sætre og Kristine Hartman tar over for Elin Tveit Sveen (sittende), Erlend Sødal (stående bak skiltet) og Merethe H. Holte (nr. to fra høyre).  (Foto: Therese Tande.)

 

 

26. mars 2020

Markedsstatus fra sjømatrådet

Norges sjømatråd kommer med siste status fra sjømatmarkedet.

Kommunikasjonsansvarlig Trude Bessesen i Sjømatrådet oppsummerer:

  • Våre fiskeriutsendinger i markedene rapporterer blant annet om at Fish & Chips-bransjen i UK er på vei å stenge ned, EU innfører tiltak for å bedre vareflyten i Europa, online-salget av ferske matvarer øker og «rullebåndsushi» selges ikke lengre på rullebånd.
  • De største utfordringene for sjømateksporten per nå er knyttet til bortfall av restaurantsegmentet globalt, noe som rammer enkeltaktører hardt. Det er også stor usikkerhet knyttet til fremtidig etterspørsel og logistikk globalt sett.
  • Omregnet til rund vekt var det en nedgang på 3,6 prosent i eksporten av laks i uke 12. For fersk hel laks var reduksjonen på 8 prosent, mens eksporten av fersk filet av laks økte med 28 prosent. For fryst filet var økningen på 17 prosent.
  • I uke 12 var det en nedgang i eksporten av fersk hel laks til Kina på 17 prosent sammenlignet med samme uke i fjor. Til Sør-Korea økte eksporten med 53 prosent i uke 12.

Interessert i mer om korona-virusets effekt på sjømatnæringen? Les «22 tanker i hodet», «Går det mot kollaps» og «Tåler torsken korona-viruset?».

25. mars 2020

Laksefall i uke 12

Statistisk sentralbyrå melder om nedgang i eksportkvantum og -pris av fersk laks i uke 12 (16. tom 22. mars).

Eksportprisen i uke 12 for fersk laks var 61,29 kr/kg, en nedgang på 7,4 prosent sammenlignet ned uken før. Eksportkvantum for fersk laks i uke 12 endte på 15 332 tonn, 14,9 prosent lavere enn i uken før da volumet var 18.009 tonn. I uke 12 i 2020 ble det eksportert 157 tonn frossen laks, og prisen var 56,66 kr/kg.

«Det totale eksportvolumet til enkeltland svinger normalt ganske mye fra en uke til den neste. Nedgangen fra uke 11 til uke 12 kommer i stor grad av sterkt redusert eksport til store mottakerland som Frankrike, Danmark, Spania og Nederland. Samtidig hadde disse landene en oppgang i uken før, fra uke 10 til 11. I motsatt fall har Polen hatt en vesentlig økning fra uke 11 til uke 12. Polen hadde derimot en vesentlig nedgang i uken før, fra uke 10 til 11. Lakseeksporten til Kina har hatt en jevn oppgang siden uke 5», skriver SSB i sin oppdatering i dag.

For uke 11 (9. tom 15. mars) meldte Statistisk sentralbyrå følgende:

«Fisk er blant de få varegruppene hvor vi kan se en mulig koronaeffekt i eksporten. Samlet sett har eksportverdien for fisk holdt seg ganske stabil de siste ukene, med en antydning til økning, men eksporten til Kina og Italia har gått kraftig ned. Eksporten til Kina falt allerede i uke 4 og 5, og har siden ligget på et relativt lavt nivå. Eksport av fisk til Italia falt kraftig i uke 10 og 11. Det har imidlertid vært en økning i fiskeeksporten til andre land i perioden.»

 

24. mars 2020

Behandling av kvotemelding utsatt

Kvotemeldingen som etter planen skulle behandles i næringskomiteen i dag utsettes til 2. april, men mål om behandling i Stortinget etter påske.

24. mars 2020

291.000 arbeidsledige i Norge

Det utgjør 10,4 prosent av arbeidsstyrken i landet og er høyeste arbeidsledigheten i Norge siden 2. verdenskrig. Det viser foreløpige tall fra Nav.

– Utviklingen på arbeidsmarkedet i Norge de siste to ukene er uten historisk sidestykke, skriver Nav-direktør Sigrun Vågeng i en pressemelding.

På bare to uker har Norge gått fra 65.000 til 291.000 arbeidsledige, en stigning på 95 prosent. Hovedårsaken er en kraftig økning i antall permitteringer som følge av tiltak mot korona-viruset.

Særlig har arbeidsledigheten økt innen butikk- og salgsarbeid  (151% økning) og innen reiseliv og transport (81% økning).

Alle fylker har hatt en kraftig økning i antall helt ledige den siste uken. I Møre og Romsdal var økningen størst (116%), mens den var minst i Vestland (84%).

23. mars 2020

Strakstiltak for havbruk etterlyses

Norsk Industri og Stiim Aqua Cluster  fremmer forslag til strakstiltak for næringen  og tar til ordet for en rekke tiltak for å styrke den havbaserte leverandørindustrien og erstatte tapte arbeidsplasser som følge av korona-krisen i norsk økonomi.

Forslagene innebærer fortgang i behandlingen av utviklings- og landbaserte oppdrettsprosjekter, samt en lisensordning for lukkede- og semilukkede oppdrettsanlegg i sjø.

 

23. mars 2020

Suksess for Vesteraalens

Avisen Kyst og Fjord melder at fiskebollefabrikken Vesteraalens opplever det reneste omsetningseventyret som følge av koronasituasjonen. Både direktører og salgsfolk er nå satt inn i produksjonen for å klare å ta unna alle bestillingene.

Vesteraalens fiskeboller lages nær råstoffet, og produsenten vet å fortelle om akkurat det.

23. mars 2020

Emisjon i Salmon Evolution

Salmon Evolution henter 258 millioner kroner til sitt landbaserte prosjekt på Nordmøre fra nye og gamle aksjonærer.

Sølvtrans-gründer Roger Halsebakk er blant de nye, som via investeringsselskapet Ronja Capital AS også blir største eier med 19,6% av aksjene etter emisjonen. Bak følger Romsdalsfisk AS (18,8%), Farvatn Private Equity AS (14%) og Rofisk AS (12,6%). Øvrige 35% eies av et ti-tyve-talls ulike aktører.

– Det er en tillitserklæring fra nåværende aksjonærer å gå inn med ytterligere kapital i selskapet. Erfaringen og kompetansen som aksjonærstrukturen besitter gjennom hele laksens verdikjede vil ha stor kvalitetsmessig innvirkning på den videre oppbyggingen av selskapet, sier styreleder i Salmon Evolution, Kristofer Reiten. Fremre rekke fra venstre: Kristofer Reiten, Frank Småge, Frode Kjølås, Ingjarl Skarvøy. Bak fra høyre: Anders Sandøy, Per Olav Mevold, Peder Stette, Glen Bradley. (Foto: Brunes Foto)

CEO i Salmon Evolution, Odd Tore Finnøy, er fornøyd med å få på plass et så industrielt sterkt eierskap.

– Vi er svært fornøyde med å få med oss flere industrielle og kapitalsterke eiere med et tydelig fotfeste langs kysten og i bransjen. – At vi har lyktes med å gjennomføre denne kapitalinnhentingen i det finansielle klimaet vi har nå er en tydelig bekreftelse av robustheten i Selskapet. Styrket nettverk, kompetanse og finansielt handlingsrom vil bidra til en meget spennende utvikling av selskapet, sier Odd Tore Finnøy i en pressemelding. DNB Markets og Pareto Securities var tilretteleggere for emisjonen.

Ronja Capital trekker frem teknologivalg sett i sammenheng med vekstmuligheter, risiko og avkastning som de viktigste årsakene til at de nå går inn på eiersiden i Salmon Evolution.

– Lav biologisk risiko har vært det mest sentrale for oss i vurderingen av investeringsmuligheter innen landbasert oppdrett. Vårt syn på selskapet har ikke endret seg til tross for svingningene i finansmarkedet de siste månedene. Vi har fulgt prosjektet over lang tid, og ønsker nå å bidra til å utvikle selskapet videre, sier Tore Tønseth, investeringsdirektør i Ronja Capital.

Basert på gjennomstrømningsteknologi med gjenbruk (RAS) skal Salmon Evolution benytte vann fra kysten utenfor Indre Harøy i Hustadvika kommune til å gi laksen i anlegget optimale forhold for vekst og god fiskehelse. Målet er å få til en bærekraftig produksjon av 36.000 tonn laks i året.

Gjennomstrømming med gjenbruk sikrer ifølge Salmon Evolution best mulig vannkvalitet for fisken samtidig som det gir en meget begrenset operasjonell og biologisk risiko; det er kostnadseffektivt når det gjelder både investeringsnivå og produksjonskostnader. Første byggetrinn vil koste 1,3 milliarder kroner og gi en kapasitet på 9000 tonn laks. Første innsett av smolt vil skje Q4 2021 med slakting Q4 2022. Målet er å utvide anlegget opp til en kapasitet på 36.000 tonn laks årlig (Ill. Salmon Evolution)

 

Salmon Evolution deltar med eget innlegg på konferansen Laks på Land som etter planen arrangeres torsdag 17. september i Oslo. For fullstendig program og info se «Laks på Land 2020»

22. mars 2020

Fiskeri og Havbruk splittes

Den nye fiskeri- og sjømatministeren, Odd Emil Ingebrigsten, har bestemt at Nærings- og fiskeridepartementet skal omstruktureres. Fiskeri- og havbruksavdelingen skal nå deles i to; én fiskeriavdeling og én havbruksavdeling. Det er Fiskeribladet som først melder om nyheten.

Tidligere fiskeriminister Harald Tom Nesvik legger ut melding på facebook der han applauderer tiltaket: «Synes det er veldig lurt at man nå deler opp i en avdeling med ansvar for havbruk og en knyttet til villfisk og forvaltningen av dette. Jeg er jo særlig fornøyd siden det var jeg som fiskeri- og sjømatminister som besluttet dette allerede i januar. Flott at den nye ministeren nå iverksetter», skriver han i en offentlig post.

Vidar Landmark (nr to fra høyre) er ekspedisjonssjef i Fiskeri- og havbruksavdelingen som nå er besluttet at skal splittes i to. Her sammen med tidligere fiskeri- og sjømatminister, Harald Tom Nesvik under fremleggelse av Kvotemeldingen 21. juni 2019 (Foto: Therese Tande)

21. mars 2020

Halstensen krenket ved kai

Det vakte stor oppsikt og overskrifter da «Slaatterøy» krenket ved kai i Austevoll denne lørdagen. Skipper Asle Halstensen meldte at hendelsen skyldes vann i stabiliseringstankene, at man raskt fikk kontroll på situasjonen og etter 20 minutter var alt som før. «Helt klart en glipp fra vår side. Denne feilen kommer vi ikke til å gjøre igjen», uttalte skipperen til Fiskeribladet.

 

20. mars 2020

Nye «Nesejenta» tipper rundt

Skroget til nye «Nesejenta» til rederiet August Fjeldskår AS på Lindesnes tippet helt rundt ved Hanstholm i Danmark, i fin sjø. Den halvferdige båten var på vei fra verftet i Gdansk og skulle etter planen utrustes fra 1. april ved Vestværftet i Hvide Sande.

August Fjeldskår AS eies 100% av Edvard August Fjeldskår. Datterbedriften Nesefisk AS eier igjen 100% i fiskeindustribedriften Båly Fisk AS, som i 2019 var det anlegget i Norge som i gjennomsnitt betalte mest for torsken.

19. mars 2020

Tiltak for ferskfisk i krise

I en pressemelding i dag melder Norges Råfisklag at de er i tett dialog med fiskeindustriens organisasjoner Sjømat Norge, Sjømatbedriftene og Fiskekjøpernes Forening  om konsekvensene av de akutte og dramatiske problemene, spesielt i markedene for fersk fisk.

En rekke ulike tiltak er drøftet, og Norges Råfisklag har besluttet at det foreløpig ikke iverksettes reguleringer av fisket. Råfisklaget og organisasjonene vil i tiden framover holde en tett dialog om utviklingen i førstehåndsomsetningen.

På bakgrunn av de store utfordringene i ferskmarkedet, suspenderes den dynamiske minsteprismodellen for hyse inntil videre. Minsteprisene for hyse fastsettes inntil videre som følger (5 utvalgte kategorier og størrelser):

Hyse over 0,8 kg, sløyd uten hode, krokfanget kr            12,00  pr. kg
Hyse over 0,8 kg, sløyd uten hode, øvrige redskaper kr            7,25  pr. kg
Hyse under 0,8 kg, sløyd uten hode kr            4,25  pr. kg
Hyse over 0,98 kg, sløyd med hode, krokfanget kr           9,77  pr. kg
Hyse over 0,98 kg, sløyd med hode, øvrige redskaper kr            5,90  pr. kg

 

Endringen gjøres med virkning fra og med fredag 20. mars 2020. Det vises forøvrig til komplett rundskriv med alle minsteprisene for hyse, som vil bli publisert på rafisklaget.no.

På bakgrunn av de store utfordringene i ferskmarkedet, suspenderes minsteprisene for følgende fiskeslag: Uer, lyr, kveite, rødspette, lomre, breiflabb, steinbit, flekksteinbit og gråsteinbit.

Dette innebærer at det blir fri prisdannelse for disse fiskeslagene. Endringene gjøres med virkning fra og med fredag 20. mars 2020.

Norges Råfisklag har med virkning fra og med 1. mars 2020 redusert forsinkelsesrenten for fiskekjøperne fra 9 % til 4 %.

Norges Råfisklag er i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet om å få etablert en ordning for å kunne føre fisk til bedrifter som har behov for råstoff til produksjon.  Norges Råfisklag understreker fortsatt at fiskerne må holde en tett dialog med sine kjøpere for å sikre at aktivitet og landinger er mest mulig i takt med behovet.

19. mars 2020

Coronastatus for sjømat

Mens hele verden holder pusten i frykt for å få koronavirus og reiselivsnæringen permitter i hopetall, opplever norsk laksenæring en kraftig eksportvekst av fersk laks. Samtidig meldes enorme utfordringer med flyfrakten og at et sjømatmarked for 2 milliarder til hotell og restauranter i Norge er borte.

Sjømatrådet begynner å se konturene av coronaviruset i markedet og oppdaterer markedstatus.

Samtidig begynner flere sjømatanalytikerne å si noen ord om hva vi har i vente, deriblant sjømatanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea vedr. torsk:

Valutaen er foreløpig en velfungerende vaksine mot koronaviruset, men det er bare et tidsspørsmål før tiltakene for å hindre videre smitte påvirker økonomien til europeiske forbrukere, slik at etterspørselen og dermed prisene faller. Kanskje vil situasjonen flytte mer torsk inn i fryst filet og klippfisk, og vi vil få noe av de samme tilstandene som på 1990-tallet. Fiskeflåten vil fortsatt ha en positiv kontantstrøm fra torskefisket, hvor fartøyene med lavest gjeld seiler opp som vinnerne. På land vil også aktørene med størst finansiell fleksibilitet klare seg best. Hvordan framtiden vil se ut er det imidlertid ingen som vet, uttalte han til NorskFisk.no.

Les kronikken til Engeness her: «Tåler torsken korona-viruset?» 

I Sundnes kommentar «22 tanker i hodet» kan du oppdatere deg med kontalis Ragnar Nystøyls anlayser om coronas påvirkning på laksemarkedet.

19. mars 2020

«Akvafakta Februar» fra Sjømat Norge

Sjømat Norge publiserer «Akvafakta Måned» for februar.

Rapporten er en faktabasert oppsummering av tilgjengelig produksjons- og markedsdata. Herunder utsett, beholdning, fôrforbruk, slaktet kvantum, temperatur, eksport fra Norge og prisutvikling.

For alle som ønsker status i norsk laks- og ørretproduksjon samlet på et sted er denne rapporten gull verdt!

 

 

16. mars 2020

Sikrer 3,6 milliarder til landbasert

Investeringsselskapet 8F Asset Managment melder at de har sikret 3,6 milliarder kroner for å finansiere fase 1 og videre utvikling av fire landbaserte RAS-anlegg i Frankrike, Polen, Japan og USA.

I Polen er Pure Salmon allerede i gang med produksjonen. Anlegget fungerer som en visnings-, opplærings- og FoU-fasilitet med opp mot 500 tonn årlig lakseproduksjon.

I Japan starter utbyggingen av et landbasert oppdrettsanlegg til sommeren. Anlegget her har fått navnet «Soul of Japan» med en investeringsramme på 1,62 milliarder kroner. Kapasiteten vil være 10.000 tonn laks årlig.

«Soul of Japan». Ill. Pure Salmon

Byggingen av det franske oppdrettsanlegget i Boulogne-Sur-Mer, som vil ha det samme designet som det i Japan, vil begynne i fjerdekvartal 2020, med første utslakt i 2023 om alt går etter planen. Anlegget vil få en kapasitet på 10.000 tonn årlig og blir med det EUs største landbaserte lakseanlegg.

Prosjektet i delstaten Virginia i USA har allerede mottatt finansiell støtte fra lokale myndigheter i regionen. Her blir særlig myndighetenes velvilje samt nærheten til markedet på østkysten trukket frem som fordeler. Planen her er å produsere 20.000 tonn laks årlig.

Samtidig utvikles landbaserte prosjekter i Kina, Sør-Østlige Asia og Afrika. F.eks. jobber man med å få på plass en egen stiftelse for etablering av et oppdrettsanlegg med kapasitet på 20.000 tonn laks per år i Lesotho, enklave i Sør-Afrika. Anlegget skal utvikles i samarbeid med Lesotho National Development Corporation (LNDC) og er spådd å ha årlige inntekter som utgjør 8% av landets BNP og genererer 250 arbeidsplasser lokalt. Prosjektet innebærer læringsprogram, utveksling og lovnad om én million gratis laksemåltider per år til lokale skoler og barnehjem.

Om 8F og Pure Salmon lykkes med alle sine prosjekter vil kapasiteten worldwide komme opp i 260.000 tonn laks årlig.

Martin Fothergill er en av stifterne av 8F og sentral i Pure Salmon. Målet på sikt er en årlig produksjon på 260.000 tonn. Men det er høyt opp og langt frem. 

Styreleder i Pure Salmon og en av stifterne i 8F, Martin Fothergill, deltar med eget innlegg på konferansen Laks på Land 2020 , som etter planen arrangeres i Oslo torsdag 17. september. Se fullstendig program og les mer om arrangementet her. 

14. mars 2020

Sjømat kritisk for samfunnet

Nærings- og fiskeridepartementet har i dag avklart hvilket personell med viktige roller i kritiske samfunnsfunksjoner innenfor matvareforsyningen og drivstofforsyningen som skal få barnehage- og barneskoletilbud til sine barn.

De er:
– sjåfører,
– lagerarbeidere,
– ansatte ved distribunaler og lagre,
– ansatte ved drivstoffterminaler og -anlegg,
– ansatte i sentrale administrative funksjoner,
– ansatte i fôrindustrien,
– personer som arbeider med husdyrproduksjon, fiskeri og havbruk
– veterinærer som arbeider med husdyr, fiskeri og havbruk
– ansatte i næringsmiddelindustrien
– butikk- og bensinstasjonsansatte

 

 

13. mars 2020

Ny fiskeriminister

Odd Emil Ingebrigtsen (55) fra Bodø ble i statsråd i dag ny fiskeri- og sjømatminister.

Ingebrigtsen kommer fra stillingen som statssekretær i Olje- og energidepartementet, en posisjon han har hatt siden januar. Han er mangeårig byrådsrepresentant i Bodø og har bakgrunn som adm. direktør i Indre Salten Energi og Bodøregionens utviklingsselskap AS (BRUS)

Han er en kjent Nordlands-politiker, med lederverv i Unge Høyre og i Bodø Høyre. I 2003 var han ordførerkandidat i Bodø.

Ingebrigtsen hadde flere styreverv før han ble statssekretær, deriblant i Fauna FK og Salten Invest AS.

Fra venstre ny fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H), statsminister Erna Solberg (H) og ny kunnskapsminister Guri Melby (V) med familie rundt. På grunn av Covid-19 var det kun nær familie og enkelte medier som fikk ta del i seansen på Slottsplassen etter dagens statsråd (Foto Eirin Larsen, SMK)

 

13. mars 2020

Økonomisk krisepakke

Regjeringen følger opp nedstengning med forslag om strakstiltak for å dempe de økonomiske virkningene av koronaviruset. Deriblant redusert lønnsplikt, endring i skattereglene, avgiftspause eller -reduksjon, egen luftspakke og 100 milliarder i garantier og lån for å hjelpe kriserammede bedrifter.

 

 

12. mars 2020

Norge blir langt på vei stengt

Statsminister Erna Solberg holder pressekonferanse. Langt på vei blir Norge stengt for å hindre ukontrollert spredning av koronaviruset og potensiell kollaps i viktig infrastruktur. Tiltakene innebærer stengning av alle barnehager og skoler.

Vår journalist Hans Morten Sundnes portretter begivenheten slik:

«I ukene før dette hadde Erna Solberg vært mindre synlig enn hvilken som helst grafisk fremstilling av verdens nye kjendisvirus. Torsdag ettermiddag den tolvte satte hun en støkk i alle andre enn dem som hadde foregrepet begivenheten, gjemt seg i kottet og sluttet å puste allerede. Norge ble langt på vei stengt. Innenriksnyheter gjennom fire-fem tiår (med ett unntak) bleknet mot massive tiltak som rett og slett endret livene til hver og en av oss. Men som selvfølgelig traff noen hardere enn andre.»

Les hele kommentaren «22 tanker  i hodet»

 

11. mars 2020

Ny styreleder i Nor-Fishing

Kjell Ingebrigtsen, oppnevnt av Norges Fiskarlag, ble på styremøtet den 11. mars 2020 valgt til ny leder i Stiftelsen Nor-Fishing. Nestleder ble Guri Lerøy Riple, oppnevnt av Sjømat Norge.

Kjell Ingebrigtsen tar over etter Fiskeridirektør Liv Holmefjord. Han er tidligere yrkesfisker fra Bodø og har lang fartstid i næringen. Siden 2013 har Ingebrigtsen vært leder i Norges Fiskarlag.

Kjell Ingebrigtsen fra Bodø har vært styreleder i Norges Fiskarlag siden høsten 2013.

 

10. mars 2020

Brüssel-messen utsettes

På grunn av koronaviruset utsettes Seafood Expo i Brüssel, som etter planen skulle arrangeres 21.-23.mars.

Arrangøren vil komme tilbake med ny dato og mer info innen 18. mars.

Link til hjemmeside

 

10. mars 2020

Sjømat Norge avlyser årskonferanse

Styret i Sjømat Norge har i dag hatt styremøte hvor man besluttet å avlyse årskonferansen som etter planen skulle avholdes  siste uken i mars. Over 400 deltagere var ventet til Bodø. Om coronaviruset hadde funnet veien til Bodø disse dagene ville det potensielt slått ut hele den norske sjømatnæringen.

 – Det er selvfølgelig uheldig at vi ikke kan gjennomføre vårt viktigste arrangement i løpet av året. Vårt arrangement samler ledere og sentrale aktører i hele sjømatnæringen. Det sier seg selv at vi ikke kan utsette hele næringen for en slik risiko, sier adm. direktør Geir Ove Ytsmark i en pressemelding.

Generalforsamling vil bli gjennomført digitalt, men om det blir 31. mars som planlagt er ikke avklart enda.

 

9. mars 2020

Dramatisk oljeprisfall, svekket kronekurs

Det kommer til å bli en dramatisk dag på Oslo Børs, med ventet fall på opptil 9%. Situasjonen kan sammenlignes med finanskrisen i 2008.

Med oljeprisfallet på nær 30% følger også tilsvarende fall i den norske kronekursen mot euro, dollar og britiske pund.

Bakgrunnen sies å være ettervirkninger av coronaviruset som har ført til mindre kjøp av olje, og påfølgende brudd i forhandlinger mellom OPEC og Russland, der OPEC-landene ønsket å bli enige om en produksjonsnedgang. Det ville ikke Russland være med på og Saudi-Arabia har svart med priskrig.

 

 

5. mars 2020

Vårens siste sjømatmesse?

Trass i skepsis fra helsearbeidere i omgangskretsen var Norsk Fiskerinæring blant dem som våget seg til North Atlantic Seafood Forum i corona-byen Bergen. Vi har tidligere antydet et deltagerantall på 2/3 av fjoråret. Registrerte tall fra arrangøren gir et bedre bilde. Faktisk lå man på linje med 2019 helt til torsdagen før konferansen. Så begynte det å røre på seg, og ikke minst uteble de 100 som i fjor hadde hengt seg på de siste dagene. På toppen kom 40 registrerte avbud slik at man endte på 725. Det virket som om utslaget var sterkere, selv om det var rikelige med deltagere og det rikholdige programmet ble opprettholdt. Da Unilevers mann meldte at policyen ikke tillot en slik tur slik at foredraget ble holdt på skype, skjønte man uansett at det ble et NASF litt utenom det vanlige. Sjømatrådets Renate Larsen ga det andre skype-foredraget, og det ble en del til sammen.  Kontalis Ragnar Nystøyl trakk koronaviruset inn i analysen, med alternative veksttall med og uten korona-effekt. Paretos Carl-Emil K. Johannesens fremtidsutsikter var derimot uten korona-skyer og virket lysere. Slik sett ble det en konferanse i overgangen mellom vår virusfrie fortid og en fremtid vi ikke vet fullt så mye om lenger.  Hva som blir neste konferanse vet vi heller ikke …

3. mars 2020

COVID-19 Bergen vrs Boston

I dag åpnet SMAK 2020 på Lillestrøm og NASF 2020 i Bergen, sistnevnte verdens største business-konferanse innen sjømat. Publikum strømmet til og Coronaviruset var åpenbart ingen stor hindring. Dog det fra Bergen ble meldt om noe færre besøkende (2/3 av fjorårets besøkende) og et foredrag over skype.

I Nord-Amerika derimot tar man ikke Covid-19 risiko, selv med 40 års historie bak seg. Seafood Expo North America, også kjent som Boston-messen, melder at de utsetter sitt arrangement inntil videre pga viruset.

Arrangementet skulle etter planen avholdes 15.-17.mars.

“We heard from those of you who were concerned about health, safety and travel restrictions, and given the short time before the scheduled event date, and upcoming logistics, we have determined that postponement at this time is unavoidable,” uttalte Liz Plizga, Group Vice President, Diversified Communications, på arrangementets hjemmeside.

Nærmere detaljer om når og hvor Seafood Expo North America vil arrangeres vil bli kjent i løpet av den neste måneden. Men arrangøren søker en løsning som innebærer sjømatmesse i Nord-Amerika i løpet av 2020.

“We are committed to finding a solution to deliver an event in North America, this year, to ensure business continuity to the seafood industry».

 

2. mars 2020

Laksedød & aksjefall – still going strong

Natt til mandag melder Atlantic Sapphire AS om massedød av ca. 227.000 fisk ved pilotanlegget i Danmark, med et påfølgende aksjekursfall  på over 16% etter åpning denne mandagen.

I ny melding 15:39 kommer det frem at Atlantic Sapphire AS er i dialog med en fremtredende finansiell institusjon om å besørge 210 millioner dollar for å refinansiere gjeld og gå videre med fase 2 i utbyggingen av «Bluehouse»-landanlegget i Miami, med mål om 220.000 tonn laks i årlig produksjon til det amerikanske markedet. I meldingen kommer det også frem at en av forutsetningene for å gå videre med utbyggingsplanene er å flytte selskapet fra OTS-listen på Merkur Market til hovedlisten på Oslo Børs innen utgangen av 2020.

Vi besøkte Atlantic Sapphire i Miami i mai 2019. Les stort intervju med gründer og styreleder Johan E. Andreassen.

Dimensjonene er gigantiske. Når Atlantic Sapphire er ferdig utbygd i Miami vil anlegget dekke et område på ca. 500 acres, dvs. litt over 2.000 mål. Av dette vil ca. 660.000 kvadratmeter være under tak. Den eksisterende tomta, som vi ser på dette bildet, måler «bare» 320 mål. (Foto: Atlantic Sapphire)

 

28. februar 2020

Fiskeriministeren går av

Etter en drøy uke med medieomtaler og debattprogram om dobbellønn, etterlønn, styreverv og losjen-medlemskap — og et tappert forsøk på å rydde opp og «stå i det», ble stormen likevel for sterk.

Fiskeri- og sjømatministeren trakk seg fredag kveld og går av i neste statsråd.

Mandag 2. mars avholdes ekstraordinær statsråd der Sivertsen får avskjed i nåde. Arbeids- og sosialminister og tidligere næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen (H) – som Sivertsen inntil nylig var statssekretær for, trapper opp midlertidig som fiskeri- og sjømatminister inntil ny er på plass.

Geir-Inge Sivertsen smilte fra øre til øre da han overtok nøklene til fiskeri- og sjømatministerens kontor 23.januar 2020. Rundt ham sto noen av de han fikk mest med å gjøre i departementet. Fra venstre Vidar Landmark, Halvard Wensel, Per Christian Enge, Martine Røiseland og ass. departementsråd Morten Berg. (Foto: Therese Tande)

4. februar 2020

9 av 13 får grønt lys!

Geir-Inge Sivertsen gjør en av sine første opptredener som fiskeri- og sjømatminister når han i dag fargelegger oppdretts-kysten i rødt, gult og grønt. Det nye kartet åpner for en en samlet vekst på ca. 23.000 tonn laksefisk.

Oppdretterne i ni av landets tretten produksjonsområder får grønt lys og kan øke produksjonskapasiteten med inntil 6 prosent (sone 1, 2, 6, 7, 8, 9, 11, 12 og 13). To områder får gult lys: Karmøy til Sotra (3) og Andøya til Senja (10). I disse områdene skjer det ingen endringer i produksjonskapasiteten. To produksjonsområder får rødt lys og må redusere produksjonskapasiteten med 6 prosent: Nordhordland til Stadt (4) og Stadt til Hustadvika (5).

– For første gang får det røde lyset konsekvenser. Dette gjør vi av hensyn til miljøet, sier Sivertsen.

Oppdretts-Norge fargelagt i februar 2020. (NFD)

Havbruksnæringen kan vokse seks prosent i grønne produksjonsområder i 2020, som potensielt kan gi en vekst på om lag 33 000 tonn produksjonskapasitet. Veksten blir tildelt i to omganger, først en del til fastpris, og deretter resten gjennom auksjon. Reduksjonen i røde områder er anslagsvis 9 000 tonn produksjonskapasitet.

  • Det vil totalt bli gitt tilbud om seks prosent økt produksjonskapasitet i grønne produksjonsområder.
  • En prosent selges til fastpris. Dette er vekst på tillatelser oppdretterne allerede har. Prisen er 156 000 kroner per tonn.
  • Oppdrettere som oppfyller kriterier for unntak vil få tilbud om inntil seks prosent vekst, basert på nærmere regler i produksjonsområdeforskriften. Dette er uavhengig av hvilken farge produksjonsområdet har. Prisen er 156 000 kroner per tonn.
  • Resten, inkludert det som ikke blir solgt til fastpris i grønne områder, tildeles gjennom en auksjon av nye tillatelser. Forslag om hvordan auksjonen skal bli gjennomført vil om kort tid sendes på høring. Departementet tar sikte på å avholde auksjonen før sommeren 2020.
  • Det vil komme nærmere informasjon om fastpristildelingen fra Fiskeridirektoratet og fylkeskommunene.

Interessert i å lese mer? 

Tar trafikklysene miljøene på alvor? (artikkel fra des.2019)

Grønn vekst i blå næring? (intervju med Irja Vormedal i FNI, nov 2019)

Hvordan unngå redusert verdiskapning i røde produksjonsområder? (april 2019)

Se også lenker under til offentlige rapporter utsendt av NFD: 

Råd fra styringsgruppen for vurdering av lusepåvirkning (pdf).

Ekspertgruppens rapport: Vurdering av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde i 2019 (pdf).

24. januar 2020

Ny lederduo i fiskeridepartementet

Tidligere statssekretær Geir-Inge Sivertsen (H) overtar i dag som fiskeri- og sjømatminister etter Harald Tom Nesvik (Frp). Nøkkeloverrekkelsen vil skje kl 14:15 i dag. Daglig leder Trine Lotherington Danielsen (H) blir ny statssekretær med virkning fra 10. februar 2020.

Geir-Inge Sivertsen (f. 1965) fra Senja i Troms er fylkesleder i Troms og Finnmark Høyre, og sitter i Høyres sentralstyre som følge av det. Fra 2011 til 2019 var han ordfører i Lenvik kommune (nå en del av nye Senja kommune) på Senja. Siden november 2019 har han fungert som statssekretær for statsråd Torbjørn Røe-Isaksen i Næringsdepartementet. Sivertsen er sivilingeniør i bygningsteknikk fra NTH og gikk Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge. Han var adm. direktør i Nor-Team Enreprenørforretning på Finnsnes.

Trine Lotherington Danielsen (H) (født 1967) fra Stavanger er i statsråd i dag 24.01.2020 utnevnt til statssekretær for fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen, med virkning fra 10. februar 2020. Hun har lang fartstid i særlig havbruksnæringen, var ordfører i Hjelmeland kommune i 2011 til 2015 og har siden 2017 vært 3. vara på Stortinget for Rogaland Høyre.

Hun er utdannet mariningeniør med hovedfag i zoologi, med videreutdannelse i ledelse og økonomi. Siden januar 2019 har hun vært daglig leder i BluePlanetAcademy AS  – et E-learning program for oppdrettsbransjen. Før det var hun senior prosjektdirektør i Blue Planet AS (2015-18), daglig leder for CAC AS / Centre for Aquaculture Competence AS i Marine Harvest/Skretting/AKVAgroup (2004-11), og produksjonssjef i Timar Group Portugal (FERD AS) (1998-2004).  Hun har også erfaring fra Skorildsmolt og Ewos.

Siden juni 2018 har hun vært styremedlem i SalMar ASA.

Tor-Inge Sivertsen smilte fra øre til øra som helt fersk fiskeri- og sjømatminister. (Foto: Therese Tande)

 

 

 

20. januar 2020

Frp går ut av regjering

Partileder Siv Jensen melder at Frp går ut av Solberg-regjeringen i pressekonferanse kl. 13:30 i dag mandag 20. januar.

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) og hans politiske ledelse i Fiskeri- og Næringsdepartementet vil dermed tre tilbake.  Hvilket av de tre gjenstående partiene i regjeringen eller hvem som vil overta Frps statsrådsposter er ikke avklart.

– Jeg tok oss inn i regjeringen, nå tar jeg Fremskrittpartiet ut igjen, uttaler Siv Jensen i dagens pressekonferansen. – Jeg gjør det fordi det er det eneste riktige å gjøre. Vi får rett og slett ikke gjennomført nok av Fremskrittspartiets politikk til at det er verdt å bli påført flere tap. Når vi forlater regjeringen vil vårt partiprogram være utgangspunktet for vår politikk i Stortinget.

Jensen presiserer at partiet fortsatt støtter Høyre-leder Erna Solberg som landets statsminister.

– Jeg vil invitere Frp til et nært og konstruktivt samarbeid i Stortinget, sier Statsminister Erna Solberg i pressekonferanse 14:00 samme dag. Hun uttaler at hun har respekt for at Frp velger å tre ut av regjeringen, selv om hun hadde foretrukket at de hadde fortsatt videre. Granavolden-erklæringen fra 2019 skal ligge til grunn for regjeringens arbeid fremover.

 

14. januar 2020

Olav Svendsen Årets navn

Olav Svendsen i Bremnes Seashore AS og morselskapet Bremnes Fryseri AS blir tildelt «Årets navn 2019» av Fiskeribladets lesere. Prisen overrekkes under festmiddagen på Sjømatdagene på Hell.

Publisher Øystein Hage i Fiskeribladet kunne overrekke «Årets navn» i sjømatnæringen på vegne av avisens lesere. T.h. vinneren, Olav Svendsen i Bremnes-konsernet. (Foto: Therese Tande) 

14. januar 2020

Ærespris til Holen

Sjømatbedriftenes ærespris 2020 går til Ole Jakob Holen, som i nesten 50 år har utviklet og drevet den tradisjonsrike fiskebutikken Knutstad & Holen AS på Hamar.

– Ole Jakob har gjennom en lang og tro arbeidsdag bidratt med både kunnskap og stolthet for næringa. Han har vært med på å løfte fram andre slik at de kan kjenne på sin stolthet. Han var en av grunnleggerne av NM-konkurransene i sjømat som Sjømatbedriftene har gleden av å arrangere. Han har vært med på å løfte fram nye fagpersoner i norsk sjømatnæring hvert eneste år, sa administrerende direktør Robert Eriksson da vinneren ble presentert under festmiddagen på Sjømatdagene på Hell.

Sjømatbedriftenes ærespris ble utdelt for første gang i 2019. Dette er andre gang prisen blir utdelt. Æresprisen utdeles til en enkeltperson, bedrift eller organisasjon som har drevet pionerarbeid og satt store spor etter seg i utviklingen av næringen gjennom mange år. I juryens begrunnelse kan vi lese:

«Ole Jakob Holen overtok Knutstad & Holen i 1970 etter hans far av alle ting startet et fiskesalg på Hamar, så langt unna kysten man kommer i Norge. Det viste seg å være genialt. Langs kysten var folk selvberget. Dessuten blir mye fisk transportert ned Gudbrandsdalen eller Østerdalen, og da er Hamar et naturlig stoppested.
Gjennom 95 år har butikken vært et landemerke på Hamar kjent for høy kvalitet. Mesterkokk Eyvind Hellstrøm har uttalt at Knutstad & Holen er landets beste fiskebutikk med de beste råvarene.
Ole Jakob Holen har også vært styreleder i Sjømatbedriftene i perioden 1992- 1997. I dag er det sønnen Kjetil Natvig Holen som driver butikken.»

 

Adm.direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson (t.v.) delte ut ærespris til Ole Jakob Holen (t.h.).  —Kjære venner av sjømat, dette er stort for meg! Også er det jo fryktelig godt at etter 50 år bak fiskedisken er det noen som har registrert det, sa Holen med et smil i sin takketale. (Foto: Therese Tande)

 

19. desember 2019

Utsetter trafikklys til nyttår

Nærings- og fiskeridepartementet melder at beslutningen om hvilke farge de tretten produksjonsområdene får blir utsatt til etter nyttår.

– Vi jobber med å fargelegge kysten og å ta de beslutningene som kreves for å gjennomføre konsekvensene av fargeleggingen. Dette er en stor og viktig beslutning som kan ha betydning for verdiskaping og arbeidsplasser, men også for villaksen. Vi må være sikre på at vi gjør de riktige grepene, sier fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.

Trafikklyssystemet deler Havbruks-Norge inn i tretten områder, som fargelegges i grønt, gult og rødt annenhvert år. Fargen settes ut fra hvordan lakselusa påvirker villaksen i området, og avgjør om oppdretterne i området får lov til å vokse, eller om de må redusere lakseproduksjonen.

Fargeleggingen for de neste to årene vil bli presentert tidlig på nyåret.

Les relaterte saker:

Tar trafikklysene miljøet på alvor? (fra desember 2019)

Grønn vekst i blå næring?  (fra desember 2019)

Trafikklys anno 2018: 1 rød, 4 gule, 8 grønne

18. desember 2019

Bø i Vesterålen kutter i formueskatten

Ordfører Sture Pedersen (H) stiller i «Politisk Kvarter» på NRK.

Kommunen opplever fraflytting og ser etter alternative måter å tiltrekke seg næringslivet på. Å kutte i formueskatten gjør den for å tiltrekke seg formuende private – i håp om å få flere investorer og næringsliv som vil bygge arbeidsplasser.

Formuesskatten er i dag 0,85 prosent, etter et bunnfradrag er trukket fra. 0,15 prosent går til staten, mens 0,70 prosent går til kommunen. Den sistnevnte delen kan reduseres av den enkelte kommune. Bø kutter den kommunale formuesskattesatsen til 0,20 prosent, slik at den totale formuesskatten i Bø blir 0,35 prosent.

Den nye skattesatsen vil gjelde fra 1. januar 2021 og vil koste kommunen ca. 5 millioner i tapte inntekter. Ordfører Sture Pedersen (H) tror kuttet vil generere mer for kommunen enn dette.

 

10. desember 2019

Hull i not hovedårsaken

Forskningsprosjektet «Kunnskap og metoder for å forebygge rømming», finansiert av FHF, har sett på hva som var den vanligste årsaken til rømming av oppdrettslaks og regnbueørret i perioden 2010-2018.

Totalt ble 514 rømminger undersøkt. Resultatene viser at hull i not sto for hele 76 prosent av antall rømt laks og regnbueørret. En av de viktigste årsakene er at nota kommer i kontakt med bunnring eller lodd ved sterk strøm og håndtering av lodd. En annen stor årsak til rømming er at nota havner under vann. Det skjedde i 16 prosent av tilfellene mellom 2010 og 2018.

Ifølge Fiskeridirektoratets statistikk var det ved utgangen av november mottatt 45 rapporter om rømmingshendelser i 2019. Totalt har det rømt nærmere 300.000 fisk. Mesteparten er laks.

10. desember 2019

Norsildmel inn i Pelagia

I dag fusjoneres Nordsildmel A/S inn i Pelagia AS.

I 2019 ble det kjent at Pelagia og TripleNine ønsket å avslutte samarbeidet om felles salg av egne produkter gjennom Norsildmel.

Norsildmel A/S  var eid 50% av Pelagia og 50% av TripleNine. Selskapet omsetta forråvarer i hovedsak inn mot den Europeiske Akvafor Industrien, og eierne var to av selskapets største leverandører. Eierne har besluttet å overta salget av egen produksjon, og ville derfor avvikle denne delen av Norsildmels virksomhet.

Driften i Norsildmel Innovation som selger varer fra eksterne leverandører, vil fortsette som tidligere.

 

 

9. desember 2019

Nye regler for hvalsafari

Hvalsafari er blitt en stor næring langs norskekysten, og myndighetene lanserer nye regler for å bedre sikkerheten for fiskere, turister og hvalen. Heretter er det forbudt for hvalsafaribåter å være nærmere enn 370 meter fra fiskefartøy eller stående fiskeredskap. Det er også forbudt å svømme, dykke eller padle nærmere enn 750 meter.

9. desember 2019

NTS fusjonerer med Frøy-gruppen

Mandag 9. desember underskrives avtalen som gjør at Frøy Gruppen blir en del av det integrerte havbrukskonsernet NTS ASA.

Etter fusjonen vil NTS eie 66 servicefartøy, 16 brønnbåter og fire skip innenfor sjøtransport, samt være en av landets ledende oppdrettsselskaper med hundre prosent eierskap i Midt-Norsk Havbruk og største aksjonær i NRS.

Styret i NTS ASA anbefalte i dag en avtale med Gåsø Næringsutvikling AS om fusjon med Frøy Gruppens brønnbåt- og servicetjenester. Gjennom avtalen blir NTS ASA også største enkelteier i Norway Royal Salmon ASA, med i overkant av 16 prosent av aksjene.

Signering av avtale i Trondheim 9. desember 2019: Fra venstre administrerende direktør Harry Bøe og styreleder Roger Granheim i NTS ASA og eiere i Gåsø Næringsutvikling AS, Helge Gåsø og Anders Gåsø. Gjennom fusjonsavtalen blir Gåsø Næringsutvikling AS største eier i NTS ASA. (Foto: NTS ASA)

NTS skaper gjennom fusjonen en sterk, helintegrert havbruksgigant med sterk eierforankring i Midt-Norge. Gjennom avtalen utvider NTS sine servicetjenester betydelig, både i omfang og geografisk.

Etter fusjonen vil NTS ASA eie totalt 16 brønnbåter (inkludert allerede kontraherte fartøyer), 66 servicefartøyer og fire skip innenfor sjøtransport. Mens NTS hittil har hatt sine hovedoperasjoner i Trøndelag og nordover, har Frøy Gruppen hatt sine operasjoner langs store deler av norskekysten.  Ved gjennomføring av transaksjonen befester NTS sin posisjon som en totalleverandør av servicetjenester langs hele norskekysten. NTS og Frøy Gruppen har komplementært tjenestetilbud og nedslagsfelt. Det kombinerte selskapet har som ambisjon styrke sin markedsposisjon gjennom et forbedret tilbud til sine kunder.

– Avtalen styrker vår posisjon som et havbrukskonsern med høy vekst innenfor både oppdrett og servicetjenester til havbruksnæringen i Norge. Med Gåsø Næringsutvikling AS som ny og stor aksjonær, styrker vi det midtnorske eierskapet i NTS ASA. Fusjonen vil også styrke vår samlede kompetansebase og gi oss økt konkurransekraft både i eksisterende og nye markeder, sier administrerende direktør Harry Bøe i NTS ASA.

NTS ASA omsatte i 2018 for i overkant av 1,5 milliarder kroner. Selskapet har 10 brønnbåter (inkludert nybygg), 12 005 tonn MTB for oppdrettsvirksomheten i Norge, tillatt biomasse på 20 800 tonn på Island og 4 skip innenfor sjøtransport. Frøy Gruppens samlede omsetning var på om lag 1 milliard kroner knyttet til 66 servicefartøy og 6 brønnbåter (inkludert nybygg). Etter fusjonen får NTS ASA om lag 800 ansatte fordelt på kontorer og landbaser fra Hordaland i sør til Storslett i Nord-Troms.

Tilrettelegger for vekst

NTS blir etter fusjonen største aksjonær i Norway Royal Salmon ASA. NRS er et godt drevet selskap i sterk vekst og eier 34.746 tonn maks tillat biomasse for lakseoppdrett i Vest-Finnmark og Troms. I tillegg har konsernet eierandeler i norske oppdrettsselskaper med til sammen ti oppdrettskonsesjoner, og Arctic Fish på Island som har lisenser for 11.000 tonn. NTS eier Midt-Norsk Havbruk AS og er majoritetseier i Ice Fish Farm (Fiskeldi Austfjarda) som har tillatelse til å produsere 20.800 tonn på Islands østkyst.

– Vi ser på NRS som et godt og veldrevet selskap, og vi vil som største aksjonær støtte selskapets utvikling fremover, og håper Helge Gåsø kan fortsette som styreleder i NRS, forklarer styreleder Roger Granheim

Inn som langsiktig eier

Gjennom fusjonsavtalen blir Gåsø Næringsutvikling AS største eier i NTS ASA. Det skjer ved utstedelse av 46.516.416 nye aksjer i NTS ASA, som vil tilsvare 39 prosent av aksjene i den utvidede, trønderske havbruksgiganten. Gåsø Næringsutvikling AS går inn i NTS ASA med en langsiktig horisont.

–   For Gåsø Næringsutvikling og Frøy Gruppen ser vi på det å gå inn med vår virksomhet i NTS som spennende. Dette skaper stort grunnlag for videre utvikling av NTS som et ledende selskap innenfor havbruksservice. At det i tillegg driver oppdrett gjør det ekstra interessant. Vi har en lang tidshorisont, og ser transaksjonen som en måte å sikre arbeidsplasser og aktivitet i alle geografiske området det fusjonerte selskapet i dag opererer i, fastslår Helge Gåsø.

Gjennomføring første kvartal 2020

Fusjonen vil etter planen bli gjennomført i løpet av første kvartal 2020. Fusjonen må først godkjennes av Konkurransetilsynet og formelt godkjennes av generalforsamlingen i NTS ASA. Aksjonærer som representerer 67,65 prosent av aksjene i NTS ASA har allerede gitt forhåndsaksept for fusjonen.