Fiskeri- og havbruksbransjen har et uutnyttet potensial på KI-området, mener digitaliseringsminister Karianne Tung, som i dag mottok en ny, praktisk veileder for næringslivet.

Ekspertgruppen hun nedsatte tidligere i år, har laget en enkel «1-2-3-oppskrift» for å senke terskelen og få fart på KI-implementeringen i fiskeri- og havbruksnæringen.

– Målet med veilederen er å gi næringslivet og fiskeri- og havbruksbransjen verktøyene de trenger for å ta i bruk KI på en trygg og effektiv måte. Veilederen vil senke terskelen for KI-implementering, slik at også bedrifter innen fiskeri og havbruk kan ta i bruk KI for økt verdiskaping, sier digitaliseringsminister Karianne Tung.

Mer om KI-veilederen og arbeidet bak finner du på regjeringens sider.

Veilederen/dokumentet finner du her: KI-assistenter i arbeidslivet– en praktisk guide – regjeringen.no

Les også:

Sjømatnæringens nye superkraft

Næringskomiteen leverte torsdag 5. juni innstilling til Havbruksmeldingen etter politisk forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sp, Frp, SV og Venstre. MDG og Rødt trakk seg fra forhandlingene.

Avtalen gjengis her.

Avtale mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

om Meld. St. 24 (2024-2025)

Fremtidens havbruk – Bærekraftig vekst og mat til verden

Partiene er enige om følgende grunnlag for avtalen:

• Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring, som skaper verdier for kystsamfunn, nasjonal økonomi og global matforsyning slik meldingen peker på. Dette innebærer at politikken skal bygge opp under en konkurransedyktig og kunnskapsbasert havbruksnæring.
• I lys av vurderingene fra FN og FAO skal Norge legge til rette for økt produksjon innenfor kunnskapsbaserte miljøkrav. Akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk påvirkning på natur og miljø. Påvirkningen fra lakselus må reduseres til et nivå i tråd med målsettingen som er omtalt i meldinga.
• Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler i arbeidet med behandlingen av Meld. St. 24 (2024–2025) om fremtidig regulering av havbruksnæringen. Partiene anerkjenner og har respekt for hverandres primærstandpunkter, og er enige om at disse kan komme til uttrykk i komiteens innstilling.
• Med hensyn til aktivitet i lokalsamfunn langs hele kysten, havbruksnæringens utvikling, fiskevelferd og miljøhensyn har alle partier vist vilje til å strekke seg for å oppnå en enighet om en balansert og fremtidsrettet retning for reguleringen av næringen.
• Partiene er enige om å ikke fremme alternative flertall i forslag eller merknader som utfordrer enigheten i denne avtalen.
• Der det er nødvendig med romertallsvedtak, i henhold til denne avtalen, vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemning

Partiene slutter seg til Meld. St. 24 (2024–2025) med følgende prinsipper og endringer:

1. Mål og retning for havbruksnæringen

• Fremtidig regulering av havbruk skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning og være innrettet med individuelle insentiver for havbruksselskapene, også for å nå fastsatte målsetninger om bedre fiskevelferd og redusert dødelighet.
• Modellen i Meld. St. 24, Havbruksutvalgets forslag og dagens rammeverk skal utredes før Stortinget fatter endelig vedtak.

2. Overgang til nytt system

• Overgangen til nytt reguleringssystem skal være forutsigbart og bredt politisk forankret.
• Dagens system med MTB og trafikklyssystem videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt, men med insentivmekanismer for å redusere miljøavtrykk i form av miljøteknologiordning.
• Det skal utredes en fordelingsnøkkel for eventuell tildeling av kvoter basert på selskaps-MTB. Konsekvenser for selskapsverdi, eierskap og finansiering ved eventuell oppheving av MTB må utredes før endelig beslutning.
• Det nye reguleringssystemet skal legge til rette for rammevilkår som også ivaretar de små og mellomstore aktørene, og være strukturnøytralt.
• Hensynet bak særtillatelser skal videreføres i ny reguleringsstruktur, og det skal utredes hvordan disse kan inkluderes i ny innretning.
• Systemet skal utredes og høres i tråd med utredningsinstruksen, og fremmes for ny behandling i Stortinget i løpet av 2026 før innføring.
• Ny regulering skal tre i kraft i løpet av 2–4 år.

3. Miljøteknologiordning

·       Det er viktig for partene at det innenfor dagens system stimuleres til teknologiutvikling for å bidra til omstillingen i et fremtidig nytt system.

• Stortinget støtter etableringen av en teknologinøytral miljøteknologiordning der nedtrukket kapasitet kan tas i bruk i anlegg med nullutslipp av lakselus. Ordningen skal tre i kraft høsten 2025.
• Ordningen skal så raskt som mulig utvides til også å omfatte lavutslippsløsninger, når det foreligger tilstrekkelig datagrunnlag og teknologisk verifikasjon – herunder automatisert lusetelling. Dette forutsetter utredning og høring, og ny ordning skal senest tre i kraft i løpet av 2026. Ordningen skal erstatte dagens unntaksregel i trafikklyssystemet, og innrettes slik at effekt på lusereduksjon og styrke på insentiv henger sammen.
• Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.

4. Forvaltning og areal

• Stortinget ber regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat, med myndighet til lokalitetsavklaringer og -tildelinger. Direktoratet skal også ha ansvar for oppfølgingen av kommunene i deres arealplanlegging i kystnære sjøområder.
• Nærings- og fiskeridepartementet skal fortsatt ha ansvaret for kunnskapsbygging og regulering av lakseluspåvirkning.
• Det støttes at statlige planretningslinjer utvikles til også å dekke kystnære sjøarealer og at mer av vilkårene for etablering og drift fastsettes i forskrift og ikke i tillatelsesvilkår, for å bidra til mer samordnet og effektiv arealforvaltning. Kommunene er planmyndighet.
• En slik omlegging, med statlige planretningslinjer og at mer fastsettes i forskrift, skal bidra til raskere og mer enhetlig behandling av lokalitetssøknader. Tilgangen på tilstrekkelig areal er en viktig forutsetning for utvikling og vekst i næringen.
• Havbruksfondet skal videreføres og videreutvikles for å sikre og opprettholde forutsigbare og stabile inntekter til vertskommuner og lokalsamfunn.

5. Kunnskapsgrunnlag, datagrunnlag og teknologi

·      Det skal utvikles et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på den norske villaksbestanden. I dette arbeidet skal det delta et bredt sammensett utvalg av forskere og fagfolk, og fortsatt skal det være åpenhet om metoder og modeller.

·      Regjeringen bes styrke det tekniske og biologiske datagrunnlaget for vurdering av miljøpåvirkning. Kostnadene knyttet til innsamling av et godt datagrunnlag kan være høye, og regjeringen bes vurdere mulighetene for å styrke dette gjennom å samordne med og anvende data fra private aktører langs kysten.

·      Erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet skal brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget og støtte utviklingen av eventuelt ny regulering, blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål mm, forsterkes.

·      Det skal satses på bedre overvåkning av lakselus, utslipp og fiskevelferd gjennom bruk av ny teknologi og tilgjengelige data, herunder automatisk overføring av relevante data fra oppdretter til tilsynsmyndighet.

6. Andre enighetspunkt

Fiskevelferd

• Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsetningen satt i Dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet ned mot 5%.

Slam

• Regjeringen skal i løpet av 2026 legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.

Lavtrofisk

• Stortinget ber regjeringen legge til rett for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalge-dyrking, med mål om å legge til rette for bærekraftig vekst og økt verdiskaping innen produksjon av lavtrofiske arter, inkludert arealtilgang.

Arter

• Artsbegrensing i akvakulturtillatelser skal bestå.

Oslo, 050625

Rune Støstad, Arbeiderpartiet

Olve Grotle, Høyre

Erling Sande, Senterpartiet

Sivert Bjørnstad, Fremskrittspartiet

Kari Elisabeth Kaski, Sosialistisk Venstreparti

Alfred Bjørlo, Venstre

– Norsk havbruksnæring skal produsere god og bærekraftig mat til hele verden. Den skaper viktige arbeidsplasser og verdier langs kysten, og er en bærebjelke i mange lokalsamfunn. Med ny havbruksmelding ønsker regjeringen å peke ut retning for den fremtidige havbrukspolitikken, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Havbruksmeldingen legges frem av Fiskeri- og havministeren torsdag 10. april kl. 17:00 i Bergen.

Arrangementet filmes av Departementenes digitaliseringsorganisasjon(DIO), og kan følges direkte på regjeringen.no: Fiskeri- og havministeren legger frem Havbruksmeldingen

Program:
Fiskeri- og havministeren presenterer havbruksmeldingen

Panelsamtale med reaksjoner på havbruksmeldingen:

Sjømat-Norge: Direktør for Havbruk Jon Arne Grøttum,
Sjømatbedriftene: Rådgiver næringspolitikk Johann Martin Krüger
Bellona: Seniorrådgiver havbruk Silje Båtsvik Risholm
Norske Lakseelver: Generalsekretær Torfinn Evensen
Dyrevernalliansen: Kommunikasjonsleder Live Kleveland
LO: LO-sekretær Are Tomasgard

Styret i Norges Råfisklag har i dag ansatt Charles A. Aas som ny administrerende direktør. Han tiltrer 1. oktober 2025, når dagens direktør, Svein Ove Haugland, blir pensjonist.

Et utvidet arbeidsutvalg har, med ekstern bistand, vurdert både interne og eksterne kandidater. Styreleder Rolf Guttorm Kristoffersen og resten av styret er glade for å meddele at Charles Aas har takket ja.
Charles A. Aas har vært ansatt i Norges Råfisklag siden 1. mars 2011. Han kommer fra stillingen som avdelingsdirektør for omsetning, som han har innehatt siden 2018.

Norge eksporterte sjømat for 44,1 milliarder kroner i første kvartal. Det er en økning på 3,5 milliarder kroner, eller 9 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Det gjør første kvartal 2025 til tidenes beste målt i verdi.

Norges sjømatråd trekker frem økt laksevolum, høye priser på torsk, makrell og snøkrabbe og sterk verdivekst til USA og Kina, som hovedårsaker. I tillegg var det svakere kronekurs enn samme periode i fjor.

Nord-Amerikas største sjømathendelse er først ut av de store internasjonale i et år der en hel sjømatverden er usikker på hvordan vilkårene for handel blir, og der nettopp ledelsen i USA legger mange av premissene. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss sitt besøk på Seafood Expo North America i Boston 16.-18. mars ble kombinert med møter med representanter for norsk eksportnæring, amerikansk sjømatnæring og amerikanske myndigheter på ulike nivåer.

Boston er et hav nærmere de avgjørende beslutningene enn både Oslo og Hammerfest. Amerikanske importører, næringsorganisasjoner, ordførere, fiskere og demokratiske kongressmenn vet like lite som norske eksportører og fiskeriministre i ulike eksportland hva morgendagen bringer og tollen blir. Og fiskeriminister Næss rakk å møte hele dette spekteret under sine tre dager i Boston. Møtet med ordfører Greg Verga i fiskeribyen Gloucester ble etterfulgt av besøk hjemme oss kongressmann Seth Moulton i (heksebyen) Salem. Det ble også rundebordsmøte med norske eksportører og morgenmøte med bransjeorganisasjonen National Fisheries Institute. For å nevne noen. Hvem som egentlig opplyste hvem i tider som disse, er ikke godt å si.

– Det er en urolig verden, og det tror jeg alle erkjenner og forholder seg til på ulikt vis. Men slik det er i dag, foregår sjømateksporten til USA helt problemfritt. Og jeg har snakket med flere som tok til orde for at business as usual er det beste for alle. Slik det er nå, gjelder det å ha is i magen og avvente. Det er ingen signaler om økt toll på norsk sjømat. Når det er sagt, bør man være godt samsnakket, i beredskap og følge med på situasjonen. At ting endrer seg fort i disse dager, har vi jo erfart, sier fiskeriminister Næss til Norsk Fiskerinæring. For fiskeriministeren var tilstedeværelsen på den store sjømatmessen, og å få innblikk i den norske aktiviteten der, vel så viktig som de nevnte møtene.

– Det er mange norske eksportører her, både på og utenom Team Norway-paviljongen. Og alle bedriftene jeg snakket med da vi gikk rundt, ga uttrykk for at varemerket norsk sjømat står veldig sterkt. Og USA er et spennende marked – vårt største utenom EU og vårt tredje største enkeltmarked, sier fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss, som ellers la særlig merke til en veldig stor variasjon i produktene på supermarkedene.

– Det var mange produkter som var lette å tilberede og som jeg godt kunne tenkt meg å se hjemme, sier hun før hjemreisen og nytt møte med EU- kommissæren for fiskeri, hav og miljø i hjembyen Hammerfest.  

  Også Norsk Fiskerinæring var på Seafood Expo North America. Les rapporten derfra  i Norsk Fiskerinæring nr3-2025: Seafood Boston Party.

ECOnnect Energy AS med de unge entreprenørene Miriam Wennberg, Morten Christophersen, Magnus Eikens og Stian Magnusson stakk av med seieren i den prestisjefulle kåringen EY Entrepreneur Of The Year. I tillegg til hovedprisen ble det delt ut utmerkelser i kategoriene bærekraftsprisen ESG og Scale-up samt æresprisen EY Family Enterprise Award of Exellence, som kun deles ut annethvert år.

EOY er verdens største vekstskaperprogram, som nå er inne i sitt 23. år i Norge. Internasjonalt blir det arrangert for 38. gang. Det globale programmet skal inspirere aktive eiere til videre vekst og verdiskaping. I slutten av 2024 ble det arrangert seks regionsfinaler i Bodø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Porsgrunn og Oslo. Vinnerne av regionskåringene møttes til landsfinale 6. februar i Oslo på Radisson Blu Plaza Hotel. Her konkurrerte følgende 11 finalister fra hele Norge:

• Brødrene Karlsen AS – Rita, Randi og Roar Karlsen – Senja
• Momek Group AS – Wiggo Dalmo – Mo i Rana
• Eidsvaag AS – Vidar Eidsvaag – Frøya
• ClampOn AS – Dag A. Aldal og Geir Instanes – Bergen
• Fjell Technology Group AS – Halvard K. Madsen – Bergen
• Corporater AS – Tor Inge Vasshus – Stavanger
• Nordic Steel AS – Børre Lobekk – Bryne
• Nøsted & AS – Merethe Nøsted von Zernichow – Mandal
• Fire Security AS – Ole Tom Eidjord – Kristiansand
• ECOnnect Energy AS – Miriam Wennberg, Morten A. Christophersen, Magnus Eikens og Stian S. Magnusson – Oslo
• Vyrk AS – Steinar Lyseng – Valdres

Årets vinnere: 

EY Entrepreneur Of The Year: ECOnnect Enery AS: Miriam Wennberg, Morten Christophersen, Magnus Eikens og Stian Magnusson

ECOnnect Energy er et maritimt miljøteknologiselskap som utvikler og produserer infrastruktur for overføring og håndtering av LNG, ammoniakk og hydrogen, samt legger til rette for karbonfangst. Selskapet ble etablert i 2012, og omsatte i 2023 for 542 millioner kroner med et årsresultat på 116 millioner. Som nasjonal vinner skal ECOnnect Energy representere Norge i den globale finalen som avholdes i Monaco første uken i juni i år.

— Det er en stor glede for meg og resten av teamet å hedre de fire vekstskaperne i ECOnnect Energy. Når vi snakker om gründervirksomhet og verdiskaping, handler debatten ofte om skatt og rammebetingelser. Men vi må også huske på å løfte frem entreprenørene som skaper arbeidsplasser og driver næringslivet fremover. EOY er en viktig arena for å gi selskaper som ECOnnect den anerkjennelsen de fortjener, sa Ina K. Rosenborg, ansvarlig partner for EY Entrepreneur Of The Year i Norge.

Vinneren ble valgt av en uavhengig jury bestående av toppledere, gründere og styremedlemmer fra ulike bransjer, ledet av Zalaris-gründer Hans-Petter Mellerud.

Juryens begrunnelse:  ECOnnect har gjennom sterk entreprenørånd og risikovilje sett muligheter og bygget en imponerende virksomhet. Innovasjon og bærekraft står sentralt, og virksomhetens teknologi løser betydelige utfordringer i en global bransje med direkte innvirkning på logistikk i et makroøkonomisk perspektiv. ECOnnect har dessuten posisjonert seg godt for videre vekst og verdiskapning.

Vinner kategori ESG: Rita, Randi og Roar Karlsen fra Brødrene Karlsen AS på Husøy i Senja

Juryens begrunnelse: Vinneren har – med stamina og stayerevne –  gått foran som en pioner innen utvikling av bærekraftige produkter i sin næring. I tillegg til å være en tillitsperson i bransjen har vinneren i stor grad påvirket utviklingen av lokalsamfunnet og regionen – både som arbeidsgiver og velferdsskaper. Det vinneren har skapt, og fortsetter å skape, på hjemplassen er unikt.

Vinner kategori Scale-up: Tor Inge Vasshus fra Corporater AS i Stavanger

Juryens begrunnelse: Vinneren har lykkes med å bygge en markedsledende global virksomhet. Ved å se og gripe muligheter med en helhetlig tilnærming, har vinneren etablert skalerbare løsninger som er konkurransedyktige internasjonalt.  Veksten har skutt fart de siste årene, og virksomheten har stort potensial for videre global vekst.

 Ærespris: søsknene Gunvor, Ingerid, Tore, Vegard og Idar Marius Ulstein fra Ulsmo AS, Ulsteinvik

 Juryens begrunnelse: Årets vinner har gjennom skaperglede i over 100 år vært ledende på innovasjon og skapt solide resultater gjennom aktivt, engasjert og bredt forankret eierskap fra familiens side. Tredje generasjon har videreutviklet konsernet til å inkludere nye forretningsområder innen eiendom og finans, i kombinasjon med bærekraft og sterkt samfunnsengasjement både lokalt, nasjonalt så vel som internasjonalt.

I motsetning til de øvrige prisene ble æresprisen tildelt av en jury bestående av EY-ledelsen i Norge

Kvarøys Arctic Seafarm skal i samarbeid med Total Betong og Eyvi oppføre et landbasert gjennomstrømningsanlegg for laks på Langsettvågen i Nesna kommune i Nordland.  Anlegget skal overvåkes og styres ved hjelp av ABB-teknologi, kommer frem i en pressemelding. 

Det er Eyvi som har inngått avtale med ABB om leveranser til anlegget. ABB skal levere automasjon til prosessanlegget, og i dette inngår blant annet kontrollrom, instrumentering, elektrotavler og frekvensomformere. I tillegg kommer styring av lys i vekstkarene. ABB har også ansvaret for elektro- og instrumentinstallasjon, som utføres av vår konsortiumpartner, Fokus Elektro AS.

Anlegget er et gjennomstrømningsanlegg der vann fra havet skal strømme gjennom anlegget før det renses og føres tilbake. Dette gir en mer miljøvennlig lakseproduksjon, samtidig som det beskytter mot lakselus, hindrer rømning og gir bedre fiskevelferd.

– Vannkvalitet påvirker både vekst og helse, og det er viktig at denne overvåkes og justeres automatisk på en sikker måte. Operatørene må til enhver tid ha fullstendig oversikt over status i anlegget, kunne betjene og gjøre tilpasninger i styreparametre fra kontrollsystemet for best mulige forhold for vekst og helse. Vi er trygge på at ABB sin løsning vil sikre god fiskevelferd, noe som er en sentral prioritet i alle våre prosjekter, sier prosjektleder i Eyvi, Vegard Wigstøl.

Når alle komponenter er på plass vil ABB også ha ansvar for testing av anlegget.

10.000 tonn laks i året

Gjennomstrømmingsanlegget skal bygges i to moduler, hvor modul to først skal bygges etter at modul én er ferdig og satt i produksjon. Ifølge tidsplanen kan anlegget være i full produksjon med begge modulene i 2027.

Første byggetrinn legger til rette for produksjon av 10.000 tonn laks i året og vil gi 40 nye arbeidsplasser. Anlegget skal stå klart for full produksjon høsten 2027. Den første smolten vil settes ut i anlegget i 2026. Når anlegget er fullt utviklet, vil det gi arbeid til opptil 100 personer på Nesna.

Det høyteknologiske lakseanlegget skal også være svært energieffektivt. Blant annet er det planer om å utstyre anlegget med solceller for produksjon av ren energi. At anlegget ligger på land vil selvsagt også ha fordeler for de som skal jobbe der.

– For ABB er avtalen med Eyvi en tillitserklæring. Det er mange underleverandører som bidrar på systemsiden, noe som gjør at ABB får nyttiggjort seg sin kompetanse og teknologi for å integrere de ulike systemene i en komplett kontrollromsløsning som styrer alle prosessene, sier Lars Wasa Andersen, segmentansvarlig for akvakultur i ABB.  – Denne kontrakten er viktig i den stadig økende satsingen ABB har innenfor akvakultursegmentet. Nå håper vi på flere slike kontrakter fremover, sier han.

Om ABB

ABB er en global teknologileder innen elektrifisering og automasjon, som muliggjør en mer bærekraftig og ressurseffektiv fremtid. Ved å kombinere sin ekspertise innen teknologi og digitalisering, hjelper ABB industrier med å prestere på et høyt nivå, samtidig som de blir mer effektive, produktive, bærekraftige og i stand til å øke sin konkurransekraft. Hos ABB kaller vi dette “Engineered to Outrun”. Selskapet har over 140 års historie og mer enn 110 000 ansatte over hele verden. ABBs aksjer er notert på SIX Swiss Exchange (ABBN) og Nasdaq Stockholm (ABB). www.abb.com

Statsminister Jonas Gahr Støre presenterer ny regjering på Slottsplassen, etter at Senterpartiet 30. januar trakk seg ut av regjeringssamarbeidet.

Den nye Gahr Støre-regjeringen blir første rene Ap-regjering på 25 år. Særlig  Jens Stoltenbergs comeback i norsk politikk vekker oppsikt.

Nye medlemmer i regjeringen er: 

• Jens Stoltenberg (65), tidligere statsminister og frem til 1. oktober 2024 generalsekretær i NATO etter 10 år i vervet, blir ny finansminister. 

• Astri Aas-Hansen (54), tidligere statssekretær i Justisdepartementet og dommer i Oslo tingrett, blir ny justis- og beredskapsminister.

• Lene Vågslid (38), stortingsrepresentant fra Telemark, trer inn som barne- og familieminister.

• Nils Kristen Sandtrøen (36), stortingsrepresentant og tidligere landbrukspolitisk talsperson, blir landbruks- og matminister.

• Sigrun Gjerløw Aasland (46), tidligere daglig leder i miljøstiftelsen Zero, overtar som forsknings- og høyere utdanningsminister.

• Tore O. Sandvik (55), tidligere fylkesordfører i Trøndelag, blir ny forsvarsminister.

• Kjersti Stenseng (50), avtroppende partisekretær i Arbeiderpartiet, tar over som kommunal- og distriktsminister.

• Åsmund Aukrust (39), stortingsrepresentant og nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen, blir utviklingsminister.

Øvrige statsråder fra Arbeiderpartiet fortsetter i sine nåværende posisjoner: 

• Statsminister: Jonas Gahr Støre

• Utenriksminister: Espen Barth Eide

• Arbeids- og inkluderingsminister: Tonje Brenna

• Helse- og omsorgsminister: Jan Christian Vestre

• Klima- og miljøminister: Andreas Bjelland Eriksen

• Næringsminister: Cecilie Myrseth

• Fiskeri- og havminister: Marianne Sivertsen Næss

• Olje- og energiminister: Terje Aasland

• Samferdselsminister: Jon-Ivar Nygård

• Kunnskapsminister: Kari Nessa Nordtun

• Kultur- og likestillingsminister: Lubna Jaffery

• Digitaliserings- og forvaltningsminister: Karianne Tung

Flertallet i Nord Fiskarlag går for en tredeling av makt og representasjon i Norges Fiskarlag. Det er klart etter det ekstraordinære årsmøtet i Nord Fiskarlag.

Møtet ble holdt mandag 3. februar på Gardermoen og de 68 delegatene fra lokallagene i Nord Fiskarlag deltok i møtet via den digitale plattformen teams. Nord Fiskarlags styre, kontrollnemnd og redaksjonenemnd, sammen med administrasjonen deltok fysisk.

Styret i Nord Fiskarlag la frem et forslag til vedtak i fem punkter (se under) som tilrådde lokallagene å slutte seg til arbeidet som er gjort om en tredelig av makt og representasjon for medlemslagene i Norges Fiskarlag.

De fire første punktene i vedtaket fikk alle drøyt 60 stemmer, mens punkt fem hadde 49 for og 19 mot.

Vedtak i årsmøtet

Fremtidig organisering av Norges Fiskarlag (Organisasjonssaken)

Årsmøtet tar innledning ved generalsekretær Sverre Johansen til orientering.

1. Årsmøtet i Nord Fiskarlag slår fast at norske fiskere er best tjent med et samlet Norges Fiskarlag som er en landsomfattende og sterk fagorganisasjon som favner alle flåtegrupper og redskapsgrupper, mannskap og fartøyeiere.

2. Årsmøtet ser svært positivt på samhandlingen mellom Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag, der en gjennom gode drøftelser mellom forhandlingsutvalgene har kommet til konkrete og omforente forslag om regulering av dobbeltrepresentasjon, samt at samtlige medlemslag vil slutte seg til disse forslagene, og at de nye reglene vedtas i forbindelse med behandlingen av Norges Fiskarlags lover på Landsmøtet i 2025.

3. Årsmøtet mener det er positivt at det er enighet mellom medlemslagene om at det er nødvendig å fremme forslag om tiltak for å sikre minoritetsvern og håndtering av uenighet, og at samtlige medlemslag har sluttet seg til å delta i et arbeid med mål om å komme frem til omforente tiltak som skal legges frem for Landsmøtet i 2025. Årsmøtet legger til grunn at dette arbeidet følges opp i tråd med Landsstyrets vedtak 02/25.

4. Årsmøtet ser positivt på at det er enighet mellom medlemslagene om nødvendigheten av stabilitet i ressursfordelingen, og at Landsstyret slår fast at dette blant annet på Landsmøtet i 2025 må sikres gjennom formelle barrierer mot endringer av Norges Fiskarlags ressursfordelingsvedtak, i form av krav om kvalifisert flertall (mer enn 2/3 flertall). Årsmøtet er fornøyd med at Landsstyret er innstilt på å legge Stortingets vedtak (kvotemelding 2.0) til grunn for Landsstyrets innstilling på Landsmøtet i 2025.

5. Med bakgrunn i ovennevnte vil årsmøtet i Nord Fiskarlag slutte seg til en tredeling av representasjonen i Norges Fiskarlag i tråd med Landsstyrets vedtak av 02/25.

Firda Seafood Group har gjort avtale med Landøy-familien om å kjøpe 51% av Landøy Fiskeoppdrett AS. Familien vil sitte igjen med 49 % eierskap, og fortsette å arbeide for selskapet.

Landøy Fiskeoppdrett har tre konsesjoner for oppdrett av laks og ørret, og fikk den første tildelt i 1980. Det var brødrene Ingvar og Jarl Landøy som startet selskapet.  I dag er det etterkommerne til Ingvar Landøy som eier og driver selskapet, både andre og tredje generasjon er aktive i den daglige driften.

— Det har vore ein lang og tolmodig prosess som har leia fram mot det valet vi no har teke, sier daglig leder Roar Landøy i pressemeldingen.

— Vi har erfart gjennom mange år at det er vanskeleg å vere ein liten aktør med avgrensa lokalitetstilgang og produksjon. Ein blir svært sårbare. Gjennom dette sameiget ynskjer vi å styrke produksjonsevna, få tilgang på andre ressursar enn vi har hatt åleine, og fordele risiko. Vi ynskjer og å satse på produksjon av aure framover, og der er Firda ein leiande aktør.

Landøy Fiskeoppdrett har hele sin produksjon i havet rundt Værlandet i Askvoll kommune. Firda Seafood Group har også anlegg i samme kommune, samt i Hyllestad og Gulen, og en lokalitet i Solund som nylig er klarert. De har smoltproduksjon i kommunene Bremanger, Kinn og Vik i Sogn, samt Alvøen i Bergen.

— Værlandet ligg i vårt satsingsområde, og vi kjem til å bygge opp kring det Landøyfamilien har jobba fram gjennom generasjonar. Eg har kjent dei sidan eg sjølv kom inn i næringa tidleg på 80-talet, og er trygg på at vi har felles verdiar og mål om ei sterk bedrift med trygge arbeidsplassar og ringverknader lokalt, sier Ola Braanaas, eier i Firda Seafood Group.

Mowi har inngått avtale med Vigner Olaisen AS om kjøp av deres aksjer i Nova Sea AS. Dette vil øke Mowis eierandel i selskapet fra 49% til 95%. Mowi vil deretter fremme et frivillig tilbud til øvrige aksjonærer.

Mowi har vært stor minoritetsaksjonær i Nova Sea siden 1995 og kjenner selskapet godt. Konsernsjef i Mowi, Ivan Vindheim, er imponert over det selskapet og eierne har fått til.

Nova Sea driver med lakseoppdrett i produksjonsområde 8 i Nord-Norge og dekker hele verdikjeden fra stamfisk og smoltproduksjon til slakt og salg. Selskapet forventer å slakte 52 000 tonn laks i 2025.

– Nova Sea er et foregangsselskap i norsk havbruksnæring og er kjent for sine sterke biologiske prestasjoner og industriledende marginer. Selskapet og familien Olaisen har investert i og videreutviklet virksomheten gjennom 50 år til å bli et imponerende, fullintegrert selskap. Det er derfor med stor glede at vi nå etter 30 år slår oss sammen, sier Vindheim.

Mowi har i dag en vesentlig virksomhet i Nord-Norge og vil sammen med Nova Sea ha et forventet slaktevolum på 157 000 tonn laks i denne regionen i 2025, samt 367 000 tonn samlet for Norge og 572 000 tonn på verdensbasis.

– Sammenslåingen med Nova Sea vil styrke Mowi som globalt og nasjonalt kraftsenter for innovasjon og bærekraft gjennom å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap for å fremme god fiskevelferd, sier Vindheim.

Aino Olaisen, styreleder i Nova Sea, sier hun kjenner Mowi som et ledende selskap i havbruksnæringen når det kommer til både drift, innovasjon og ikke minst bærekraft, inkludert fiskevelferd.

– Dette blir en svært god løsning for selskapet, organisasjonen og hele regionen, sier Olaisen.

Aksjene kjøpes for 7,4 milliarder kroner
Mowi kjøper aksjene til Vigner Olaisen i Nova Sea for 7,4 milliarder kroner gjennom 30% oppgjør i Mowi-aksjer og 70% i kontanter. Transaksjonen verdsetter egenkapitalen i Nova Sea til 16 milliarder kroner.

Mowi vil fremme et frivillig kontanttilbud på tilsvarende betingelser til aksjonærene som eier resterende 5% av Nova Sea.

Transaksjonen er betinget av konkurransegodkjenning, og Mowi forventer at den gjennomføres en gang i løpet av andre halvår 2025.

Se hele pressemeldingen og opptak fra pressekonferansen her (link til Mowi)

Få oversikt og hva som skjer i sjømatåret 2025. Som tidligere har vi laget en oversikt med lenker til arrangementene.

Sjømatåret 2025

Aldri tidligere har Norge eksportert sjømat for en så høy verdi som i 2024. Totalt ble det eksportert 2,8 millioner tonn norsk sjømat til en verdi av 175,4 milliarder kroner i fjor. Det tilsvarer 38 millioner måltider hver eneste dag — året rundt, melder Norges sjømatråd.

Det er en økning på 3,7 milliarder kroner, eller 2 prosent, sammenlignet med rekordåret 2023.

Noen hovedpunkter for 2024:

• Norge eksporterte mer enn 60 ulike arter til over 150 land verden over
• Det var store verdisvingninger i løpet av året. Matvareinflasjonen falt i 2024, og både laks og ørret opplevde prisnedgang, mens kvotereduksjon bidro til prisvekst for flere villfangete arter.
• Laks, ørret, reker, sild og makrell fikk et løft i verdi særlig i årets siste måneder /fjerde kvartal.
• Valutaeffekten er fortsatt viktigste årsaken til verdiveksten i norske kroner. Målt i euro, er verdien uendret sammenlignet med 2023.
• De største markedene for norsk sjømateksport målt i verdi var Polen (18,1 mrd.kr.), Danmark (13,8 mrd), USA (13,3 mrd), Nederland (11,2 mrd) og Frankrike (10,6 mrd)
• Kina hadde størst verdivekst målt i kroner, tett etterfulgt av Sør-Korea, Storbritannia og Nederland.
• Nedgang i kvoter og landinger av fersk torsk samt en norsk landindustri som kjøper råstoff til produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, bidro til kraftig volumfall for eksport av fersk villtorsk, det laveste eksportvolumet av fersk torsk siden 2011 (40.370 tonn fersk torsk til en verdi av 2,6 mrd. kroner). Eksporten av fersk villtorsk falt  29% til 28.399 tonn. Eksportverdien falt 23 prosent til 1,8 mrd. kroner. Fersk oppdrettstorsk økte volumet med 37 prosent til tett på 12.000 tonn. Oppdrettstorsk utgjorde 28 prosent av eksportverdien av fersk torsk i 2024.
• Konvensjonelle produkter som saltfisk, klippfisk og tørrfisk gjør det godt.
• Det ble solid eksportrekord for makrell, som ble drevet frem av en prisøkning som i snitt var på 22 prosent for fjoråret.
• Reduserte kvoter og landinger av kongekrabbe medførte lavere eksportvolum og -verdi. Verdien falt med 29%, volumet med 28%.
• Godt fiske og økte kvoter og landinger av snøkrabbe, resulterte i økt eksportvolum og verdi. Vekst i volum på 27%, i verdi med 42%.
• Rekordhøy eksportverdi for reker.

Sjømateksporten fra havbruk

• Verdien fra havbruk utgjør 74% av den totale sjømateksporten målt i verdi, mens det i volum utgjør 48%. I volum ble det eksportert sjømat fra 1,3 millioner tonn sjømat fra havbruk (+3,4%) til en verdi av 130,6 milliarder kroner (+2%).
• Laksen alene utgjorde 70 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi.
• Norge eksporterte laks til en verdi av 122,9 mrd. kroner i 2024. Det er ny verdirekord (617 mill. kroner opp fra forrige rekordår 2023). Volumet endte rett i underkant av 1,3 mill. tonn.
• Polen, USA og Frankrike var de største markedene for laks. Sterkest vekst så man i Tyskland og flere asiatiske land (Thailand, Kina, Vietnam og Korea).
• Til tross for et utfordrende produksjonsår for norske lakseprodusenter (biologiske utfordringer, økte kostnader, tidligere utslakt og lavere gjennomsnittsvekt) ble det volumvekst i 2024. Lakseprisene falt, noe som medførte at den kraftige verdiveksten stoppet opp i 2024 (+1%).
• Stadig flere oppdrettere satser på ørret. Følgelig fikk vi et rekordhøyt volum av ørreteksport i 2024, totalt 75.135 tonn til en verdi av 6,8 mrd. kroner – en økning i volum på 32 prosent, i verdi på 23% sammenlignet med 2023.

Sjømateksporten fra fiskeri:

• I 2024 eksporterte Norge 1,5 millioner tonn sjømat fra fiskeri (-3,8%) til en verdi på 44,9 mrd. kroner (+4%).
• Verdien fra fiskeri utgjorde 26 prosent av den totale sjømateksporten målt i verdi.
• Norge eksporterte torsk til en verdi av 11,7 mrd. kroner i 2024. Lavere volum ble til en viss grad kompensert med økte priser, særlig for klippfisk.
• Norge eksporterte makrell til en verdi av 8,3 mrd. kroner i 2024
• Øvrige arter: Sild 4,2 mrd. kroner (+5%), Sei 3,7 mrd. kroner (-6%), Hyse 1,7 mrd.kr. (-3%), Reker 1,6 mrd. kr. (+30%), Blåkveite 867 mill. kr (-9%), Uer 854 mill. kr (+9%), Kongekrabbe 832 mill. kroner (-31%).

Gå til Norges sjømatråd (ekstern link) for mer info.

Holmøy Havbruk AS har signert avtale om overtakelse av aksjene i Mortenlaks AS, melder selskapet i en pressemelding og skriver videre:

Forhandlingene fram til overtakelsen startet i høst med eier av Mortenlaks AS, der vi kom frem til en avtale som begge parter er fornøyd med. I forhandlingene har det vært viktig for tidligere eier at selskapet ble solgt lokalt og dermed viderefører det lokale eierskapet. Det faller godt inn under våre holdninger om lokalt eierskap.

Mortenlaks AS har 3,3 konsesjoner og 2 608 MTB. Selskapet holder til i Lødingen kommune og har 11 ansatte.

Ved dette oppkjøpet styrker vi vår produksjon. Dette er en viktig milepæl i vår utviklingsstrategi om vekst, noe som vil føre til mer aktivitet og flere kompetansearbeidsplasser.

Planleggingen for hvordan vi best mulig kan integrere selskapet i vår organisasjon vil starte omgående. Vi ser frem til å få nye kollegaer med på laget i Holmøy Havbruk AS.

— Vi ser frem til å videreføre samarbeidet og aktiviteten som Mortenlaks AS har hatt med Lødingen kommune og er glad for kommunens positive holdning til næringsaktivitet. Dette er et godt utgangspunkt for å videreutvikle aktiviteten, sier Knut Roald Holmøy og Roger Simonsen.

Gjennomføring av transaksjonen er betinget godkjenning av Konkurransetilsynet.

– I Hurdalsplattformen har regjeringen satt seg som mål å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For å få til dette, har vi ønsket å ha med oss næringslivet og partene i arbeidslivet for å peke på eksportsatsinger. Nå ønsker vi å løfte sjømatnæringa som den neste store eksportsatsingen, sier næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

Norge er i dag verdens største eksportør av sjømat, som omfatter en stor bredde av arter og produkter fra både havbruk og fiskeri. Det ble eksportert norsk sjømat til en verdi av 172 milliarder kroner i 2023. Dette gjør sjømat til Norges nest største eksportnæring etter olje og gass. Nå skal den nye eksportsatsingen bidra til økt eksport i hele verdikjeden.

– Den økende globale etterspørselen etter norsk fisk har gjort sjømat til en av våre viktigste eksportnæringer. Fra regjeringens side ønsker vi en helhetlig satsing på eksport i sjømatnæringa som bidrar til å utvikle en mer innovativ og bærekraftig næring, som skaper arbeidsplasser og verdi over hele landet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Skal styrke hele næringa
Sjømatnæringen er av stor betydning for norsk økonomi, og for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser langs hele kysten.
– Vi har naturgitte fortrinn, men vi har også vist at vi kan skape næring og arbeidsplasser av de store mulighetene i havet. En fersk rapport fra Nofima viser at leverandørindustrien til sjømatnæringa er i sterk vekst og nå sysselsetter flere enn kjernevirksomheten i bransjen. Det bekrefter at vi har klart å bygge en helhetlig verdikjede for sjømat som underbygger eksporten av mat fra havet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Satsingen på eksport fra virksomheter i hele verdikjeden skal styrke Norges posisjon som verdensledende eksportør av sjømat, og samtidig bidra til at den delen av næringen som utvikler og leverer teknologi, utstyr, tjenester og kunnskap innen havbruk og fiskeri, øker sin eksport.
– Hele verdikjeden for sjømat skal styrkes. Det kan være leverandører av fôr, vaksiner, legemidler, brønnbåter, servicefartøy og annet utstyr og teknologi til havbruksnæringa og fiskeflåten. Verdikjeden rommer mange muligheter, og vi ser frem til å se på forslagene fra Nasjonalt eksportråd, sier næringsminister Cecilie Myrseth.

Stort eksportpotensiale
Nasjonalt eksportråd ble opprettet av regjeringen for å gi råd og innspill til eksportarbeidet, samt foreslå eksportfremmesatsinger for å styrke Norges posisjon som ledende eksportnasjon.
På bakgrunn av forslagene fra Nasjonalt eksportråd, har regjeringen hittil lansert fire strategiske eksportfremmesatsinger innen havvind, maritim sektor, helsenæringen, samt vareproduksjon og design. Det er tidligere bestemt at reiseliv blir den femte satsingen.
– Vi har anbefalt at sjømat blir den sjette satsingen under eksportreformen Hele Norge eksporterer. Norge er i en unik posisjon der vi gjennom tiår med produksjon av matfisk har utviklet en komplett verdikjede for havbruk, og vi ser at leverandørindustrien til sjømatnæringen har et stort eksportpotensial. Norske bedrifter har utviklet teknologi og kunnskap som også kan bidra til en mer bærekraftig havbruksnæring globalt, sier leder av Nasjonalt eksportråd, Arvid Moss.

Nasjonalt eksportråd vil nå gå i gang med oppgaven med å utvikle forslag til innhold i en eksportsatsing på sjømat, i tett samarbeid med næringslivet. Forslaget vil deretter sendes NFD for vurdering og oppfølging.

Det danske investeringsselskapet Novo Holdings gjør sin første investering innen havbruksteknologi når de nå blir hovedeier i Stingray Marine Solutions AS med rundt 80 prosent. Ledelsen og ansatte beholder resterende rundt 20 prosent.

– Dette er en enorm anerkjennelse av mange år med hardt og målrettet arbeid fra hele Team Stingray, og vi er svært glade for å kunne ønske Novo Holdings velkommen inn som ny hovedaksjonær i Stingray Marine Solutions AS, uttaler John Arne Breivik, daglig leder og medeier i selskapet, i pressemeldingen.

Blant aksjonærene som selger er Kjetil Holta og investeringsselskapet Norsk Innovasjonskapital.

– Vi har gleden av å investere i et selskap som ikke bare tilbyr en innovativ løsning for havbruksnæringen, men som også har bærekraft som en kjerneverdi. Dette er en viktig faktor i den marine sektoren og for hele oppdrettsnæringen, uttaler Cynthia Kueppers, Partner i Planetary Health Investments hos Novo Holdings.

Carnegie var finansiell rådgiver og Schjødt har vært juridisk rådgiver for Stingray og selgerne, mens DNB Markets var finansiell rådgiver for Novo Holdings.

Les mer om Stingray og deres nye fabrikk fra april 2024: 10 år med Stingray – Ready for take off

Med over 35.000 besøkende og 2.244 utstillende bedrifter fra 87 land, ble årets Seafood Expo Global/Seafood Processing Global i Barcelona, som var den 30. i rekken, tidenes største. 

Fra Norge deltok i overkant av 90 eksportører og nærmere 20 leverandører med egne stands. På toppen kommer alle de som tok turen ned for å bivåne det hele og for å delta på ulike kundemøter og arrangementer gjennom uken.

Bærekraft, akvakultur, arbeidsmarked, AI og sporbarhet var temaer som fikk særlig oppmerksomhet i sjømatmessens konferanseprogram. For første gang ble det arrangert et eget nettverkstreff for “Connecting Women in Seafood”.

Neste sjømatmesse i Barcelona er planlagt til 6.-8. mai 2025.

Marianne Sivertsen Næss (f. 1974) fra Hammerfest utnevnes til statsråd og overtar styret av fiskeri- og havsaker i Nærings- og fiskeridepartementet etter Cecilie T. Myrseth (f. 1984), som til gjengjeld blir ny Næringsminister. Begge tilhører Arbeiderpartiet.

Kristina Sigurdsdottir Hansen og Even Tronstad Sagebakken fortsetter som statssekretærer for den nye fiskeri- og havministeren. Det samme gjør politisk rådgiver Nicklas Simonsen.

Marianne Sivertsen Næss ble innvalgt på Stortinget i 2021. Hun var ordfører i Hammerfest kommune fra 2019 til 2021, før det varaordfører fra 2011 til hun overtok som ordfører i 2019. Hun har en mastergrad innen spesialpedagogikk og tilpasset opplæring, med bakgrunn blant annet som seksjonsleder ved Finnmarkssykehuset og rektor ved Hammerfest videregående skole.

–  Marel og MMC First Process er to store selskap som slår kreftene sammen for å videreutvikle næringen. Vi gjør dette for å kunne tilby en komplett verdikjede og for å få en bedre leveranse for kunden. Kunden kan forholde seg til en av partene hele veien, noe som gjør det lettere både for oss og dem, forteller Per Helge Devold, CMO i MMC First Process. Han er på plass under Salmon Show how i København hvor alliansen ble lansert i dag, tirsdag 6. februar 2024.

– Nå tilbyr vi det beste fra to verdener for å levere én verdikjede. Vi har gjennomført en lengre periode med teknisk samarbeid der vi har sett på hvordan vi kan smelte sammen produktene til én verdikjede. Vi konkurrerer på få områder fra før og det er utrolig hvor bra vi komplimenterer hverandre. Vi har sett på kultur, visjon og hvordan vi naturlig kan samhandle og er overrasket over hvor like vi er og hvor naturlig dette samarbeidet oppleves. Neste steg er å koordinere salgsarbeidet. Alle salgsmedarbeidere i Marel og MMC vil kunne tilby alle produkter fra de to selskapene. Opplevelsen for kunden er at vi er et selskap. Kunden har én prosesslinje å tenke på og nå gjør vi det lettere og mer sømløst for dem, understreker han.

I første omgang gjelder samarbeidet for kunder innen laksenæringen, men på sikt kan det også være aktuelt for andre arter.

I pressemeldingen fra de to selskapene kan vi lese at “Marel, en global leder innen løsninger for matforedling, programvare og service, og MMC First Process, en global leder innen fiskehåndtering, prosessering og kjølesystemløsninger har mål om å ta foredling av sjømat til et nytt kvalitetsnivå.”

Det strategiske partnerskapet understreker en gjensidig forpliktelse til å drive positiv endring gjennom innovasjon, effektivitet og bærekraft innen fiskehåndtering, prosessering og vannbehandling. Selskapenes løsninger utfyller hverandre, og alliansen muliggjør at selskapene kan levere et komplett produkttilbud gjennom hele verdikjeden. Kundene i sjømatnæringen får dermed også tilgang til en omfattende «one-stop-shop»-opplevelse”.

Ett partnerskap, én verdikjede

– Samarbeidet med MMC First Process åpner nye muligheter for begge selskap og våre kunder. Vi er begeistret over potensialet partnerskapet bringer til markedet, og kan tilby komplette løsninger. Samarbeidet er et vitnesbyrd på vårt engasjement for å revolusjonere sjømatforedlingsindustrien. Sammen er vi klar til å sette nye standarder innen innovasjon, effektivitet og bærekraft, og løfte sjømatforedling til neste nivå, sier Ólafur Karl Sigurðsson, EVP for Marel Fish.

– Denne alliansen med Marel bekrefter vår dedikasjon til å tilby banebrytende løsninger og ledende ekspertise innen fiskehåndtering og -prosessering. Sammen vil vi utvikle framtidens løsninger for sjømatforedling, og levere ikke bare «state of the art» til industrien, men også sikrere, mer bærekraftig og sporbar sjømat til forbrukerne, sier Petter Leon Fauske, administrerende direktør i MMC First Process.

I tillegg til et omfattende utvalg av behandlingsutstyr ombord og på land, forenes Marel og MMC First Process for å levere robust programvare som samler inn og lagrer data, øker produktiviteten fra levering til endelig produksjon og sikrer kontinuerlig effektivitet. Skreddersydd opplæring muliggjør sømløs drift og transparente, hygieniske prosesser. Med fokus på lave driftskostnader, forebyggende vedlikehold og 24/7 ekspertservice, lover partnerskapet kontinuerlig støtte for å øke effektiviteten i sjømatforedlingen.

Les pressemelding på Marel.com (ekstern lenke) Empowering excellence in seafood processing og MMC First Process (ekstern lenke) Marel og MMC First Process inngår strategisk allianse

Om Marel: Marel er en global leder i å transformere måten mat behandles på. Med over 40 års erfaring leverer selskapet løsninger, tjenester og programvare til fjærfe, kjøtt, fisk, kjæledyrfôr, vannfôr og plantebaserte proteiner. Bærekraft er kjernen i Marels virksomhet, og driver banebrytende løsninger som reduserer avfall, forbedrer utbyttet og skaper økonomisk verdi.

Om MMC First Process: MMC First Process transformerer sjømatindustrien ved å tilby komplette og bærekraftige systemløsninger for håndtering, prosessering og kjøling av fisk til sjømatindustrien over hele verden. MMC First Process er markedsleder på å levere systemer for håndtering av levende fisk. Med fokus på forbedring av fiskevelferd og produktkvalitet, gjør MMC First Process kundene i stand til å produsere bedre og mer bærekraftige kvalitetsprodukt, og skaper reelle og målbare verdier for kundene.

Veterinærinstituttet har med utgangspunkt i innrapporterte tall fra oppdrettere til Fiskeridirektoratet kommet frem til at 62,7 millioner oppdrettslaks døde i sjøen i 2023. Det er 16.7 prosent av den oppdrettslaksen som ble sjøsatt i fjoråret.

– Tallene for 2023 viser det vi har sett de siste årene, at vi ikke får noen nedgang i dødelighet. Både i antall og prosentvis dødelighet er dette de høyeste tallene vi har registrert så langt, sier avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet, Edgar Brun i pressemelding i dag, mandag 5. februar 2024.

Produksjonsområde 3 (Karmøy til Sotra) hadde den høyeste dødeligheten i 2023 med 25%, mens produksjonsområde 13 (Øst-Finnmark) og 1 (Svenskegrensen til Jæren hadde begge under 10%.

Hva som ligger bak dødeligheten i 2023 og andre forhold som påvirker helse og velferdssituasjonen til norsk oppdrettsfisk vil bli nærmere beskrevet i Fiskehelserapporten som publiseres 12. mars 2024. For mer info se nyhetsmelding på Veterinærinstituttet (ekstern link).

Les også: 

Varsling til toppen

Verdien av sjømateksporten har  økt 35 måneder på rad.  I januar eksporterte Norge sjømat for 13,3 milliarder kroner i januar 2024. Det er en økning på 640 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med samme måned i fjor (12,7 mrd. kroner), melder Norges sjømatråd. Oppdrettslaks og -ørret dominerer sjømateksporten med 75,5 prosent, torsk og sei 10 prosent, sild og makrell 5,9 prosent og andre arter 7.6 prosent. EU var største marked målt i verdi og tok imot sjømat for 7,5 milliarder kroner, en verdivekst på 11 prosent sammenlignet med samme måned i fjor.

– Også i januar var det en betydelig valutaeffekt. Sammenlignet med samme måned i fjor har den norske kronen kvekket seg 6 prosent mot euro, noe som løfter eksportprisene i norske kroner, sier adm. direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Lavere tilførsel i markedet har gitt økt kamp om råstoffet. I januar eksporterte Norge 184.000 tonn sjømat – en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Sjømatrådet trekker frem kvotereduksjon på torsk, sild og makrell som hovedårsak.

Les nyhetsmelding fra Norges sjømatråd her (ekstern lenke): Høye laksepriser og svak krone sikret solid sjømateksport i januar

Daglig leder Alf-Gøran Knutsen i Kvarøy Fiskeoppdrett AS tildeles “Årets navn i sjømatnæringen” for året 2023 under festmiddagen til “Sjømatdagene” på Hell 23. januar. Den årlige prisen tildeles av Fiskeribladet/IntraFish basert på nominasjoner, lesernes stemmer og redaksjonens vurderinger.

Vi gratulerer!

Les noen av våre tidligere saker som omhandler Alf-Gøran Knutsen. Blant annet “Månedenes intervju” med Alf-Gøran Knutsen (fra nov/des 2021) om veien fram og videre for Alf-Gøran Knutsen og Kvarøy Fiskeoppdrett, Nye løsninger på vei: På land, lukket i sjø og til havs (fra juni 2023) om blant annet satsingen på landbasert lakseoppdrett i Arctic Seafarm Holding AS og Fra riksforsamling til historisk laksefilét (fra september 2023) om satsingen på laksefilétanlegg  i Eidsvoll.

Fiskeri- og havminister Cecilie Terese Myrseth legger fram Stortingsmelding “Folk, fisk og fellesskap  – en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling” (Meld. St. 7 (2023-2024)) i Tromsø, etterfulgt av et fiskeriseminar i regi av Nærings- og fiskeridepartementet – herunder innlegg ved Havforskningsdirektøren, Fiskeridirektøren samt tre panelsamtaler med representanter fra næring, media og politikk.

Kvotemeldingen kan leses her (ekstern lenke til regjeringen.no): Meld. St. 7 (2023-2024)

Næringskomiteen har satt av torsdag 29. januar til muntlig høring. Frist skriftlige innspill er 30. januar 2024. Det er ventet at Næringskomiteens innstilling til Stortinget legges fram (innen) 18. april 2024. Foreløpig dato for behandling i Stortinget er 29.04.2024.

Følg saksgangen på Stortinget.no (ekstern lenke til stortinget.no) 

Nytt år, nye muligheter. Som tidligere vil det bli anledning til å samles på en rekke konferanser og messer.  Se egen sak: Sjømatåret 2024.

Torsdag 28.september 2023 overleverte Havbruksutvalget (også kjent som Nøstbakken-utvalget etter lederen, Linda Nøstbakken)  NOU 2023:23 «Helhetlig forvaltning av akvakultur for bærekraftig verdiskapning».

Les NOUen her (ekstern lenke) : https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2023-23/id2995224/

Havforsker Edvin Fuglebakk ledet årets skreitokt og kunne fortelle om en betydelig nedgang i skreibestanden sammenlignet med tidligere år. Forskerne har ikke observert så lite skrei ved Lofoten på 22 år.

Skreitoktet er en del av den årlige overvåkingen av torskebestanden i Barentshavet, som er anerkjent som verdens største torskebestand. Resultatene blir sammenlignet med annen overvåkningsdata og fangststatistikk helt tilbake til 1985, slik at man kan få et helhetlig bilde av situasjonen. Toktet dekker områdene rundt Lofoten og Vesterålen, hvor torsken fra Barentshavet samles for å gyte langs kysten.

Årets observasjoner avslører at det er mest fisk på yttersiden av Lofoten, mens de vanlige fiskestedene i Vestfjorden har opplevd en betydelig nedgang i bestanden.

Les mer på Havforskningsinstituttet her.

De nordiske ernæringsanbefalingene 2023 er klare.

For første gang har de åtte baltiske og nordiske land gått sammen og sett på hvilket kosthold som vil være bra for både helse og miljø. Professor Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo har ledet utvalget som har overlevert de nye norske kostholdsrådene. Han understreker betydningen av et blått kosthold og at inntak av sjømat gir sterke bevis for lavere risiko knyttet til hjerte- og karsykdommer, hjerteinfarkt og hjerneslag, samt total dødelighet.

Utvalget anbefaler å innta 300–450 gram (kokt eller spiseklar) fisk per uke, hvorav minst 200 gram bør være fet fisk, som sild, makrell og laks.

Kort oppsummering av anbefalingene:

• Spis mer plantebasert
• Øk inntaket av fisk og nøtter
• Reduser mengden rødt kjøtt og fjærfe
• Moderate mengder av meieriprodukt med lavt fettinnhold
• Minimalt inntak av prosessert mat, alkohol og prosessert kjøtt med mye fett, salt og sukker.

Adm. direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er tilfreds med at rådene tydelig fremmer et blått kosthold og understreker viktigheten av tilgang til arealer for å øke produksjonen:

“I Norge har vi begrensninger når det gjelder akvakultur, og det er konkurranse om areal i sjøen. Det må være større tilrettelegging og stimulering for økt matproduksjon.»

Se pressemeldingen til Sjømat Norge her (ekstern lenke)

Edmund J. Broback overtar som styreleder i  Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) etter Janne Grethe Strand Aasnæs.

FHF, som er underlagt Nærings- og fiskeridepartementet, utgjør den sentrale mekanismen for investeringer i forskning og utvikling innen havbruksnæringen. Styret i FHF spiller en avgjørende rolle i å sikre at FoU-investeringene i næringen tar tak i de mest vesentlige utfordringene og bidrar til verdiskaping.

Det nye styret etter generalforsamlingen 15. juni – Utnevnt av Nærings- og fiskeridepartementet:

Edmund Johannes Broback, styreleder
Britt Kathrine Drivenes, nestleder
Ingvild Dahlen, styremedlem
Kåre Heggebø, styremedlem
Øyvind Oaland, styremedlem
Lisa Leinebø Pinheiro, styremedlem
Paul Birger Torgnes, styremedlem

Onsdag 31. mai vedtok Stortinget grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret i sjø, også omtalt som «lakseskatten», på 25%.

Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet har vært en pådriver for innføringen av lakseskatten og mener at den er nødvendig for å sikre en mer miljøvennlig og bærekraftig oppdrettsnæring, samt at fellesskapet skal sitte igjen med mer av verdiskapingen.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet fikk med seg Venstre, samt Pasientfokus’ ene stortingsrepresentant, på et forlik som blant annet inkluderer en skattesats på 25 prosent.

Forliket:

• Den effektive skattesatsen reduseres fra 35 til 25 prosent.
• Verdsettelsesrabatten i formuesskatten økes fra 50 til 75 prosent.
• Vertskommunene og -fylkene sikres en høyere inntekt fra Havbruksfondet for 2023.
• I tillegg ble det fremmet flere anmodningsforslag for å styrke miljøprofilen og bidra til teknologiutvikling.

Regjeringen stod lenge overfor utfordringer med å oppnå flertall. Deres faste budsjettpartner, SV, sammen med Rødt, ønsket å innføre en grunnrenteskatt på 48 prosent. Høyre har vært skeptiske til innføringen av lakseskatten og har argumentert for at den vil kunne skade norsk konkurransekraft. Partiet mener at det er bedre å satse på ordninger som næringen stiller seg bak og insentiver for å fremme bærekraftige praksiser i oppdrettsnæringen. FrP er på sin side imot lakseskatten og hevder at den er unødvendig og vil føre til tap av arbeidsplasser.

Les mer:  Heia Venstre!

I dag – 8. mars 2023 – ble den 20. Fiskehelserapporten lansert.

Fiskehelserapporten 2022 fra Veterinærinstituttet viser at en rekke sykdommer knyttet til intensiv produksjon og håndteringskrevende avlusning preger oppdrettsnæringen. Sår, gjelleproblemer og bakteriesykdommer bidro til at dødelighetsraten økte fra året før.

Et rekordhøyt antall oppdrettslaks – 58 millioner –  gikk ifjor tapt i sjøfasen. Tapstall i den landbaserte settefiskproduksjonen er også høyt. Totalt døde 92,3 millioner laks og 5,6 millioner regnbueørret i 2022.

Les pressemelding fra Veterinærinstituttet og last ned rapporten her: Fiskehelserapporten 2022 (ekstern link)

Direktør Nils Gunnar Kvamstø ved Havforskningsinstituttet (HI) ønsket i dag velkommen til den årlige leveransen av «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 – risikovurdering» om produksjonsdødelighet og miljøeffekter av fiskeoppdrett i produksjonsområdene 1 tom 13.

Ellen Sofie Grefsud er redaktør av årets risikorapport og presenterte på vegne av ekspertgruppene.

Hun startet med å fortelle at total oppdrettsproduksjon for 2022 var på 1,62 millioner tonn. Oppdrettslaks utgjør ca. 95% av produksjonen. Med over 500 millioner oppdrettsfisk stående i merder langs kysten til enhver tid, utgjør fiskeoppdrett den største husdyrproduksjonen i Norge. Hun påpekte at «Miljømessig bærekraft må benyttes som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i den norske oppdrettsnæringen».

De største utfordringene og risiko knyttet til dødelighet hos oppdrettslaks i sjø, dødelighet hos utvandrende postsmolt laks og negative effekter på sjøørret som følge av lakselussmitte, ytterligere innkryssing av rømt oppdrettslaks, utslipp av kobber og bruk av villfanget leppefisk er ifølge havforskerne knyttet til produksjonsområde 2 (fra Ryfylke) og opp til produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag og Bindal). Produksjonsområde 4 (Nordhordland til Stadt) er området som kommer dårligst ut av alle, og er sammen med produksjonsområde 3 (Karmøy til Sotra) der det haster mest med tiltak.

I 2022 døde 58 mill. laks i norske oppdrettsanlegg. Dødeligheten ligger på rundt 15% per generasjon i snitt.

Se hele rapporten på Havforskningsinstituttets sider (ekstern link): Risikorapporten 2022.

Leinebris-rederiet i Fosnavåg har kontrahert ny linebåt fra Tersan i Tyrkia. Båten skal stå ferdig til å gå i fiske fra 2025 og vil være første fartøy med kombinert line, trål og garn.

Les mer i egen pressemelding fra rederiet her: Ny Leinebris

2022 ble tidenes beste år for norsk sjømateksport. Norges sjømatråd rapporterer at det totalt ble eksportert  2,9 millioner tonn sjømat fra Norge til en verdi av 151,4 milliarder kroner, en økning på 30,7 milliarder kroner, eller 25 prosent, fra rekordåret 2021.

Det ble mange milepæler i 2022. For aller første gang eksporterte Norge sjømat for mer enn 10 milliarder kroner i hver eneste av årets tolv måneder. I tillegg passerte lakseeksporten over 100 milliarder kroner for første gang (105,8 mrd. i 2022).  Laksen står nå for 69,9 prosent i verdi. Dernest kommer torsk (8,1%), makrell (4,2%), ørret (3,3%, sild (2,6%) og sei (2,4%). Alle andre arter stod for resterende 9,6% av verdien.

Polen, Danmark, USA, Frankrike og Nederland var våre viktigste enkeltmarkeder i 2022, målt i verdi.

Eksportrekorden i verdi for 2022 kommer til tross for lavere eksportvolum for en rekke arter, som laks, sild, makrell, torsk, kongekrabbe og snøkrabbe. I 2022 eksporterte Norge 1,6 millioner tonn sjømat fra fiskeri og 1,31 millioner tonn oppdrettslaks og -ørret. Volumet av oppdrettstorsk økte fra 1300 i 2021 til 3800 tonn i 2022.

Lavere sjøtemperatur påvirket slaktingen av laks negativt i 2022 – ned 2,5 prosent. Når det gjelder villfangete arter, falt volumet med 7,5 prosent fra 2021. Det gikk i fjor betydelige mengder sild til mel- og oljeproduksjon i Norge, mens det var lavere kvoter for torsk. Det er ifølge Sjømatrådet hovedforklaringen til volumnedgangen.

Det ble tidenes beste klippfiskår målt i verdi – opp 1 milliard til 5,6 milliarder kroner i 2022, eller 23 prosent, sammenlignet med 2021. Volumet falt med 6 prosent sammenlignet med 2021, til 85.174 tonn i 2022. Saltfisken hadde den største prosentvise veksten i verdi blant konvensjonelle produkter i 2022, og er det eneste produktet i denne kategorien som økte både i volum (opp 16% til 28.755 tonn) og verdi (opp 59% til 1,9 mrd. kroner) sammenlignet med 2021. For tørrfisk ble verdien uendret fra 2021 (730 millioner kroner i 2022), mens volumet falt med 18 prosent til 3.514 tonn.

– Den norske sjømateksporten har lagt bak seg et historisk sterkt år. Det skjer i en periode som har vært preget av krig i Europa, galopperende energipriser, skyhøy inflasjon og en svekket global kjøpekraft. Et resultat av de krevende og urolige tidene er en kraftig prisvekst som i fjor ga rekordhøye priser på viktige arter som laks, torsk, makrell, ørret, sei og sild, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Christian Chramer.

Les månedens intervju med Sjømatrådets adm. direktør Christian Chramer (utgave 11/12-22, des. 2022).

Nytt år, nye muligheter. Som tidligere vil det bli anledning til å samles på en rekke konferanser og messer.  Se egen sak: Arrangementer 2023.

Les utvalgets utredning her (ekstern lenke til regjeringen.no): NOU 2022: 20 Et helhetlig skattesystem

Bakgrunn: 

Regjeringen Solberg satte 18. juni 2021 ned et ekspertutvalg som skulle gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. I henhold til mandatet skulle utvalget vurdere endringer som kan få flere i arbeid og øke investeringene i privat næringsliv. Utvalget skulle se på hvordan Norge bør tilpasse seg endringer i internasjonale regler for beskatning av multinasjonale selskaper, i tillegg til å se på hvordan miljø- og ressursbeskatningen kan bidra til å nå klima- og miljømål. En viktig oppgave for utvalget var å vurdere hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave.

Utvalget fikk et tillegg til mandatet av Finansdepartementet ved Regjeringen Støre 8. desember 2021. Utvalget skulle blant annet vurdere hvordan skattesystemet kan bidra til omfordeling, herunder formuesskattens rolle og endringer som kan gi bedre geografisk fordeling. Utvalget skulle også se på omfanget av tilpasninger til aksjonærmodellen og fritaksmetoden og hvilke tiltak som må til for å unngå utilsiktede tilpasninger.

Sammensetning av utvalget:

• Professor Ragnar Torvik (leder)
• Professor Claire Winifred Armstrong
• Partner/advokat Bettina Banoun
• Professor Benn Folkvord
• Dekan og professor Ola Kvaløy
• Professor Jarle Møen
• Forskningsdirektør Linda Nøstbakken
• Førsteamanuensis Elin I. Sarai
• Professor Peter Birch Sørensen
• Professor Karen Helene Ulltveit-Moe
• Professor emeritus Frederik Zimmer

En historisk dag i Norges Fiskarlag! Nord Fiskarlag er formelt stiftet, et sammenslåing av Fiskarlaget Nord, Nordland Fylkes Fiskarlag og Fiskarlaget Midt-Norge. I valget om styreleder ble det kampvotering mellom Roger Hansen fra Fiskarlaget Nord og Kjell Bjørnar Bakken fra Nordland Fylkes Fiskarlag. Like over kl. 18 tirsdag kveld talte det 38 mot 33 stemmer for Roger Hansen som Nord Fiskarlags første leder.

Se video fra takketalen til Roger Hansen:

– Tusen takk for tilliten til den oppgaven jeg har fått med å lede det nye laget. Det skal jeg gjøre et forsøk på å bidra til. Men dette er ikke et «one mans show». Dette er et arbeid vi er nødt til å gjøre i felleskap – hele styret og den administrasjon som vi får med oss. Jeg er utrolig glad for at det endte til slutt med at Kjell Bjørnar ble med på laget slik det ble foreslått. Jeg kjenner han Kjell Bjørnar fra andre roller der vi har jobbet i lag og er overbevist om at vi skal få til det her på en god måte, sa Roger Hansen i sin takketale.

Kjell Bjørnar Bakken (fra NFF) ble første nestleder,  Espen Nilsen (fra Fiskarlaget Midt-Norge) andre nestledere, sammen med et styre på i alt 11 medlemmer; fem representanter fra Nordland, fire fra nord og to representanter fra Midt-Norge. Det nye styret består av to kvinner og ni menn.

I overkant av 200 representanter fra lakseindustrien hadde reist i hele natt for å demonstrere hva de mener om Regjeringens forslag til grunnrentebeskatning, som etter alt å dømme vil bli innført fra 1. januar 2023.

Slik skatteforslaget er lagt frem skaper den kun usikkerhet om arbeidsplasser, kunne vi høre fra de mange som tok steget opp på podiet. På plakatene sto parolene “Laksebaron=Arbeidsplasser langs hele kysten”, “Grunnrente gir IKKE bærekraftig vekst, flere arbeidsplasser, innovasjon, TRYGGHET”,  “Laks er viktig for hele Norge”, “Laksen redder Norge” og “Stolt av laksen”.

Bjørnar Skjæran og Trygve Slagsvold Vedum glimret med sitt fravær. Representanter fra Senterpartiet og Arbeiderpartiet på Stortinget hadde imidlertid klar tale; grunnrenteskatten kommer. Og den skal ikke og vil ikke skade arbeidsplassene deres.

To viktige presiseringer kom videre fra Senterpartiets mann; Det skal beregnes skatt basert på faktisk pris – ikke normpris, og man vil gjennomføre en ekstrabevilgning til Havbruksfondet i 2022 på 800 millioner kroner.

Så gjenstår det å se om det er nok til å trygge de som tok den lange veien til Oslo. Neppe.

Det ble en kort periode som konsernsjef i SalMar ASA for Linda L. Aase. Etter vel fem måneder i sjefsstolen kunne styreleder Gustav Witzøe  24.oktober kunngjøre at Aase har meddelt styret at hun ønsker å fratre stillingen. Frode Arntsen overtar med øyeblikkelig virkning.

Les stort intervju med Linda L. Aase mens hun fortsatt var konsernsjef: Månedens intervju: Linda Litlekalsøy Aase

– SalMar er en av verdens mest effektive oppdrettsselskap og har levert en solid operasjonell ytelse under Aases tid som konsernsjef. Vi takker Aase for hennes tid i SalMar, sier styreleder Gustav Witzøe i meldingen og legger til at han er trygg på at Frode Arntsen vil lede konsernet på en utmerket måte.

Arntsen har jobbet i sjømatnæringen siden 2000 med ulike lederstillinger i en rekke selskap. Fra 2017 har han vært konserndirektør for Salg og Industri i SalMar.

Regjeringen informerte i dag tidlig at den vil innføre grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft med virkning fra 1. januar 2023. Samtidig innføres økning i grunnrenteskatten på vind- og vannkraft og en ekstraordinær avgift på vannkraft grunnet de svært høye strømprisene. Med dette grepet vil Statens skatteinntekter øke med om lag 33 milliarder kroner årlig.

Grunnrenteskatt i havbruk: 

• Effektiv sats på 40 prosent.
• Gjelder produksjon av laks, ørret og regnbueørret i sjø.
• Et bunnfradrag på 4 000-5 000 tonn sikrer at kun de største aktørene vil betale grunnrenteskatten.
• Virkningstidspunkt fra 1. januar 2023.
• Skatteinntektene anslås til 3,65-3,8 milliarder kroner årlig.
• Skatteinntektene fordeles likt mellom staten og kommunesektoren.
• Forslaget sendes på høring i dag med frist 4. januar 2023.

I tillegg til grunnrenteskatten foreslås det å øke produksjonsavgiften og innføre en ny naturressursavgift.

Les regjeringens forslag her (ekstern link til regjeringen.no) og nærmere om høringen. 

Per Dag F. Iversen gikk uventet bort den 19 mars.  Norsk oppdrettsnæring har mistet en av sine fremste pionérer.

Les Minneord av Hallvard Lerøy, Lars Liabø, Trond S. Paulsen, Trond Davidsen og Torben Foss.

“Bearbeidingsutvalget” overleverte i dag sin rapport til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran. Utvalget som har sett på mulighetene for økt bearbeiding og grønn verdiskaping i sjømatindustrien. Rapporten gir et oppdatert kunnskapsgrunnlag om fiskeindustrien og eksisterende rammevilkår. Den ser også på viktige drivere som vil påvirke industrien i tiden fremover. Det er Kathrine Tveiterås som har ledet utvalget. Medlemmer i utvalget har vært Inger-Marie Sperre, Janita Arhaug, Magnar Pedersen, Nina Jensen, Otto Gregussen, Sigvald Rist og Ørjan Nergaard.

Utvalget foreslår 32 tiltak som kan bidra til grønn omstilling og økt bearbeiding av bærekraftige sjømatprodukter i Norge.

Utvalgets anbefalinger omhandler følgende tema:

1. Tilgang på råstoff
2. Bærekraft i hele verdikjeden
3. Styrket markedsadgang
4. Sterke regioner og kystsamfunn

Les hele rapporten her: “Grønn verdiskaping og økt bearbeiding i sjømatindustrien” (ekstern lenke)

Nærings- og fiskeridepartementet har sendt rapporten på høring. Høringsfristen er 1. juni 2022.

Flere laks enn noen gang døde en for tidlig død i norsk oppdrett i 2021. Fiskehelserapporten 2021 fra Veterinærinstituttet viser at situasjon preges av en rekke ulike sykdommer og lusebehandlinger som er en stor belastning for oppdrettsfisken.

–Vi velger ved denne rapportfremleggelsen å si fra tydeligere enn før om at det ikke står bra til for den norske oppdrettslaksen. Måten næringen er regulert på, med fokus på vekst ut fra en grense for lakselus, går på helsa løs. Det er vår plikt å si fra om dette, og det er vårt faglige råd til myndighetene at det innføres klarere krav til helse og velferd i reguleringen av næringen, sier administrerende direktør Torill Moseng ved Veterinærinstituttet.

Les pressemeldingen fra Veterinærinstituttet (ekstern link) eller gå rett til rapporten Fiskehelserapporten 2021 (ekstern link)

Les kommentar “Sideblikk”: Myndighetene må på banen: Fiskevelferd først

Etter at Hadia Tajik trakk seg som arbeids- og inkluderingsminister tidligere denne uka har Fiskeri- og havminister Bjørnar Selnes Skjæran tatt over ministerposten til ny statsråd er på plass. Det kommer frem i en pressemelding på regjeringens nettsider.

SalMar meldte i dag på sine nettsider at Linda Litlekalsøy Aase overtar stillingen som konsernsjef etter Gustav Witzøe. Tiltredelsen vil skje innen 1. juni i år.

– Jeg er ydmyk og har enorm respekt for den fantastiske jobben Gustav Witzøe og hans 1800 dyktige medarbeidere gjør, og gleder meg til å lede SalMar-laget videre, sier Linda L. Aase i børsmeldingen på SalMars nettsider.

I en pressemelding på regjeringens nettsider forteller fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran at vågehvalkvoten for 2022 er redusert med 361 dyr sammenlignet med i fjor. Kvoten i år blir på 917 vågehval. Kvoten er utarbeidet basert på modeller fra vitenskapsavdelingen i Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC).

– Norsk hvalfangst handler om bærekraftig forvaltning. Hvalfangsten følger strenge regler, og vågehvalbestanden beskattes på et forsiktig vis. I en tid hvor vi bør spise mer mat fra havet, ikke mindre, er norsk hvalfangsten et lite, men viktig bidrag til sunn og kortreist sjømat, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Årets lavere totalkvote er begrunnet ved at dette er det første året i en ny forvaltningsperiode, hvilket fører til at kvoten settes ned til grunnkvoten. Fra neste år vil eventuell ubrukt kvote fra 2022 kunne overføres, hvilket potensielt vil kunne øke totalkvoten.