I dagens børsmelding melder SalMar ASA, som fra før eier 54,2% i islandske Arnarlax, at det ønsker å kjøpe ut resterende aksjonærer for 55,80,- kroner pr. aksje kontant.

Det priser det største oppdrettsselskapet på Island til 1,5 milliarder kroner.

I januar 2019 startet tidligere settefisksjef i SalMar, Bjørn Hembre som adm.direktør i Arnarlax. Selskapet forventer å produsere 10.000 tonn sløyd laks i år.

Nyheten sendte SalMar-aksjen opp 1prosent til  437 kroner.

North Atlantic Seafood Forum (NASF) arrangeres i Bergen for 14. gang, og for siste gang med Jørgen Lund som konferansegeneral. Vi sier vel blåst!

Hittil i år er det eksportert 406 000 tonn sjømat fra Norge til en verdi av 16,4 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 13 prosent mens verdien har økt med 1,6 milliarder eller 11 prosent mot samme periode i fjor.

I februar alene eksporterte Norge 198 700 tonn sjømat for 7,8 milliarder kroner. Det er en reduksjon på 57 000 tonn eller 22 prosent i volum og en økning på 670 millioner kroner eller 9 prosent i verdi sammenlignet med februar i fjor.

Årets februar er den beste februarmåneden for norsk sjømateksport noensinne, slik også årets januar slo alle tidligere rekorder.

Økt verdi på lakseeksporten, økte volumer og seipriser innen hvitfisk og økning i verdien på eksporten av sild og makrell i februar er hovedfaktorene som bidrar til rekordeksporten. Klippfisk til Brasil blir også trukket frem som en vinner i årets februar.

Volumnedgangen på 13% tilskrives i all hovedsak nedgang i fiske på lodde.

Fiskeriminister Harald T. Nesvik gir grønt lys til Sildelagets søknad om å sette inn en ekstra båt i årets loddetokt, som startet 28. februar. Dermed kan Sildelaget bruke inntil 1,2 millioner kroner i inndratte midler til dette formålet.

Nord-Norges første fagskole for havbruk er en realitet etter at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) har gitt Norsk Havbruksskole på Toft utenfor Brønnøysund sin godkjenning. Skolen på Helgeland får studietilbudene «Havbrukstekniker» og «Driftsleder i havbruk». Studiestart blir i 2020. Vi gratulerer!

Regjeringen gir 11 millioner kroner til prosjekter som skal gi barn og unge gode opplevelser med fisk og sjømat. 6,1 millioner gis til sjømattiltak, fem millioner til kostholdsprogrammet «Fiskesprell». Pengene skal brukes til kurs for ansatte i barnehager og skoler, fagutdanning, fagmateriell, inspirasjonskilder og innkøp av sjømat.

Oppdrettere som oppfyller de strenge lusekravene for å søke om unntak fra trafikklyssystemet får forlenget søkefristen fra 1- mars til 5. april. Med lite lus er det mulig å kjøpe mer produksjonskapasitet selv om man ligger i et av de gule områdene.

Ringnotsnurperen «Østerbris» leverer den første lasten til prosessanlegget Prima Protein AS i Egersund. Lasten består av 500 tonn kolmule, og skal brukes til å teste anlegget.

Fabrikken måler 2.600 kvadratmeter og har kostet 300 millioner kroner.

Prima Protein AS ble etablert i 2017 og eies av Prima Foods AS (75%), Felleskjøpet Agder Rogaland SA (12,5%) og lokale investorer (12,5%%). Hovedaksjonær Prima Foods AS er et joint venture som deler eierskapet 50-50 mellom Anbjørn Øglend og Jakob Hatteland & Co. De to står også bak Prima Jæren AS som produserer lam, svin og andre kjøttprodukter – – og som er tidligere finalist i Norske Måltid.

Tall fra utslaktingen viser at 6.000 laks rømte fra oppdrettslokaliteten «Drevflæsa» i Roan kommune i Trøndelag tidlig i februar. Fisken tilhørte Bjørøya AS. Dette er den fjerde rapporten som har kommet inn om rømming siden årsskiftet.

I 2018 mottok Fiskeridirektoratet 42 rapporter om rømmingshendelser fra oppdrettere på om lag 159.000 laks og 674 regnbueørret.

Regjeringen gir driftskonsesjon til gruveselskapet Nussir slik at selskapet kan komme i gang med å utvinne kobber i Kvalsund kommune i Finnmark. Dermed kan selskapet også begynne å fylle opp slamdeponiet i Repparfjorden.

Årets Tekset-konferanse i Trondheim hadde samlet hele 350 deltagere fordelt på 45 rundebord for å bli klokere på og diskutere lakseproduksjon på land.

«Hvor mye landbasert oppdrett blir det i Norge?» var første spørsmål til diskuterende deltagere etter første sesjon med innledere. Det blir vel kanskje det store, samlende spørsmålet på et program spekket med de ulike tekniske utfordringer og løsninger knyttet til å forlenge landfasen eller erstatte sjøfasen.

Etter at NHO Trøndelags regiondirektør og tidligere Frp-statsråd Tord Lien hadde åpnet ballet med en bredside mot særskatt på laks, fikk tilhørerne to innlegg som på hver sin måte pekte på både viktige plusser og minuser ved landlaks og tilhørende teknologi.

Innovasjonsdirektør Trond Mork Pedersen i Norsk Sjømatsenter presenterte FHF-prosjektet «Analyse av landbasert oppdrett: Produksjon, økonomi og risiko».

_ Får du et uhell i april, kan du være uten inntekter i 20 måneder og miste 10.000, sa Mork Pedersen i presentasjonen av et av casene. Med produksjonskostnader på over 43 kroner i enden av regnestykket, er det god grunn til å tenke seg om før man satser sparepengene på landsvømmende laksefisk.

Gitt dagens priser på konsesjon i sjø, kunne Mork Pedersen likevel konkludere med at et vekstlystent selskap like gjerne kan investere i landanlegg som å kjøpe ny og dyr MTB i sjø.

Også seniorrådgiver Knut Rønningen i Mattilsynet presenterte et tvisyn på de nye trendene, i et innlegg som fokuserte på resirkulasjonsanlegg (RAS).

Ikke minst pekte Rønningen på faren i at produsentene kan kvie seg for å gjennomføre full desinfeksjon og brakklegging av RAS-anlegg. Og for at RAS-anleggene kan bli verter for husstammer av relativt godlynt ILA-virus som siden kan mutere til ILA som gjør skade i sjø.

Rønningen underslår ikke at RAS-anlegg har viktige fortrinn gjennom muligheten til å kontrollere vannmiljø og innsatsfaktorer – men at de nye teknologiske løsningene må ta opp i seg viktige smittehygieniske prinsipper – ikke erstatte dem.

Hele 38 stands utenfor konferansesalen var ny rekord, og konferansen var utsolgt flere uker før oppstart.

Neste store arrangement om landbasert laks er imidlertid alt 13. mai da vi i Norsk Fiskerinæring står bak «Laks på Land» på Scandic Holmenkollen Park.

Se program og påmelding her: Laks på Land

Fiskebåt åpner sitt årsmøte for 2019, som vanlig på Thon Hotel Bristol i Oslo. Hovedtema er skatt på ressursrenten i fiskeriene, som Fiskebåt går kraftig i mot – – ikke uventet. Jonny Berfjord blir gjenvalgt som ny styreleder – heller ikke uventet.

Samtidig som fiskeriminister Harald T. Nesvik går på talerstolen på Fiskebåts årsmøte slipper næringsminister Torbjørn Rød Isaksen nyheten om at regjeringen har startet arbeidet med å lage en ny og oppdatert havpolitikk, rett nok tuftet på den eksisterende havstrategien. Den skal presenteres før sommerferien i år.

2018 var det første året som krevde rapportering av all fangst i turistfisket. Likevel var det nesten en tredjedel av de registerte turistbedriftene som ikke rapporterte fangstene til Fiskeridirektoratet. Dersom dette gjentar seg i 2019, risikerer bedriftene gebyrer.

Ifølge PwC-rapporten «Sjømatbarometeret 2019» har norsk havbruk et årlig produksjonssvinn på rundt 20 prosent. Det tilsvarer et omsetningstap på rundt 16 milliarder kroner.

Relatert stoff se artikkel Kostnader i matfiskoppdrett opp 50 prosent på 10 år!

Redaktør Øystein Hage i «Fiskeribladet» skriver på  kommentarplass i egen avis:

«Det burde være kvoter store nok til at en liten andel av totalkvoten kan bli satt av til rekruttering. I den store sammenhengen er ikke mengden så stor at de som allerede har kvoter vil lide. Det viktigste er å sørge for nødvendig nyrekruttering gjennom aktiv politikk. Mange vil kalle dette omfordelingspolitikk, men det er jo nettopp slik det norske samfunnet har blitt bygget. Kanskje er det slik at vi skal prioritere dem som trenger hjelp fremfor dem som allerede har det bra.»

Myndighetene øker antall uker man kan levendelagre torsk fra 12 til 20.

— Dette vil gi nye muligheter for levendelagring og vil bidra til å bedre råstofftilgangen for industrien, sier fiskeriminster Harald T. Nesvik.

Norges sjømatråd presenterer eksporttallene for januar 2019. Det ble en knallstart på året med en total eksportverdi på hele 8,6 milliarder kroner i januar, opp nesten 1 milliard kroner sammenlignet med året før. En vekst på strålende 13 prosent. Aldri før har vi vært i nærheten av å eksportere sjømat for så store verdier i januar.

Oppdrettslaksen sto for nøyaktig 70 prosent av verdistigning.

Regjeringen fastsetter tilskuddsordningen for selfangstnæringen i 2019 til 2,5 millioner kroner. Det skal gis 250.000 kroner i grunntilskudd og inntil 1 millioner kroner i fangstavhengig tilskudd pr. fartøy.

Sjømatrådet har ansatt Chris Guldberg (45) som ny kommunikasjonsdirektør. Han er i dag kommunikasjonssjef i SINTEF hvor han har vært de siste fem årene. Han vil inngå i Sjømatrådets ledergruppe og starter opp i mai. Siden høsten 2011 har Guldberg hatt strategisk og operativ ansvar for kommunikasjon i SINTEF. Han har tidligere jobbet i det børsnoterte selskapet EMGS, og har også lang erfaring med kommunikasjon innen helsesektoren fra stillingen ved St. Olavs Hospital og SINTEF Helse.

Marine Stewardship Council (MSC) beslutter å suspendere sertifiseringen av nordøst-atlantisk makrell fra og med 2. mars 2019. Bakgrunnen er ICESs kvoteråd for 2019 og den estimerte nedgangen i bestanden som kan føre den under «føre-var»-grensen.

Norges Fiskarlag skriver i pressemelding:

MSC-sertifikatet for makrell suspenderes fra 2. mars. Det er bestandsnivået som gjør at dette grepet tas. Saken kan likevel ende med at dette får lite å si for norsk makrelleksport.

Norsk makrell er MSC-sertifisert gjennom den internasjonale samarbeidsgruppen MINSA*, hvor Norges Fiskarlag er medlem. Dette MSC-sertifikatet blir nå suspendert med virkning fra 2. mars.

Bocuse d’Or er en av verdens mest prestisjefylte konkurranser i kokkekunst, og i kveld tok Årets kokk og gullvinneren fra Bocuse d’Or Europe, Christian André Pettersen, bronse i Lyon.  Dette er Norges ellevte medalje i Bocuse d’Or, og Norge er dermed det landet med flest medaljer i denne konkurransen.

I alt konkurrerte 24 land i finalen i Bocuse d’Or. I år ble det nordisk på pallen! Danmark tok gull, Sverige sølv og Norge bronse.

Det norske teamet bestod av kandidat Christian André Pettersen, commis Håvard André Josdal Østebø og coach Gunnar Hvarnes. Hvarnes har selv deltatt i verdensfinalen i Bocuse d’Or, hvor han i 2011 tok bronse. Han var coach da Christoffer W. Davidsen tok sølv i europafinalen i 2015, og verdensfinalen i 2017. Hvarnes var også coach for Christian André Pettersen da han tok gull i Europa-finalen i Torino i 2018. President for det norske teamet er Bent Stiansen (Statholdergaarden).

Følgende priser ble delt ut under Bocuse d’Or 2019:
Gull: Danmark
Sølv: Sverige
Bronse: Norge
Beste tallerkenrett: Frankrike
Beste fatrett: Finland
Beste commis: Danmark

Fiskeriministeren fastsetter vågehvalkvoten i 2019 til 1.278 dyr, dvs. den samme som i fjor. Da ble det bare fisket 454 dyr.

NCE Seafood Innovation Cluster feirer nye lokaler, lansering av en ny strategi og ny leder. Visjonen er å sikre en bærekraftig sjømatvekst. Nesten 100 klyngemedlemmer deltar på lanseringen.

Klyngen anerkjenner i strategiplanen at vekst vil ikke være mulig uten å løse bærekraftutfordringer.  I det 14-siders strategidokumentet kan vi lese:

For å løse bærekraftsutfordringer skal klyngen bidra til å utvikle kunnskap og løsninger innenfor tre prioriterte kunnskap og innovasjonsområder i 2019:
1) Løse sentrale bærekraftsutfordringene knyttet til produksjon av sjømat
2) Bidra til en bærekraftig bioøkonomi
3) Teknologi og kompetansesamarbeid i havnæringene
4) Digitalisering

Klyngen har vært ledet av Tanja Hoel siden starten i 2015. Hun meldte høsten 2018 at hun vil gi seg.  Ny leder blir Nina Stangeland (37) fra Austevoll. Hun starter i jobben 1. mai 2019.

Krillfartøyet «Antarctic Endurance» døpes fra kaia i Ålesund fredag 18. januar.

I februar 2017 kom meldingen om at Aker Biomarine hadde inngått en avtale med VARD om å bygge et nytt spesialfartøy for fangst av krill. Fartøyet skulle være energieffektivt i drift og inneholde et moderne bioraffineri for prosessering av krillråvarer i Antarktis. Kontraktsummen var på 1 milliard kroner og nyheten om prosjektet ble også sluppet som et direkte resultat av regjeringens nye eksportfinanseringsordning. Kontrakten hadde nemlig et finansieringsforbehold der Aker BioMarine ville søke finansiering gjennom Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), noe krillselskapet også gjorde.

– Dette er den største enkeltkontrakten Vard har hatt på et fiskeri-fartøy noensinne og vi er svært glad for at vi har inngått en byggeavtale med dem. Det vil også bidra til å sikre norske arbeidsplasser fremover, sa konserndirektør for produksjon, Webjørn Eikrem i Aker BioMarine i en pressemelding den gangen.

Etter avtalen skulle fartøyet stå ferdig til å gå i Antarktis fra våren 2019.

Det nye krillfartøyet på 130 meter er utrustet med det siste og beste innen miljøvennlig teknologi. Alle tegninger og spesifikasjoner er utarbeidet i samarbeid mellom fiskere fra Aker BioMarine og ingeniører fra Vard-gruppen. Fartøyet er et «state of the art»; verdens første krillbåt som er bygget som en krillbåt fra bunne. Tidligere fartøy av denne typen har alle vært ombyggingsprosjekter fra trålere eller andre skip.

Kjell Inge Røkke og Aker-systemet var tidlig ute med fangst av krill. I dag er norske Aker BioMarine verdensledende med tre kvoter og fire krillfartøy, inklusive dette nye. Ellers har Sør-Korea (3 fartøy), Kina (4 fartøy), Chile (2 fartøy) og Ukraina (1 fartøy) tillatelse til å drive kommersiell fangst av krill.

Partiene Høyre, FrP, Venstre og KrF blir historiske med den første borgerlige flertallsregjeringen siden 1985.

Flertallsregjeringen bygger på en ny politisk plattform, utarbeidet på Granavolden i Oppland. Forhandlingene startet 2. januar og pågikk på overtid frem til onsdag 16. januar.

I fiskeri- og havbrukspolitikken står mye som før, med noen viktige avklaringen. Norges Fiskarlag, Fiskebåt og Sjømat Norge uttaler seg positivt. Stø kurs, arbeidsplasser og markedsarbeid er bare noen av nøkkelordene.

Den nye regjeringsplattformen ligger på Statsministerens kontor sine nettsider. Vi gjengir avsnittet som omhandler fiskeri- og havbrukspolitikken.

Fiskeri og havbruk i Granavolden-plattformen (2019-2021)

Fiskeri- og havbruksnæringene er blant de viktigste fremtidsnæringene for Norge. En bærekraftig vekst innen disse sektorene vil skape lønnsomme arbeidsplasser i alle deler av landet. Regjeringen vil videreføre arbeidet med stabile og gode rammevilkår som bidrar til bærekraftig vekst og sikrer viktige miljø- og naturverdier.

Vekstpotensialet i disse næringene er betydelig, og potensialet kan utløses gjennom bærekraftig organisering og åpne handelsmarkeder. Regjeringen vil derfor føre en politikk som stimulerer til økt handel og markedsadgang.

Ressursene i havet vil bli en sentral del av den nye bioøkonomien og regjeringen vil derfor fremme en bærekraftig vekst i sektoren.

Fiskeri
Våre felles fiskeriressurser er en evigvarende ressurs som kan bidra til vekst og verdiskaping i hele landet, forutsatt en ansvarlig forvaltning. Regjeringen vil derfor basere sitt uttak av havressursene på faglige råd, og bekjempe ulovlig fiske. Det er fortsatt behov for aktiv forvaltning av store sjøpattedyr. Forskning og kunnskapsutvikling er viktig for å øke mulighetene for å beskatte arter som i dag ikke utnyttes kommersielt. Regjeringen vil hindre unødvendig regulering av flåten og modernisere kvoteordningen.

Regjeringen vil:

• —  Styrke Norge som sjømatnasjon og sikre god markedsadgang for norske produkter.
• —  Legge til rette for en bærekraftig fiskerinæring som også skal være lønnsom og innovativ.
• — Vurdere nye tiltak som kan bidra til rekruttering og utvikling i næringen.
• — Sikre optimal og bærekraftig utnyttelse av fiskebestandene.
• — At årlige totalkvoter fastsettes basert på faglige råd.
• — Gi strukturendringsmuligheter for fartøy over 11 meter, og vurdere strukturering under 11 meter.
• — Legge frem en ny stortingsmelding om pliktsystemet.
• — Legge frem en stortingsmelding om kvotesystemet basert på Eidesen-utvalgets utredning.
• — Trappe opp kampen mot ulovlig fiske.
• — Arbeide for at det blir skapt større verdier av hver kilo fisk og andre marine ressurser.
• — Øke den nasjonale satsingen på forskning innenfor hvitfisknæringen, blant annet på fangstmetoder, bearbeiding, levendelagring, logistikk og markedsføring.

Havbruk
Havbruksnæringen er en av fremtidens næringer i Norge. Regjeringen vil gjøre havbruksnæringen mer konkurransedyktig og allsidig gjennom nyskaping, produktutvikling og satsing på eksportfremmende tiltak. Havbruksnæringen har fortsatt et stort vekstpotensial, men det er en forutsetning at videre vekst i næringen er bærekraftig.

Ny teknologi gjør at næringen i fremtiden vil kunne drive på andre lokaliteter og med mindre risiko for rømming enn i dag. Samtidig må næringen fortsette sitt arbeid for å redusere sykdom og risiko for rømming.

Regjeringen vil:

• — Legge til rette for bærekraftig vekst gjennom praktisering av trafikklysordningen.
• — Forenkle reglene for etablering av offshore havbruk.
• — Stimulere kommunene til å stille lokaliteter til rådighet for næringen gjennom bruk av havbruksfond.
• — Øke satsingen på forskning, innovasjon og teknologiutvikling.
• — Bruke utviklingstillatelser til å utvikle nye og bedre løsninger for havbruk og sjømatnæringen.
• — Stille strenge miljøkrav til havbruksnæringen.
• — Samarbeide med næringen for å bekjempe lakselus og rømming.

Prisen «Årets navn i sjømatnæringen» overrekkes på Sjømatdagene på Hell utenfor Trondheim og går til Ervik Havfiske AS.

Brexit-avtalen som statsminister Therese May (konservative) har forhandlet frem med EU blir stemt ned i Parlamentet med 432 mot 202 stemmer. Hun har tre dager til å legge frem en plan B, så fremst ikke regjeringen hun leder blir felt onsdag (16.jan).

Like etter at tapet var et faktum fremmet opposisjonsleder Jeremy Corbyn (Labour) mistillitsforslag mot statsministeren med ordene «La valgkampen begynne!».

Mistillitsforslaget tas opp til diskusjon onsdag 16. januar. 

Finalen i Det Norske Måltid går av stabelen der vinnerene i 12 ulike kategorier trekkes og kan smykke seg med produsent av Norges beste matprodukter og/eller råvarer i 2018.

I 2018 ble 36 produkter nominert til finalen i Det Norske Måltid. Små og store produsenter konkurrerer i samme kategorer, og erfarne dommere vurderer med et felles mål – å finne den beste kvaliteten. I årets konkurranse har seks uavhengige fagjuryer smakt seg frem til finalistene i Stavanger, Seljord, Oslo, Trondheim, Tromsø og Bergen.

Av 12 mulige vinnerkategorier er to sjømatrelaterte. I de åpne klassene nådde ikke sjømatsektoren opp.

Vinneren av «Årets sjømat naturell» er Sterling kveitefilet med skinn fra Sterling White Halibut
Juryens begrunnelse:
Årets vinnerprodukt har et flott utseende og kjøttet er fast. Fisken lukter rent, finstemt og friskt, og smaken er delikat og elegant. Munnfølelsen er saftig. Dette er et premium produkt av høy kvalitet, som speiler arbeidet til en kvalitetsbevisst produsent. Dette er et vinnerprodukt å være stolt av!

Vinneren av «Årets sjømat foredlet» er Carpaccio Loins Extra fra Dybvik Klippfisk
Juryens begrunnelse:
Årets vinner er et produkt med tydelig stedlig tilhørighet. Produktet speiler lange norske tradisjoner. Produktet er laget av norske råvarer av høy kvalitet, som er nennsomt videreforedlet. Vinneren kommer i en praktisk forbrukerpakning med tydelig profil og god informasjon. Dommerne sier at vinneren er et flott og delikat produkt med perfekt munnfølelse. Produktet lukter rent og godt, og har en rik og balansert smak. Ettersmaken er lang.

Årets Ombordfryst-konferanse i Ålesund fant sted etter at det var klart at den norske sjømateksporten endte på 99 milliarder i 2018. Og begynte med Nordeas Finn-Arne Egeness, som viste hvordan kronekursen og andre faktorer kunne gjøre det umulig å bryte 100-grensen med det første.

En offensiv fiskeriminister på hjemmebane lot seg ikke stoppe av dette og tok personlig ansvar for å bryte den magiske grensen. Og benyttet følgelig anledningen til å legge ekstra press på deltagerne i regjeringsforhandlingene på Hadeland. Uten å overraske markerte Harald Tom Nesvik videre at vi trenger hele den norske fiskeflåten med all sin variasjon i redskapsbruk og størrelse for at vi skal nå slike mål.

— Og jeg aksepterer ikke debatten om at vi skal ta fra havfiskeflåten for å overføre til andre grupper. Det kommer ikke «på frågan»! Vi trenger alle! Jeg vil ikke akseptere omfordeling mellom flåtegruppene. Nå må vi sørge for at vi har en stabilitet som går over år og at vi er trygge på at når vi investerer, så er ikke alt endret om litt, sa Frp-statsråden.

Ellers var årets  Ombordfryst preget av en vilje til å favne det hele; fra innovasjoner på kjøl og på land til markedsmuligheter ute, ikke minst i Tyskland.

Aqua Gen og Namdal Rensefisk åpner verdens første avlsanlegg for rognkjeks i Flatanger.

– Her skal vi lage krysninger av ulike rognkjeks og rognkail. Vi skal undersøke hvordan avkommet deres gjør det i smittetester, sjekke hvor godt de tåler ulike temperaturer og se hvor gode lusespisere de er. De beste individene skal vokse opp og bli mødre og fedre til nye rognkjeksgenerasjoner, sier Nina Santi i AquaGen.

Namdal Rensefisk AS står for utbygginga av det nye stamfiskanlegget. Selskapet eies av havbruksbedriftene Bjørøya, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Emilsen Fisk og Nova Sea samt rogn-produsenten AquaGen.

Namdal Rensefisk ble etablert i 2010, fikk tillatelse til produksjon av rognkjeks i 2012 og startet bygging av et landbasert anlegg i februar 2015. I første byggetrinn ble det investert gode 60 millioner kroner. Byggetrinn to startet alt før anlegget var ferdig, og nå er byggetrinn tre med avlsstasjonen ferdig. Totalt har eierne investert 200 millioner kroner i anlegget som produserer 2 millioner rognkjeks årlig og nå i tillegg skal drive avlsarbeid. Avls- og stamfiskanlegget alene har kostet 80 millioner kroner.

Styreleder Frode Blakstad i Namdal Rensefisk sto for den offisielle åpningen, ved å trekke en presenning av et kar med rognkjeks.

– Eierne har et sterkt fokus på fiskehelse, og ønsker å redusere problemene knyttet til lus. Nå blir de snart i stand til å produsere rognkjeks med unike egenskaper basert på avlsmessig framgang, sa Blakstad.

– Vi hadde ikke fått til dette uten AquaGen på laget, sa Per Anton Løfsnæs i Bjørøya, som også er mannen bak Namdal Rensefisk og daglig leder. Nå har han allerede begynt å tenke på oppdrett av berggylt. Foreløpig er dette på et tidlig stadium, men Namdal Rensefisk søker etter en prosjektleder som kan lede oppstarten.

Namdal Rensefisk AS hadde sitt første fulle driftsår i 2017. Dette året omsatte selskapet for 65,6 mill.kroner med et resultat før skatt på 30 mill. kroner. EK-andel var 15,9%. Antall ansatte var 22.

«Retten mener at det er mest sannsynlig at Mattilsynets tolkning av Kvalitetsforskriften § 17 i vedtak av 5. november 2018 er riktig, og at omgjøringsvedtaket til NFD av 3. desember 2018 er uriktig. En konsekvens av dette er at Hav Line er i samme situasjon som før NFD’s vedtak ble fattet. Retten legger derfor til grunn at Hav Line kan transportere usortert fisk til Danmark», skriver tingretten.

I tillegg får Hav Line dekket sakskostnader i forbindelse med saken.

Les mer om Norwegian Gannet og / eller vår store artikkel om hvordan sjømat blir transport ut av landet.

(Du må lage profil for å lese artikler på NorskFisk.no. Vi tilbyr gratis prøvetid uten binding. Les mer om abonnement her)

Dette er saken:

Hav Line-konseptet ble først stoppet av Mattilsynet region Sør og Vest i slutten av september med begrunnelse i § 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål. Hav Line påklagde vedtaket, og fikk innvilget dispensasjon fra Mattilsynets hovedkontor i begynnelsen av november. I desember overkjørte imidlertid Nærings- og fiskeridepartementet v/ fiskeriminister Harald Tom Nesvik (FrP) Mattilsynets dispensasjon. Dette ble påklaget av Hav Line, som fredag 4. januar altså fikk beskjed om at klagen ikke førte frem.  Hav Line gikk til Bergen tingrett for å få en midlertidig forføyning.

– Kort oppsummert har NFD tolket Kvalitetsforskriften § 17 i strid med matloven og formålet med denne, skriver retten 8. januar. 

Hva er kvalitetsforskriften?

Forskrift om kvalitet på fisk og fiskevarer, Kvalitetsforskriften, skal fremme god kvalitet på fisk og fiskevarer til forbruker, og bidra til markedsadgang for norsk fisk og norske fiskevarer i utlandet. Forskriften gjelder fisk og fiskevarer som skal omsettes til humant konsum, og omfatter alle ledd i produksjonskjeden, fra og med fangst og oppdrett til og med omsetning til forbruker.

I § 17.Sortering, feilretting og bruk til ulike formål står det:

Oppdrettet fisk skal sorteres slik at fisk med sår, misdannelser, grove behandlingsfeil eller indre kvalitetsfeil ikke omsettes til humant konsum.

Fisk med slike feil som nevnt i første ledd, kan likevel omsettes direkte til virksomheter innenlands som har nødvendig utstyr og hvor feilretting før omsetning til humant konsum skal foretas, eller direkte til virksomheter innenlands for produksjon av fiskemel, fiskeproteinhydrolysat, fiskeolje, tran og andre marine ingredienser til humant konsum.

Ved innenlands transport av fisk med feil som nevnt i første ledd, skal emballasjen merkes tydelig «Kun for tilvirkning innenlands».

Norsk sjømatnæring hadde i 2018 en verdiskaping på 99milliarder kroner og sysselsatte om lag 58.000 arbeidstakere. Nå vil LO og Sjømat Norge doble verdiskaping og arbeidsplasser innen 2030 gjennom en målrettet satsing på fiskeri, havbruk og sjømatindustri.

Mandag 7.januar overleverte de to et næringspolitisk notat til fiskeriminister Harald Tom Nesvik i dag. Notatet er utarbeidet av LO, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Fellesforbundet, Industri Energi, Norsk Sjømannsforbund, Norsk Sjøoffisersforbund, Det Norsk Maskinistforbund og Sjømat Norge i fellesskap.

– Det er i dag 30.000 arbeidsplasser i utlandet som er basert på foredling av norsk råstoff.  Langt mer av denne bearbeidingen må i fremtiden skje i Norge. Det vil blant annet kreve bedre markedsadgang for bearbeidede sjømatprodukter til EU og at norsk fiskeindustri sikres forutsigbar råstofftilgang og gode rammevilkår, sier LO-sekretær Terje Olsson.

Arbeidstaker- og arbeidsgiversiden vil ha en offensiv satsing på bioøkonomi i havet. Høsting av nye arter, bedre utnyttelse av råstoff og biprodukter, dyrking av tang og tare til havs og mikroalger på land. Dette vil bidra til økt matproduksjon, mer fôrråvarer, samt nye marine produkter innenfor helse, kosmetikk, ernæring og energi. Dette vil gi økt verdiskaping og nye arbeidsplasser i Norge.

LO og Sjømat Norge er også opptatt av at havbruksnæringen skal ha stabile rammevilkår og muligheter for bærekraftig vekst. Langsiktige og forutsigbare rammevilkår er nødvendig for å ta langsiktige investeringer, sikre bærekraft og videreutvikle den norske havbruksklyngen.

– Norge er en global stormakt innenfor sjømat og har alle muligheter for styrke denne posisjonen gjennom forskning, innovasjon og kompetanseutvikling. Dette krever et blått taktskifte, et tett samspill mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Dette næringspolitiske notatet peker på noen viktige forutsetninger for at vi skal lykkes, understreker Geir Ove Ystmark.

Sjømatrådet slipper eksporttallene for 2018.

Norge eksportere 2,7 millioner tonn sjømat for rekordhøye 99 milliarder kroner i 2018.

Det er en volumøkning på 4 prosent og en verdiøkning på 5 prosent, eller 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017. Dette tilsvarer 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året, eller 25 700 måltider per minutt.

I løpet av de siste 10 årene har verdien av norsk sjømateksport økt med 122 prosent.

Forholdet mellom havbruk og fiskeri har i liten grad endret seg fra 2017. Verdien av havbruk utgjør 72 prosent, mens volumet utgjør 40,5 prosent av den totale sjømateksporten for 2018.

Norge har eksportert 1,1 million tonn oppdrettsfisk til en verdi av 71 milliarder kroner i 2018. Volumet har økt med 5 prosent, mens verdien har økt med 3,4 milliarder kroner eller 5 prosent fra 2017.

Verdien av sjømateksporten fra fiskeri utgjør 28 prosent, mens volumet utgjør 59,5 prosent. Norge eksporterte 1,6 millioner tonn fisk og skalldyr til en verdi av 28 milliarder kroner i 2018. Det er en økning på 2 prosent i volum, mens verdien økte med 1,2 milliarder kroner eller 4 prosent fra 2017.

– Mens verdien av eksporten har økt med 60 prosent de siste fem årene, har volumet økt med knapt 10 prosent. Større volumvekst er derfor sterkt ønskelig for å utvikle næringen videre. Målet vårt er at næringen skal fortsette å vokse, og som sjømatminister jobber jeg for dette hver eneste dag, sier Harald Tom Nesvik.

Les månedens intervju med fiskeriministeren her

Krillselskapet Rimfrost AS får fullt medhold i dommen som blir avsagt i Søre Sunnmøre tingrett der det også heter at Aker BioMarine har tapt på alle punkter.

I tillegg dømmes Aker til å erstatte Rimfrosts sakskostnader på 2,3 millioner kroner.

Striden mellom de to selskapene gjelder den patentbeskyttede teknologien på krilltråleren Juvel, som ble tvangssolgt da Emerald Fisheries gikk konkurs. Rimfrost eide krillrederiet og mener de også eide patentene. Aker-selskapet mener på sin side at patentene fulgte med på tvangssalget i mai 2017.

Advokat Ronny Lund fra Advokatfirmaet Wiersholm, som er Rimfrosts prosessfullmektig, sier i en pressemelding at de er svært tilfredse med tingrettens dom. – Den fremstår som grundig og solid fundert. Vi merker oss at retten ikke har vært i tvil om resultatet, sier han. 

Hovedeier Stig Remøy i Rimfrost er tilfreds, men ikke overrasket over dommen i saken.

– Dommen er i tråd med det vi har forventet. Samtidig reagerer jeg med oppgitthet over Aker BioMarines mange forsøk på å stoppe en konkurrent med dårlig funderte rettssaker. På tross av Akers mange forsøk på å stoppe oss både i retten og på andre arenaer, er Rimfrost et sterkt selskap i vekst, sier Remøy.

Dommen er den siste i en lang rekke både i USA og i Norge der Rimfrost har fått medhold.

Aker Biomarine melder samme dag at de vurderer å anke dommen.

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) dropper fond og blir finansiering. Det nye navnet er Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinanisering. FHF omdannes også til et aksjeselskap, der Nærings- og fiskeridepartementet er ene-eier og generalforsamling.

«Endringene kan synes små, men de har betydning for næringens eierskap til FHF», heter det i en pressemelding fra FHF.

«AS-modellen gjør at FHFs styre, som består av representanter fra næringen, er fullt ansvarlig for virksomheten og dens prioriteringer mens departementet er generalforsamling. Det er en klar avgrensning av departementets rolle og en styrking av næringens eierskap til FHF. Navnejusteringen signaliserer at FHF ikke skal bygge opp fond, men at inntekten fortløpende skal settes i arbeid gjennom konkrete FoU-prosjekter som er til nytte for næringen.»

Tråleren «Northguider» til rederiet Opilio AS grunnstøter på Svalbard. Mannskapet på 14 blir evakuert ved hjelp av helikopter, ingen skadet.

Kystverket fører tilsyn med skipseiers tiltak på havaristen, og samarbeider tett med rederiet som eier båten, innleid bergingsselskap og sysselmannen på Svalbard om bergingsoperasjonen. 

Manglende akutt beredskap i nordområdene og ved Svalbard blir igjen aktualisert, og flere kritiserer dagens situasjon, også på Stortinget.

Skipseier Opilio AS leier etter pålegg fra Kystverket inn bergingsselskapet Ardent Global til å berge skipet. Sjøforsvaret ved KV Svalbard bistår i operasjonen på vegne av Kystverket, og ankom havaristedet først torsdag 3. januar, én uke etter grunnstøtingen. KV Svalbard er spesialbygd for operasjoner i arktiske farvann, og har mannskap med lang erfaring fra området rundt Svalbard.

Japan kunngjør at landet trekker seg fra Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC og gjenopptar kommersiell hvalfangst.

– Vi har besluttet å trekke oss fra den internasjonale hvalfangstkommisjonen for å gjenoppta kommersiell hvalfangst i juli neste år, sier talsperson for Japans myndigheter, Yoshihide Suga.

Fangsten vil være begrenset til Japans territorialfarvann og eksklusive økonomiske soner. Japan vil ikke jakte hval i Antarktis eller på den sørlige halvkule.

—

Den internasjonale hvalfangstkommisjonen IWC har siden 1986 forbudt kommersiell hvalfangst. Norge og Island er de eneste landene som har reservert seg mot forbudet. Japan har gjennom sitt medlemskap i IWC hatt anledning til hvalfangst til forskningsformål i Antarktis. Tidligere i år ba Japan IWC om tillatelse til å gjenoppta kommersiell hvalfangst, men ble altså nedstemt. Uten medlemskap i IWC vil den Japanske forskningsfangsten opphøre.

Japan trekker seg offisielt fra IWC 30.juni 2019.

Norge og EU blir enige om en fiskeriavtale for 2019. Den har en verdi på rundt åtte milliarder kroner. Avtalen innebærer en rekke kvoter for Norge i Nordsjøen, og innebærer også bytte av fiskekvoter.

Gjennom rederiet Teigebris AS og investeringsselskapet Sansibar AS har herøyreder, Sigurd Teige, inngått avtale med Drønen Havfiske om overtakelse av Haugagut AS og ringnotsnurperen MS «Haugagut» m/kvoter.

«Haugagut» er en av de nyeste fartøyene i den norske flåten og ble bygget ved Karstensens Skibsverft til Drønen Havfiske AS i 2015. Fartøyet måler 69.95x 15 meter og har en RSW kapasitet på 2075 m3.

«Haugagut» vil etter overtakelsen 18. desember få det nye navnet «Leikvin». Sigurd Teiges Teigebris AS har i tillegg fartøyet «Sjøbris» som innehar ringnot- og kolmulekonsesjon.

De to fartøyene skal etter planen drives som før, fra Herøy og Austevoll.

«Hvordan påvirker norsk havbruk miljø, økonomi og samfunn? På denne nettsiden finner du fakta om miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft i norsk havbruk. Det er ikke gitt en vurdering om havbruksnæringen er bærekraftig eller ikke.»

Det enkle, men store spørsmålet og de to påfølgende setningene utgjør forsiden på den nye bærekraftportalen for den norske havbruksnæringen. Nettportalen ble lansert i etterkant av Tekmar-konferansen i Trondheim 5. desember.

Den billedløse siden med den nøkterne teksten signaliserer at dette skal være en vei inn til informasjon man kan ha tillitt til og ikke bearbeidet skryt. Nofimas seniorforsker Kine Karlsen var den som gjorde det første offisielle klikket inn på siden. SINTEF Ocean har også vært sentral i utviklingen, mens det er Barentswatch som vil drifte, og veien inn til bærekraftsinformasjonen går også gjennom Barentswatch.no.

— Fokuset er nasjonalt, og målgruppen er alle som er interessert i havbruksnæringen på godt og vondt, sier Karlsen før hun tok tilhørerne i Trondheim med på tur videre innover portalen.

Innholdet er naturlig nok harmonert med bærekraftsmålene i FN, og man gjenkjenner også fort tredelingen av bærekraftsbegrepet; miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.

De tre neste spørsmålene på den nye siden er nettopp: Hvordan påvirker havbruksnæringen miljøet? Hvordan er produksjonen og økonomien i havbruksnæringen?Hvordan påvirker havbruksnæringen samfunnsutvikling og sosiale forhold?

Under disse spørsmålene er det henholdsvis åtte, seks og seks faktarike klikkpunkter. Karlsen klikker litt videre, inn på rømming under miljø og sysselsetting under samfunn. Vi får opp søyler som viser rømmingstall i ulike år, og ser også hvordan det er mulig å finne frem til bestemte hendelser.

— Informasjonen skal være tilgjengelig, og den skal være transparent: Brukerne skal lett finne ut av hvor den kommer fra, sier Nofima-forskeren. Datakilden per i dag erBrønnøysundregistrene, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, SINTEF, Kontali, Nofima, Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, Debio,ASC og GLOBAL G.A.P. Til prosjektet hører en styringsgruppe med flere renommerte akademikere med kjennskap til næringen, én representant for Bellona og en fra INPAD. Styringsgruppen består av fire personer fra Lerøy Seafood Group, Marine Harvest, SalMar og Cermaq. Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, som også har løyvd penger til et oppfølgingsprosjekt.

— Det kan virke som om enkelte som engasjerer seg for miljøspørsmål har skepsis til alle personer og institusjoner som har befatning med havbruksnæringen. Kan det være et problem med tanke på tilliten til den nye portalen?

— Dette dreier seg jo om tilgjengeliggjøring av forskning og eksisterende data. Stikkordet er åpenhet, og det gjøres ikke forsøk på å vurdere det som legges ut. Å gi en helhetlig vurdering av om den norske havbruksnæringen er bærekraftig eller ikke, har vi uansett ikke forutsetninger for å gjøre i dag, sier seniorforsker Eirik Mikkelsen i Nofima. Nå ønsker portalutviklerne innspill til nye punkter og andre forslag som kan gjøre den bedre. Ett som kom opp under lanseringen var ønsket om å få med kart i ulike deler av portalen.

 Gå til portalen her  barentswatch.no/havbruk

Agnar Lyng samler alle sine sjømatrelaterte aktiviteter, herunder Supreme Seafood, Stadyard og tidligere Torbas i nye Babord Group AS.

Styreleder for Grieg Seafood ASA, Per Grieg jr., blir kåret til årets vekstskaper i Norge av det globale konsulent- og revisjonsselskapet EY.

Juryens begrunnelse:

«Gjennom gode strategiske beslutninger, risikovillighet og utholdenhet har vinneren evnet å skape en betydelig aktør i et internasjonalt marked. Virksomheten har vist god evne til innovasjon, og vekstskaperen er med sitt samfunnsansvar en pådriver i sin bransje. Virksomheten er en betydelig bidragsyter til en rekke veldedige formål.»

Vinner i Kategori Industri og vinner av EY Entrepreneur Of The Year: Per Grieg jr., Grieg Seafood (Bergen)
Per Grieg jr. er sivilingeniør i marinteknikk fra NTNU, og har en MBA fra INSEAD. Han arbeidet som forsker ved Marintek, (SINTEF i Trondheim), og som skipsmegler i London, før han i 1987 flyttet med familien til Bergen og overtok ledelsen av skipsmeglerfirmaet Joachim Grieg & Co. I 1992 etablerte han selskapet Grieg Norwegian Salmon, som ble til Grieg Seafood. Virksomheten har hatt en kraftfull vekst og står i dag som hoveddriveren i familiekonsernet Grieg Gruppen. Mange gode strategiske beslutninger har dannet grunnlaget for at virksomheten i dag er det 8. største oppdrettsselskapet i verden. Gruppen har bestemt å gi 25 % av overskuddet til veldedige formål. Hovedfokuset i deres bistand går til å støtte og utdanne unge mennesker globalt.
Siden starten har Per selv initiert og styrt en rekke oppkjøp og fusjoner, samt børsnoteringen som ble et viktig skille i selskapets historie. Produksjonsanlegg for oppdrettslaks er etablert i regionene Rogaland, Finnmark, Shetland og Canada. Målet er å ekspandere ytterligere, særlig internasjonalt. Per er i dag styreleder i virksomheten, og også styreleder i Grieg Shipbrokers. Han sitter også i Global Salmon Initiative, hvor han inntil nylig var styreleder. Privat er han involvert i oppdrett- og teknologiselskaper, samtidig som han investerer i selskap innen sjømat- og teknologi-bransjen.

Ove Løfsnes i AQS AS forteller om da foreldrene startet fiskeoppdrett i sjø, forløperen til dagens Bjørøya AS. «Mye har skjedd siden den gang, men ingen innovasjon kan sammenlignes med det de fikk til den gang. Ideen om å bygge not i sjø og avle frem oppdrettslaks var like banebrytende som etableringen av jordbruket».

Vinneren av årets siste Marin Student Bootcamp 2018 kåres under Teknologi- og Servicekonferansen i Trondheim og går til gruppen bak konseptet «BlueEnergy».

Marin student-bootcamp er et rekrutteringstiltak og en metode for å spre kunnskap om og skape interesse for sjømatnæringen gjennom tverrfaglig problemløsning og tett kontakt mellom studenter og marint næringsliv. Les mer om vinneren og programmet på Sett Sjøbein 

Nærings- og fiskeridepartementet mottar ny rapport om effekt av lakselus på villfisk. Rapporten vil være viktig når departementet i 2019 skal bestemme hvilke områder av landet som får lov til å øke produksjonen av laks.

Av de 13 produksjonsområdene for lakseoppdrett i sjø er ett område vurdert til å ligge i kategorien med høyest risiko for lakseluspåvirkning på villaks. Fire områder ligger i den mellomste kategorien, mens resten av områdene ligger i kategorien lav risiko.

Område 3 havner fremdeles, som i 2017, i kategorien med høyest risiko for lakseluspåvirkning. Ved forrige vurdering var også område 4, Nordhordland – Stadt, i denne kategorien. I år ligger dette området i kategorien “moderat risiko for lakselusindusert villfiskdødelighet”. Imidlertid er det områder som har gått den motsatte veien. Både område 2 (Ryfylke) og 7 (Nord-Trøndelag med Bindal) har gått fra kategorien med lav risiko til moderat risiko sammenlignet med ekspertgrupppens vurdering for 2017.

I alt åtte av 13 områder er i kategorien lav risiko (< 10 % dødelighet) for påvirkning på villaks:

• Svenskegrensa – Jæren (område 1)
• Nordmøre – Sør-Trøndelag (område 6)
• Helgeland – Bodø (område 8)
• Vestfjorden og Vesterålen (område 9)
• Andøya – Senja (område 10)
• Kvaløya – Loppa (område 11)
• Vest-Finnmark (område 12)
• Øst-Finnmark (område 13)

Områdene Ryfylke (område 2), Nordhordland til Stadt (område 4), Stadt til Hustavika (område 5) og Nord-Trønderlag med Bindal (område 7) har moderat risiko (10-30 % dødelighet).

Område Karmøy til Sotra (område 3) har høy risiko for påvirkning på villaks (> 30 % dødelighet).

Analysen til ekspertgruppen baserer seg på flere modeller og datasett med ulike styrker og svakheter. Trafikklyssystemet har fått mye kritikk pga usikkerhet knyttet til metode.

Ledelsen i Fiskarlaget Nord og Nordland Fylkes Fiskarlag har gjennomført samtaler for å følge opp begge lagenes årsmøtevedtak om at en skal søke å foreta en sammenslåing til et samlet Nord-Norges Fiskarlag.

Kommunestyret i Tromsø gjør vedtak om at «Tromsø kommune tillater ikke flere oppdrettskonsesjoner og eksisterende konsesjoner forlenges ikke uten at det drives i lukkede anlegg».

Se opptak fra kommunestyremøte, sak 186

Styret i Marine Harvest ASA melder børsen om navnskifte.

Det nye navnet blir MOWI ASA.

Forslaget skal opp til ekstraordinær generalforsamling 4.desember.

Kyststatene ble onsdag 7. november enige om totalkvoten av kolmule og nvg-sild i 2019. Totalkvoten for kolmule blir 1.143.629 tonn, en liten reduksjon fra inneværende års kvote.  Totalkvoten for nvg-silda blir 588.562 tonn – en økning på nær 154.000 tonn fra årets totalkvote på 435.000 tonn. Utover dette er lite klart hva gjelder våre pelagiske arter. Fordelingen mellom kyststatene er det ikke enighet om, og hva gjelder makrellen er man ikke i mål med noe. Makrellforhandlingene i Irland ble avsluttet torsdag 8. november uten enighet.

– Pr. i dag er vi ikke i mål. Utfordringene for makrellen er knyttet til fastsettelsen av TAC (totalkvote) samt forlengelse av trepartsavtalen (mellom Norge, EU og Færøyene), sier Audun Maråk i Fiskebåt.

Utfordringen slik han ser det er at kyststatene  har brutt ut av tidligere pelagiske avtaler som er inngått.

— Og ettersom flere av statene ikke har klart å holde de avtalene vi tidligere var enige om, blant annet med å sette en vesentlig høyere andel av totalkvoten enn det er rom for, har Norge nå svart med å markere økt eierandel på NVG-silda. I mine øyne har man ikke noe annet valg. Om vi summerer de ulike «kvotene» som kyststatene hevder kommer vi over 100% av totalkvoten på kolmule og sild, men også makrellen. 

— Makrell-anbefalingen fra ICES for 2019 er en stor reduksjon i TAC på hele 61%, men ICES hevder selv at tilrådingen er usikker og HI indikerer i sine noter at det er grunnlag for forvaltningen å sette en kvote på et høyere nivå. Fiskebåt, som er med som passasjerer i den båten myndighetene fører, vektlegger HIs markering som indikerer at en reduksjon på 20% er et fornuftig resultat i den situasjonen vi står overfor i dag. Vi står overfor to valg; 61% eller 20%, sier han.

—

Partene er enige om å møtes igjen 21. og 22. november. Fortsettelse følger!

Interessert i mer? Les Pelagisk debatt 2018