Havforskningsinstituttet publiserte i dag på sine nettsider en ny og vitenskapelig vurdering av hvordan lakselus fra oppdrettsnæringen påvirker villaks i de 13 produksjonsområdene (PO). Styringsgruppen som står bak vurderingen har overlevert vurderingen til Nærings- og fiskeridepartementet, som skal fastsette nye farger for perioden 2022-2024.

Produksjonsområdene 3 og 4 er vurdert til å forårsake høyest sannsynlig dødelighet av villaks (>30%), mens PO 5 og 7 vurderes til den mellomste kategorien på 10-30% sannsynlig dødelighet. De resterende ni PO er vurdert til å ha lav sannsynlig dødelighet (<10%).

Dersom Nærings- og fiskeridepartementet følger styringsgruppens anbefaling vil PO 4 måtte redusere produksjonen ytterligere i neste periode. PO 3 vil måtte gå fra ingen vekst til å redusere veksten. PO 5 går fra rødt til gult, og vil slippe å redusere produksjonen ytterligere. PO 7 kan gå fra grønt til gult, mens PO 10 kan igjen få grønt lys etter at det ikke har vært mulig med produksjonsvekst her.

– Oppdrettsnæringen har ytret et sterkt ønske om å kunne få komme med innspill til det faglige grunnlaget før vi fargelegger produksjonsområdene. Derfor blir det vitenskapelige grunnlaget for fargeleggingen offentliggjort nå. Dette er en prøveordning, og vi vil gjøre en ny vurdering av hvordan denne prøveordningen har virket før neste kapasitetsjustering, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran i en pressemelding på regjeringens nettsider.

Beslutningen om fargelegging vil ifølge regjeringen tas først i begynnelsen av 2022, da det arrangeres et dialogmøte om Styringsgruppens vurderinger. Møtet skal holdes tirsdag 30. november.

Med 40 stemmer mot 27 (+ 1 blank og 1 ukjent) ble Kåre Heggebø i dag valgt som ny styreleder i Norges Fiskarlag.

Den nye regjeringen presenterte i dag Bjørnar Selnes Skjæran som den nye Fiskeri- og havministeren.

Skjæran har vært nestleder i Arbeiderpartiet siden 2019, og har en bakgrunn som gårdbruker og lastebilsjåfør. Skjæran var også ordfører i hjemkommunen Lurøy fra 2011-2015.

Regjeringen beslutter å flytte Fiskeri- og havbruksnæringens finansieringsfond fra Oslo til Tromsø.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen slipper nyheten om at Nærings- og fiskeridepartementet forslår å etablere en ny tillatelsesordning for oppdrett – kalt miljøteknologitillatelsene – med sikte på å løse miljøutfordringer og åpne for vekst. De nye tillatelsene skal gi næringen mulighet til å ta i bruk nye områder og utvikle ny teknologi.

Det første året kan det tildeles tillatelser på maksimalt 15.000 tonn biomasse (MTB). Hver enkelt søker kan maksimalt få tildelt 10 tillatelser, og det vil stilles strenge miljøkrav.
Det er objektive kriterier som skal ligge til grunn for tildelingene.

Miljøkrav:

1) null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus.

2) minimum 60 prosent oppsamling av slam.

3) det vil også stilles krav til rømmingssikkerhet.

Forslaget kommer på høring i starten av september. I høringsbrevet vil departementet forslå to alternative tildelingsmetoder; enten at tillatelsene tildeles på auksjon eller en prekvalifiseringskonkurranse, eller at det tildeles tillatelser til de beste konseptene i en innovasjonskonkurranse. Søker vil kunne oppnå innovasjonspoeng for løsninger som går ut over minimumskravene når det gjelder slam samt ved oppnåelse av andre forhåndssatte miljøkrav. Vederlaget for tillatelsene vil bli satt med utgangspunkt i auksjonsprisen som er oppnådd i forbindelse med ordinær kapasitetsjusteringer, men med et rimelig vederlag. Et annet spørsmål som vil bli vurdert er om tillatelsene  bør tidsbegrenses eller ikke.

Cermaq går sammen med Folla Alger om integrert produksjon av laks og tare. Selskapene skal utnytte næringsstoffene fra laksemerdene til produksjon av tare. I planene ligger også å utvikle tare til et nytt fôrråstoff for laks.

Med på laget har de SINTEF, Nofima, Nord universitet og NTNU som er ledende forskningsmiljøer på hvordan man kan utvikle tareproduksjonen.

Andre havbruksbedrifter med erfaring innen tareproduksjon og/eller integrert havbruk er Lerøy Sjøtroll og SalMar. Foreløpig utgir dette en minimal del av tare/tang-produksjonen i Norge, som i all hovedsak baserer seg på fangst/tråling.

Ler mer om temaet her:

Davids kamp mot Goliat:Alginor ASA utfordrer DuPont!

Taredyrking — en fantastisk mulighet

Tango med tare!

Tang og tare under radaren!

I en pressemelding mandag morgen skriver styret i Norway Royal Salmon at det tiltenkte tilbudet fra SalMar på 270 kroner per aksje er vesentlig høyere enn tilbudsprisen på 240 kroner per aksje i det pliktige tilbudet fra NTS/Gåsø.grupperingen. Styret anbefaler aksjonærene i NRS å ikke akseptere tilbudet fra NTS/Gåsø-grupperingen, og heller avvente tilbudsdokumentet fra SalMar.

Det var fredag 20.august at SalMar kastet seg inn i kampen om NRS med et bud på 270 kroner per aksje i NRS, et betydelig høyere bud på aksjen enn NTS/Gåsø-grupperingen. SalMar har krav om aksept på minst 50 prosent av aksjene. NTS/Gåsø-grupperingen eier i dag ca. 37 prosent av NRS. Spørsmålet mange nå stiller er om NTS/Gåsø-grupperingen vil matche det tiltenkte budet fra SalMar.

På Euronext selges NRS-aksjen mandag morgen for 277 kroner per aksje, noe som tyder på at markedet venter et høyere bud.

Kongen i statsråd har i dag utnevnt Nils Gunnar Kvamstø som ny havforskningsdirektør. Han overtar etter Sissel Rogne.

Kvamstø kommer fra stillingen som marin dekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitet i Bergen. Han ble professor i meteorologi i 2006 ved samme universitet, der han også har vært forsker og leder for geofysisk institutt.

Helge Gåsø og NTS byr 209 kroner per NRS-aksje etter at de bikket et samlet eierskap på 34,57 prosent, noe som utløste tilbudsplikt på alle NRS-aksjer som ikke er eid av grupperingen NTS, Midt-Norsk Havbruk eller Gåsø Næringsutvikling. Siden økes budet til 240 kroner per aksje.

Norges Fiskarlag melder i dag at Sverre Johansen (43) vil overta som generalsekretær etter Otto Gregussen.

Johansen har de siste årene ledet avdeling for handel og industri i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge, og har hatt sektoransvar for fiskeindustri, markedsadgang og handelspolitikk. Han har arbeidet mye med førstehåndsomsetning, fiskerireguleringer og andre nærings- og handelspolitiske spørsmål, i tillegg til økonomiske rammevilkår for sjømatnæringen. Sverre Johansen er utdannet fiskerikandidat og har i tillegg en grad i statsvitenskap.

Han har tidligere vært avdelingsdirektør i daværende Fiskeri- og kystdepartementet med ansvar for ressursforvaltning, kontroll og internasjonale fiskeriforhandlinger.

-Sverre har svært god innsikt i og har arbeidet tett på vår sektor i mange år. Han kommer fra stillinger med ansvar knyttet opp mot fangstbasert sektor og har en god tverrfaglig kompetanse som gjør at vi ser frem til å få han inn hos oss i Norges Fiskarlag, sier styreleder Kjell Ingebrigtsen som mandag har ledet Landsstyrets møte der ansettelsen formelt er behandlet.

-Norges Fiskarlag har en unik posisjon i fiskerinæringa, og jeg er veldig glad for å ha fått denne muligheten. Sammen med engasjerte medlemmer, dyktige tillitsvalgte og en administrasjon med stor kompetanse, ser jeg fram til å utvikle organisasjonen videre. Fiskerinæringa har store muligheter i årene framover, og gode rammevilkår for fiskerne og fiskeflåten er avgjørende for å skape verdier og aktivitet langs kysten, sier Sverre Johansen.

Sverre Johansen tiltrer stillingen som generalsekretær i Norges Fiskarlag i midten av august.

Styret i Fiskarlaget Nord lanserer en ny gruppeorganisasjon med navnet KystNor, meldes det i kveldens pressemelding:

Årsmøtet i 2020 vedtok å melde Fiskarlaget Nord ut av Norges Fiskarlag. I henhold til mønsterlovene vil utmeldingen tre i kraft etter årsmøtet i 2023. Arbeidsordren fra årsmøtet til styret var å finne løsninger som kan bidra til å sikre og styrke organisasjonsalternativet for kystfiskerne. Årsmøtet mente videre at flere grunnleggende forhold måtte endres for å få fram et tilfredsstillende alternativ for kystfiskerne.

Styret i Fiskarlaget Nord har med bakgrunn i alternative utredninger besluttet at den beste og mest framtidsrettede løsningen, er å omdanne Fiskarlaget Nord til en landsdekkende gruppeorganisasjon for eiere av kystfartøy og mannskaper.

Gruppeorganisasjonen, som har fått navnet KystNor, skal ivareta medlemmenes interesser i hovedsak i fiskeriene nord for 62⁰. Fortrinnsvis ønsker styret å tilslutte KystNor til Norges Fiskarlag forutsatt at vesentlige organisatoriske kriterier aksepteres.

Dette er kriterier som var en del av begrunnelsen i utmeldingsvedtaket, og omfatter blant annet gjenoppretting av orden mellom kyst og hav ved ansvarsdeling. Dagens anledning til dobbelmedlemskap må fjernes. Det må sikres at en stemme kun kan brukes et sted i organisasjonen. Økonomiske rammebetingelser må legge til rette for en mer likeverdig kapasitet og maktfordeling.

Styret i Fiskarlaget Nord har nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede hvordan KystNor skal bli en sterk, selvstendig og moderne organisasjon for kystfiskerne. Organisasjonen skal ha kompetanse og politisk innflytelse for å trygge medlemmenes rammebetingelser.

Utredningen skal legges fram for godkjenning på årsmøtet 2021. For å styrke arbeidet har styret invitert fiskere utenfor laget til å delta som referansegruppe. Disse skal bidra med utfyllende synspunkter gjennom arbeidet med utredningen og vil gi verdifulle innspill i utformingen av KystNor.

Et av de viktigste målene for opprettelsen av gruppeorganisasjonen KystNor er å bygge opp større kompetanse og ressurser til å foreta saksutredninger. Organisasjonen skal være en aktiv aktør i politiske i saker som er viktige for kystfiskerne.

Opprettelsen av KystNor vil medføre endringer i fordeling av oppgavene innad i Norges Fiskarlag. Samlet sett vil dette være en styrke for Norges Fiskarlag.

KystNor skal løfte kystfiskeren fram. Gjennom etableringen av KystNor vil fiskernes organisering endres, der målet er å skape en attraktiv, nyttig og bærekraftig organisasjon hvor medlemmene ønsker å engasjere seg, står det i pressemeldingen.

– Fra Fiskarlagets side kan ikke dette beskrives med et annet ord enn skuffelse. Jeg vil si statsråden er mild i sin beskrivelse ovenfor og jeg vil ikke konkurrere med han om overskriftene, men jeg kan ikke annet enn karakteriserer dette som en uvennlig handling fra våre britiske venner, sier leder i Fiskarlaget Kjell Ingebrigtsen i egen pressemelding.

Han viser til at Norges inngang i forhandlingene har vært opprettholdelse av de tradisjonelle og historiske fiskemønstrene norske fiskere har hatt i britisk farvann.

– Britene har svart opp med en rekke krav og vilkår som ikke står i stil med dette, og som det var umulig for Norge å godta Det er derfor en situasjon vi nå står i som vi tidlig kunne frykte, påpeker Ingebrigtsen.

Manglende avtale om soneadgang og kvoter i britisk sektor vil ha konsekvenser både for hvitfisksektoren og pelagisk sektor.

– Vårt håp er selvfølgelig at konsekvensene ikke skal bli så store, men historisk har en del fiskerier foregått i britisk sektor. Oppgaven nå blir å legge et løp utover året for å gjennomføre de norske fiskeriene som blir berørt av denne situasjonen med minst mulig konsekvenser, sier Kjell Ingebrigtsen.

Fiskebåt: “Storbritannia skyter seg selv i foten”

Otto Gregussen har sagt opp sin stilling som generalsekretær i Norges Fiskarlag, melder Fiskarlaget i en pressemelding i dag torsdag 29. april. Oppsigelsestiden er 6 måneder, hvilket betyr at han gir seg samtidig som fiskarlagsleder Kjell Ingebrigtsens åremålsperiode går ut i okt/nov.

En milepæl er nådd. Torsdag 22. april tok Qatar Airways av fra Bodø direkte mot sjømatmarkedene i de globale markeder i Asia, melder Widerøe i en pressemelding.

I over fire år har det vært arbeidet for å få til frakt av sjømat med fly fra Bodø Lufthavn til de internasjonale markedene verden over. Og torsdag landet det første flyet i Bodø og skal ta med seg sjømat direkte til Midtøsten og videre ut i til de asiatiske sjømatmarkedene. Bodø Lufthavnutvikling (BLU), eid av Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS), etablerte flyfraktprosjektet tilbake i 2018 sammen med Bodø kommune. I 2019 fikk de Widerøe Ground Handling med på laget, og har de siste årene hatt et tett partnerskap med Avinor, Meyership, samt support fra en samlet sjømatnæring i regionen.

– Det umulige er ikke umulig, det tar bare litt lenger tid. Vi greide det, og nå er vi i gang, jubler Administrerende direktør i Bodø Lufthavnutvikling AS, Elnar Remi Holmen.

– Det er utrolig imponerende at Qatar Airways, et av verdens største, og Norges desidert største flyfraktselskap, vil satse i Bodø. Med fantastiske partnere med på laget, som Widerøe Ground Handling, Avinor, og Bodø kommune. Og heiarop fra Salmon Center, Edelfarm, Nova Sea, Kvarøy Fiskeoppdrett og Cermaq, så har vi lykkes med å få dette til, sier Holmen.

– Det er gøy at vi nå er i mål med første flyet fra Bodø. Det har store verdier for selskapene som eksporterer sjømat. Fisken kommer raskere ut til markedene, og i tillegg fører dette til reduserte klimafotavtrykk og færre trailere langs nordnorske veger. Vi er utrolig glade for å bidra til denne fantastiske muligheten, sier Kjell Ivar Maudal, kommersiell direktør i Widerøe Ground Handling.

– Det er nå jobben starter, med å skape et bærekraftig langsiktig prosjekt, der vi sikrer at flyene fylles opp med fersk sjømat ved hver eneste avgang, sier Maudal.

– Sjømatnæringen er Norges og Nord-Norges viktigste næring, som skal vokse betydelig i årene fremover. Gode eksportmuligheter med sjømat direkte fra Nord-Norge og Bodø er vegen å gå. Vi skal gjøre vårt ytterste for at eventyret fortsetter, fortsetter Holmen.

Det første flyet landet i Bodø torsdag 22. april hvor det ble lastet med 60 tonn fersk laks og tok av mot Doha og verdensmarkedene klokken 15:10. Fremover er det planlagt to ukentlige avganger fra Bodø med laks, tirsdager og torsdager. Widerøe Ground Handling er selskapet som er ansvarlig for mottak, pakking og klargjøring av laksen, før den sendes ut og lastes om bord i flyene.

Widerøe Ground Handling, sammen med Bodø Lufthavnutvikling AS BLU har investert betydelig i nødvendig terminalinfrastruktur og utstyr på Bodø Lufthavn for å legge til rette for flyfrakt og operasjoner i årene fremover. Og i januar 2021 ansatte også BLU, prosjektleder Johan Arnesen.

Widerøe AS er eier av datterselskapene Widerøe Ground Handling, Widerøe’s Flyveselskap, Widerøe Technical Services og Widerøe Internet. Til sammen er de 3000 stolte og engasjerte medarbeidere. WGH håndterer bakketjenester på 42 lufthavner i Norge og flyr til 50 destinasjoner i inn- og utland. Widerøe er et annerledes luftfartsselskap, med et evig engasjement for å skape muligheter mellom små og store steder. I Distrikts-Norge er Widerøes flyoperasjoner av stor betydning for både næringsliv, helsevesen, utdanning, reiseliv og kultur. Widerøe er distriktenes kollektivtransport. Som Norges eldste flyselskap tar de samfunnsoppdraget på alvor og jobber hver dag for å ivareta folks mulighet til å ta hele landet i bruk.

DNB-forvaltet aksjefond selger 266.355 aksjer i Atlantic Sapphire ASA og eier etter dette 3,86 millioner aksjer i det landbaserte oppdrettsselskapet. Det tilsvarer en eierandel på 4,78 prosent, går det frem av flaggmelding på Euronext tirsdag 20. april. Såkalt “flagging” innebærer at aktørene i aksjemarkedet varsles om større aksjeerverv eller aksjeavhendelser som kan påvirke kursen i negativ eller positiv retning. I denne sammenheng ble det flagget fordi DNB Asset Management AS gikk under 5% eierandel. Nedsalget skjer etter forrige ukes kraftige kursfall i Atlantic Sapphire.

Det har stormet rundt Atlantic Sapphire den siste måneden. Den 23. mars i år opplevde Sapphire plutselig massedød av 500 tonn fisk ved anlegget i USA. Kort tid etter fulgte rokkering i toppledelsen og 13. april kom tre arbeidere ut for en arbeidsulykke ved anlegget i Florida.

Onsdag 14. april leverte Atlantic Sapphire det markedet oppfattet som en svak årsrapport for 2020 og slaktetall for første kvartal, som var 421 tonn i USA og 300 tonn i Danmark.  Dagen etter falt aksjen med over 12 prosent. Fearnley Securities analytiker Furre Thommesen mente ifølge nyhetsbrevet TDN Direkt (gjengitt av Finansavisen) at “årsrapporten bommer på alle parametere”, og at tallene for første kvartal var svake. Han forventet at “læringskurven kan bli flatere og lenger enn opprinnelig planlagt, noe som kan påvirke lønnsomheten på kort sikt”.

Under en investorpresentasjon torsdag 15. april fortalte Sapphire at Billund, som har vært hovedleverandør av RAS-anlegget i Danmark og Florida så langt, ikke skal være med på utbyggingen av fase 2 i USA. Det skal Sapphire sammen med en amerikansk aktør ta hånd om selv. Flere av Sapphires primærinnsidere har kjøpt aksjer i selskapet den siste uken.

Måsøval Fiskeoppdrett kjøper 100% av oppdrettsvirksomheten Pure Farming AS og 65% av slakteri- og salgsselskapet Pure Norwegian Salmon AS. Henden-familien på Averøy beholder resterende 35% eierandel.

– Norsk sjømateksport har totalt sett hatt en solid inngang på 2021. Det skyldes først og fremst at vi har hatt en sterk økning i eksportverdien i mars, og da særlig for laks. Takket være et rekordhøyt volum er lakseeksporten i mars den høyeste som er registrert i en enkeltmåned, sier administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen.

Både i januar og februar var det nedgang i eksportverdien, men dette snudde i mars. Historisk sett er det kun i oktober 2019 at eksportverdien har vært høyere i en enkeltmåned.

• Det ble eksportert sjømat for 10,9 milliarder kroner i mars.
• Det er en økning i verdi på 13,5 prosent, eller 1,3 milliarder kroner, sammenlignet med mars i fjor.

– Til tross for at koronapandemien fortsetter å prege sjømatmarkedene, er det gledelig at eksportverdien for norsk sjømat aldri har sett en sterkere mars enn i år. Sjømaten vår er ettertraktet i hele verden, og bak tallene står en tilpasningsdyktig næring med flinke folk i alle ledd, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H).

• Under fire prosent av norske fiskere er kvinner. Nærings- og fiskeridepartementet  jobber med en likestillingsstrategi for fiskerinæringen som etter planen skal være ferdig før sommeren.

I den forbindelse har departementet bedt Nofima om å lage en rapport som beskriver status og som fremmer forslag til mulige virkemidler og tiltak for bedre likestilling på kort og lengre sikt. Arbeidet skal ledes av seniorforsker Edgar Henriksen, og rapporten skal være ferdig i mai.

Som en del av arbeidet skal det etableres en referansegruppe for innspill, støtte og veiledning i prosjektet.

Følgende skal delta i referansegruppen: Emma Ingebrigtsen (masterstudent ved NTNU og fra en fiskerfamilie i Finnmark; skriver oppgave om kvinner i kystfiske), Janita Arhaug (tidligere trålfisker og ansatt i “Fiskesprell”, nå i NCE Legasea), Ann Jorunn Olsen (tidligere trålfisker og ansatt i Sjømannsforbundet), Signe Sønvisen (Førsteamanuensis NFH, har studert rekruttering), Sandra Andersen Eira (Fisker i åpen gruppe, Sametingsrepresentant), Mari-Ann Johansen (Kystfisker og i styret i Fiskarlaget Nord), Rita Sævik (Dekksoffiser og fiskebåtreder ringnot), Annsofie Kristiansen (daglig leder i Norges Kystfiskarlag), Roger Hay (Fiskebåtreder), Joakim Martinsen (dagsjef i Norges Fiskarlag).

Styringsgruppen for prosjektet ledes av statssekretær Trine Danielsen og består av følgende medlemmer; Mariann Franzten eller Eirin Roaldsen i Pelagisk Forening, Stine Ytterstad i Fiskebåt Nord, Alice Helleberg i Norges Kystfiskarlag og Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Nordic Halibut avlyser børsnotering, men arbeider videre med vekstplaner og satsing på kveiteoppdrett og foredling i samarbeid med dagens eiere, melder selskapet i en pressemelding.

Onsdag ettermiddag besluttet Nordic Halibut å avlyse den planlagte emisjonen og noteringen på Euronext Growth på grunn av ugunstige markedsforhold.
– Jeg er selvsagt skuffet over at vi ikke har fått de riktige signalene fra markedet, men ser at pågangen av nye selskaper på Euronext Growth har skapt en situasjon som ikke gjør det mulig for oss å bli notert denne våren, sier Edvard Henden, administrerende direktør i Nordic Halibut AS.
– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger på caset, og vi har fortsatt sterk tro på planen for vekst og videre utvikling av selskapet. Bak Nordic Halibut står svært solide eiere som har gitt beskjed om at de er med på selskapets langsiktige satsing.

Nordic Halibut har ambisjoner om å utvikle oppdrettsaktiviteten, inkludert et nytt yngel- og settefiskanlegg og videreforedling lokalt på Averøy i Møre og Romsdal.
– Disse planene ligger fast. Vi har et unikt avlsprogram, plass og mulighet til å produsere kveite i langt større volum enn vi gjør i dag for å kunne levere det markedet til enhver tid etterspør, sier administrerende direktør Edvard Henden.

Ler mer om Nordic Halibut i artikkel fra 2019 om HUSTADVIKA kommune

Over 52 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Det er tett opptil rekordåret 2019 med 53 millioner hvor algekatastrofen i Nordland og Troms ga åtte millioner døde alene. At laks dør for tidlig, er et tegn på at den ikke har det bra eller er utsatt for sykdom, heter det i Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2020 som ble publisert i dag, onsdag 10. mars. Den har til formål å gi en årlig status for norsk fiskehelse basert på innrapporterte tall fra oppdrettere, fiskehelsetjenester, private laboratorier og Veterinærinstituttets egen diagnostikk.

– Selv om mange i næringen gjør en stor innsats, blir ikke situasjonen med sykdom, lus og dødelighet bedre på nasjonalt nivå. Forklaringen ligger trolig i et samspill av negative effekter av håndteringskrevende lusebehandlinger og smittsomme sykdommer, som har eksistert i næringen over lang tid, sa redaktøren for fiskehelserapporten og fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.

Les rapporten her (ekstern lenke, åpnes i ny fane) 

I innledningen til selve rapporten skriver avdelingsdirektør for Fiskehelse og fiskevelferd Edgar Brun, i Veterinærinstituttet, følgende om hvilke tiltak som må til for bedre situasjonen (utdrag):

(…) Til tross for at mange selskaper bruker store ressurser på en bærekraftig produksjon, er den samlede fiskedødeligheten i næringen også i 2020 altfor høy. Av et utsett på ca. 300 millioner smolt, er det en samlet dødelighet på mer enn 50 millioner fisk i sjøfasen. I tillegg dør et tilsvarende antall i hver av kategoriene settefisk og rensefisk. Tiltakene som benyttes for å bedre situasjonen, synes ikke å virke. I en slik situasjon bør en kanskje se etter nye løsninger. Eksempler kan være at en i produksjonsreguleringen innser at det er individer en har et ansvar for, og ikke kun «biomasse». Videre at regional anleggstetthet og innbyrdes beliggenhet er styrende for smittespredning, og at en lang kyst bør deles opp i ulike smitteregioner. PD er både et eksempel på hvor raskt smitte kan etablere seg og spre seg uten effektive mottiltak, og et eksempel på at det er mulig å begrense smittespredning geografisk dersom det er vilje og evne tilstede.

Blom Gruppen AS og Firda Seafood Group AS skriver i en pressemelding at de inngår avtale om eiermessig og driftsmessig samarbeid om oppdrettsproduksjonen av laks og ørret. Samarbeidet omfatter tilsammen 20 kommersielle konsesjoner, to visningskonsesjoner og to FoU-konsesjoner.

Styreleder Jakob Blom i Blom Gruppen AS understreker at målet er at produksjonsvolumene skal opp, og produksjonskostnadene skal ned. Dette oppnår de best med å ta ut synergier i produksjonen, øke fleksibiliteten og utvikle gode og effektive lokaliteter, heter det i meldingen.

– Vi ser frem til å ta fatt i dette arbeidet, og håper å kunne føre en god dialog med aktuelle sektormyndigheter med tanke på en optimal areal og lokalitetsstruktur, slik at vi i enda større grad kan ivareta forholdet til fiskevelferd og fiskehelse, uttaler eneeier i Firda Seafood Group, Ola Braanaas.

Ingen av partene nevner hva som ligger i det “eiermessige” samarbeidet, eller har uttalt seg om dette til pressen i etterkant.

iLaks.no melder samme dag at Blom Gruppen AS eier 66% av Blom Fiskeoppdrett AS, og at Coast Seafood AS som eier de resterende 34 prosentene, ikke ble gjort kjent med samarbeidet før det ble omtalt av media. Coast Seafood har som eier i Blom Fiskeoppdrett forkjøpsrett på aksjer, ifølge dem selv.  Adm. direktør Sverre Søraa i Coast Seafood uttaler til iLaks.no at de har bedt Blom Gruppen om en redegjørelse av avtalens innhold og avventer denne.

Hovedeier Helge Gåsø vil børsnotere lakseserviceselskapet Frøy ASA, og hente inn rundt en milliard kroner fra nye investorer. Danske Bank, Nordea og Sparebank1 Markets er tilretteleggere for emisjon og børsnotering for Frøy. Sammen vil de hente inn en milliard kroner og sørge for at selskapet får sin første handledag på Oslo Børs innen utgangen av mars. Frøy-konsernet er et resultat av en sammenslåing mellom Frøy Gruppen AS og et av NTS ASAs datterselskaper.

Norge eksporterte sjømat for 8,7 milliarder kroner i februar. Det er en nedgang på 482 millioner kroner, eller 5 prosent, sammenlignet med februar i fjor. Verdien av sjømateksporten i februar er likevel nest høyest i for en februar-måned noensinne.

Revisjons- og rådgivningsselskapet EY lanserer i dag sin årlige rapport om sjømatsektoren. Analysene baseres på EYs innsikt fra å ha jobbet tett med bransjen globalt samt på EYs marindatabase som inneholder finansielle data fra 1082 selskaper i oppdrettssektoren og 2399 selskaper innen fiskeri.

Rapporten spår at sjøbasert oppdrett vil øke med over 60% globalt de neste 20 årene, mens landbasert oppdrett vil få internasjonalt fotfeste med omtrent halvparten av dagens sjøbaserte produksjonsvolum. Samtidig viser ferske tall et historisk fall i marginer til tross for rekordhøye salgsvolum. Nytt for året er en analyse av fremtidsutsiktene for sjømatnæringen – en analyse som nok vil vekke interessen hos mange.

– Basert på innsikt fra vår database, trender i markedet og diskusjoner med en rekke industrieksperter, viser våre overordnede prognoser mer enn en dobling av globalt produksjonsvolum når vi teller 2040, det tilsvarer et produksjonsnivå på 5,8-6,6 millioner tonn i 2040, sier Eirik Moe, nordisk leder for Marine og Aquaculture i EY, i en pressemelding.

Sjømatsektoren har på to tiår blitt Norges nest største eksportnæring med en omsetning på 100 milliarder kroner i 2020. Etterspørselen etter laks fra sjøbasert oppdrett langs Norskekysten er stor, men nå har også interessen etter landbasert oppdrett skutt i været.

– Det er virkelig fascinerende å se interessen for landbaserte oppdrettsselskaper og prising av disse selskapene i milliardklassen. Vi mener at landbasert oppdrett vil vokse frem og komplementere sjøbasert produksjon i årene fremover, men den virkelige produksjonsøkningen vil vi ikke se dagslys før om en god del år. Vi har identifisert 2.3 millioner i planlagt kapasitet innenfor landbasert oppdrett, men oppskaleringen vil kreve tid, kapital og ikke minst kompetanse. Frem mot 2040 tror vi landbasert produksjon vil utgjøre en stadig større del av verdens lakseproduksjon, sier Moe.

Ifølge rapporten er de største konsentrasjonene av planlagt landbasert oppdrett å finne i Norge, Nord-Amerika og Asia. Stadig flere norske verdensledende selskaper med sjøbasert oppdrett som hovedkilde, lufter nå også mulige satsninger innenfor landbasert oppdrett.

Han forteller videre at pandemien har satt sitt preg på sjømatbransjen, og han ser tendenser til et mulig paradigmeskifte i lakseprisingen.

– Prisene i USA har holdt seg, men i Europa har de gått ned. Det vi ser er nok både et resultat av regionale handelshindre og utfordringer med å eksportere varer i en verden hvor reising har vært svært begrenset, og etter 70 år med vekst i global fri handel har det oppstått «lukkede» regionale og lokale markeder – noe jeg tror vi vil se mer av i årene fremover, sier Moe.

Rapporten trekker frem en rekke positive trender i sjømatnæringen:

• Rekordhøye inntekter i sjøbasert oppdrett forklares av en økning i antall utvidede sjøvannslisenser og forbedret utnyttelse av maksimalt tillatt biomasse
• Brønnbåter fortsetter å høste superfortjeneste, men for første gang på ti år viser årets analyse at transportsegmentet har en nedgang i EBITDA-margin.
• Selskapene fortsetter å bruke fusjoner og oppkjøp til å få topplinjen til å vokse ved at produkttilbudet og markedsposisjonen styrkes.
• Økt produksjonsvolum kombinert med et økt fokus på biologi og fiskehelse i sjøbasert oppdrett har ført til en ekstraordinær vekst for aktørene i bioteknologisegmentet.
• Digitalisering har for alvor gjort sitt inntog i næringen.

– Økt fokus på bærekraft og fiskehelse presser aktørene langs hele verdikjeden til å investere i ny teknologi for å tilpasse seg morgendagens marked. Da vil bransjen være avhengig av kostnadskutt så vel som gode marginer. De aktørene langs verdikjedene som skaper de beste løsningene for effektiv og bærekraftig produksjon og distribusjon av laks vil bli vinnere, sier Moe.

Utforsk Norsk Fiskerinærings rapport om landbasert matfiskoppdrett her: Laksplosjonen

Kontrakten på det nye kystforskningsskipet til Havforskningsinstituttet gikk til et nederlandsk verft. Sps Geir Pollestad kaller tildelingen en skandale i og med at de 110 statlige millionene til byggingen var en del av den koronarelaterte verftspakken som skulle få folk tilbake i jobb. Det bidro kanskje ikke til å roe gemyttene at HIs rederidirektør bærer navnet Per Wilhelm Nieuwejaar.

Fire selskaper med spesialkompetanse på digitalisering, energieffektivitet og nullutslippsløsninger i marin og maritim industri samles i HAV Group ASA. Det er HAV Design AS (tidligere Havyard Design & Solutions AS), HAV Hydrogen AS (tidligere Havyard Hydrogen AS), Norwegian Electric Systems AS og Norwegian Greentech AS som samler kompetanse og erfaring i det nye konsernet. Konsernsjef for HAV Group, Gunnar Larsen sier samspillet mellom de fire selskapene vil kunne gi kundene et forsprang med energieffektive løsninger for fremtiden.

Seks år etter at Havfarm-prosjektet til Nordlaks startet, er den første laksen slakteklar. Slaktingen vil starte når den første av to brønnbåter kommer fra verftet i Tyrkia. Disse brønnbåtene er spesialbygd for oppgaven og forholdene.  Et testpanel har smakt på Havfarm-laksen og skal ha konkludert at den smaker bedre enn annen oppdrettslaks.

Les også: Satser fem milliarder på syv år  

«Norwegian Gannet» får fortsette å levere til Danmark etter at staten har gitt slaktebåten dispensasjon i ti år. Samtidig trekkes den planlagte ankesaken mot rederiet. «Norwegian Gannet» henter laks fra norske oppdrettsanlegg, slakter om bord og seiler direkte til Danmark hvor fisken leveres ved selskapets terminal i Hirtshals. Konseptet er fremdeles omstridt. Logistikken er smart og energieffektiv, men gir mindre arbeid i Norge.

Oppdrettsnestor Per Anton Løfsnæs begraves fra Løvøy kirke kl 12:00. Begravelsen sendes live i lokalnyhetene Namdalsavisa og Flatangernytt. 

Les minneord av styreleder i Bjørøya AS, Frode Blakstad: Per Anton Løfsnæs har gått ut av tiden  (ekstern lenke)

I coronamåneden januar 2021 – da horeca markedet falt mer eller mindre bort i mange viktige markeder – knuste vi alle tidligere rekorder i eksporten av laks.  Omregnet i rund vekt sendte vi tett på 110.000 tonn laks ut av landet, nesten 12.000 tonn mer enn året før. Det var rekord med en økning på over 11%.

Også eksporten av fersk laks uten hode, den desidert viktigste eksportvaren fra norsk sjømatnæring, ga strålende ny rekord. I år eksporterte vi 9% mer; fra 71.000 tonn  i 2020 til 78.000 tonn i år.

Likevel ble ikke januar en god måned for norsk sjømatnæring.  Totalt eksporterte vi sjømat for 8,1 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1,6 mrd. kroner eller 16,5% sammenlignet med samme måned i fjor.

Det som preger eksporten er et voldsomt prisfall på laks. I januar 2020 var snitt eksportpris på fersk laks med hode tett på 76 kr. per kg. I januar i år var den nesten 27 kroner lavere. Prisen på fersk laks falt med over 35%. Da er det vanskelig å sette eksportrekord i verdi!

Holder vi imidlertid laksen utenom falt eksportverdien av norsk sjømat i januar 2021 med 75 millioner kroner i forhold til januar 2020, det vil si en nedgang på 2,5%.

Ellers er det verdt å merke seg at eksporten til vårt viktigste sjømatmarked de senere årene – Polen,  økte fra 915 millioner kroner i januar i fjor til 921 millioner kroner i januar i år. Også til Sør-Korea, Sverige, Litauen og Portugal økte eksportverdien. Markedet som fikk den største smellen var Danmark – der eksporten falt fra 976 millioner til 646 millioner kroner. Det vil si med 34%.

Ellers ble januar en sterk måned for makrell-eksporten, opp 57% i volum og 43% i verdi mot januar 2020.  Totalt ble det eksportert 41.800 tonn makrell til en verdi av 626 millioner kroner. Det ble også bedre tall i år enn på samme tid i fjor for fryst torsk, tørrfisk, klippfisk og kongekrabbe.

Fiskeridirektoratets fangststatestikk for 2020 viser at «Ligrunn» slår alle rekorder i fangstverdi for et fiskefartøy.

Se egen artikkel: Disse 200 fisket for mest i 2020! 

Det er med sorg vi mottar beskjeden om at Odd Steinsbø er død. Odd var en helt sentral person i oppbyggingen og utviklingen av norsk oppdrettsnæring.

Les minneord om Odd Steinsbø skrevet av Wollert Krohn-Hansen, Odd Ustad og Olav Jamtøy.

Nofima og Menon Economics lanserer ny rapport finansiert av FHF som hevder at norsk fiskerinæring – det vil si flåteleddet og tilknyttet leverandørindustri –  i 2019 genererte netto verdiskapning for 22,7 milliarder kroner. Av disse ble 16,6 milliarder skapt direkte i fiskeriene, mens 6,1 milliarder kom fra ringvirkningene i leverandørleddet.

Hver sysselsatt i næringen bidro til en verdiskaping på 1,7 milliarder kroner, noe som er 63% høyere enn gjennomsnittet av næringslivet i Fastlands-Norge.

Rapporten “verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2019” kan leses i sin helhet på Nofima.no (trykk her)

For første gang har Sildelaget passert 10 milliarder i omsetning av pelagisk fisk, skriver laget i en pressemelding.

– På grunn av fantastisk innsats fra pelagiske fiskere og våre kunder, så har vi nådd en milepæl. Det er svært gledelig. I Sildelaget har vi stor tro på videre vekst i verdiskapingen i pelagisk sektor, sier administrerende direktør , Paul Oma.

Les egen sak om fiskeauksjoner. Norges sildesalgslag er den største. 

Over 1,6 millioner tonn pelagisk fisk er omsatt gjennom Sildelaget så langt i 2020 og det er fremdeles fartøy på fiskefeltene selv om aktiviteten minsker når kvotene nå nærmer seg oppfisket for de forskjellige fiskeartene.

Det er spesielt NVG-sild, makrell og tobis som står for den solide veksten i omsetning i 2020, hver art med rundt 500 millioner mer i omsetning i år sammenlignet med 2019.

Tobisflåten fikk i år en stor kvote på 250 000 tonn der nesten alt ble fisket. Med en prisoppgang på rundt 60 øre per kilo gjorde dette store utslag for denne flåten.

En økning på makrellkvoten på 40 % fra 2019, samt mer makrell til Norge fra utenlandske fartøy i år bidro til høyere omsetning på makrell totalt, selv med en nedgang i prisen i førstehåndsmarkedet.

For NVG-sild har det vært en høyere pris som har løftet omsetningen med over 500 millioner.

November 2020 skriver seg inn i historien som den beste november-måneden for Oslo Børs i moderne historie, om vi tar utgangspunkt i tilgjengelig statistikk tilbake til 1983. Da handelen ble avsluttet mandag 30. november hadde Hovedindeksen steget 14,6 prosent i løpet av måneden.

Det gjør også november til den femte beste børsmåneden siden 1983. Vi må tilbake til mai 2009 for å finne en bedre enkeltmåned, da Hovedindeksen steg 15,89 prosent.

Relatert sak: Den nye sjømatbørsen

Investeringsstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea Markets sier til E24 at november-rekorden kommer som følge av gode vaksinenyheter kombinert med kraftig oljeprisoppgang.

– Og det ser vi nå, ikke bare på Oslo Børs, men også i Europa og markedene for øvrig, er at de sektorene som går bra er de som har fått mye juling gjennom coronakrisen, sier Bernhardsen til E24.

Det gir optimisme, for håpe også for norsk sjømatnæring.

Hittil i år er det eksportert sjømat for 96,6 milliarder kroner. Det er en nedgang på 1 milliard kroner, eller en prosent, målt mot samme periode i fjor.

– Norsk sjømateksport merker nå virkelig effekten av en hotell- og restaurantsektor som mer eller mindre er nedstengt i Europa. I tillegg spises gjerne tradisjonsprodukter som klippfisk og tørrfisk i større middagsselskaper med venner og familie. Når slike samlingspunkter begrenses, går det ut over etterspørselen, sier direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd, Tom-Jørgen Gangsø.

Men helt svart er det ikke. Coronaåret-2020 er fortsatt  nest beste sjømatår noensinne. Også i 2020 vil vi passere 100 milliarder kroner med god margin!

Nedgangen fra suksessåret 2019 skyldes først og fremst lavere priser på laks gjennom deler av året. For alle andre arter – om vi ser dem samlet – har eksportverdien økt med 1,2 prosent i 2020 sett mot fjoråret, eller med ca. 350 millioner kroner.

Sertifiseringsorganet MSC melder at sertifikatet for norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule blir suspendert fra 30. desember. Bakgrunnen er at Norge, Island, Russland, Grønland og EU ikke klarer å bli enige. Landene setter like godt sine egne kvoter, noe som resulterer i et overfiske – i alle fall om man legger ICES anbefalinger til grunn.

I artikkelen 30 prosent nedgang! redegjør havforsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet i Bergen (HI) for statusen for nvg-silda:

– Gytebestanden av nvg-sild har falt sammenhengende hvert eneste år siden 2008. Da var den beregnet til tett på syv millioner tonn. I år er den anslått til 3,3 millioner tonn, ned fra 3,9 millioner i 2019. Uheldigvis har fisket de senere årene vært mye høyere enn anbefalte kvoter. I 2018 anbefalte ICES en kvote på maks 384.000 tonn nvg-sild. Det ble fisket 593.000. I 2019 var anbefalingen maks 589.000 tonn, fisket 777.000 tonn, og i år har ICES anbefalt maks 526.000 tonn, mens de enkelte landene har fastsatt kvoter på til sammen 694.000 tonn. De tre siste årene har altså fangsten vært nesten 40 prosent høyere enn det maks-uttaket ICES har anbefalt. Det er ikke bra. Nå ser det heldigvis ut som om gyte­bestanden er i ferd med å stabilisere seg, ja endog vokse litt. Dersom man ikke fisker mer enn ICES har anbefalt i 2021, dvs. maks 651.000 tonn, vil gytebestanden i 2022 bli ca. 3,6 millioner tonn, sier han i artikkelen.

Les hele artikkelen her: 30 prosent nedgang!

Sjømatrådet melder samtidig om en MSC-effekt i markedet.

– Dette (MSC-suspenderingen, red.anm.) bidrar til en økning av eksporten til markeder som Tyskland, som ønsker å sikre seg MSC-sertifisert sild. I tillegg er eksportverdien for silderogn så langt i år kommet opp i 410 millioner kroner, noe som er en økning på hele 153 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

I november økte eksportverdien av sildefileter med 26 prosent, mens verdien av prosesserte produkter økte med 13 prosent.

– Dette skyldes økt konsum, og dermed økt etterspørsel i sentrale markeder som Tyskland og Polen, noe som igjen er drevet av koronakrisen der gode, sunne og billigere langtidsholdbare produkter etterspørres, sier Jan Eirik Johnsen.

Fiskeridirektoratet legger frem Lønnsomhetsundersøkelsen for 2019 for oppdrett av laks og ørret.

Den viser at lønnsomheten var god for oppdretterne i 2019, mye takket være høye priser. Imidlertid er samlet ordinær resultat for fjerde år på rad nedadgående om man justerer for inflasjon, og produksjonskostnadene på sitt høyeste på i alle fall 20 år.

Gjennomsnittlig salgspris pr. kg laks og ørret var også høy i 2019. Gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt laks var kr 50,28 i 2019 mot kr 50,25 i 2018, mens gjennomsnittlig salgspris pr. kg solgt regnbueørret var kr 41,69 i 2019 mot kr 44,91 i 2018. Prismessig er situasjonen i 2019 mye lik 2017 og 2018.

Kostnadsnivået har økt med 14,8 prosent fra 2018 til 2019 til en gjennomsnittlig produksjonskostnad pr. kg på kr. 34,54 i 2019. Årsaken til kostnadsøkning fra 2018 til 2019 var en generell kostnadsøkning, samt økte kostnader som følge av sykdom. I tillegg bidro algeutbruddet i Nord-Norge til økte kostnader i 2019.

Produksjonskostnadene i matfiskoppdrettet pr.kg har økt med 58,8 prosent fra 2001 til 2019. Gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg var på sitt laveste i 2005. Da var gjennomsnittlig produksjonskostnader pr. kg kr 18,58 (i 2019-kroneverdi).

For matfiskoppdretterne gikk driftsmarginen ned fra 32,4 prosent i 2018 til 27,6 prosent i 2019. For settefiskaktører gikk den noe opp, fra 11,2 prosent i 2018 til 15,6 prosent i 2019.

Les hele rapporten på Fiskeridirektoratets hjemmeside (ekstern link, åpner i ny fane). 

I dag har Mowi valgt å melde overgang til Sjømat Norge, skriver selskapet i en pressemelding.

Mowi ASA  har de siste fem årene vært medlem av Norsk Industri, men ønsker nå å bidra i organisasjonen som har over 600 sjømatselskaper som medlemmer:

– Jeg mener dette vil styrke både Mowi og næringen som helhet. I løpet av den siste tiden har vi hatt gode diskusjoner med Sjømat Norge om veien videre for næringen vår, og jeg er trygg på at dette er en riktig avgjørelse for Mowi, sier konsernsjef Ivan Vindheim.

Administrerende direktør i Sjømat Norge Geir Ove Ystmark er fornøyd med at Mowi nå blir medlem i foreningen:

– Det er utvilsomt en styrke for Sjømat Norge at landets største oppdretter nå melder seg inn hos oss. Vi har de siste årene hatt et godt samarbeid med Mowi og Norsk Industri, og det er veldig gledelig å ønske Mowi velkommen som medlem, sier Ystmark.

De siste fem årene har Mowi vært medlem av Norsk Industri, og selskapet skryter av tiden i organisasjonen. Ivan Vindheim trekker særlig frem Norsk Industri sitt arbeid for å unngå en innføring av grunnrentebeskatning av norsk havbruksnæring:

– Norsk Industri har høy troverdighet i skattespørsmål, og de la ned en solid innsats som bidro til å hindre en beskatning som ville svekket næringens konkurransekraft. I denne saken så vi også hvordan samtlige organisasjoner samarbeidet til de beste for næringen, sier Vindheim

Kontroll- og konstitusjonskomiteen avgir i dag sin (midlertidige) innstilling på Riksrevisjonens rapport om kvotesystemet i kyst- og havfisket. Den kan du lese her (ekstern lenke stortinget.no).

Den 19. oktober vedtok Oslo Børs å ta aksjene i Norsk Sjømat ASA opp til notering på Oslo Børs. Knap fire dager senere snur Norsk Sjømat ASA og melder at de har valgt å utsette noteringen. Bakgrunnen skal være den økende uroen i finansmarkedet.

Norsk Sjømat ASA: Postponement of initial public offering and listing on Oslo Stock Exchange

Stranda, 23 October 2020: Reference is made to the previous announcements published by Norsk Sjømat ASA (“Norsk Sjømat” or the “Company”) regarding the Company’s initial public offering on the Oslo Stock Exchange (the “IPO” or the “Offering”).

While Norsk Sjømat has received highly positive feedback related to its business case as well as solid demand from domestic and international institutions, the increasing turbulence of the financial markets, especially within the seafood sector, means that investors have become increasingly cautious. As a result, the Company’s board of directors has decided to postpone the IPO process.

The Company’s board of directors will not provide further comments at the moment. However, the Company may resume the IPO process in the future.

– Jo tidligere vi konkluderer neste års planer, desto bedre grunnlag har vi for å oppnå full effekt ved at eksportørene og næringen involveres og dermed drar nytte av Sjømatrådets markedsaktiviteter i eget markedsarbeid, sier direktør for Sjømatrådets globale operasjoner, Børge Grønbech i en pressemelding.

Han forteller at bransjebudsjettet til neste år er på 266 millioner kroner, og at kjernemarkedene vektes tyngre som følge av koronasituasjonen.

-Våre kjernemarkeder, som for eksempel Frankrike, Portugal, Japan og Storbritannia, er hovedprioritet til neste år. Men vi skal være fleksible, slik at markedsarbeidet vårt hele tiden tilpasses de utfordringene pandemien medfører, sier Grønbech.

Forsvare og styrke posisjonen

Han mener det er viktig at man til neste år forsvarer og styrker den posisjonen norsk sjømat har i kjernemarkedene.

-For å sikre effekten i de markedene vi satser, er det viktig å gjøre tydelige prioriteringer og ikke smøre for tynt utover i mange markeder. Det er noe næringen har vært klare på i sine tilbakemeldinger, sier han.

Grønbech forteller at Sjømatrådets markedsarbeid i nye markeder også er viktig i 2021. Investeringsnivået der blir uendret fra 2020.

Som følge av kutt i markedsavgiften for laks og ørret i 2016 og 2017, har bransjebudsjettet siden da nærmest blitt halvert. I 2021 er budsjettet på 120 millioner kroner. Kuttene har ført til at Sjømatrådet har avsluttet markedsaktiviteter i flere markeder, og til neste år skal Polen og Storbritannia også avsluttes.

Frankrike får størst budsjett

Frankrike er det markedet som får det største budsjettet til neste år. 23 millioner kroner skal brukes på å markedsføre laks, skrei og sei.

Spania og Tyskland har nest størst budsjett, med henholdsvis 18,5 og 19 millioner kroner.

-Vi satser videre på Bedriftsinitiativ i 2021. Budsjettet er på 22,5 millioner kroner. Vi mener denne ordningen er viktig, gir god effekt og vil spille en viktig rolle i den koronasituasjonen vi er i. Enkeltselskaper skal ha mulighet til å dra nytte av en samfinansiering med Sjømatrådet, spesielt nå, mener Grønbech.

Han forteller at hele markedsaktivitetskalenderen til Sjømatrådet ligger ute på seafood.no.

Topp 3 investeringsmarkeder for de forskjellige sektorene:

Laks og ørret: Frankrike, Tyskland og Italia

Hvitfisk: Frankrike, Storbritannia og Spania

Konvensjonell: Portugal, Brasil og Italia

Pelagisk: Japan, Sør-Korea og Kina

Skalldyr: Sverige, Kina og Sør-Korea

– Dette er en stor dag! Jeg er glad for at vi er i havn med en avtale med Storbritannia, som fra nyttår vil bli en viktig fiskerinasjon og samarbeidspartner, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.

Avtalen åpner for at partene kan avtale å bytte fiskekvoter, og at britiske og norske fiskere kan fiske i hverandres soner. Avtalen vil tre i kraft fra 1. januar 2021.

Konkrete avtaler om adgang til å fiske i hverandres soner og bytte av fiskekvoter vil bli gjort gjennom årlige fiskeriavtaler, som i dag. Andre deler av fiskerisamarbeidet i Nordsjøen vil bli regulert av en egen trepartsavtale mellom EU, Norge og Storbritannia.

– Jeg er glad for at vi nå har fått på plass en avtale som legger til rette for et bredt fiskerisamarbeid med et viktig land for Norge. Avtalen ivaretar våre forpliktelser etter havretten til å samarbeide med andre kyststater om delte fiskebestander i tråd med moderne prinsipper om bærekraftig forvaltning, økosystembasert tilnærming og føre-var-prinsippet. Vi skal også videreføre det gode samarbeidet vi har med EU om fiske i Nordsjøen. Vi ser frem til å få på plass en trilateral avtale mellom Norge, Storbritannia og EU om forvaltningen av felles bestander i Nordsjøen når brexit blir en realitet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

Britene har i nesten 40 år vært en del av EUs felles fiskeripolitikk. Når overgangsperioden etter brexit utløper 31. desember 2020, vil Storbritannia opptre som en selvstendig kyststat.

– Avtalen vi nå har signert legger til rette for et solid og godt fiskerisamarbeid. Forvaltningen av fiskebestandene blir aller best når kyststatene som deler en bestand er enige om hvordan dette skal skje, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Avtalen mellom Norge og Storbritannia tilrettelegger for fiskerisamarbeid om kontroll, lisensiering og forskning. I tillegg gir den partene mulighet til å avtale gjensidig adgang til hverandres fiskerisoner og til bytte av fiskekvoter.

Les rammeavtalen mellom Norge og Storbritannia (ekstern lenke: regjeringen.no)

Frank Bakke-Jensen er i statsråd i dag utnevnt til ny fiskeridirektør for en åremålsperiode på seks år.

– Fiskeridirektoratet forvalter rammebetingelsene for en stor og viktig eksportnæring. Med Frank Bakke-Jensen får vi en fiskeridirektør med stort engasjement for sektoren og erfaring fra både lovgivende og utøvende myndighet. Det har vært en prosess hvor mange kandidater har vært vurdert, med bistand fra et rekrutteringsbyrå. Bakke-Jensen har kommet ut som den anbefalte kandidaten gjennom denne prosessen, sier næringsminister Iselin Nybø.

Nybø var oppnevnt som settestatsråd for statsråd Odd Emil Ingebrigtsen i forbindelse med saksbehandlingen av søknadene til stillingen som fiskeridirektør. Ingebrigtsen meldte seg inhabil på grunn av sitt bekjentskap med Bakke-Jensens ektefelle.

– Vi får en fiskeridirektør med lang og bred erfaring fra kommunalt til internasjonalt nivå, og med solid forståelse for det norske styringssystemet. Bakke-Jensen har et stort nettverk på alle nivåer og solid innsikt i de marine næringene, sier Nybø.

Fortsetter som forsvarsminister

Frank Bakke-Jensen er 55 år og er Norges forsvarsminister. Han fortsetter som statsråd. Bakke-Jensen kan heller ikke tiltre som fiskeridirektør så lenge han er innvalgt på Stortinget.

– Jeg har store, viktige saker å gjennomføre som forsvarsminister, og nå er min kapasitet fullt og helt konsentrert om forsvarspolitikk. Samtidig er jeg fra Båtsfjord, og sjømatnæringa er en del av mitt DNA. Det kommer en dag da jeg ikke lenger er statsråd, og da ser jeg frem til å bruke krefter på fiskerinæringen. Jeg har et brennende engasjement for kysten, sjømatnæringen og lokalt næringsliv, sier Bakke-Jensen.

Nåværende direktør for Statistikkavdelingen i Fiskeridirektoratet, Per Sandberg, blir konstituert som fiskeridirektør inntil en vikar er ansatt.

Bakke-Jensen har vært stortingsrepresentant siden 2009, og har vært Høyres fiskeripolitiske talsperson. I slutten av 2016 ble han utnevnt som EØS- og EU-minister, før han i 2017 ble forsvarsminister. I perioden 2007-2009 var han ordfører i Båtsfjord. Tidligere i sin karriere har han drevet eget selskap i Båtsfjord og vært både kommune- og fylkestingrepresentant. Han har utdanning innen elektronikk for skipsflåten, i tillegg til videreutdanning fra Universitetet i Tromsø og Forsvarets Høgskole.

Kontroll og tilsyn
Fiskeridirektoratet forvalter fiskeri- og havbruksnæringene og kontrollerer og holder tilsyn med at næringen følger regelverket. Direktoratet er også en viktig aktør i marin arealforvaltning, og leverer norsk offisiell statistikk om fiskeri og havbruk. Direktoratet har rundt 420 ansatte fordelt på hovedkontoret i Bergen og fem regioner, med til sammen 20 kontorer langs kysten.

Det er med stolthet og glede vi kan meddele at Rosteins brønnbåt «Ro Vision» er kåret til Ship of the Year 2020!, skriver brønnbåtselskapet i en pressemelding i dag.

«Det er fantastisk moro at nettopp Ro Vision vinner og kan stå som et symbol for en rivende utvikling innenfor havbruk! Det er nemlig første gang et laksefartøy vinner denne kåringen noensinne, og vi deler gladelig denne seieren med alle som har bidratt til å skape vår fantastiske laksenæring! Vi retter en stor takk til både fagjuryen og alle som har heiet oss frem og stemt på oss. Dette er en stor dag for hele laksenæringen» sier reder og adm.dir Odd Einar Sandøy .

Ro Vision ble levert som nybygg fra Larsnes Mek Verksted AS tidligere i vinter, og er sjette fartøy i en svært suksessfull serie med brønnbåter som nå teller syv fartøy. Fartøyene har alle sine spesialiteter, men Ro Vision skiller seg særlig ut ettersom fartøyet er utrustet med en batteripakke og med dette faktisk er verdens første hybride brønnbåt!

«Vi mener det er en del av vårt samfunnsoppdrag å utvikle rederiet i en stadig mer bærekraftig retning. Ved å ta i bruk norskproduserte batteripakker på Ro Vision og utruste fartøyet i Norge, så viser vi vei ved å utprøve nye løsninger med redusert forbruk og vi skaper aktivitet og arbeidsplasser i maritim industri. Våre kunder oppdretter laks med lave CO2 utslipp og vi som leverandør skal bidra til ytterligere forbedringer og redusere våre utslipp med utprøving av ny teknologi» sier Glen Bradley som er styreleder og Vice President i Rostein AS.

Alle Rosteins 16 fartøy er utrustet i Norge og brønnbåtnæringens kontraheringer i Norge representerer store, positive ringvirkninger for norske leverandører innen maritim sektor. Det er norsk laksenæring som er grunnlaget for Rosteins virksomhet og rederiet satte i 2019 en omsetningsrekord på over 1 milliard kroner.

Les vår omtale av søsterskipet «Ro Venture». 

Hovedfakta:
• Navn: «Ro Vision»
• Verft: Larsnes Mek Verksted AS
• Design: SK 6000 DEH III fra Skipskompetanse AS
• Lengde: 84,20 meter
• Bredde: 15,50 meter
• Tonnasje: 3623
• Motor: Yanmar 6EY22ALW.
• Gear: Finnøy G70F
• Thrustere: Brunvoll
• Norskprodusert batteripakke: Siemens AS

Om Rostein AS
Rostein AS er et familieeid rederi med hovedkontor på Harøya i Sandøy kommune, og utgjør en viktig del av den verdensledende brønnbåt-klyngen i Møre og Romsdal. Selskapet er med sine 16 moderne brønnbåter et av de ledende rederiene for transport av levende laks. Hovedmarkedet er laksenæringen i Norge. Rederiets fokus på erfarent mannskap, innovasjon og sikkerhet har lagt grunnlaget for selskapets sterke posisjon i oppdrettsnæringen. Rederiets kjerneverdier inkluderer service, sikkerhet og innovasjon.

NRK serien “Folkeopplysningen” med programleder Andreas Wahl går inn for å “finne sannheten om rosa fisk”.

I episoden “LAKS” som ble sluppet på nettsiden til NRK TV i dag NRK TV – Folkeopplysningen – LAKS , spør Wahl: 400 millioner oppdrettslaks svømmer i norske merder. Hvor sunt er laks, og hvordan påvirker laksen miljøet?

Wahl ender med å ta et kraftig oppgjør med laksenæringens bruk av rognkjeks og annen rensefisk.

Det Hareid baserte brønnbåtrederiet Intership har kontrahert en ny brønnbåt og samtidig inngått en langtidsavtale med Mowi Canada Øst. Brønnbåten vil ha en lastekapasitet på 2.200 m3 og skal leveres i første kvartal av 2022.

Det nye fartøyet er designet av NSK Ship Design og skal bygges ved verftet Zamakona Yards Bilbao i Spania. I tillegg til å ha fokus på god fiskehelse og å unngå smittespredning, vil fartøyet utstyres med et helintegrert ferskvannsanlegg med stor produksjonskapasitet i forhold til brønnstørrelsen. Dette blir den andre båten med ferskvannsanlegg til Intership, i tillegg til anlegget på “Inter Caledonia”, som kom i drift i 2016.

Intership ble etablert i 2014 og har erfart solid vekst siden oppstarten. Selskapet tilbyr en moderne flåte med innovativ teknologi for bærekraftig håndtering, behandling og transport av fisk. Etter overtakelsen av nybygget vil den totale flåtekapasiteten øke til godt over 13.000 m3 fordelt på 8 brønnbåter. Fartøyene opererer i Norge, Chile, Skottland, Island og på både øst- og vest-kysten av Canada.

Daglig leder Ole Peter Brandal gir følgende kommentar: «Det er med stor glede at vi deler denne nyheten. I tillegg til å bygge enda en brønnbåt, har vi igjen fått fornyet tillitt hos vår mangeårige kunde, Mowi. Etter at fartøyet er levert vil vi ha to båter i operasjon for samme kunde, på Canadas østkyst.»

Samtlige 25 lakse- og ørretoppdrettere i produksjonsområde 4 (PO4) som går mellom Nordhordland og Stad har i dag stevnet staten v/Nærings- og fiskeridepartementet.

Med på laget har de et toppet advokatteam;  partner Grunde Bruland i Wikborg Rein og partner Halfdan Mellbye i SANDS som havbruksadvokater, og partner Trond Helland i Advokatfirmaet Thommessen som prosessadvokat.

Sjømat Norge har tidligere beregnet at et nedtrekk på 6 prosent i PO4 innebærer 9000 tonn i redusert produksjonskapasitet, eller ca. 450 millioner kroner i tapt omsetning årlig. Med en nedtrekksperiode på 4 år utgjør det nærmere 1,5-2 mrd. kroner for de 25 havbruksbedriftene. Samtidig har oppdrettere i ni av landets tretten produksjonsområder “grønt lys” og kan kjøpe 6 prosent økt produksjonskapasitet.

I pressemeldingen som ble sendt ut i dag står det følgende:

– Når staten pålegger en storstilt reduksjon av produksjonen og verdiskapningen i området, må vi kunne forvente at grunnlaget for avgjørelsen er solid og etterprøvbart. Forutsigbarhet og vitenskapelig forankring var en forutsetning da trafikklyssystemet ble innført. Vi har imidlertid avdekket store hull i det faglige grunnlaget som vedtaket om reduksjon er basert på, sier Even Søfteland, talsperson for havbruksbedriftene.

Tidligere i år vedtok Nærings- og fiskeridepartementet at Produksjonsområde 4, som strekker seg fra Nordhordland til Stadt, skulle farges rødt i det nye Trafikklyssystemet. Det innebærer at alle selskap i området må redusere sin matproduksjon med seks prosent. Med bakgrunn i det mangelfulle kunnskapsgrunnlaget for vedtaket, har aktørene over lang tid varslet rettslige skritt. Varsel om søksmål ble sendt 3. juni, og aktørene har prøvd å komme myndighetene i møte med konstruktive løsninger. Oppdretterne har foreslått løsninger som å senke produksjonen med hele 12 prosent på våren, en periode som er den mest sårbare perioden for utvandring av smolt.

– I departementets svar viste de vilje til å gå i dialog for å diskutere løsninger. Vi har selvsagt fulgt opp denne invitasjonen, men våre forsøk på dialog har dessverre ikke blitt besvart. Det synes vi er svært beklagelig, og vi ser nå ingen andre muligheter enn at retten må vurdere saken, sier Even Søfteland.

Søfteland understreker at aktørene ikke er motstandere av trafikklyssystemet, men presiserer at uenigheten handler om det faglige grunnlaget som ligger til grunn for reduksjonen. Han viser til at oppdretterne har iverksatt en rekke koordinerte og målrettede tiltak som har vist svært god effekt. Som et resultat av tiltakene er lusetallene i området langt under grensenivåene (se vedlagte diagram), og han mener det er paradoksalt at staten nå pålegger en reduksjon i verdiskapningen.

– Å redusere produksjonen av landets nest viktigste eksportvare med seks prosent, får store konsekvenser for lokalsamfunn, underleverandører og kommunenes skatteinntekter. Når et så inngripende tiltak mot næringen gjennomføres, må vi kunne forvente at de faglige og juridiske vurderingene som ligger bak er
bunnsolide. Det er ikke tilfellet i denne saken, og vi bringer derfor nå saken til rettssystemet, sier Even Søfteland.

Fakta om havbruksnæringen på vestlandet:

• Luserapporteringene dokumenterer at forekomstene av voksen hunnlus er lavere enn på lang tid. Som vedlagte diagram viser er de faktiske forekomstene av lus langt under maksimalgrensen på 0,2 og 0,5 lus per fisk. Kilde: Fiskehelsenettverket / FOMAS / Barentswatch.
• Produksjonsområde 4 går fra Nordhordland til Stad og består av 25 havbruksbedrifter med matproduksjon i sjø. I 2020 har en oppnådd ytterligere lave lusetall i havbruksanleggene. Bl.a. gjennom økt fokus på felles tiltak, basert på ny viten om vandringsmønsteret til vill laksesmolt.
• Produksjonsområdene 3 og 4 har i lang tid investert betydelig for å styrke kunnskapsgrunnlaget i Trafikklyssystemet. Gjennom bruk av radiomerker, datachip, og kamera har en tilegnet seg helt ny viten som kommer villaks og sjøørret til gode. Det å faktisk vite størrelser på bestander av vill fisk, samt vite nøyaktig hvordan de vandrer er avgjørende, slik at vi i havbruksnæringen kan målrette våre tiltak. Havbruksaktørene i PO3 og 4 bruker nå ca. 30 millioner i året på å bygge denne nye kunnskapen, gjennom eksterne forskningsinstitusjoner.
• SalmonTracking 2020 er et forskningsprosjekt finansiert av produksjonsområdene 3 og 4, der forskningen er ledet og utført av uavhengige forskere. Kunnskapen fra prosjektet viser så langt at smolten vandrer ut på andre tidspunkt enn departementet har lagt til grunn. Les mer om forskningen her: https://www.fhf.no/prosjekter/prosjektbasen/901575/ eller www.salmontracking.no