For første gang eksporterer Norge sjømat for over 100 milliarder kroner.

– Denne uka når vi en viktig milepæl for Norge. 2019 vil gå inn i historiebøkene som det året sjømateksporten bikket 100 milliarder kroner. Det er gode nyheter, for sjømatnæringen skaper aktivitet og jobber i hele landet, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Sjømateksporten har hatt en kraftig vekst de siste årene. Siden 2010 har eksporten doblet seg. 2019 blir nok et rekordår for næringen.

– Jeg vil takke alle som har bidratt til denne rekorden. Dere gjør en kjempejobb, sier Nesvik.

Sjømat utgjør nå 10 prosent av norsk vareeksport, olje og gass inkludert.

65 prosent av norsk sjømat går til EU og Frankrike er vårt viktigste enkeltmarked.

– Dette understreker betydningen av EØS-avtalen. Felles regelverk og standarder gjør at norsk sjømat kan komme til europeiske markeder i ekspressfart. Dette er også viktig for eksport til oversjøiske markeder, sier Nesvik.

Samtidig øker etterspørselen fra flere asiatiske land. Kina er det landet som øker mest i verdi. Så langt i år har vi eksportert sjømat for 4,7 milliarder kroner til Kina. Det er en økning på 1,2 milliarder kroner fra i fjor.

– Jeg var selv i Kina i høst og hadde politiske samtaler. Målet er at vi skal eksportere enda mer norsk sjømat til det kinesiske markedet, sier Nesvik.

Japan, Sør-Korea og Thailand er andre viktige vekstmarkeder.

– Norske sjømateksportører er avhengige av god markedsadgang. Regjeringen fører en aktiv handelspolitikk. Det siste året har vi fått på plass viktige handelsavtaler med Indonesia og Mercosur. Dette arbeidet vil vi prioritere, sier Nesvik.

Tekmar i Trondheim fortsetter i kjente – og nye – spor med 340 deltakere og 38 runde bord duket for debatt. Første dag fikk man en rimelig utstrakt hånd fra MDG, tips om å satse på soya i Ukraina og varmekjære bakterier, innsyn i Grieg Seafoods og Bellonas plastprosjekt og Elax’ splitter nye lakseverdibergende nødbløggefartøy. Mange hadde urolige forventninger til Nofimas innlegg om cellekultivert laksekjøtt. Likevel var det kanskje algerapporten fra Line Ellingsen i Ellingsen Seafood AS som gjorde sterkest inntrykk på de fleste.

Tekmar-deltakerne høre om hvordan algepesten bredte nådeløst og uforutsigbart om seg mens man fortvilt prøvde å ta riktige, men umulige valg. Seks måneder etter vet Skrova-selskapet ennå ikke hvor mye man har tapt. Det skyldes også at man i ettertid har kunnet produsere fisken større og har fått betalt godt for det. Samtidig er det også indirekte tap som må regnes inn.

Les analyse av algeutbruddet her 

Kontrollutvalget, ledet av Magnar Pedersen, overleverte sin rapport «Framtidens fiskerikontroll» til fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.

Utvalget har sett på hvordan ny teknologi kan øke sikkerheten for at norsk fisk som selges er lovlig fisket og omsatt. Utvalget har også sett på hvordan styringsmaktene kan øke effekten av de samlede kontrollressursene og forbedre evnen til å avdekke og straffe de som bryter loven med viten og vilje.

Rapporten sendes på høring mandag 2.desember med 3 måneders varighet. Ministeren ønsker en bred høring og en så rask behandling som mulig.

Mest motbør vil antagelig bli forslaget om å frata salgslagene en del av kontrollfunksjonene som i dag ligger hos dem, samt forslag om å innføre strengere straffer ved lovbrudd.

Markedsavgiften for sild, makrell og annen pelagisk fisk øker fra 0,3 til 0,5 prosent. Endringen trer i kraft fra januar 2020.

Les Ferdigsnakka med Paul Oma, adm.direktør i Norges Sildesalgslag

Regjeringens beslutning om å avvikle føringstilskuddene skapte raseri langs store deler av kysten. Til slutt var det ingen annen løsning enn å gi etter. Mest takket være Venstre og KrF har regjeringen besluttet å videreføre ordningen med føringstilskudd.

Justisdepartementet i USA starter etteforskning av ulovlig prissamarbeid mellom Mowi, SalMar og Grieg Seafood. Samtlige selskaper avviser et slikt samarbeid.

Alf-Helge Aarskog går av med umiddelbar virkning som konsernsjef i Mowi ASA. Finansdirektør Ivan Vindheim overtar som ny toppsjef i det som er fjerde største selskap på Oslo Børs i markedsverdi. Vindheim har vært finansdirektør i Mowi siden 2012.

I august 2019 intervjuet vi Aarskog med overskriften «Mowi-sjef for de gode tidene». Les månedenes intervju mer Alf-Helge Aarskog

Hvert år utarbeider Havforskningsinstituttet en rapport om ulov¬lige stoffer, legemidler og miljøgifter i oppdrettsfisk. Rappor¬ten for 2018 konkluderer med at man ikke har funnet noen nivåer av miljøgifter over EUs minimumsgrenser. Nivåene av miljøgifter har etter flere års nedgang vært stabil de siste årene. Rester av legemidler for lakselus ble funnet i kun fire samleprøver, og alle var under grenseverdien. Det er ikke funnet ulovlige stoff¬er, legemidler eller antibiotika. Kort sagt; et strålende resul¬tat!

På grunnlag av data fra 44 studier konkluderer forskere med at inntak av sjømat under graviditet kan knyttes til forbedret ytelse hos barn på tester av mentale ferdigheter. Nesten alle studier rapporterer om gunstige resultater for barn av mødre som fikk i seg sjømat da de gikk gravide.

Autolineflåten har hele seks nybygg på gang. «Geir» er den eneste som ferdigstilles i Norge. Den er ventet ferdig i mai 2020. De fem andre bygges på Tersan Shipyard i Tyrkia. Det er «Vestkapp», «Frøyanes Junior» og «Argos Helena» for Ervik Havfiske AS, «Atlantic» for Atlantic Seafish AS i Ålesund og så den som blir verden største autolinebåt — «Østerfjord» til Østefjord AS i Austevoll. Den skal måle hele 67×14,6 meter.

Kontalis nestor Lars Liabø åpner den 20.produktivitetskonferansen.

Utgangspunktet for konferansen fra start var å gjennom data kunne finne frem til den beste måten å produsere oppdrettet laks.

I 1999 var det mange valgmuligheter, i 2018 er de mangedoblet; minst 20 rogntyper, ulik type smolt, utstyr osv. Dataene finnes, men er analysene bra nok? Blir det tatt optimale valg?,Har man lykkes i å optimalisere produksjonen? Og har laksenæringen bruk for et benchmarkssystem i dag?, innleder Liabø .

Saken er klar. Eller saken er biff, som Bjørge Lillelien ville ha sagt det. Oktober 2019 ble tidenes eksportmåned for sjømat med en eksportverdi på 10,9 milliarder kroner — nesten 1 milliard mer enn i oktober 2018. Det er første gang Norge eksporterer fisk for over 10 milliarder i løpet av én måned. Dermed er all tvil borte. I år passerer sjømateksporten 100 milliarder kroner. Per utgangen av oktober ligger vi 6,5 milliarder foran fjoråret, dvs. 7,8 prosent. Innen nyttårsrakettene farer til himmels vil vi ventelig ha sendt fisk og sjømat ut av landet for nærmere 107 milliarder kroner. Laksen dominerer, og står hittil i år for 67,6 prosent av eksportverdien. Torsken er fortsatt en klar nummer to, men flere lysår bak med 9,7 prosent av totalen. Deretter følger makrell med 3,5 prosent og ørret med 3,4 prosent.

«Ulltveit-Moe»-utvalget legger frem sin innstilling. Utvalgets flertall foreslår å innføre 40 prosent grunnrenteskatt på matfis­koppdrett av laks i sjø. Utvalget foreslår videre å innføre en produksjonsavgift til kommunene som motregnes krone for krone mot skatten til staten. Utvalget går videre inn for å avvikle eks­port- og forskningsavgiften, samt eiendomsskatten på oppdrettsan­legg. Forslaget om grunnrenteskatt møter ikke uventet voldsom kritikk i oppdrettsnæringen.

Det var heller ikke overraskende  at havbruksskatteutvalget selv var splittet i to, der mindretallet mer eller mindre ønsket å fortsette som før. Flertallet kom derimot til at det er grunnlag for å hente inn en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt fra norsk havbruksnæring basert på to faktorer; benyttelsen av vår fellesressurs, havet (ressursrente) og fordi tillatelsene til å drive havbruk (merdbasert produksjon i sjø) er begrenset og myndighetsregulert (reguleringsrente).

«Dette handler ikke om at det er en lønnsom næring, og at de derfor må betale mer i skatt. Dette handler om at de får en beskyttet rett til å bruke fellesskapets ressurser. Derfor skal de betale dette. De skal dele en del av det overskuddet de får ved å utnytte fellesskapets ressurser med fellesskapet, innledet utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe under dagens pressekonferanse. Hun la også til at det langt på vei er på grunn av disse «godene» gitt av fellesskapet at havbruksnæringen i dag driver med et ekstraordinært overskudd, og at fellesskapet derfor med rette skal kunne høste av dette overskuddet.

«En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97% er tildelt gratis eller til under markedspris», konkluderer flertallet.  Markedsprisen er satt til 200 mill. pr. konsesjon, og viser til prisen NRS farming fikk for sine konsesjoner i sør i september 2019. Utvalgets flertall råder videre at tildeling av nye konsesjoner skal foregå gjennom auksjoner, og at såkalte «substituerte tillatelser» eller rabatterte konsesjoner, slik som ordningen med utviklingstillatelsene, ikke skal kunne tillates.

Flertallet viser til kraftsektoren og foreslår en skatt på 40% på «superprofitten»,  på toppen av normal selskapsskatt på 22%. En slik grunnrenteskatt på superprofitten ville de siste årene  gitt rundt 7-8 mrd. kroner årlig i skatteinntekter.

Den overskuddbaserte grunnrenten på havbruk skal imidlertid fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Med andre ord vil volumet i merdene avgjøre andelen av skatt som kommer kommunene til gode. Videre vil en overskuddbasert grunnrenteskatt tilpasse seg lønnsomheten i næringen, og ved at produksjonsavgiften blir utlignet mot annen skatt, vil den ikke gi ekstrabelastning for selskapene.

«Flertallets forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen. Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren», heter det.

Utvalgets flertall foreslår samtidig at markeds- og forskningsavgiften (som i dag går til Sjømatrådet og FHF) samt eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø avvikles.

I sin presentasjon viser til slutt utvalgets leder Ulltveit-Moe til norsk olje- og gasshistorie og trekker en tydelig linje til havbruksutvalgets konklusjoner.

Et skrivebordsdokuement

Like etter fremleggelsen sendte Sjømat Norge ut en pressemelding der de kalte rapporten et Skriveborddokument.

Sjømat Norge frykter ikke den politiske behandlingen av forslaget om å innføre en statlig grunnrenteskatt. Flertallsforslagene ligger langt unna den realpolitiske virkeligheten, og er et skrivebordsarbeid som snarest må legges bort mener Geir Ove Ystmark.  I vår avviste landsmøtene til Høyre, KrF, Venstre, Sp og FrP at det er aktuelt med en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Ap var på sin side kritisk til mandat og innretning. I utvalget slår representantene fra LO, KS og NHO samstemt fast at de også er sterkt mot en slik skatteform.

Norges Fiskarlag avholder sitt landsmøte i Trondheim. Hovedsaker er den nye kvotemeldingen som får knallhard medfart — det er njet, njet og njet til nesten alt, samt lagets organisasjonsstruktur. En skuffet generalsekretær Otto Gregussen må erkjenne at man ikke lyktes med å skape en tredelt struktur med Fiskarlaget Nord, Fiskarlaget Sør og Fiskebåt.

Les rapport fra landsmøte her

I de store lakseelvene i Trondheimsfjorden ble det i 2018 registrert kun 10 oppdrettslaks av 2.090 undersøkte laks. Blant 6.628 laks fra 32 elever i Nord- og Midt-Norge var det 59 oppdrettslaks. Færre rømlinger i elvene skyldes avl. Oppdrettslaksen er nå i sin 12. avlsgenerasjon. For hver generasjon blir den bedre tilpasset et liv i merder og dårligere et fritt liv i naturen. I dag går de aller fleste oppdrettslaks til grunne ganske kort tid etter at de rømmer.

Havbruksfondet betaler ut vel 458 millioner kroner for 2019. Listen over de ti kommunene som får mest, ser slik ut i tusen kroner:
1. Frøya : 13.429
2. Hitra : 9.780
3. Smøla : 8.841
4. Harstad : 8.248
5. Flatanger : 7.846
6. Hadsel : 7.833
7. Gulen : 7.808
8. Finnøy : 7.807
9. Steigen : 7.530
10. Flora : 7.492

Norge, Russland, EU, Færøyene og Island blir enige om totalkvoten for sild og kolmule i 2020, men er fortsatt uenige om fordelingen landene imellom. Totalkvoten for sild blir 525.594 tonn, en nedgang fra 588.562 tonn i år. Kolmulekvoten blir 1.161.615 tonn, en liten oppgang fra i år.

«2019 vil bli et av de beste årene for den pelagiske flåten noensinne, om ikke det aller beste», hevder Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker for sjømat i Nordea. Prisutviklingen har vært formidabel de siste årene.

Først styrte Leif Inge Nordhammer i mange år. Så kom Yngve Myhre, deretter fikk vi et kort comeback av Nordhammer, før Trond Wil­liksen overtok stafettpinnen. Etter han fulgte Olav-Andreas Ervik, og nå har omsider «sjefen sjøl», Gustav Witzøe overtatt som konsernsjef i SalMar ASA. Han blir den femte konsernsjefen på under seks år — neppe en ønskesituasjon. Vi venter spent på nestemann.

Olav-Andreas Ervik blir daglig leder i det nyopprettede datter­selskapet SalMar Ocean, som heretter skal ha hovedansvaret for konsernets satsing på havbasert oppdrett. SalMar har nettopp foretatt et nytt utsett av fisk i havmerden Ocean Farm 1, og arbeider nå for fullt med den større og mer avanserte havmerden Smart Fish Farm, som skal plasseres i åpent hav.

Ingunn Midttun Godal er ansatt som ny adm. direktør i Mattilsynet etter Harald Gjein. Siden 2016 har hun vært jobbet i DNV GL Business Assurance.

Fiskebåtreder Kristian Benonisen fra Sørvågen endte med tilslaget på det 50 år gamle fiskebruket Moskenes Fiskeindustri etter konkursen i Johan B. Larsen Fisk AS i mars i år.

Den norsk-russiske kvoteavtalen for 2020 er klar. Torskekvoten blir fastsatt til 738.000 tonn, en økning på 13.000 tonn fra i år. Norges andel blir 334.277 tonn inkludert 21.000 tonn kys­ttorsk og 7.000 tonn forskningsfangst. Hysekvoten blir fastsatt til 215.000 tonn, hvorav 105.159 tonn til Norge. Det er en økning i totalkvoten på hele 43.000 tonn fra i år, dvs. 25 prosent. Det er enighet om å ikke åpne for loddefiske i 2020.

Norge, EU og Færøyene følger ICES’s anbefaling og inngår avtale om en makrellkvote på 922.064 tonn i 2020. Av dette går 454.482 til EU, 207.551 tonn til Norge og 116.188 tonn til Færøyene. Den norske kvoten øker med over 60.000 tonn, eller med 41 prosent. Partane er enige om å avsette 15,6 prosent av totalkvoten til tredje-land.

Havforsker Johannes Hamre er død, 90 år gammel. Han vi bli husket som en av våre fremste havforskere. Hamre ble ansatt ved Havforskningsinstituttet alt i 1965, og var forskningssjef fra 1974 til 1996. Han var særlig knyttet til sildeforskningen, og har fått mye av æren for gjenoppbyggingen av den norsk vårgytende sildebestanden.

Salten Fiskeindustri AS og Salten Salmon AS har besluttet å fusjonere. Partene skal tilføre det nye selskapet 100 millioner kroner i økt egenkapital. Produksjonen skal foregå i tre fabrik­ker. Lakseforedlingen og klippfiskproduksjonen på Rønvikleira, hvitfiskforedlingen i Alstad og på Korsnes i Tysfjord.

Se månedens intervju med adm. direktør Geir Wenberg i Salten Aqua AS.

167 fiskere og 18 havbruksarbeidere har mistet livet på jobb i perioden 1998-2018. Det viser en rapport fra SINTEF. I snitt har det omkommet åtte fiskere per år i Norge i denne tidsperioden. Tilsvarende tall for havbruk er i underkant av én. Det gjør fiskeri til landets desidert farligste yrke, og havbruk til Norges nest farligste. Heldigvis er dødstallene på vei nei. I snitt på 1990-tallet omkom 18,8 fiskere per år, fra 2000 til 2009 7,9 og fra 2010 til 2018 6,2 fiskere.
SINTEF har laget en statistikk for utvalgte næringer, og sammen­liknet dødsfrekvensen i 16-årsperioden 2000 til 2015. Fiskeri er fortsatt Norges klart mest farlige yrke med 0,625 omkomne per 1.000 årsverk, fulgt av havbruk med 0,218. På tredje plass kommer landbruk med 0,163 omkomne per tusen årsverk foran off­shore/supplyflåten med 0,116 og bygg og anlegg med 0,068. Sjansen for å dø i en arbeidsulykke er altså nesten ti ganger høyere om bord i en fiskebåt eller på en bygg- og anleggsplass på land.

98,6 prosent av norsk oppdrettslaks var i fjor aldri i nærheten av antibiotika. Totalt ble det i 2018 brukt 933 kilo antibiotika i oppdrettsnæringen, en liten økning fra året før. Også norsk landbruk bruker lite antibiotika sett i et internasjonalt per­spektiv. I Sverige ble det f.eks. brukt 12,9 milligram antibioti­ka per kilo storfekjøtt, mot bare 2,9 milligram i Norge. Det var likevel 42 ganger mer enn per kilo oppdrettslaks. I fjor ble det brukt 0,069 milligram antibiotika per kilo oppdrettsfisk.

Patent Trial and Appeal Board påfører Aker Biomarine et nytt ederlag i pantentstriden med Rimfrost i USA. Dette er åttende rettsak på rad mot Rimfrost som Aker enten har tapt eller valgt å trekke.

Oslo tingrett avsier en dom som fastslår at fiskesalgslag ikke kan stoppe omsetningen av fisk. Salgslag kan stoppe eller regu­lere fisket, primært av hensyn til avtakssituasjonen, men ikke omsetningen som sådan. Så lenge minsteprisene overholdes kan altså ikke salgslagene nekte å omsette fangster fra utenlandske fartøyer i Norge. Den aktuelle dommen falt i en sak mellom staten og Pelagia.

Norway Royal Salmon (NRS) inngår avtale med Tombre Fiskeanlegg AS, Lingalaks AS og Eidesvik Laks AS om salg av Sør Farming AS, et heleid datterselskap av NRS. Salget omfatter NRS’s seks stan­dard matfiskkonsesjoner i Rogaland og prisen er 1.240 millioner kroner på gjeld- og kontantfri basis. Kjøpesummen gjøres opp kontant og er finansiert dels med egenkapital og dels med lån. I forbindelse med transaksjonen har partene også inngått et lang­siktig samarbeid om kjøp og salg av fisk.

Nordland Fylkes Fiskarlag avslutter sitt årsmøte i Bodø hvor Jan Fredriksen blir gjenvalgt som styreleder. Han går dermed løs på sitt femte år som fylkeslagsleder.

Hovedorganisasjonen Virke, som representerer ca. 21.500 virksomheter i norsk næringsliv og NYAnalyse AS har beregnet effekten av en norsk utmelding av EUs indre marked.

Den viser at verdiskapingen i Norge i så fall vil bli redusert med ca. 48 milliarder kroner i 2020. Den samlede eksportverdien vil falle med ca. 80 milliarder og importverdien med ca. 93 milliarder.

Tidligere ernæringsråd om ikke å gi fisk til barn under ett år må nå revideres. En ny studie fra NTNU viser at ettåringer som spiser fisk én gang per uke reduserer risikoen for allergirelaterte sykdommer frem til seks års alderen med ca. 30 prosent.

– Barn skal spise fisk tidlig i livet. Det gir en veldig stor helsegevinst. Det har ingen ting å si om det er fet eller mager fisk, så lenge ungene spiser fisk, sier førsteamanuensis Torbjørn Øien ved NTNU.

Valgresultatet er klart.

I knapt 50 av landets viktigste sjømatkommuner gikk de røde – AP, SV og Rødt, til sammen frem med rundt fem prosentpoeng. De blåblå – Høyre og FrP gikk tilbake med nesten 15 prosentpoeng.

Vi skal ikke overtolke et kommunevalg, men resultatet indikerer i alle fall ikke at sjømat-Norge bil ha mer blåblå politikk. FrP gjorde det desidert dårligst av de fem nevnte partiene sammenlignet med stortingsvalget i 2017. Oppslutningen ble mer enn halvert!

Se vår analyse her Rød knock-out i sjømat-Norge.

Havforskningsinstituttet slipper en rapport som viser at varmere hav fører til mindre mat for sildelarvene. Dermed vokser de saktere enn normalt og vi får en mindre gytebestand av nvg-sild. Frem til årtusenskiftet gikk gytebestanden vanligvis opp når det blir varmere i havet. Siden 2000 har dette endret seg. Nå er sammenhengen motsatt.

Fabrikken til Nordnorsk Klippfiskkompani AS i Bødo blir offisielt åpent.

100 personer er til stede på åpningen, som markerer at det for første gang på 60 år skal produserer klippfisk i Bodø. Produksjonskapasiteten er ca. 5.000 tonn ferdig vare for eksport. Selskapet er eid av Salten Fiskeindustri, med oppdrettsselskapet Salten Aqua AS som største aksjonær.

– Fra dag én har jeg understreket at jeg ikke bare er fiskeriminister, men også sjømatminister. Jeg er glad for at tittelen nå er offisiell, fordi den gjenspeiler at sjømatnæringen er mer enn fiskeri, sier fiskeri- og sjømatminister Harald T. Nesvik.

Nesvik ble utnevnt til statsråd i august 2018, og tiltrådte da som fiskeriminister. I statsråd i dag ble tittelen utvidet til fiskeri- og sjømatminister.

– Mer av fremtidens matproduksjon må komme fra havet. Nærings- og fiskeridepartementet er i høyeste grad et matdepartement, og som fiskeri- og sjømatminister vil jeg fortsette jobben med å legge til rette for å øke sjømatnæringens verdiskaping og ringvirkninger, sier Nesvik.

Les Månedens intervju med Harald Tom Nesvik. 

Kronprins Haakon Magnus står for den offisielle åpningen av Aqua Nor 2019 i Trondheim. I år er det i overkant av 600 utstillere fra 26 land som disponerer nærmere 20.000 kvadratmeter. Aqua Nor 2017 ble besøkt av 27.000. I år håper arrangørene å krype opp mot 30.000.

Et økonomisk godt år for oppdrettere av laks og regnbueørret i 2018!

Dette er hovedkonklusjonen i de foreløpige resultatene fra Fiskeridirektoratets lønnsomhetsundersøkelse for 2018.  (trykk og du kommer til saken på fiskeridir.no)

Høye priser er årsaken til det økonomisk gode resultatet, samtidig som kostnadsveksten vi har sett over en årrekke har flatet ut fra 2017 til 2018.

Nærings- og fiskeridepartementet sender ut forslag en justering av inntekstfordelingen av Havbruksfondet på høring. Frist for høringsinnspill er 23. september.

Forslaget dreier seg om fordelingen av inntekter for havbrukslokaliteter som krysser kommunegrensene. I dag er det bare én av kommunene som får pengene, mens det foreslår å dele pengene proporsjonalt med lokalitetenes arealbeslag i hver av kommunene.

Endringene som foreslås berører 20 kommuner.

Havbruksfondet ble opprettet i 2016 for å ivareta hensynet til kommuner som legger til rette for oppdrettsnæringen. Inntektene kommer fra tildeling av ny kapasitet, hvorav 20 prosent går til staten og 80 prosent til kommunal sektor.

I 2018 ble det utbetalt 2,7 mrd. kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner, og for 2019 utbetales det rundt 450 millioner kroner.

Brønnbåtselskapene Lovart Aqua Logistics og Shellsea blir til et selskap for å satse videre på nisjer innen brønnbåtmarkedet.

Det sammenslåtte selskapet vil få til sammen fire fartøy. Sam­menslåingen skjedde med effekt fra 1. juli i år. Driften videreføres gjennom Lovart Aqua Logistics. Etter hvert vil rundt 25 ansatte jobbe i selskapet.

I juli falt eksportprisen på fersk laks med hode med nesten fem kroner sammenlignet med måneden før. Snittprisen var likevel over tre kroner høyere enn i juli 2018, slik at den samlede sjømateks­porten i juli endte nesten 800 millioner kroner høyere enn i fjor, dvs. en vekst på suverene 10,8 prosent. Juli 2019 ble med andre ord en kanonmåned! I løpet av årets syv første måneder har vi eksportert sjømat for ganske nøyaktig 59 milliarder kroner, opp syv prosent fra i fjor. Vårt tips er at eksportverdien vil passere 105 milliarder kroner innen årets utløp. Harald Tom Nesvik kan allerede begynne å feire!

Fisketurister kan i realiteten fiske så mye de vil i Norge — til eget bruk. Det er rett nok regler for hvor mye redskaper man kan bruke som i praksis vil begrense fangstmulighetene. Dessuten er fritidskvoten for salg gjennom salgslagene 2 tonn per år, og det er maksimalt lov å ta med seg 20 kilo fisk ut av landet per uke. Men det finnes altså ingen regler som nekter fritidsfiskere og turister å fiske så mye de vil til eget bruk. Dog må vi anta at det er begrenset hvor mange kilo fisk fritidsfiskere og særlig turister orker å spise per dag.

Nigeria, Norges største tørrfiskmarked i volum, halverer import­tollen på tørkede hoder fra 20 til 10 prosent. I 2018 eksporterte vi 6.100 tonn tørkede fiskehoder for 143 millioner kroner. Per første halvår i år har eksportverdien økt med 19 prosent, mens volumet er redusert med 10 prosent i forhold til første halvår i fjor.

Aqualine AS, AquaOptima AS og Steinsvik AS slår seg sammen til ScaleAQ  – en forkortelse for Scale Aquaculture AS.

De tre selskapene, som hver for seg er betydelige leverandører av varer og tjenester til havbruksnæringen, har de siste to årene jobbet tett sammen og vil også fortsette som selvstendige selskap inntil videre.

«Vi skal bruke god tid på prosessen rundt sammenslåingen for å bygge en optimal organisasjon som ivaretar våre kunder på en best mulig måte», uttaler konstituert CEO Geir Myklebust i en pressemelding.

Målet er å styrke satsingen på utvikling og innovasjon i de fire hovedforretningsområdene; Seabased, Landbased, Digital og Service. Gruppen har lokal tilstedeværelse i 11 land, deriblant Norge, Island, Skottland, Oceana, Chile, Vietnam og USA.

Dette er Scale Aquaculture AS

Scale Aquaculture AS (ScaleAQ) har hovedkontor i Trondheim og eier datterselskapene AquaLine AS (100%), Steinsvik Group (herunder Steinsvik og AquaOptima AS) (100%) og PatoGen AS (70%). Scale Aquaculture AS  eies 100% av Gustav Witzøe-kontrollerte Kverva AS.

Aqualine AS (Trondheim) leverer oppdrettsmerder, har 143 ansatte og omsatte for 657,7 mill. kroner i 2018 med et resultat før skatt på 63,5 mill. kroner.

Steinsvik Group har hovedkontor i Frakkegjerd utenfor Haugesund og består av service- og utstyrsleverandøren Steinsvik AS og RAS-leverandøren AquaOptima AS (Trondheim, tidligere 60% eid, fra sommeren 2019 100%).  I alt er det ca. 900 ansatte i gruppen. Regnskapet for 2018 for Steinsvik Group  (konsern) og underselskap offentliggjøres først i midten av august.

«Vi kan dessverre ikke gå ut med tallene før alt er på plass, men 2018 kan sies å være et «opprydningsår». Vi har gjennomført flere grep som gruppen nå ser gode resultater av. 2019 forventes å bli et langt sterkere år», sier Geir Myklebust til NorskFisk.no.

Scale Aquaculture AS eier også 70% av aksjene i PatoGen AS i Ålesund og datterselskapet PatoGen Nord AS i Bodø. I 2018 omsatte PatoGen AS for 86,3 mill. kroner med et driftsresultat på 7,7 mill. kroner. Selskapet har 51 ansatte og tilbyr overvåking og genteknologiske analyser for biologisk sikkerhet, redusert risiko og forebygging av smitte. I første omgang ligger det ikke i planene å integrere PatoGen AS inn i ScaleAQ.

«Vi valgte å lansere ScaleAQ mot markedet nå i første omgang, med fokus på å samle Steinsvik, AquaOptima og Aqualine til ett selskap. PatoGen vil imidlertid fortsette som et selvstendig selskap også fremover og vi har ingen konkrete planer om noe annet», forsikrer Geir Myklebust til NorskFisk.no.

Lakseslakteriet Nils Williksen AS melder at de skifter navn til SalmonSea AS. Navneskiftet skjer den 15.august 2019.

Navnskiftet skjer som et ledd i en omorganisering, etter at eierne i vinter valgte å skille ut salgsvirksomheten samtidig med en utbygging og modernisering av slakteri- foredlingsanlegget på Flerengstranda. Det nye prosessanlegget ble tatt i bruk i april og har en slaktekapasitet på oppimot 200 tonn pr. skift.

SalmonSea AS eies av Midt-Norsk Havbruk AS (42,19%), Salmonor AS (33,76%) og Bjørøya AS (24,04%). Daglig leder siden april 2019 er Ståle Ramstad, styreleder er Svein Sivertsen.

Williksen som merkenavn videreføres gjennom salgs- og eksportselskapet Williksen Export AS i Rørvik, som Williksen-familien etablerte i oktober 2018 da det ble klart at salgs- og slakterivirksomheten skilte lag.

Nils Andre Williksen (f.1980) er daglig leder, mens faren Nils Martin Williksen (f.1950) er styreleder. Selskapet eies av Nina Beate Williksen (f.1983) (36,667%), Nils Andre Williksen (36,667%) og Nils Martin Williksen (26,667%).

Nils Williksen AS (med pakkenummer NT-166) i Vikna på Namdalskysten har levert sjømat siden 1883. Les mer om selskapet og øvrig sjømataktivitet i artikkelen Sjømatkommunen VIKNA i vår artikkelserie om Norges viktigste sjømatkommuner.

Norske eksportører har lenge benyttet Russland som transittland for flyeksport av sjømat til Asia. Over natten innfører russiske myndigheter forbud mot slik transitthandel av norsk fisk via Moskva. Forbundet trer i kraft med umiddelbar virkning.

ESA åpner ikke sak mot Norges eksportforbud av produksjonsfisk med synlige sår og skader. Dette ligger nemlig utenfor EØS-avta­lens virkeområde. Danish Seafood Association nådde følgelig ikke frem med klagen mot det norske eksportforbudet.

Regjeringen sender ut på høring et forslag om å øke deltakelsen i det kvoteregulerte fisket etter kongekrabber. Forslaget går ut på at alle fartøy i Finnmark som oppfyller vilkårene skal få fiske krabber i det kvoteregulerte området øst for 26. graden.

MOWI har kjøpt K. Strømmen Lakseoppdrett AS i Bremanger for ca. 790 millioner kroner. Bedriften har fire matfiskkonsesjoner for laks og ørret, og produserer årlig ca. 5.500 tonn laks.

30% av kjøpssummen på 790 mill. kroner vil gjøres opp gjennom aksjer i MOWI ASA, mens 70% gjøres opp kontant.

Nordea Markets v/analytiker Kolbjørn Giskeødegård estimerer volomvekst for Mowi til 5.000 tonn (harvested), hvilket er ca. 1,5% av gruppens totale volum.

Han uttaler videre:

«As such the transaction is marginal for Mowi, though on the positive side. We estimate an EV/kilo of close to NOK 160, compared to the NOK 235 level for the group based on the current pricing of the share. In other words; positive, though “no big deal” for Mowi.«