MSC og nvg-sild

Sertifiseringsorganet MSC melder at sertifikatet for norsk vårgytende sild (nvg-sild) og kolmule blir suspendert fra 30. desember. Bakgrunnen er at Norge, Island, Russland, Grønland og EU ikke klarer å bli enige. Landene setter like godt sine egne kvoter, noe som resulterer i et overfiske – i alle fall om man legger ICES anbefalinger til grunn.

I artikkelen 30 prosent nedgang! redegjør havforsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet i Bergen (HI) for statusen for nvg-silda:

– Gytebestanden av nvg-sild har falt sammenhengende hvert eneste år siden 2008. Da var den beregnet til tett på syv millioner tonn. I år er den anslått til 3,3 millioner tonn, ned fra 3,9 millioner i 2019. Uheldigvis har fisket de senere årene vært mye høyere enn anbefalte kvoter. I 2018 anbefalte ICES en kvote på maks 384.000 tonn nvg-sild. Det ble fisket 593.000. I 2019 var anbefalingen maks 589.000 tonn, fisket 777.000 tonn, og i år har ICES anbefalt maks 526.000 tonn, mens de enkelte landene har fastsatt kvoter på til sammen 694.000 tonn. De tre siste årene har altså fangsten vært nesten 40 prosent høyere enn det maks-uttaket ICES har anbefalt. Det er ikke bra. Nå ser det heldigvis ut som om gyte­bestanden er i ferd med å stabilisere seg, ja endog vokse litt. Dersom man ikke fisker mer enn ICES har anbefalt i 2021, dvs. maks 651.000 tonn, vil gytebestanden i 2022 bli ca. 3,6 millioner tonn, sier han i artikkelen.

Les hele artikkelen her: 30 prosent nedgang!

Sjømatrådet melder samtidig om en MSC-effekt i markedet.

– Dette (MSC-suspenderingen, red.anm.) bidrar til en økning av eksporten til markeder som Tyskland, som ønsker å sikre seg MSC-sertifisert sild. I tillegg er eksportverdien for silderogn så langt i år kommet opp i 410 millioner kroner, noe som er en økning på hele 153 prosent sammenlignet med 2019, sier ansvarlig for pelagisk strategi i Norges sjømatråd, Jan Eirik Johnsen. 

I november økte eksportverdien av sildefileter med 26 prosent, mens verdien av prosesserte produkter økte med 13 prosent.

– Dette skyldes økt konsum, og dermed økt etterspørsel i sentrale markeder som Tyskland og Polen, noe som igjen er drevet av koronakrisen der gode, sunne og billigere langtidsholdbare produkter etterspørres, sier Jan Eirik Johnsen.