Risikorapporten 2022 publisert

Direktør Nils Gunnar Kvamstø ved Havforskningsinstituttet (HI) ønsket i dag velkommen til den årlige leveransen av «Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2022 – risikovurdering» om produksjonsdødelighet og miljøeffekter av fiskeoppdrett i produksjonsområdene 1 tom 13.

Ellen Sofie Grefsud er redaktør av årets risikorapport og presenterte på vegne av ekspertgruppene.

Hun startet med å fortelle at total oppdrettsproduksjon for 2022 var på 1,62 millioner tonn. Oppdrettslaks utgjør ca. 95% av produksjonen. Med over 500 millioner oppdrettsfisk stående i merder langs kysten til enhver tid, utgjør fiskeoppdrett den største husdyrproduksjonen i Norge. Hun påpekte at «Miljømessig bærekraft må benyttes som den viktigste forutsetningen for å regulere videre vekst i den norske oppdrettsnæringen».

– Sånn ser kartet ut i en samlet versjon. Så da er det ikke så vanskelig å se at de største utfordringene våre ligger i produksjonsområde 2 og opp til produksjonsområde 7, sa Ellen Sofie Grefsrud under presentasjonen av rapporten. Den ligger tilgjengelig på HIs nettsider. (Skjermbilde)

De største utfordringene og risiko knyttet til dødelighet hos oppdrettslaks i sjø, dødelighet hos utvandrende postsmolt laks og negative effekter på sjøørret som følge av lakselussmitte, ytterligere innkryssing av rømt oppdrettslaks, utslipp av kobber og bruk av villfanget leppefisk er ifølge havforskerne knyttet til produksjonsområde 2 (fra Ryfylke) og opp til produksjonsområde 7 (Nord-Trøndelag og Bindal). Produksjonsområde 4 (Nordhordland til Stadt) er området som kommer dårligst ut av alle, og er sammen med produksjonsområde 3 (Karmøy til Sotra) der det haster mest med tiltak.

I 2022 døde 58 mill. laks i norske oppdrettsanlegg. Dødeligheten ligger på rundt 15% per generasjon i snitt.

Se hele rapporten på Havforskningsinstituttets sider (ekstern link): Risikorapporten 2022.