Over 52 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Det er tett opptil rekordåret 2019 med 53 millioner hvor algekatastrofen i Nordland og Troms ga åtte millioner døde alene. At laks dør for tidlig, er et tegn på at den ikke har det bra eller er utsatt for sykdom, heter det i Veterinærinstituttets Fiskehelserapport for 2020 som ble publisert i dag, onsdag 10. mars. Den har til formål å gi en årlig status for norsk fiskehelse basert på innrapporterte tall fra oppdrettere, fiskehelsetjenester, private laboratorier og Veterinærinstituttets egen diagnostikk.

– Selv om mange i næringen gjør en stor innsats, blir ikke situasjonen med sykdom, lus og dødelighet bedre på nasjonalt nivå. Forklaringen ligger trolig i et samspill av negative effekter av håndteringskrevende lusebehandlinger og smittsomme sykdommer, som har eksistert i næringen over lang tid, sa redaktøren for fiskehelserapporten og fagansvarlig for fiskehelse i Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset.

Les rapporten her (ekstern lenke, åpnes i ny fane) 

I innledningen til selve rapporten skriver avdelingsdirektør for Fiskehelse og fiskevelferd Edgar Brun, i Veterinærinstituttet, følgende om hvilke tiltak som må til for bedre situasjonen (utdrag):

(…) Til tross for at mange selskaper bruker store ressurser på en bærekraftig produksjon, er den samlede fiskedødeligheten i næringen også i 2020 altfor høy. Av et utsett på ca. 300 millioner smolt, er det en samlet dødelighet på mer enn 50 millioner fisk i sjøfasen. I tillegg dør et tilsvarende antall i hver av kategoriene settefisk og rensefisk. Tiltakene som benyttes for å bedre situasjonen, synes ikke å virke. I en slik situasjon bør en kanskje se etter nye løsninger. Eksempler kan være at en i produksjonsreguleringen innser at det er individer en har et ansvar for, og ikke kun «biomasse». Videre at regional anleggstetthet og innbyrdes beliggenhet er styrende for smittespredning, og at en lang kyst bør deles opp i ulike smitteregioner. PD er både et eksempel på hvor raskt smitte kan etablere seg og spre seg uten effektive mottiltak, og et eksempel på at det er mulig å begrense smittespredning geografisk dersom det er vilje og evne tilstede.