Norge og Storbritannia avslutter forhandlingene om en bilateral fiskeriavtale for 2021 uten at partene kom i mål med en avtale, melder Nærings- og fiskeridepartementet. De viktigste elementene i en slik avtale er gjensidig adgang på felles bestander og bytte av fiskekvoter med hverandre, som nå altså ikke er på plass.
– Brexit har utvilsomt skapt en rekke utfordringer for norsk fiskerinæring. Det har vist seg svært vanskelig å få til en avtale med Storbritannia om soneadgang og kvotebytte for 2021. Når det gjelder gjensidig adgang til å fiske kvoter i hverandres farvann på bestander vi deler, var synspunktene for langt fra hverandre til at vi kom til enighet nå. Derfor var det like greit å sette strek for i år og avslutte, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen.
Det har hele tiden vært en god og nær dialog med næringen som er de som først og fremst blir berørt av dette, både på landsiden og fiskersiden.
– Vi har forhandlet i en god og respektfull tone og det viktig fortsetter å utvikle vårt forhold på fiskeriområdet. Norge har hatt en fast holdning gjennom hele forhandlingene i samråd med næringen. Det er bedre å ikke inngå en avtale om vi ikke kommer tilbake til situasjonen slik den var før Brexit. Men for 2021 må næringen altså tilpasse driften til at vi ikke har slik adgang, sier Ingebrigtsen.
I tillegg til en bilateral avtale med Storbritannia har Norge fra nyttår forhandlet med EU om fiskeriavtaler for 2021. 16. mars ble det inngått avtale om forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen mellom Norge, EU og Storbritannia. I tillegg til trepartsavtalen, har Norge og EU nå inngått topartsavtaler om Nordsjøen og Skagerrak, samt naboskapsavtalen om Sverige. Dermed er Norge og EU enige om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte. Det er med andre ord en bilateral fiskeriavtale for 2021 med Storbritannia vi nå står uten, understreker Nærings- og fiskeridepartementet.
Norges Fiskarlag skuffet
– Fra Fiskarlagets side kan ikke dette beskrives med et annet ord enn skuffelse. Jeg vil si statsråden er mild i sin beskrivelse ovenfor og jeg vil ikke konkurrere med han om overskriftene, men jeg kan ikke annet enn karakteriserer dette som en uvennlig handling fra våre britiske venner, sier leder i Fiskarlaget Kjell Ingebrigtsen i egen pressemelding.
Han viser til at Norges inngang i forhandlingene har vært opprettholdelse av de tradisjonelle og historiske fiskemønstrene norske fiskere har hatt i britisk farvann.
– Britene har svart opp med en rekke krav og vilkår som ikke står i stil med dette, og som det var umulig for Norge å godta Det er derfor en situasjon vi nå står i som vi tidlig kunne frykte, påpeker Ingebrigtsen.
Manglende avtale om soneadgang og kvoter i britisk sektor vil ha konsekvenser både for hvitfisksektoren og pelagisk sektor.
– Vårt håp er selvfølgelig at konsekvensene ikke skal bli så store, men historisk har en del fiskerier foregått i britisk sektor. Oppgaven nå blir å legge et løp utover året for å gjennomføre de norske fiskeriene som blir berørt av denne situasjonen med minst mulig konsekvenser, sier Kjell Ingebrigtsen.
Fiskebåt: “Storbritannia skyter seg selv i foten”
– Det var nødvendig med en avklaring på forhandlingssituasjonen, slik at fiskeflåten fikk avklart rammevilkårene for resten av 2021. Vi hadde håpet på et godt samarbeid med Storbritannia omkring forvaltningen og utøvelsen av felles fiskeressurser, men konstaterer at det ikke var mulig, sier adm. direktør Audun Maråk i Fiskebåt i egen pressemelding.
– Storbritannia forventet at Norge skulle akseptere en avtale med vesentlig dårligere rammevilkår for norske fiskeri enn vi hadde før brexit. Dette gjaldt både en redusert byttebalanse på hvitfisk og pelagisk, og redusert soneadgang. Lineflåtens langvarige fiske etter lange og brosme i britisk farvann er per dato historie, noe som frigir norsk arktisk torsk som har vært anvendt som byttemiddel. For pelagisk er manglende soneadgang til britisk farvann uheldig med hensyn til fisket etter makrell og nordsjøsild. En gjensidig soneadgang var en vesentlig faktor for å oppnå enighet om fordelingen av makrellbestanden, sier Maråk.
– Jeg frykter ikke en situasjon der vi ikke skal kunne fiske Norges kvoter på makrell og nordsjøsild, men fisket blir mindre rasjonelt og med lavere verdiskapning. Norge må nå svare opp Storbritannias uvennlige posisjoner med å fastsette en økt andel av totalkvoten på makrell, sier Maråk.
Fiskebåt har allerede hatt innledende dialoger med Nærings- og fiskeridepartementet og Sjømat Norge om hvordan reguleringene for resten av året bør legges opp.
– Storbritannia vil bære ansvaret for at vi nå går inn i en situasjon der konfliktene knyttet til forvaltningen av ressursene i Nordsjøen og Nordøst-Atlantern øker. Storbritannia har ikke forstått at de blir en av taperne, sier Maråk.
Maråk viser til at næringen setter pris på det gode samarbeidet Fiskarlaget og Fiskebåt har med Nærings- og fiskeridepartementet og fiskeriministeren i internasjonale forhandlinger. Norge har alltid forsøkt å finne balanserte forhandlingsløsninger, men det går en grense for hva vi som nasjon kan akseptere.
– I dette tilfelle foreslo vi en videreføring av de rammebetingelser vi hadde før brexit. Norge var til og med villig til å justere disse i Storbritannias favør. At Storbritannia vil sende en betydelig regning for Brexit til Norge var en slik grense, sier Maråk.