Med smått og stort omsetter sjømatnæringen på Smøla for gode to milliarder kroner per år. Fiskeflåten lander fisk for 50-60 millioner kroner, fiskeindustrien selger for 300-350 millioner og oppdrettsaktørene for 1,7-1,8 milliarder. Kort sagt; de vel 2.100 smølaværingene produserer fisk for ca. 1 million kroner hver. Summerer vi årsverk havner vi på ca. 260. Det lille hjertesukket for politikerne og rådmannen er at svært mye av den sjømatrelaterte virksomheten i kommunen mangler lokalt eierskap. Det er ikke Smøla alene om langs kysten.
Sist måtte vi reise 1400 kilometer. Nå holder vi oss i samme fylket — Møre og Romsdal. Fra Bruhagen på Averøy er det bare 83 kilometer til kommunesenteret Hopen i Smøla kommune. Rett nok må vi først gjennom Atlanterhavstunellen til Kristiansund og deretter med to ferger — fra Seivika til Tømmervåg på Tustna og fra Sandvika i Aure kommune til Edøy på Smøla — så turen tar nesten to og en halv time med bil. Men så er vi også kommet til den nordligste kommunen i Møre og Romsdal, noen solide spydkast over Ramsøyfjorden sørvest for Hitra.
Smøla er ingen stor kommune. I areal måler den ca. 270 kvadratkilometer — i folketall 2.170. Den ligger i sin helhet på øyer — foruten hovedøya Smøla som er Sør-Norges fjerde største, ialt 5.846 mindre øyer, holmer og skjær. Det betyr at over havparten av alle øyer i Møre og Romsdal tilhører Smøla. Den nåværende kommunegrensen er fra 1960, da Edøy, Brattvær og Hopen ble slått sammen. Det var sikkert både rasjonelt og fornuftig, men noen gunstig betydning for folketallet fikk det ikke. Siden 1960 har befolkningen på Smøla bare gått nedover, og er nesten halvert i løpet av de siste 60 årene. Rett nok har folketallet holdt seg ganske stabilt de siste ti årene, og Statistisk Sentralbyrås fremskrivning av folketallet til 2040 viser en økning til 2.300. Så kanskje kan vi si at seneffektene er gode.
Smøla er ikke flat som en pannekake. Men ruvende fjell er definitivt ikke det vi forbinder med den lille øykommunen. Høyeste punkt er Ramndalshaug med sine 70 meter over havet. Derimot er det mye lyng, myr og sump. 38 prosent av kommunens samlede areal består av myr og sump. Fire prosent er dyrket mark og bare en prosent er skog. Dermed skjønner oppvakte lesere at mye av næringslivet og bosettingen på øya må være knyttet til havet.
