Sandøys kommentar
Gjeldsbaroner og ondskapsfulle sunnfjordinger
Mange har strukturert innenfor en lengdegruppe, for så bli plassert i en annen lengdegruppe. Hva skjer da med kvotene?
For en tid siden arrangerte Sogn og Fjordane Fiskarlag et møte på Havly Pensjonat i Bremanger. Jeg husker ikke den eksakte saklisten, men det store og altoverskyggende temaet var strukturordningene og hva som ville, kunne og burde skje ved tidsperiodenes opphør. Otto Gregussen var til stede, og redegjorde på greit og ordentlig vis om hvordan disse prosessene så langt er håndtert i Norges Fiskarlag, og skisserte de ymse problemstillingene videre.
For problemstillinger blir det! Først og fremst hvordan man skal håndtere det faktum at mange har strukturert innenfor en lengdegruppe, for så enten å ha skaffet seg, bygget om eller bygget nytt driftsmiddel som har plassert dem i en annen lengdegruppe. Hva skjer da? Skal kvotene i tråd med de opprinnelige forutsetningene falle tilbake til den opprinnelige lengegruppen, eller skal de forbli i den gruppen de faktisk befinner seg? Skal de gjenværende fiskerne i den opprinnelige gruppen lene seg rolig tilbake og få himmelske kvotegaver dryssende i fanget slik de har gjort regning med og innrettet seg etter? Må de som har investert til dels astronomiske summer i ytterligere kvotegrunnlag se at andre høster gevinsten, og selv bli sittende igjen med grunnkvoten pluss eventuelt noen ynkelige tonn fisk? Eller omvendt; høster de gjenværende i gruppen kun skjegg i en postkasse, og må tennerskjærende akseptere at driftsgrunnlaget de var forespeilet tilfaller et kobbel grådige «kvotebaroner»?
