Om generasjonsskifter — særlig i fiskebåtrederier
I denne artikkelen skal jeg belyse hovedtrekkene i et generasjonsskifte og de sentrale momentene man bør ta i betraktning.
Mons Alfred Paulsen er advokat og partner i Advokatfirmaet Thommessen AS, der han hovedsakelig arbeider med fiskeri- og havbruksnæringen med regulatorisk rådgivning, transaksjoner, omorganiseringer og generasjonsskifter. Han leder Thommessens kompetanseområde og satsing innenfor sjømatnæringene.
Enhver eier av næringsvirksomhet vil på et eller annet tidspunkt stille seg spørsmålet om hva som skal skje etter at vedkommende ikke lenger er på denne jord. Skal man la det bli med tanken, skal man selge eller avvikle, eller er det noen i neste generasjon som vil og kan overta virksomheten. For fiskebåtrederier er det særlig forhold knyttet til deltakerlovens vilkår om aktivt eierskap som kompliserer vurderingen. I denne artikkelen skal jeg belyse hovedtrekkene i et generasjonsskifte og de sentrale momentene man bør ta i betraktning. Det knyttes også noen kommentarer til muligheten for at arveavgiften kommer tilbake hvis det blir et regjeringsskifte neste år.
På mange måter kunne temaet for denne artikkelen vært: Hvordan sikre en vellykket 60- eller 70-års bursdagsfeiring etter gjennomføringen av et generasjonsskifte? Det er mange hensyn å ta og mange viktige forhold man bør tenke igjennom både før man begynner og underveis. Det naturlige første spørsmålet er om det er noen av barna — som ikke nødvendigvis er «barn» lengre, som vil og kan overta. Er det ingen som vil eller kan, f.eks. i den forstand at de ikke egner seg, er ikke et generasjonsskifte blant alternativene. Da er spørsmålet om og når man eventuelt skal selge eller avvikle virksomheten, eventuelt overlate valget til dem som kommer etter når den dagen kommer.
Temaet for denne artikkelen er det veloverveide og planlagte generasjonsskiftet, der nødvendige avklaringer og overføringen til neste generasjon skjer i regi av eierne mens de er i live. Generasjonsskifter etter eiers død reguleres av arvelovens regler og eventuelle testamenter, og behandles ikke. Dette regelverket er imidlertid relevant fordi det danner bakteppet for hva som vil skje om man ikke gjennomfører generasjonsskiftet i live.
Etter min oppfatning bør hver generasjon tilrettelegge for sitt eget generasjonsskifte, og dermed sikre en fornuftig overgang til neste generasjon. På mange måter er dette den viktigste prosessen etter et langt liv med å bygge opp virksomheten. Å overlate håndteringen til neste generasjon gjennom et testament eller uten reguleringer er å gjøre arvtakerne en bjørnetjeneste. Jeg vil si det så sterkt, at det bør være en plikt for eieren å legge til rette for et planlagt og godt gjennomført generasjonsskifte. Dette er det beste både for de som er involvert og for de ansatte i virksomheten.
Noen viktige vurderinger
En slik prosess, og i hvert fall tankeprosessen, bør starte med at man forsøker å avklare noen viktige forhold. Jeg skal ta dem punktvis:
Er tidspunktet det rette?
Det første er naturlig nok om eieren er innstil på å forlate brua og slippe neste generasjon til. Er tidspunktet med andre ord det rette? Er det for tidlig eller for sent, er barna for unge eller for gamle? Skal man hoppe over en generasjon osv.?
