Hempels kommentar
Næringens omdømme og rekruttering
Skrevet av:
Erik HEMPEL
Fiskeri- og oppdrettsnæringens dårlige omdømme internasjonalt har kommet i fokus, også i «Norsk Fiskerinæring». I forrige nummer hadde bladet artikler om Seaspiracy, «fake news» og brutal gruvedrift på havbunnen. Næringen er etter hvert blitt vant til angrep fra alle kanter, men vi synes å gjøre fint lite med det.
I forrige nummer av bladet fikk debattpanelet et spørsmål om medias dekning av næringen: «Hva vil du rent generelt si om den mediadekningen norsk sjømatnæring får i Norge?» Panelets svar var stort sett et uttrykk for skuffelse. De fleste mente at dekningen var slett og negativ, én mente at den var god (med et lite forbehold) og én at den var «midt på treet». Nå er det kanskje på tide å tenke nytt. Ikke bare reagere defensivt på kritikken, men ta initiativet i debatten og skape positive oppfatninger av næringen. Det burde være mulig.
Dagspressens interesse for og dekning av norsk fiskeri- og oppdretts-næring har vært dalende i lang tid. Jeg husker fra «gamle dager», som for så vidt ikke er så lenge siden, bare 10-12 år, at de store dagsavisene som Aftenposten og Dagens Næringsliv hadde egne fiskerijournalister som de sendte til Nor-Fishing og Aqua Nor. I dag er disse borte. Ingen er lengre spesialister. Nå har redaksjonene bare generalister som ikke er eksperter på noe som helst, og i hvert fall ikke fiskerinæringen. Pressens interesse for næringen er ikke rettet mot næringen selv, men mot det som fra tid til annen omgir den. I Stiftelsen Nor-Fishing har vi hatt svært liten suksess med å få oppmerksomhet for bransjen hos det brede publikum. Med mindre vi har med et medlem av kongefamilien på åpningen forbigås vi i stillhet i de riksdekkende mediene. Til tross for at vi er Norges nest største eksportnæring.
TV-serie om sjømatnæringen
Internasjonalt sliter vi tungt med omdømmet. På den internasjonale scenen har våre motstandere fått romstere uhemmet og uimotsagt i mange år. Resultatet er blitt at vi som næring ikke er særlig velansett blant det generelle publikum. Vi blir heller ikke ansett som en næring det er attraktivt å gå inn i
I løpet av en lang covid-vinter og vår har jeg sett mye på TV. Særlig to programserier har gjort inntrykk på meg. Den ene er selvsagt «Kompani Lauritzen» som har fyrt opp under interessen for forsvaret i den grad at selveste Forsvarssjefen stilte opp i den siste episoden. Han forsvarte deltagelsen med at serien støttet opp om de verdier forsvaret selv hadde.
Den andre serien, som kanskje var litt mer lavmælt og ikke så spektakulær, var «Toll». Den handlet om tollernes hverdag på grensene våre. Serien ble veldig populær etter hvert, og har bidratt til en enorm økning i søkningen til toll-etaten. Ved studieopptaket i år ble tollstudiet det desidert mest populære!
Fiskeri- og oppdrettsnæringen burde lære av disse erfaringene. De understreker hvilken makt som ligger i fjernsynsmediet. Derfor har det slått meg: kan vi gjøre noe lignende for fiskeri- og oppdrettsnæringen? Altså lage en TV-serie som viser hva vi er, hvordan vi positivt bidrar til landets økonomi og verdens matsikkerhet og hvilke muligheter både for karriere, eventyr og fremtid denne næringen kan tilby? Og dessuten hvor positiv næringen er også i et miljøperspektiv?
Tenk hvilken historie vi har å fortelle! Oppdrettsnæringen har gått fra en latterliggjort eksistens langs mørklagte kyster til stjernestatus på verdens oppdrettsscene! Vi har suksesshistorier om norske sjømatkokker i verdensklasse.
Spennende historier om unge kvinner og menn som satser friskt på fiskeryrket eller på oppdrettsnæringen. For ikke å snakke om historiene om dem som har lykkes aller best og som i dag befinner seg i toppen av norsk næringsliv!
Hvilke muligheter har ikke unge mennesker innen vår næring! Ikke bare de som vil bli fiskere eller oppdrettere, men innenfor en rekke fagområder. Biologer, havforskere, veterinærer, ingeniører, økonomer, finanseksperter, markedsførere, logistikere, ja til og med historikere og statsvitere! Sjømatnæringen har i dag plass til så å si alle fagområder. Næringen er blitt en topp moderne, avansert og kompleks industri med et verdensomspennende perspektiv. Den tilbyr store og eventyrlige muligheter for all ungdom, enten man tar universitetsutdannelse eller ikke.
