Pelagisk sektor omfatter alt som har med fiske, produksjon og salg av pelagisk fisk å gjøre. To arter dominerer — makrell og sild. Det gjør også to anvendelser — konsumproduksjon eller mel og olje. Dette er artikkelen for deg som vil vite mer om hva pelagisk sektor betyr for norsk sjømatnæring og hva de pelagiske artene skaper av sysselsetting og verdiskaping langs norskekysten.
Lenge het det fiskerinæringen. Så ble norsk fiskeoppdrett en suksess, og vi gikk over til å bruke betegnelsen fiskeri- og havbruksnæringen. I dag sier vi sjømatnæringen. Kjært barn har jo som alle vet mange navn. Svært grovt kan vi si at sjømatnæringen består av to verdikjeder. Alt som er fisket eller fanget, altså den tradisjonelle delen av bransjen, og alt som er oppdrettet, dvs. havbruk. Hver kjede omfatter fiske, mottak, produksjon, foredling, salg og markedsføring. I videste forstand også alle ringvirkninger.
Lenge dominerte den tradisjonelle delen av næringen, og det er fortsatt her sysselsettingen samlet sett er størst. Men de siste 15-20 årene er det havbruk som har skapt de virkelig store inntektene. Holder vi oss til eksportverdien av norsk sjømat, sto oppdrettsfisken i fjor for 73,3 prosent av totalen, med laksen som den helt dominerende arten. De fleste vil vel også si at potensialet for videre vekst er klart størst innen denne verdikjeden. Mange drømmer fortsatt om at vi skal produsere fem millioner tonn oppdrettslaks i 2050. Det er tre ganger så mye som i dag.
Ser vi stort på det, består den tradisjonelle delen av næringen, altså den som primært baserer seg på fangst, produksjon og salg av villfisk og skalldyr, også av to verdikjeder. Begge omfatter fiske, produksjon og salg — den ene av hvitfisk og skalldyr, den andre av pelagisk fisk. Kort sagt hvitfisksektoren og pelagisk sektor. I denne artikkelen skal vi ha fokus på sistnevnte.
