Foreslår 40 prosent grunnrenteskatt

«Ulltveit-Moe»-utvalget legger frem sin innstilling. Utvalgets flertall foreslår å innføre 40 prosent grunnrenteskatt på matfis­koppdrett av laks i sjø. Utvalget foreslår videre å innføre en produksjonsavgift til kommunene som motregnes krone for krone mot skatten til staten. Utvalget går videre inn for å avvikle eks­port- og forskningsavgiften, samt eiendomsskatten på oppdrettsan­legg. Forslaget om grunnrenteskatt møter ikke uventet voldsom kritikk i oppdrettsnæringen.

Det var heller ikke overraskende  at havbruksskatteutvalget selv var splittet i to, der mindretallet mer eller mindre ønsket å fortsette som før. Flertallet kom derimot til at det er grunnlag for å hente inn en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt fra norsk havbruksnæring basert på to faktorer; benyttelsen av vår fellesressurs, havet (ressursrente) og fordi tillatelsene til å drive havbruk (merdbasert produksjon i sjø) er begrenset og myndighetsregulert (reguleringsrente).

“Dette handler ikke om at det er en lønnsom næring, og at de derfor må betale mer i skatt. Dette handler om at de får en beskyttet rett til å bruke fellesskapets ressurser. Derfor skal de betale dette. De skal dele en del av det overskuddet de får ved å utnytte fellesskapets ressurser med fellesskapet, innledet utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe under dagens pressekonferanse. Hun la også til at det langt på vei er på grunn av disse “godene” gitt av fellesskapet at havbruksnæringen i dag driver med et ekstraordinært overskudd, og at fellesskapet derfor med rette skal kunne høste av dette overskuddet.

“En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil sørge for at fellesskapet også får en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, der 97% er tildelt gratis eller til under markedspris”, konkluderer flertallet.  Markedsprisen er satt til 200 mill. pr. konsesjon, og viser til prisen NRS farming fikk for sine konsesjoner i sør i september 2019. Utvalgets flertall råder videre at tildeling av nye konsesjoner skal foregå gjennom auksjoner, og at såkalte “substituerte tillatelser” eller rabatterte konsesjoner, slik som ordningen med utviklingstillatelsene, ikke skal kunne tillates.

Fem av de ni medlemmene i Havbruksskatteutvalget. Fra venstre Linda Nøstbakken, Gudrun Bugge Andvord, Karen Helene Ulltveit-Moe, Vidar Christiansen og Grethe Fossli. (Foto: Therese Tande)

Flertallet viser til kraftsektoren og foreslår en skatt på 40% på “superprofitten”,  på toppen av normal selskapsskatt på 22%. En slik grunnrenteskatt på superprofitten ville de siste årene  gitt rundt 7-8 mrd. kroner årlig i skatteinntekter.

Den overskuddbaserte grunnrenten på havbruk skal imidlertid fordeles mellom stat og kommune gjennom en fradragsberettiget produksjonsavgift som går til vertskommunene. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt på alminnelig inntekt. Med andre ord vil volumet i merdene avgjøre andelen av skatt som kommer kommunene til gode. Videre vil en overskuddbasert grunnrenteskatt tilpasse seg lønnsomheten i næringen, og ved at produksjonsavgiften blir utlignet mot annen skatt, vil den ikke gi ekstrabelastning for selskapene.

“Flertallets forslag sørger for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, bidrar til å opprettholde en nær kobling mellom vertskommuner og havbruksnæringen og gir kommunene insentiver til å tilrettelegge for næringen. Skatteinntektene vil svinge i takt med lønnsomheten i næringen, men det vil være staten, og ikke kommunesektoren, som må bære denne risikoen. Staten er bedre rustet til å håndtere slike svingninger i skatteinntekter enn kommunesektoren”, heter det.

Utvalgets flertall foreslår samtidig at markeds- og forskningsavgiften (som i dag går til Sjømatrådet og FHF) samt eiendomsskatten på oppdrettsanlegg i sjø avvikles.

I sin presentasjon viser til slutt utvalgets leder Ulltveit-Moe til norsk olje- og gasshistorie og trekker en tydelig linje til havbruksutvalgets konklusjoner.

NOU 2019:18 “Skattlegging av havbruksvirksomhet” overleveres finansminister Siv Jensen mandag 4. november av utvalgets leder, Karen Helene Ulltveit-Moe (t.h.). (Foto: Therese Tande)

 

– Norge er verdens største produsent av atlantisk laks. Derfor er det viktig at myndighetene legger til rette for en bærekraftig, levedyktig og lønnsom havbruksnæring, sa finansminister Siv Jensen under dagens pressekonferanse  i Finansdepartementet.

 

Et skrivebordsdokuement

Like etter fremleggelsen sendte Sjømat Norge ut en pressemelding der de kalte rapporten et Skriveborddokument.

Sjømat Norge frykter ikke den politiske behandlingen av forslaget om å innføre en statlig grunnrenteskatt. Flertallsforslagene ligger langt unna den realpolitiske virkeligheten, og er et skrivebordsarbeid som snarest må legges bort mener Geir Ove Ystmark.  I vår avviste landsmøtene til Høyre, KrF, Venstre, Sp og FrP at det er aktuelt med en statlig grunnrenteskatt på havbruksnæringen. Ap var på sin side kritisk til mandat og innretning. I utvalget slår representantene fra LO, KS og NHO samstemt fast at de også er sterkt mot en slik skatteform.