Lek med tall
Anvendelsen av fisken siden 1960
Før fantes god statistikk som viste hva fisken i Norge ble brukt til. Den tok slutt i 2005. I figuren over, som gjelder for de siste 60 årene, har vi derfor måttet nøye oss med en veldig grov inndeling — fisk til konsum, fisk til produksjon av mel og olje og fiske til agn.
Hovedtrenden er lett å lese ut av figuren. Andelen til mel og olje har gått ned de siste 60 årene, andelen til konsum har økt. Andelen til agn er mikroskopisk, og har vært det bestandig. Utviklingen kommer best frem om vi deler perioden i to — fra 1960 til 1989, og fra 1990 til 2020. I den første 30-årsperioden, og særlig på 1960- og 1970-tallet, dominerte landingene til mel og olje. I snitt fra 1960 til 1989 gikk 65,3 prosent av fisken til oppmaling, bare 32,7 prosent til konsum. I 1976 og 1977, da loddefisket slo til for fullt, var fordelingen ekstrem. I disse to årene havnet over 76 prosent av fangstkvantumet i fiskemelfabrikkenes kokere.
De siste 30 årene, dvs. siden 1990, har situasjonen vært omvendt. 65,3 prosent av fangstene har gått til konsum, 36,2 prosent til mel og olje. Det året som skiller seg mest ut er 2010, da hele 80 prosent av fangstkvantumet gikk til konsum.
Ingen produksjonstall
Man skulle kanskje tro at et opplyst og moderne land som Norge hadde gode statistikker for produksjonen av ulike fiskeprodukter. Det er ikke tilfellet. Vi har vært i kontakt med alle som kan tenkes å ha tall; Statistisk Sentralbyrå, Nofima, SINTEF, Fiskeridirektoratet, Fiskeridepartementet og Sjømat Norge. Alle blir svar skyldige. Ingen vet hvor mye som hvert år blir produsert av de ulike produktene. Mange henviser til eksportstatistikken. Om man summerer eksporttallene med det som finnes av statistikk for innenlandsk forbruk, justerer for lagerendringer — som ingen har tall for, samt for importen av ulike fiskeprodukter, kan man regne seg frem til estimater for den årlige produksjonen i Norge. Det krever mye regning, og resultatene vil ikke være spesielt pålitelige.
