I en verden med krig og elendighet føles det nesten litt ufint å konstatere hvor godt det faktisk går i norsk sjømatnæring. Verden har lagt bak seg et år med mer nød og motgang enn på lenge. Folk dør, sulter og lider. Samtidig fortsetter norsk sjømatnæring å levere gode resultater. Økonomisk stagnasjon, sterk prisvekst og økende proteksjonisme preller bare av. 2023 ble ikke historiens beste år i sjømatnæringen, men ikke så langt unna. I alle fall om vi regner i kroner og øre. Prisene på fisk og sjømat gikk rett til himmels og pengene fosset inn.
Rett nok gikk produksjonen av oppdrettslaks noe ned i 2023, akkurat som i 2022. Totalt snakker vi om en nedgang på ca. 30.000 tonn, eller knapt to prosent. I følge den foreløpige statistikken fra Fiskeridirektoratet ble det slaktet så vidt over 1,6 millioner tonn laks og ørret i Norge i 2023, regnet i rund vekt. Landingene av villfisk var også ca. 90.000 tonn lavere i fjor enn året før om vi holder krill og alger utenom. Men førstehåndsverdien av oppdrettsfisken økte fra 111 til 125 milliarder kroner og førstehåndsverdien av villfisken fra 29,3 til 30,0 milliarder. Eksportverdien knuste alle tidligere rekorder. Det ble satt rekord i samtlige 12 måneder, og da nyttårsrakettene gikk til værs hadde vi sendt fisk og sjømat ut av landet for nesten 172 milliarder kroner — opp over 20 milliarder fra året før. Det var flere enn redaktøren i Norsk Fiskerinæring som måtte gni seg i øynene.
Men i år som i fjor; vi hører innvendingene. Alle medaljer har en bakside. I dette tilfellet er baksiden fortsatt økte kostnader på nær sagt alle innsatsfaktorer. Det er ingen tvil om at den sterke kostnadsøkningen bidro til å dempe jubelbrølene. Inntjeningen før skatt økte slett ikke i takt med omsetningen, og var heller ikke på høyde med 2022. Men summa summarum holder overskriften; 2023 ble et flott sjømatår.
Oppdrettsfisken var selvsagt jetmotoren. Eksportverdien av laks og ørret økte fra 110,4 til 127,6 milliarder kroner, dvs. med 15,6 prosent. Eksportverdien av villfisk fra 40,9 til 44,1 milliarder, altså med knapt åtte prosent.
«De fleste eventyr har en ende. Etter de syv fete kommer de syv magre. Det er en grense for hvor lenge pilene vil peke oppover. Men i det store bildet — det som fargelegges av utviklingen i global etterspørsel, forbrukernes preferanser for sunn og god mat og potensialet for videre vekst i norsk sjømatproduksjon, er det bare varme og lyse farger», skrev vi både i fjor og året før. Etter sjokket med skatt på grunnrenten i oppdrettsnæringen og den sterke kostnadsøkning er det vanskelig å være like optimist foran 2024.
