Ferdigsnakka med
Jusekspert Jan-Fredrik Wilhelmsen
Skatt på ressursrenten i fiskeri og oppdrett er brennaktuelle tema. Hvor fritt står staten til å innføre skatter og bør sjømatnæringen nå beskattes mer? Vi har snakket med advokat og tidligere dommer ved Borgarting lagmansrett, Jan-Fredrik Wilhelmsen.
Skrevet av:
Kristian Barstad Ellingsen
Han ble født i Årdal i Sogn i 1953, men har bodd i Oslo siden han var åtte. Wilhelmsen er utdannet jurist ved Universitetet i Oslo i 1979. Etter en periode i Justisdepartementets Lovavdeling, arbeidet han som forretningsadvokat i 27 år — blant annet i firmaene Wiersholm, Sørlie Wilhelmsen og Bahr, og deretter åtte år som dommer ved Borgarting lagmannsrett. For tiden livnærer han seg av å skrive juridiske betenkninger, mekle og påta seg oppdrag som voldgiftsdommer.
Innledningsvis ba vi Wilhelmsen si noe generelt om hvor fritt myndighetene står til å innføre skatter?
— I Norge tilkommer det Stortinget «å pålegge skatter, avgifter toll og andre offentlige byrder», som det heter i grunnloveins paragraf 75. Denne retten har Stortinget som kjent benyttet seg av både i bredde — det er innført en rekke ulike skatter og avgifter, og i dybde. Det er f.eks. innført en skattesats på hele 78 prosent for inntekter som stammer fra petroleumsvirksomhet.
Min generelle oppsummering må bli at Stortinget står svært fritt til å innføre skatter og avgifter. Rettslig sett vil Stortingets beskatningsmyndighet bare være begrenset av noen helt grunnleggende og overordnede prinsipper om saklighet, likhet og tilbakevirkning. Det skal etter mitt syn svært mye til for at Høyesterett skulle sette til side en skattelov som følge av at loven ikke er tilstrekkelig saklig begrunnet, ikke tilbyr den tilstrekkelige likheten for skattesubjektene eller innebærer en ulovlig tilbakevirkning i strid med grunnlovens paragraf 97.
Da gir nok folkeopinionen og det politiske systemet en mer effektiv begrensing på Stortingets handlefrihet. Det å innføre nye skatter og avgifter eller økte satser vil ofte være en politisk belastning med fare for velgerflukt. Stortingspolitikerne tenker nok mer på det enn muligheten for å bli gått etter av domstolene.
— Må alle skatter innføres ved lov?
— Ja. Plikten til å betale skatt er et inngrep i borgernes rettssfære som bare kan gjennomføres ved lov. Denne regelen er ikke til hinder for at Stortinget i noen grad ved lov kan delegere til andre myndigheter å treffe vedtak som innebærer at skatteplikt først vil inntre på grunnlag av vedtaket. Et kjent eksempel på dette er den kommunale eiendomsskatten, som vil bero på vedtak i de enkelte kommunestyrene.
— Gjelder det også for avgifter?
— Ja, det samme kravet til lovhjemmel gjelder også på avgiftsrettens område.
