– Jeg er svært glad for at vi har inngått en ny langsiktig avtale om å forvalte og fordele makrellbestanden. Avtalen vil bidra til å begrense fiske på makrell og dermed redusere fiskepresset over tid. Det er spesielt positivt at Island nå blir med i en utvidet makrellavtale. Island er en viktig fiskeripartner for Norge, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

Avtalen bygger på den eksisterende avtalen mellom Norge, Storbritannia og Færøyene fra 2024, men andelene er noe justert. Norge beholder adgang til å fiske store deler av sin kvote i Storbritannias økonomiske sone. Både Færøyene og Island får på sin side adgang til å fiske deler av sin kvote i norsk økonomisk sone. Avtalen gjelder i utgangspunktet ut 2028.

Hva med EU og Grønland?

Om man ikke kommer til enighet med øvrige kyststater – EU og Grønland – risikerer man også i 2026 et overfiske.

– Målet er fortsatt en avtale som også inkluderer EU og Grønland. Denne avtalen holder døren åpen for det. Vi håper derfor å fortsette konsultasjonene med EU og Grønland allerede tidlig i 2026 med sikte på å få til en helhetlig løsning, sier Fiskeri- og havminister Sivertsen Næss.

I tråd med Fiskebåts anbefaling

ICES anbefalte i henhold til MSY tilnærmingen en totalfangst inntil 174 357 tonn i 2026, ned 70% i forhold til rådet for 2025 som var 576 958 tonn.

Total kvote på 299.010 i 2026 gir en nedgang på 48,2%.

Fiskebåt mente at det ikke var vitenskapelig grunnlag for en så kraftig reduksjon som forskerne anbefalte. Avtalen som nå er inngått er langt på veg i tråd med Fiskebåts anbefaling, melder organisasjonen i en pressemelding (ekstern lenke fiskebat.no).

— Vi er tilfreds med at vi har fått på plass en utvidet kyststatsavtale, men jeg er overrasket over at Grønland ikke er med. Jeg er derimot ikke overrasket over at EU stiller seg på siden, og slutter ikke å forundre meg over EU sin tilnærming, som er langt mer destruktiv enn konstruktiv. Jeg håper vi får med både Grønland og EU i 2026, sier Audun Maråk i Fiskebåt.

Maråk sier det også er spennende hva Russland havner på. Historisk har Russland fisket en kvote på fem prosent av totalkvoten. Dette har blitt tatt i internasjonale sone i Norskehavet, men har økt etter at Island startet sitt oplympiske fiske rundt 2010.

— Russland har etter dette økt sin andel av dette fisket til opp mot 18-19 prosent. Det er derfor viktig å få kontroll på det russiske fisket, sier Maråk.

Også Norges Fiskarlag er fornøyde 

— Fra Fiskarlagets side er vi fornøyd med at fire parter har blitt enige om en avtale. Selv om avtalen innebærer en vesentlig reduksjon fra i år mener vi dette kvotenivået er forsvarlig, og vi håper at de øvrige partene, EU og Grønland, etter hvert vil tilslutte seg en avtale, påpeker Norges Fiskarlags nyvalgte styreleder Jan Roger Lerbukt.