På oppdrag fra Miljødepartementet overleveres rapporten «Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsvaner mot 2050». Rapporten er utarbeidet av Miljødirektoratet.

Om sjøfart, fiske og havbruk kan vi lese: 

En relativt høy andel av utslippene i Norge kommer fra sjøfart, fiske og havbruk sammenlignet med de fleste andre land. Utslippsbanen forutsetter at Norge ligger foran internasjonale reguleringer og innfører nasjonale virkemidler for produksjon og bruk av hydrogenbaserte drivstoff. Utslippsbanen forutsetter også krav og støtteordninger som gir økt tilgjengelighet og bruk av ladeinfrastruktur, biogass og hydrogenbaserte drivstoff langs hele kysten.

Rapporten slår fast at manglende nasjonale insentiver gjør at utrulling av hydrogenbaserte drivstoff går sakte og at fiskeflåten forblir fossil.

Man slår samtidig fast at fiske trolig er det mest krevende segmentet å omstille.

«Elektrifisering og alternative drivstoffsystemer er vanskeligere på fiskefartøy enn på andre fartøystyper. Det skyldes både at fartøyene har større plassbegrensninger om bord, og at mange har uforutsigbare seilingsmønstre. Tilgangen til bunkringsinfrastruktur må også være særlig fleksibel, ettersom det ikke nødvendigvis er forutbestemt hvor fartøyene lander fangsten. Oppholdene til havs er langvarige som gir høye energibehov. Havgående torsketrålere kan eksempelvis være til havs i seks uker. Segmentet har få klimavirkemidler i dag: fiske er bare delvis omfattet av CO2-avgift,227 og ikke omfattet av EUs klimakvotesystem, FuelEU Maritime eller NZF. Siden mange fartøy opererer i fjerne farvann og er i konkurranse med andre markeder, er også risikoen for karbonlekkasje særlig til stede.»

Rapporten slår fast at særskilt satsing er nødvendig for å komme i gang med en omstilling innen fiske:

«Dette kan være støtteordninger for utbygging av ladeinfrastruktur i fiskerihavner eller andre støtteordninger rettet spesifikt mot segmentet. Det kan tas sikte på realisering av et pilotprosjekt for hydrogenbaserte drivstoff på et havgående fiskefartøy, for eksempel med utgangspunkt i Lerøys ammoniakkpilot i Grønt Skipsfartsprogram. Klimapartnerskapet mellom myndighetene og maritim næring kan være en arena for diskusjon om rammevilkår for konkretisering av slike prosjekter. Den varslede gjennomgangen av det regulatoriske rammeverket for fiskefartøy vil også kunne belyse barrierer for omstilling i segmentet, og kunne identifisere flere aktuelle virkemidler.»

For skipsfart, fiske og havbruk har Miljødirektoratet modellert tre utslippsbaner mot 2050.

• Stor nasjonal innsats: krav og støtteordninger gir høy tilgjengelighet av ladeinfrastruktur og hydrogenbaserte drivstoff langs kysten.
• Mindre nasjonal innsats: gir utsatt tilgjengelighet av ladeinfrastruktur og hydrogenbaserte drivstoff langs kysten.
• Fiske omstilles ikke: som Mindre nasjonal innsats, men i tillegg uteblir en satsing på omstilling innen fiske.

Les rapporten (ekstern link Miljødirektoratet): Klimatiltak i Norge 2026

Rapporten er et kunnskapsgrunnlag for hvordan utslippskutt i Norge kan bidra til at vi når klimamålene i 2030, 2035 og 2050.